Denne rusrapporten handler ikke om cannabis-strainen skunk eller noen krysninger av denne.
”Skunk” (som ordet blir brukt i denne rapporten) er navnet på en ny og svært kraftig røykbar ”legal high”. Siden Skunk også selges av noen forhandlere som ”Chillin XXX” og ”Toke XXX” valgte jeg å ta det med i tittelen.
Hva er Skunk?
Siden Skunk i dette tilfellet ikke er cannabis, men et ”legal high” som selges fritt i den store verden (men ikke i Norge), slenger jeg med litt informasjon og bakgrunnstoff.
Spice / Spice gold kom på markedet for et par år siden og gjorde braksuksess, så kom ting som 0-99 Chillin, Fusion, en rekke blends / varianter i en Galaxy serie, etc. Alle disse merkene er basert på Spice. Enkelte er bare Spice med litt andre urter lagt til, andre er Spice solgt under et annet navn. For ikke så lenge siden kom noe kalt Chillin XXX (som ikke er det samme som 0-99 chillin). Chillin XXX var så sterk at enkelte forhandlere ikke ville føre den, og du finner mange rapporter om dette på forum som Ganjatalk, everyonedoesit, legithi.com etc.
Mao; Chillin XXX er det samme som Skunk, som igjen er det samme som Toke XXX. Det blir laget av samme produsent, og solgt under flere navn. Dette blir bekreftet av han som driver nettshoppen jeg handlet hos, og også andre kilder stadfester dette.
Bestilling
To pakker med til sammen et gram skunk ble bestilt fra legithi.com i Storbritannia. Kanskje ikke en av de mest kjente headshop’ene på nettet, men de pakker diskret og sender raskt. Som alltid kom varen i en ordinært utseende bobleplast-konvolutt, med en helt vanlig adresse som avsender. Innholdet i pakken var ikke oppgitt, og ikke verdi heller. Jeg betalte med visa-kort, og det fulgte ikke noe kvittering eller opplysninger om betaling eller bestilling inne i pakken - noe som er greit dersom du bestiller noe som ikke er verken direkte forbudt eller direkte lov, og vil ha full mulighet til å nekte dersom toll og politi lager krøll.
Innhold
Inne i pakken lå to små bokser, ca. 1 cm høye og 3.5 cm i diameter. Boksene har ”Skunk - A New Breed Of Weed” påskrevet, så det var sikkert like greit at tollen ikke sjekka den pakken.
Så snart lokket på boksen kom av så man innholdet: en liten gjennomsiktig ziplock plastpose med 0.5 gram skunk oppi. (Hva nå enn skunk består av..) Det første som slo meg var lukten. Herrejemini for ei sterk lukt. Kanel var det første som slo meg, eller pepperkaker. Fikk nesten flashback til barndommen og Big Red tyggis fra Amerika.
[center]http://i14.tinypic.com/6jzlyzt.jpg
Bilde med større oppløsning. [/center]
Inni posen er det en slags finhakket blanding av - ja, hva er det egentlig? Det ser ut som små, grønne plante og urtebiter, dekket av et slags grå-grønt lag av pulver eller ørsmå biter av plantemateriale. Kanskje det er rester av ekstrakter? Et halvt dusin små, brune plantebiter er også med, og noen få stengel-aktige brune greier på 2-3 millimeter. Det lukter ikke vanilje som Spice gjør, i utseende kan det kanskje ligne litt, bare mer findelt. Lukten behøver ikke bety annet enn at produsenten har byttet ut vanilje / honning som smakstilsetning med noe kanelbasert. Det ser veldig røykbart og fint ut.
[center] http://i7.tinypic.com/6upj90i.jpg
Bilde med større oppløsning. [/center]
Bakgrunn / setting
Jeg er 30 år og veier i overkant av 80 kg. For noen år siden lag jeg vanen med daglig cannabisrøyking på hylla, jeg har forholdsvis mye erfaring med forskjellige psykedelika, og i nyere tid har jeg røykt, spist, snortet drukket og intatt en god del legal highs. De siste årene har jeg brukt cannabis og alkohol svært måteholdent.
Siden jeg er ikke-røyker og følgelig ikke liker å ha huset fullt av allslags rare røyklukter, pleier jeg stort sett å røyke utendørs de få gangene i året jeg røyker noe. Så med et loom, sammenrullet avis, skunk og en god lighter tok jeg turen ut på verandaen for å fyre opp. Jeg hadde tenkt å føre noen notater under og etter røykinga, men var ikke i stand til å skrive så mye. Jeg noterte en god del så snart jeg ble i stand til det, derfor blir det derfor en blanding av fortid og nåtid i selve rusrapporten, forhåpentligvis ikke altfor forvirrende.
Tid: 0 minutter
Jeg var blitt advart om at dette var potente saker så jeg la ikke oppi mer enn rundt snaue 0.2 gram i brønnen. Til rist brukte jeg et filter dratt ut fra ei ødelagt kran, et vanlig filter ville muligens ha sluppet gjennom en del av skunk’ en siden den består av såpass små og finmalte deler.
Så starter moroa: Jeg tenner lighteren, tar et forsiktig trekk og holder inne i 15-20 sekunder før jeg slipper røyken ut igjen. Det brenner fint, ingen glør som spretter ut fra loomet eller lignende. Røyken smaker ikke noe spesielt, og virker heller ikke sterk i hals eller lunger. Litt skuffet merker jeg ingen umiddelbar effekt. Jeg tar et nytt lite trekk og slipper røyken ut igjen. Det er litt rester av skunk igjen i rundt kanten av brønnen, så jeg tar et siste trekk og passer på å bevege lighteren opp og ned og fram og tilbake for å få fyr på alt. Det blir et hult, tomt-smakende trekk. De tre svært forsiktige trekkene har tatt kanskje i overkant av et minutt.
1-2 minutter
I det jeg blåser ut den røyken fra det siste trekket kjenner jeg at noe skjer. Jeg husker at jeg tenkte noe sånt som ”jøss, jeg er jo stein jo!”. Jeg kakker loomet mot utsida av verandaen og merker at hendene mine føles langt borte. I løpet av de få sekundene fra jeg merker at noe skjer til jeg putter loomet i lomma går jeg fra å være klar i hodet til å være helt og ubegripelig stein. Kroppen min føles fjern og mange lysår borte vekk. Ikke snakk om noen opptur, her er det mer som å slå på en bryter og man er langt inne i tåkeheimen. Oppturen var nesten like rask som en salvia opptur. Av erfaring vet jeg at det eneste jeg kan gjøre er å akseptere at jeg er helt hinsides, pære skev, og la kroppen gå på autopilot uten å fundere på hvorfor det føles som om jeg har stått i stiv kuling i timevis. Lighteren ligger på rekkverket til verandaen, og jeg prøver å få tak i den. Jeg har et minne om at tankene mine raser rundt, altfor kjapt til at jeg klarer å ha noen orden eller sammenheng. I noen minutter står jeg og smålabber rundt på verandaen, så stein at jeg har problemer med å forstå det.
Langt borte kjører noen biler sakte forbi, jeg hører at noe ved lydene er annerledes enn vanlig. Lyden av en bekk og en foss noen hundre meter borte og av skogen som suser - jeg er plutselig intenst oppmerksomt på alle lyder, og de høres definitivt ikke ut som vanlig.
5-10 minutter
Følelsen av enormt mange mentale og kroppslige inntrykk og påvirkninger er overveldende, selv om tankene mine er for fragmenterte til å gripe fatt i noen inntrykk. Det kjennes som om musklene og nervebanene mine sitrer og skjelver. En stund står jeg og ser på at venstrehånda mi beveger seg fram og tilbake før den tar tak om lighteren og legger den i lomma.
Hjertet mitt banker fort og hardt, pulsen slår i hele kroppen. Musklene mine sitrer, vibrerer og trekker seg sammen. Det føles som små kramper i beina, særlig i legger og lår. Dette kan også skyldes kulda nå på vinteren, men det føles ikke sånn. Det er vanskelig å åpne inngangsdøra, jeg har en følelse av at jeg sjoger og svaier som om kroppen består av vann og ikke muskler når jeg går. Det er en følelse av at musklene mine har implodert og forsvunnet. Jeg strir med å legge lighter og loom oppi lommene mine, eller rettere sagt, hendene mine strever med det. Jeg har en følelse av at jeg er langt, langt borte fra kroppen min. Allikevel klarer jeg å få med meg det jeg skal, selv jeg mister både pipe og lighter en del ganger før jeg klarer å få lagt det oppi lomma.
Jeg går inn igjen i huset, øye-hånd koordinasjonen min er helt skutt og jeg har problemer med å få hånda til å treffe oppi skuffa når lighter, loom og dåsen med skunk skal legges oppi. En følelse av å falle bakover fyller meg, som et kontinuerlig langt fall bakover rundt en akse som sitter et sted midt på kroppen min. Selv om jeg faller har jeg en følelse av å være på samme sted. Det ligner ikke på den følelsen jeg har fått enkelte ganger av salvia, dette er mye mer behagelig.
15 minutter
Planen var å dumpe nedi godstolen, slå på prosjektoren og finne noe å se på som kunne passe rusen, kanskje ”Blueberry” eller ”The Holy Mountain”. Dette viser seg vanskelig, jeg er så fjern og buzzer så mye at det tar lang tid å finne ut av fjernkontroller og lignende. Det forekommer meg at det å sette på høy musikk samtidig som jeg ser på prosjektoren vil være for mye av det gode, jeg er så fjern, så ubegripelig hinsides fjern at jeg har mer enn nok med å holde meg oppreist.
Dersom dette høres ut som en edgy og borderline ubehagelig kraftig rus har du rett, noen personer vil antagelig få horribel angst og panikk-anfall av dette stoffet og styrken til det.
Etter å ha tatt et par gode og sakte åndedrag kjenner jeg at angsten som hadde nippet i nervetrådene mine et lite øyeblikk forsvinner. Det som er igjen er en utrolig god følelse, euforisk og jeg kjenner at hele kroppen min buzzer og vibrerer med gode følelser. Jeg har en følelse av at jeg smiler og gliser. Etter å ha tatt noen få steg fram og tilbake i noen minutter, uten helt å vite at jeg gjør det eller hvorfor, slår jeg på prosjektoren og setter meg ned i stolen. Å sitte nede og slappe av samtidig som jeg kjenner rusen har kontrollen over kropp og hjerne er herlig. Musklene i beina mine knytter seg sammen i små krampetrekninger. Noen tilfeldige kramper og rykninger kommer og går, men gir seg gradvis. En del tankekjør og uvante assosiasjoner dukker opp, evnen til kognitiv tenking er redusert nokså mye.
20 minutter
Slenger på en film, men er for fjern til å få med meg noe. Det er underholdende og jeg koser meg, men jeg klarer ikke å forstå et skvett av det som skjer. Bildene virker litt fuzzy og rare, ofte mer som som geometriske former og mønster enn ekte personer og bilder. Dette skyldes mer at jeg mentalt ikke klarer å sortere inntrykk eller å tenke normalt enn noen psykedeliske effekter av stoffet. Antagelig er jeg for fjern til å forstå hva jeg ser, eller muligens hjernen min ikke klarer å oppfatte hva som skjer. Noen vil kanskje kalle denne følelsen for trippy, men det er ikke det jeg legger i ordet trippy. Det er helt klart mer psykoaktive effekter her enn jeg har fått av Spice eller Spice Gold.
Etter en stund slår jeg av filmen for å sette på litt musikk. Etter mange forsøk klarer jeg å få på noe musikk. Det høres utrolig bra ut. I noen minutter lurer jeg på hvorfor Hawkwind høres ut som om de sitter på en karusell og spiller, musikken har en slags doppler-effekt som kommer og forsvinner. Det forekom meg helt naturlig at bandet har stått på en karusell og spilt inn plata, med to mikrofoner plassert for maks stereo-effekt. Etter noen minutter går det opp for meg at jeg har satt på Mountain og ikke Hawkwind, noe som forklarer hvorfor musikken ikke høres ut som jeg hadde forventet. I noen minutter småler jeg inni meg av tanken på et band som sitter på små hester som sakte går opp og ned samtidig som karusellen går rundt. Noen minutter tidligere var jeg overbevist om at sånn var bandet plassert da plata ble spilt inn.
Jeg må understreke at etter min mening er den eneste grunnen til at jeg fikk disse rare tankene når jeg hørte på musikken at hjernen min var stein, fjern og ikke fungerte som vanlig, det var ikke snakk om noen hallusinasjoner i ordets rette forstand. Sånn føltes det i alle fall for meg, dette var noe annet enn ”ekte” psykoaktive effekter. Sier dette fordi jeg innser at det jeg skriver lett kan høres nokså trippy ut. Det var snakk om noen av de samme effektene som man får av cannabis, bare ikke så uttalte, og annerledes på en måte som er vanskelig å sette ord på. Cannabis gir meg en utrolig flyt av ideer og assosiasjoner, her var det mer som om tankeprosessene mine stoppet og startet uavbrutt, som om alt jeg tenkte forsvant inn og ut av hjernen som rare tankefragmenter.
Uansett, hele kroppen min surrer og vibrerer behagelig. Av og til er det noen lette spasmer i musklene i beina. Bølger av eufori, indre jubel og velvære skyller over meg. Jeg har det veldig godt. Musikk høres mye bedre ut enn vanlig.
En time
Peaker etter ca 90 minutter, rusen dabber sakte av herfra. Ting som å betjene fjernkontroller går etter hvert greit, og kontrollen over kroppen kommer tilbake. Fremdeles euforisk og stein på en nærmest narkotisert måte. Sitter og nyter det hele mens jeg hører på musikk.
To timer
Rusen forsvinner sakte, før den i løpet av et kvarter forsvinner mer eller mindre totalt, og det eneste som er igjen er en behagelig etterglød. Jeg var litt bekymret for en Spice lignende ettervirkning, men den kommer aldri. Etter to timer føles hjernen nokså normal og kroppen virker som vanlig. Øyene mine ser heller ikke spesielt røde eller rusa ut.
Noen tanker etterpå
Jeg opplevde ingen etter-effekter eller bivirkninger senere på dagen eller neste dag. Litt småskev og bakfjern var jeg i noen timer, uten at det var ubehaglig eller påtrengende mye. Jeg opplevde at musikk hørtes bedre enn vanlig resten av dagen.
Skunk: A New Breed Of Weed er ikke en cannabis-erstatning, og dersom du røyker det for å oppleve akkurat de samme virkningene som cannabis gir blir du sikkert skuffet.
For å oppsummere: Skunk / Chillin XXX / Toke XXX gjorde meg mer stein enn det meste av cannabis jeg har røykt i Norge. Ser man på forholdet mellom mengde / virkning er Skunk mer potent enn det meste av Cannabis som finnes på markedet, og mye kraftigere enn Spice eller Spice Gold. 0.2 gram var nok til å få meg helt på trynet i et par timer.
Utseende, smak, rus og ettervirkning er så forskjellig fra Spice og Spice Gold at her er jeg lite i tvil: dette er ikke basert på de samme substansene eller urtene.
Til slutt..
Jeg oppfordrer selvsagt ingen til å prøve Skunk / Chillin XXX / Toke XX eller å bryte norsk lov på noen måte, men tenkte at noen kanskje kunne ha interesse av å lese om mine erfaringer. Pga av smutthull i regelverket trenger produsenter av ”legal highs” ikke oppgi verken innhold eller foreta noen som helst tester for å vise at produktet er trygt å bruke. Så litt forsiktighet i omgang med disse stoffene bør utvises.
Uansett, dette ble en uhorvelig lang rapport. Peace out.
”Skunk” (som ordet blir brukt i denne rapporten) er navnet på en ny og svært kraftig røykbar ”legal high”. Siden Skunk også selges av noen forhandlere som ”Chillin XXX” og ”Toke XXX” valgte jeg å ta det med i tittelen.
Hva er Skunk?
Siden Skunk i dette tilfellet ikke er cannabis, men et ”legal high” som selges fritt i den store verden (men ikke i Norge), slenger jeg med litt informasjon og bakgrunnstoff.
Spice / Spice gold kom på markedet for et par år siden og gjorde braksuksess, så kom ting som 0-99 Chillin, Fusion, en rekke blends / varianter i en Galaxy serie, etc. Alle disse merkene er basert på Spice. Enkelte er bare Spice med litt andre urter lagt til, andre er Spice solgt under et annet navn. For ikke så lenge siden kom noe kalt Chillin XXX (som ikke er det samme som 0-99 chillin). Chillin XXX var så sterk at enkelte forhandlere ikke ville føre den, og du finner mange rapporter om dette på forum som Ganjatalk, everyonedoesit, legithi.com etc.
Mao; Chillin XXX er det samme som Skunk, som igjen er det samme som Toke XXX. Det blir laget av samme produsent, og solgt under flere navn. Dette blir bekreftet av han som driver nettshoppen jeg handlet hos, og også andre kilder stadfester dette.
Bestilling
To pakker med til sammen et gram skunk ble bestilt fra legithi.com i Storbritannia. Kanskje ikke en av de mest kjente headshop’ene på nettet, men de pakker diskret og sender raskt. Som alltid kom varen i en ordinært utseende bobleplast-konvolutt, med en helt vanlig adresse som avsender. Innholdet i pakken var ikke oppgitt, og ikke verdi heller. Jeg betalte med visa-kort, og det fulgte ikke noe kvittering eller opplysninger om betaling eller bestilling inne i pakken - noe som er greit dersom du bestiller noe som ikke er verken direkte forbudt eller direkte lov, og vil ha full mulighet til å nekte dersom toll og politi lager krøll.
Innhold
Inne i pakken lå to små bokser, ca. 1 cm høye og 3.5 cm i diameter. Boksene har ”Skunk - A New Breed Of Weed” påskrevet, så det var sikkert like greit at tollen ikke sjekka den pakken.
Så snart lokket på boksen kom av så man innholdet: en liten gjennomsiktig ziplock plastpose med 0.5 gram skunk oppi. (Hva nå enn skunk består av..) Det første som slo meg var lukten. Herrejemini for ei sterk lukt. Kanel var det første som slo meg, eller pepperkaker. Fikk nesten flashback til barndommen og Big Red tyggis fra Amerika.[center]http://i14.tinypic.com/6jzlyzt.jpg
Bilde med større oppløsning. [/center]
Inni posen er det en slags finhakket blanding av - ja, hva er det egentlig? Det ser ut som små, grønne plante og urtebiter, dekket av et slags grå-grønt lag av pulver eller ørsmå biter av plantemateriale. Kanskje det er rester av ekstrakter? Et halvt dusin små, brune plantebiter er også med, og noen få stengel-aktige brune greier på 2-3 millimeter. Det lukter ikke vanilje som Spice gjør, i utseende kan det kanskje ligne litt, bare mer findelt. Lukten behøver ikke bety annet enn at produsenten har byttet ut vanilje / honning som smakstilsetning med noe kanelbasert. Det ser veldig røykbart og fint ut.
[center] http://i7.tinypic.com/6upj90i.jpg
Bilde med større oppløsning. [/center]
Bakgrunn / setting
Jeg er 30 år og veier i overkant av 80 kg. For noen år siden lag jeg vanen med daglig cannabisrøyking på hylla, jeg har forholdsvis mye erfaring med forskjellige psykedelika, og i nyere tid har jeg røykt, spist, snortet drukket og intatt en god del legal highs. De siste årene har jeg brukt cannabis og alkohol svært måteholdent.
Siden jeg er ikke-røyker og følgelig ikke liker å ha huset fullt av allslags rare røyklukter, pleier jeg stort sett å røyke utendørs de få gangene i året jeg røyker noe. Så med et loom, sammenrullet avis, skunk og en god lighter tok jeg turen ut på verandaen for å fyre opp. Jeg hadde tenkt å føre noen notater under og etter røykinga, men var ikke i stand til å skrive så mye. Jeg noterte en god del så snart jeg ble i stand til det, derfor blir det derfor en blanding av fortid og nåtid i selve rusrapporten, forhåpentligvis ikke altfor forvirrende.
Tid: 0 minutter
Jeg var blitt advart om at dette var potente saker så jeg la ikke oppi mer enn rundt snaue 0.2 gram i brønnen. Til rist brukte jeg et filter dratt ut fra ei ødelagt kran, et vanlig filter ville muligens ha sluppet gjennom en del av skunk’ en siden den består av såpass små og finmalte deler.
Så starter moroa: Jeg tenner lighteren, tar et forsiktig trekk og holder inne i 15-20 sekunder før jeg slipper røyken ut igjen. Det brenner fint, ingen glør som spretter ut fra loomet eller lignende. Røyken smaker ikke noe spesielt, og virker heller ikke sterk i hals eller lunger. Litt skuffet merker jeg ingen umiddelbar effekt. Jeg tar et nytt lite trekk og slipper røyken ut igjen. Det er litt rester av skunk igjen i rundt kanten av brønnen, så jeg tar et siste trekk og passer på å bevege lighteren opp og ned og fram og tilbake for å få fyr på alt. Det blir et hult, tomt-smakende trekk. De tre svært forsiktige trekkene har tatt kanskje i overkant av et minutt.
1-2 minutter
I det jeg blåser ut den røyken fra det siste trekket kjenner jeg at noe skjer. Jeg husker at jeg tenkte noe sånt som ”jøss, jeg er jo stein jo!”. Jeg kakker loomet mot utsida av verandaen og merker at hendene mine føles langt borte. I løpet av de få sekundene fra jeg merker at noe skjer til jeg putter loomet i lomma går jeg fra å være klar i hodet til å være helt og ubegripelig stein. Kroppen min føles fjern og mange lysår borte vekk. Ikke snakk om noen opptur, her er det mer som å slå på en bryter og man er langt inne i tåkeheimen. Oppturen var nesten like rask som en salvia opptur. Av erfaring vet jeg at det eneste jeg kan gjøre er å akseptere at jeg er helt hinsides, pære skev, og la kroppen gå på autopilot uten å fundere på hvorfor det føles som om jeg har stått i stiv kuling i timevis. Lighteren ligger på rekkverket til verandaen, og jeg prøver å få tak i den. Jeg har et minne om at tankene mine raser rundt, altfor kjapt til at jeg klarer å ha noen orden eller sammenheng. I noen minutter står jeg og smålabber rundt på verandaen, så stein at jeg har problemer med å forstå det.
Langt borte kjører noen biler sakte forbi, jeg hører at noe ved lydene er annerledes enn vanlig. Lyden av en bekk og en foss noen hundre meter borte og av skogen som suser - jeg er plutselig intenst oppmerksomt på alle lyder, og de høres definitivt ikke ut som vanlig.
5-10 minutter
Følelsen av enormt mange mentale og kroppslige inntrykk og påvirkninger er overveldende, selv om tankene mine er for fragmenterte til å gripe fatt i noen inntrykk. Det kjennes som om musklene og nervebanene mine sitrer og skjelver. En stund står jeg og ser på at venstrehånda mi beveger seg fram og tilbake før den tar tak om lighteren og legger den i lomma.
Hjertet mitt banker fort og hardt, pulsen slår i hele kroppen. Musklene mine sitrer, vibrerer og trekker seg sammen. Det føles som små kramper i beina, særlig i legger og lår. Dette kan også skyldes kulda nå på vinteren, men det føles ikke sånn. Det er vanskelig å åpne inngangsdøra, jeg har en følelse av at jeg sjoger og svaier som om kroppen består av vann og ikke muskler når jeg går. Det er en følelse av at musklene mine har implodert og forsvunnet. Jeg strir med å legge lighter og loom oppi lommene mine, eller rettere sagt, hendene mine strever med det. Jeg har en følelse av at jeg er langt, langt borte fra kroppen min. Allikevel klarer jeg å få med meg det jeg skal, selv jeg mister både pipe og lighter en del ganger før jeg klarer å få lagt det oppi lomma.
Jeg går inn igjen i huset, øye-hånd koordinasjonen min er helt skutt og jeg har problemer med å få hånda til å treffe oppi skuffa når lighter, loom og dåsen med skunk skal legges oppi. En følelse av å falle bakover fyller meg, som et kontinuerlig langt fall bakover rundt en akse som sitter et sted midt på kroppen min. Selv om jeg faller har jeg en følelse av å være på samme sted. Det ligner ikke på den følelsen jeg har fått enkelte ganger av salvia, dette er mye mer behagelig.
15 minutter
Planen var å dumpe nedi godstolen, slå på prosjektoren og finne noe å se på som kunne passe rusen, kanskje ”Blueberry” eller ”The Holy Mountain”. Dette viser seg vanskelig, jeg er så fjern og buzzer så mye at det tar lang tid å finne ut av fjernkontroller og lignende. Det forekommer meg at det å sette på høy musikk samtidig som jeg ser på prosjektoren vil være for mye av det gode, jeg er så fjern, så ubegripelig hinsides fjern at jeg har mer enn nok med å holde meg oppreist.
Dersom dette høres ut som en edgy og borderline ubehagelig kraftig rus har du rett, noen personer vil antagelig få horribel angst og panikk-anfall av dette stoffet og styrken til det.
Etter å ha tatt et par gode og sakte åndedrag kjenner jeg at angsten som hadde nippet i nervetrådene mine et lite øyeblikk forsvinner. Det som er igjen er en utrolig god følelse, euforisk og jeg kjenner at hele kroppen min buzzer og vibrerer med gode følelser. Jeg har en følelse av at jeg smiler og gliser. Etter å ha tatt noen få steg fram og tilbake i noen minutter, uten helt å vite at jeg gjør det eller hvorfor, slår jeg på prosjektoren og setter meg ned i stolen. Å sitte nede og slappe av samtidig som jeg kjenner rusen har kontrollen over kropp og hjerne er herlig. Musklene i beina mine knytter seg sammen i små krampetrekninger. Noen tilfeldige kramper og rykninger kommer og går, men gir seg gradvis. En del tankekjør og uvante assosiasjoner dukker opp, evnen til kognitiv tenking er redusert nokså mye.
20 minutter
Slenger på en film, men er for fjern til å få med meg noe. Det er underholdende og jeg koser meg, men jeg klarer ikke å forstå et skvett av det som skjer. Bildene virker litt fuzzy og rare, ofte mer som som geometriske former og mønster enn ekte personer og bilder. Dette skyldes mer at jeg mentalt ikke klarer å sortere inntrykk eller å tenke normalt enn noen psykedeliske effekter av stoffet. Antagelig er jeg for fjern til å forstå hva jeg ser, eller muligens hjernen min ikke klarer å oppfatte hva som skjer. Noen vil kanskje kalle denne følelsen for trippy, men det er ikke det jeg legger i ordet trippy. Det er helt klart mer psykoaktive effekter her enn jeg har fått av Spice eller Spice Gold.
Etter en stund slår jeg av filmen for å sette på litt musikk. Etter mange forsøk klarer jeg å få på noe musikk. Det høres utrolig bra ut. I noen minutter lurer jeg på hvorfor Hawkwind høres ut som om de sitter på en karusell og spiller, musikken har en slags doppler-effekt som kommer og forsvinner. Det forekom meg helt naturlig at bandet har stått på en karusell og spilt inn plata, med to mikrofoner plassert for maks stereo-effekt. Etter noen minutter går det opp for meg at jeg har satt på Mountain og ikke Hawkwind, noe som forklarer hvorfor musikken ikke høres ut som jeg hadde forventet. I noen minutter småler jeg inni meg av tanken på et band som sitter på små hester som sakte går opp og ned samtidig som karusellen går rundt. Noen minutter tidligere var jeg overbevist om at sånn var bandet plassert da plata ble spilt inn.
Jeg må understreke at etter min mening er den eneste grunnen til at jeg fikk disse rare tankene når jeg hørte på musikken at hjernen min var stein, fjern og ikke fungerte som vanlig, det var ikke snakk om noen hallusinasjoner i ordets rette forstand. Sånn føltes det i alle fall for meg, dette var noe annet enn ”ekte” psykoaktive effekter. Sier dette fordi jeg innser at det jeg skriver lett kan høres nokså trippy ut. Det var snakk om noen av de samme effektene som man får av cannabis, bare ikke så uttalte, og annerledes på en måte som er vanskelig å sette ord på. Cannabis gir meg en utrolig flyt av ideer og assosiasjoner, her var det mer som om tankeprosessene mine stoppet og startet uavbrutt, som om alt jeg tenkte forsvant inn og ut av hjernen som rare tankefragmenter.
Uansett, hele kroppen min surrer og vibrerer behagelig. Av og til er det noen lette spasmer i musklene i beina. Bølger av eufori, indre jubel og velvære skyller over meg. Jeg har det veldig godt. Musikk høres mye bedre ut enn vanlig.
En time
Peaker etter ca 90 minutter, rusen dabber sakte av herfra. Ting som å betjene fjernkontroller går etter hvert greit, og kontrollen over kroppen kommer tilbake. Fremdeles euforisk og stein på en nærmest narkotisert måte. Sitter og nyter det hele mens jeg hører på musikk.
To timer
Rusen forsvinner sakte, før den i løpet av et kvarter forsvinner mer eller mindre totalt, og det eneste som er igjen er en behagelig etterglød. Jeg var litt bekymret for en Spice lignende ettervirkning, men den kommer aldri. Etter to timer føles hjernen nokså normal og kroppen virker som vanlig. Øyene mine ser heller ikke spesielt røde eller rusa ut.
Noen tanker etterpå
Jeg opplevde ingen etter-effekter eller bivirkninger senere på dagen eller neste dag. Litt småskev og bakfjern var jeg i noen timer, uten at det var ubehaglig eller påtrengende mye. Jeg opplevde at musikk hørtes bedre enn vanlig resten av dagen.
Skunk: A New Breed Of Weed er ikke en cannabis-erstatning, og dersom du røyker det for å oppleve akkurat de samme virkningene som cannabis gir blir du sikkert skuffet.
For å oppsummere: Skunk / Chillin XXX / Toke XXX gjorde meg mer stein enn det meste av cannabis jeg har røykt i Norge. Ser man på forholdet mellom mengde / virkning er Skunk mer potent enn det meste av Cannabis som finnes på markedet, og mye kraftigere enn Spice eller Spice Gold. 0.2 gram var nok til å få meg helt på trynet i et par timer.
Utseende, smak, rus og ettervirkning er så forskjellig fra Spice og Spice Gold at her er jeg lite i tvil: dette er ikke basert på de samme substansene eller urtene.
Til slutt..
Jeg oppfordrer selvsagt ingen til å prøve Skunk / Chillin XXX / Toke XX eller å bryte norsk lov på noen måte, men tenkte at noen kanskje kunne ha interesse av å lese om mine erfaringer. Pga av smutthull i regelverket trenger produsenter av ”legal highs” ikke oppgi verken innhold eller foreta noen som helst tester for å vise at produktet er trygt å bruke. Så litt forsiktighet i omgang med disse stoffene bør utvises.
Uansett, dette ble en uhorvelig lang rapport. Peace out.
