Har en del merkelige tripper på CV'n min, og har egentlig ikke skrevet noe særlig om dem til noen. Så tenkte jeg skulle starte her, med en tripp jeg hadde for ca et år siden.
Jeg hadde nettopp flyttet til Majorstua og bodde i et kollektiv med mennesker jeg egentlig ikke kjente i det hele tatt. Dama mi bodde rett nedi gata og var naurligvis mye på besøk. Jeg hadde også nettopp gjennomgått en operasjon for å klarne opp i luftveiene, og gikk derfor rundt med to gigantiske, blodige tamponger stappet så hard opp i nesa at det kjentes ut som om de var skrudd langt inn i hjernen min. Slik gikk jeg rundt i et par uker, noe som var svært ubehagelig, og så utrolig dumt ut.
Så var det kvelden før jeg skulle til sykehuset og ta disse tampongene ut, og si meg ferdig med hele inngrepet. Hun jeg var sammen med skulle på jobb tidlig neste dag, men turekåt som hun var, drev hun å maste om to hjerte-lapper jeg hadde liggende i kjøleskapet. Jeg satte så klart ned foten, og nektet å spise LSD i denne meget upassende settingen.. Ikke bare skulle vi masse rart tidlig neste morgen, men tilstanden jeg var i var på ingen måte egnet for tripping.
Jeg la meg til å sove, i god tro om at frøkenen min gjorde det samme. Men naiv som jeg var våknet jeg av at hun satt over meg og gliste, med èn lapp i sin munn, og en finger med èn lapp på i min munn. "Faen heller" tenkte jeg. "Hvorfor treffer jeg bare mentalt forstyrrede damer?" Jeg ble bare nødt til å innfinne meg med situasjonen og gjøre det beste ut av det, noe jeg gjorde.
De neste timene kan bare beskrives som et nirvana av ekstatisk lykke. Jeg lå der med henne, og kjente elektriske vibrasjoner fra alt, strømme gjennom kroppen. Smerten og ubehaget fra tampongene forsvant totalt, mystisk nok.. Hallusinasjonene var så kraftige som de aldri før hadde vært på LSD, og hele rommet mitt ble etterhvert om til en blanding av et hinduistisk tempel og et dynamisk Alex Grey bilde. Dette er uten tvil den kraftigste biten jeg noen gang har vært borti, og jeg skulle ønske jeg kunne gå mer i detalj angående disse timene i nirvana. Desverre husker jeg ikke så mye mer enn at vi lå der, og var i ett med hverandre. I en uendelig tilstand av kjærlighet, uten begrensningen av tid.
Etterhvert som lyset tittet inn gjennom vinduet, begynte det å gå opp for oss at vi faktisk måtte ut i verden og late som om vi var mennesker. Dama begynte å freake ut litt, og fikk meg til å ringe ned til jobben hennes for å si at hun var syk. Det skulle vise seg å være en svært utfordrende telefonsamtale, men jeg fikk da gjort meg forstått til slutt, og avsluttet samtalen uten alt for mye syrete surr.
Men jeg skulle for faen på sykehuset, og hadde avtalt time en uke i forveien. Hadde jeg avlyst den måtte jeg kanskje ha ventet flere dager på en ny, så jeg samlet så mye mot som fantes i meg, og ringte en kamerat som kunne kjøre meg til sykehuset. Etter ca en halvtime ankom kameraten min. Hva som så skjedde har jeg ikke helt oversikten over, men det resulterte ihvertfall i av kjæresten min fikk det for seg at vennen min var et ondsinnet troll som var kommet for å ødelegge trippen hennes. Etter at hun hadde truet med å banke han opp, og ting hadde roet seg litt, satt vi oss i bilen og kjørte til sykehuset, alle tre.
Vell inne i korridoren satt jeg meg ned på en stol for å vente på at navnet mitt skulle ropes opp. Det skulle vise seg å bli den mest interessante ventetiden noensinne.. Mens jeg satt der og kikket intenst på fiskene som svømte rundt under gulvet i korridoren, skjedde det noe morsomt. Dere har kanskje erfaringer med tracere, altså at når noe beveger seg fort forbi deg når du er tura, henger det igjen i lufta ettterpå..
Det kom ihvertfal en lege gjennom gangen, han gikk ganske fort, men løp ikke.. Jeg så han i det han kom ut av en dør, jeg så han gå gjennom den kanskje 10 meter lange korridoren og forsvinne ut.. Men mens han gikk hang han seg konstant fast i lufta bak seg. Og når han hadde nådd enden av gangen kunne jeg se ca 20 av ham på en gang, gjennom hele korridoren. Det var et helt vannvittig syn, denne hvitfrakkede legeskikkelsen, som trosset tid og rom...
Jeg risten denne meget kraftige hallusinasjonen av meg og fortsatte å stirre på fiskene, da det omsider gikk opp for meg at også disse sansynligvis måtte være hallusinasjoner. Så ble navnet mitt ropt opp jeg jeg tuslet rolig inn på legekontoret med dama på slep. Jeg gjorde mitt beste for å kommunisere med legen, og klarte meg faktisk ikke så verst.
Det hele endte med at han dro ut de to jævla tampongene som i to uker hadde pirket meg i hjernen og hindret meg i å puste fritt. Det var himmelsk for å si det mildt, å bli kvitt dem. Jeg takket pent for meg, og bestemte meg for å gå hele veien hjem for å nyte friheten og sommerværet...
Jeg hadde nettopp flyttet til Majorstua og bodde i et kollektiv med mennesker jeg egentlig ikke kjente i det hele tatt. Dama mi bodde rett nedi gata og var naurligvis mye på besøk. Jeg hadde også nettopp gjennomgått en operasjon for å klarne opp i luftveiene, og gikk derfor rundt med to gigantiske, blodige tamponger stappet så hard opp i nesa at det kjentes ut som om de var skrudd langt inn i hjernen min. Slik gikk jeg rundt i et par uker, noe som var svært ubehagelig, og så utrolig dumt ut.
Så var det kvelden før jeg skulle til sykehuset og ta disse tampongene ut, og si meg ferdig med hele inngrepet. Hun jeg var sammen med skulle på jobb tidlig neste dag, men turekåt som hun var, drev hun å maste om to hjerte-lapper jeg hadde liggende i kjøleskapet. Jeg satte så klart ned foten, og nektet å spise LSD i denne meget upassende settingen.. Ikke bare skulle vi masse rart tidlig neste morgen, men tilstanden jeg var i var på ingen måte egnet for tripping.
Jeg la meg til å sove, i god tro om at frøkenen min gjorde det samme. Men naiv som jeg var våknet jeg av at hun satt over meg og gliste, med èn lapp i sin munn, og en finger med èn lapp på i min munn. "Faen heller" tenkte jeg. "Hvorfor treffer jeg bare mentalt forstyrrede damer?" Jeg ble bare nødt til å innfinne meg med situasjonen og gjøre det beste ut av det, noe jeg gjorde.
De neste timene kan bare beskrives som et nirvana av ekstatisk lykke. Jeg lå der med henne, og kjente elektriske vibrasjoner fra alt, strømme gjennom kroppen. Smerten og ubehaget fra tampongene forsvant totalt, mystisk nok.. Hallusinasjonene var så kraftige som de aldri før hadde vært på LSD, og hele rommet mitt ble etterhvert om til en blanding av et hinduistisk tempel og et dynamisk Alex Grey bilde. Dette er uten tvil den kraftigste biten jeg noen gang har vært borti, og jeg skulle ønske jeg kunne gå mer i detalj angående disse timene i nirvana. Desverre husker jeg ikke så mye mer enn at vi lå der, og var i ett med hverandre. I en uendelig tilstand av kjærlighet, uten begrensningen av tid.
Etterhvert som lyset tittet inn gjennom vinduet, begynte det å gå opp for oss at vi faktisk måtte ut i verden og late som om vi var mennesker. Dama begynte å freake ut litt, og fikk meg til å ringe ned til jobben hennes for å si at hun var syk. Det skulle vise seg å være en svært utfordrende telefonsamtale, men jeg fikk da gjort meg forstått til slutt, og avsluttet samtalen uten alt for mye syrete surr.
Men jeg skulle for faen på sykehuset, og hadde avtalt time en uke i forveien. Hadde jeg avlyst den måtte jeg kanskje ha ventet flere dager på en ny, så jeg samlet så mye mot som fantes i meg, og ringte en kamerat som kunne kjøre meg til sykehuset. Etter ca en halvtime ankom kameraten min. Hva som så skjedde har jeg ikke helt oversikten over, men det resulterte ihvertfall i av kjæresten min fikk det for seg at vennen min var et ondsinnet troll som var kommet for å ødelegge trippen hennes. Etter at hun hadde truet med å banke han opp, og ting hadde roet seg litt, satt vi oss i bilen og kjørte til sykehuset, alle tre.
Vell inne i korridoren satt jeg meg ned på en stol for å vente på at navnet mitt skulle ropes opp. Det skulle vise seg å bli den mest interessante ventetiden noensinne.. Mens jeg satt der og kikket intenst på fiskene som svømte rundt under gulvet i korridoren, skjedde det noe morsomt. Dere har kanskje erfaringer med tracere, altså at når noe beveger seg fort forbi deg når du er tura, henger det igjen i lufta ettterpå..
Det kom ihvertfal en lege gjennom gangen, han gikk ganske fort, men løp ikke.. Jeg så han i det han kom ut av en dør, jeg så han gå gjennom den kanskje 10 meter lange korridoren og forsvinne ut.. Men mens han gikk hang han seg konstant fast i lufta bak seg. Og når han hadde nådd enden av gangen kunne jeg se ca 20 av ham på en gang, gjennom hele korridoren. Det var et helt vannvittig syn, denne hvitfrakkede legeskikkelsen, som trosset tid og rom...
Jeg risten denne meget kraftige hallusinasjonen av meg og fortsatte å stirre på fiskene, da det omsider gikk opp for meg at også disse sansynligvis måtte være hallusinasjoner. Så ble navnet mitt ropt opp jeg jeg tuslet rolig inn på legekontoret med dama på slep. Jeg gjorde mitt beste for å kommunisere med legen, og klarte meg faktisk ikke så verst.
Det hele endte med at han dro ut de to jævla tampongene som i to uker hadde pirket meg i hjernen og hindret meg i å puste fritt. Det var himmelsk for å si det mildt, å bli kvitt dem. Jeg takket pent for meg, og bestemte meg for å gå hele veien hjem for å nyte friheten og sommerværet...
Sist endret av mentalmelt; 20. juni 2009 kl. 15:39.
Grunn: tillegg
.
