Hei
Tingen er at jeg sliter veldig med å slutte å røyke, og lurer egentlig på om du har greit å slutte helt eller delvis, og hvordan.
Har røykt relativt fast i 3 år, har hele tiden egentlig vist at jeg har et problem, men det siste året føler jeg at jeg på en måte har mistet meg selv.
Blir nesten som at røykingen er "medisinen" min om dagen for å ta det helt på spissen.
Jeg holdt jeg unna røykingen i en måned i januar i år for første gang på sikkert 2 år, men med en gang jeg begynte å røyke igjen var det samme som før. Og nå etter å ha røykt mer eller mindre daglig siden vil jeg slutte.
Men jeg sitter her å tenker det, på akkurat samme måte som jeg satt før jeg sluttet i januar. Og så tenker jeg på at det gikk til helvete igjen og mister all motivasjon. De aller fleste av de jeg er med til vanlig røyker, det er enda en ting. Og å be meg finne meg nye venner er helt uaktuelt, selv om jeg vet at det ville ha hjulpet.
Skriver dette her nå imens jeg fortsatt er skeiv, fordi jeg alltid tenker veldig negativt om forbruket mitt da. Det er også et problem.
Jeg tenker i helt ekstreme vinklinger, jeg føler nesten at jeg er psykisk syk enkelte ganger. Har gjennom de siste 2 årene slitt mye med depresjoner, og ser relativt negativt på det meste. For jeg føler liksom at jeg ikke mestrer noe. Går i full jobb i et håndtverker yrke, er aldri syk og kommer presis. Men alle pengene jeg tjener ryker like fort som de kommer inn på konto, sier til meg selv hele tiden at jeg skal spare men sitter alltid igjen uten penger og lurer på hvordan det er mulig.
Sporet jævlig av dette her men er et par faktorer som spiller inn i det at jeg ikke klarer å slutte. Jeg vil, men til vanlig så ser jeg egentlig ikke grunnen til å slutte, men på lang sikt ser jeg det hele tiden. Føler jeg kommer til å få det så kjedelig fordi det i mitt hode nå er blitt til at alt blir gøyere når man røyker, er ikke litt i samme humør når jeg ikke røyker, men vet at dette sakte men sikkert hadde gått vekk.
Har det likom for meg at den dagen jeg har mitt eget sted og bo og er på stell i livet da skal jeg slutte.
Det jeg håper på egentlig med denne tråden er å få svar fra en som har vert i lignende situasjon som meg som har sluttet, som gjerne røykte litt i tenårene men har skjerpet seg i senere tid. Er liksom dette jeg ser for meg at en dag har jeg ikke samme mulighetenne om du skjønner, at jeg er ung og at jeg kommer til å slutte mer eller mindre når jeg blir litt eldre og har ting på rett vei
Har vanskeligheter med å tro at dere kommer til å skjønne noe særlig av hva jeg mener, men spør om det er noe. En ting til er at jeg er ikke en typisk stoner med hettegenser som går rundt i all offentlighet og røyker, jeg gjør det diskre, har full jobb holder meg i god fysisk form, har ingen problemer hjemme eller noe lingnende, har ett problem. Og det er at jeg føler røykingen går utover min egen psyke. I en veldig negativ retning.
Tingen er at jeg sliter veldig med å slutte å røyke, og lurer egentlig på om du har greit å slutte helt eller delvis, og hvordan.
Har røykt relativt fast i 3 år, har hele tiden egentlig vist at jeg har et problem, men det siste året føler jeg at jeg på en måte har mistet meg selv.
Blir nesten som at røykingen er "medisinen" min om dagen for å ta det helt på spissen.
Jeg holdt jeg unna røykingen i en måned i januar i år for første gang på sikkert 2 år, men med en gang jeg begynte å røyke igjen var det samme som før. Og nå etter å ha røykt mer eller mindre daglig siden vil jeg slutte.
Men jeg sitter her å tenker det, på akkurat samme måte som jeg satt før jeg sluttet i januar. Og så tenker jeg på at det gikk til helvete igjen og mister all motivasjon. De aller fleste av de jeg er med til vanlig røyker, det er enda en ting. Og å be meg finne meg nye venner er helt uaktuelt, selv om jeg vet at det ville ha hjulpet.
Skriver dette her nå imens jeg fortsatt er skeiv, fordi jeg alltid tenker veldig negativt om forbruket mitt da. Det er også et problem.
Jeg tenker i helt ekstreme vinklinger, jeg føler nesten at jeg er psykisk syk enkelte ganger. Har gjennom de siste 2 årene slitt mye med depresjoner, og ser relativt negativt på det meste. For jeg føler liksom at jeg ikke mestrer noe. Går i full jobb i et håndtverker yrke, er aldri syk og kommer presis. Men alle pengene jeg tjener ryker like fort som de kommer inn på konto, sier til meg selv hele tiden at jeg skal spare men sitter alltid igjen uten penger og lurer på hvordan det er mulig.
Sporet jævlig av dette her men er et par faktorer som spiller inn i det at jeg ikke klarer å slutte. Jeg vil, men til vanlig så ser jeg egentlig ikke grunnen til å slutte, men på lang sikt ser jeg det hele tiden. Føler jeg kommer til å få det så kjedelig fordi det i mitt hode nå er blitt til at alt blir gøyere når man røyker, er ikke litt i samme humør når jeg ikke røyker, men vet at dette sakte men sikkert hadde gått vekk.
Har det likom for meg at den dagen jeg har mitt eget sted og bo og er på stell i livet da skal jeg slutte.
Det jeg håper på egentlig med denne tråden er å få svar fra en som har vert i lignende situasjon som meg som har sluttet, som gjerne røykte litt i tenårene men har skjerpet seg i senere tid. Er liksom dette jeg ser for meg at en dag har jeg ikke samme mulighetenne om du skjønner, at jeg er ung og at jeg kommer til å slutte mer eller mindre når jeg blir litt eldre og har ting på rett vei
Har vanskeligheter med å tro at dere kommer til å skjønne noe særlig av hva jeg mener, men spør om det er noe. En ting til er at jeg er ikke en typisk stoner med hettegenser som går rundt i all offentlighet og røyker, jeg gjør det diskre, har full jobb holder meg i god fysisk form, har ingen problemer hjemme eller noe lingnende, har ett problem. Og det er at jeg føler røykingen går utover min egen psyke. I en veldig negativ retning.