Nei, ser ingen grunn til hvorfor det skulle gå an i vann.

I vann er gjennomsnittshastigheten til lyset tilsynelatende lavere enn i vakuum, så på makronivå kan det virke som et legeme kan gå fortere, men i realiteten er lyshastigheten alltid c på mikronivå, og denne går det ikke an å bryte.

Ja, han har til en viss grad rett. Lys i vann går i praksis saktere enn maksimal lyshastighet, rundt 0.75C såvidt jeg husker, fordi det blir absorbert og sendt ut igjen. Altså, hastighet målt som ved lang tid lyset bruke på å komme seg igjennom en viss mengde vann.. men ikke hastighet til et photon. Under visse tilfeller kan materie gå fortere enn 0.75C igjennom vann, og dermed fortere enn den praktiske hastighet lyset har igjennom vann.

Absolutt ingenting, som vi vet om eller klarer å tenke seg uten å radikalt forandre mange fysiske lover, kan derimot gå fortere enn lyshastigheten til uforhindret lys: 1C.

Men i vann vil jo også objekter få større motstand, noe som vi si at det må mer energi til for å bryte lysetshastighet i vann. Hvis jeg husker rett fra fysikktimene så finnes det ikkje nok energi i universet til å få et objekt opp i lysetshastighet i vakum, så at det skal gå i vann skjønner jeg ikkje.

EDIT:

Han snakket om et objekt (masse).

Lys begever seg alltid i 1C. Når du sender lys igjennom vann er det derimot ikke samme fotoner som kommer ut i andre enden. Lyset blir både avbøyd og absorbert/sendt ut igjen flere ganger inni der.

Tenk deg at du kjører bil i 80km/t, konstant. Hvis du kjører en time langs E18 og deretter måler luftavstanden til stedet du startet på er den sannsynligvis 60-70km, siden E18 svinger litt fram og tilbake, men fortsatt går rimelig rett (kanskje blir bilen absorbert av en bensinsstasjon og spyttet ut med full tank tilogmed). Begge disse to hastighetene er korrekte; du har flyttet på deg i 80 km/t, men på tross av dette har du kun reist i kanskje 65 km/t. Den siste hastigheten er den man snakker om når man snakker om lyshastigheten i vann... man sjekker hvor lyset startet og hvor det ender opp; ikke hva som skjer på veien.

På grunn av historisk basert og litt uheldig terminologi, så er det fort gjort å misforstå her. Så det er greiest å begynne på begynnelsen.

Det vi som regel mener når vi snakker om "lysets hastighet" er den fysiske konstanten c. Denne konstanten har enhet hastighet og markerer en øvre grense på hvor fort det er mulig å observere noe forflytte seg. La oss tenke på c som "universets fartsgrense" i stedet for "lysets hastighet".

Så har det seg slik at masseløse partikler må bevege seg i nøyaktig c. Fotoner, som er lyspartikler, er masseløse, og har derfor alltid en øyeblikkshastighet på c. I et vakuum er det ingenting fotonet kan kollidere med og bli absorbert av, så om du hadde målt tiden og avstanden et foton har forflyttet seg over store avstander i et tenkt perfekt vakuum (som egentlig er både teoretisk og praktisk umulig å oppnå), vil det svare til denne konstanten. Snaut tre hundre tusen kilometer i sekundet.

Dersom man sender lys gjennom et medium derimot, så vil fotonene innimellom kollidere med elektroner og bli absorbert, før de etter en liten forsinkelse blir sendt videre. Det gjør at selv om fotonene, mens de er i bevegelse, alltid beveger seg i c, vil de få en gjennomsnittshastighet gjennom mediet på litt mindre enn c. Det er denne gjennomsnittshastigheten vi snakker om når vi sier for eksempel "lysets hastighet i vann". Det samme gjelder når det kommer til å "stoppe en lysstråle" som nevnt over; det som egentlig skjer er at fotonet absorberes og eksiterer et elektron som forblir i denne tilstanden uten å falle tilbake og sende et nytt foton videre.

Det betyr at man bryter ingen fysiske lover ved at en partikkel beveger seg raskere i et medium enn gjennomsnittshastigheten på lyset i det samme mediet. Men hvis denne partikkelen er elektrisk ladd, så vil den på sin vei forstyrre det elektriske feltet i mediet rundt seg, slik at elektronene i atomene det består av forflyttes og atomene polariseres. Deretter faller de raskt tilbake til grunntilstanden sin med lavere energi, og energiforskjellen forsvinner som fotoner. Dette gjør at det oppstår en kjegleformet bølgefront av fotoner som et spor etter den ladde partikkelen, og er rimelig analogt med den kjegleformede lydbølgefronten man ser etter legemer som forflytter seg raskere enn lyden.

Dette fenomenet, som DumDiDum også refererer til, kalles tsjerenkovstråling på norsk. Det forekommer blant annet i atomreaktorer, slik som vi kan se her:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/68/TrigaReactorCore.jpeg

Og en liten fun fact til slutt: Astronauter ute i rommet ser ofte små blink i synsfeltet. En av hovedhypotesene om hva blinkene kommer av er at dette er tsjerenkovstråling fra kosmiske stråler som passerer glasslegemet i øyet.