Hei,

Jeg skriver dette innlegget både for meg selv, men også for andre som er i lignende situasjon.

La meg starte med å si at jeg har fra tid til annen inntatt diverse benzodiazepiner siden høsten 2021. (Egentlig siden 2016/17, men på den tiden tok jeg relative lave doser og KUN ved behov). Jeg binget i 3-4 måneder, før jeg gikk cold turkey. Det var helt forjævlig, men var «heldigvis» uten jobb på den tiden, så jeg klarte meg nogenlunde greit.

Nå sitter jeg i den situasjon hvor jeg har gått på 20-25mg Rivotril (Ja, en hinsides høy dose, jeg vet.) daglig siden august 2023. Nå har jeg ikke inntatt benzo siden torsdag den 7. desember 2023, og ting begynner å bli helt forferdelig. Jobb er ett rent helvete. Tiden går sakte, null matlyst, jeg er disorinert, føler meg som GTA karakter når jeg prater med folk, sliter med å uttale setninger, og sist men ikke minst; Hodet mitt holder på å klikke.

Jeg vet det ikke er det ikke er smart å bråstoppe benzo på denne måten, men forventet leveranse av benzo kom ikke. Så jeg har totalt 250mg (25*10mg) Sobril igjen. Av tidligere erfaring trenger jeg rundt 210-230mg Sobril for å i det hele tatt føle noe.

Nok om det. Jeg kommer til å oppdatere denne tråden daglig.

Dag 6 siden forrige inntak av benzo:
For hver dag som går blir abstinensene hakke verre. I dag våknet jeg full av svette, og hjernen min klarer ikke tenke klart. Jeg overtenker absolutt alt. Mistenker folk på jobben trur jeg er nærmest mentalt (og sosialt) tilbakestående siden jeg isolerer meg såpass, samt kun kommer med vage og korte svart når noen spør meg om noe. Jeg skjelver, uten at jeg egentlig vet konkret hva jeg er så redd for. Er bare generelt nervøs atm. Matlysten er absolutt ikke der. I går presset jeg i meg 4 brødskiver, that’s it.

Fant 8 og en halv Rivotril igår. Jeg tenker å ta 2 i dag, altså 4mg. For en som er vant til 20mg (!!!) er dette peanøtter i forhold.
Sobril VET jeg ikke fungerer, med mindre jeg tar minst 200mg. Har ved tidligere anledninger tatt 125mg Sobril for å få vekk abstinenser, og jeg merket nada forskjell.

Og ikke minst; tiden går utrolig sakte. Føler den uka her har vart i 2 uker, og vi er bare på onsdag. Men jeg tar det dag for dag.


Beklager for eventuelle skriveleifer, jeg orker ikke engang å se gjennom innlegget. Og denne dagboken angrer jeg egentlig litt på at jeg startet å skrive (mtp hvor dårlig jeg føler meg), så hvis jeg hopper over en dag eller 2, respekter meg for det.