Triprapport: Lost i a K-Hole(sort of)

Deltakere: Meg, Comicz og "per"

Dosering: Ca. 0.5g på deling utover kvelden.
Ca. 3-4g hasj utover kvelden.

Tittelen på triprapporten er kanskje litt misledende ettersom vi aldri var i the K-hole, men det er det beste navnet jeg kan finne for å beskrive kvelden. Alt var så sinnsykt fjernt og distansert, samtidig som alt var ekte og "normalt". Itillegg hørte vi veldig mye på sangen med samme navn av The Chemical Brothers. Den satte definitivt sitt særpreg på kvelden.

+00:00: Jeg, "per" og Comicz annkommer Comicz residens. Vi deler opp 0,2 til "per", og han stikker hjem. Jeg og Comicz tenkte vi skulle starte rolig ettersom dette var et stoff ingen av oss hadde hatt noe erfaring med. 60Mg på hver så vi som en grei startdose. Det tar litt tid før jeg snorter ettersom jeg alltid er litt bekymret før jeg skal teste nye stoffer. Bekymringen går alltid over med engang jeg faktisk har inntatt stoffet. Vi setter oss til rette, og venter på at ting skal skje. Etter noen minutter merker jeg at nesegangen blir bedøvd. Rett etter det begynner ketaminet å renne ned i halsen. Det smaker utrolig bitter så vi drikker litt vann for å skylle ned. Etter 5minutter merker vi det godt, men ikke så intenst ettersom vi starta med en rolig dose. Vi bare prater og chillern en times tid før vi bestemmer oss for å justere opp\ned formen litt.

+01:00: Vi legger opp 100mg som vi deler i to lisser. Vi snorter hver vår og setter oss tilbake. Plutselig skjønner jeg ingenting av hva som foregår. I bakgrunnen spilles det noe enkel elektronisk punk\rock og musikken får meg virkelig til å flyte avgårde. Etter en stund så må jeg bare opp å danse. Det samme gjelder Comicz, så vi står og danser lenge mens vi bare prater. Etterhvert så glemmer jeg at jeg faktisk danser. Kroppen bare går av seg selv. Ble nesten som vi bare skulle stått oppreist å prate med hverandre. Mistet helt følelsen av at jeg faktisk hadde en kropp. Tenker grunnen var ketaminens bedøvende egenskaper. Da jeg begynte å bli litt mer meg selv, så sto jeg en del på verrandaen og så på stjernene. Ingen ting som slår en skyfri stjernehimmel på tur.

+02:00: Vi tenker det er klart for liner nr. 3. Vi kjører det litt roligere ettersom vi fortsatt er skikkelig loka. Vi legger opp 40mg i to hauger, og snorter det i oss. Hver gang jeg snorta forventet jeg å bli loka med engang. Det ble jeg ikke. Det tok som oftest et par-tre minutter før det kicka igang skikkelig. Og innen da hadde jeg ofte glemt at jeg hadde snorta på nytt. Jeg ble derfor sendt avgårde uten helt å tenke over hva som skjedde. Det gikk som oftest opp for meg etter noen nye minutter. Plutselig kommer trangen til å danse tilbake. Vi skrur på Chemical Brother med albumet Dig your own hole. Har hørt en del på det albumet før, men har en helt ny forståelse for deres musikk nå. Den er lagd for ketamin. Jeg skjønte ikke om det var musikken som var rar eller om det var jeg som oppfattet den som ekstra rar. Analyserte situasjonen litt til jeg ikke gadd mer, istedet la meg bakover og fløt avgårde. Husker ikke helt hva jeg opplevde i periodene hvor jeg var «borte», men jeg vet det var temmelig far out. Plutselig ringer telefonen og det er "per" som er keen på å komme en tur for å dra en liner til. Imellomtiden prøver vi å finne en lang lydkabel slik av vi kan ligge i senge å se musikk- og konsertvideoer av Jean Michel Jarre. Comicz vet egentlig hvor kabelen ligger, men vi kommer fram til at ingen av oss orker å ta oss bryet til faktisk å tenke på hvor den kan være. Virker mye lettere å bare lete igjennom det han har av esker og skap. Tilslutt viser det seg at den ligger på et veldig sentralt sted. Så istedet for å loke i 20min for å finne ledningen kunne vi funnet den om vi bare hadde tenkt hvor den kanskje kunne være.

+03:00: "per" kommer sammen med en vennine, og vi deler raskt opp noen nye linere. Denne gangen tar vi også opp 40mg til hver. Vi snorter, skrur på Chemical Brothers og setter oss tilbake igjen. Vi setter sangene The Psychedelic Reel og Lost in a K-hole på repeat. Jeg følte at jeg skjønte den virkelige meningen bak The Psychedelic Reel. Hva den faktisk husker jeg ikke lenger. De neste 15minuttene er helt surrealistiske og vi flyter mellom drømmer og virkelighet. Tiden har mistet all mening. Vi levde 100% i nuet. "per" sitter med øynene igjen og lever seg veldig inn i situasjonen. Etter en stund da han kommer «tilbake» forteller han at han har vært i India. Etter en stund begynner jeg å få skikkelig Dejá Vu følelser, noe jeg har opplevd flere ganger på syre. Dette var også noe jeg opplevde flere ganger den kvelden. Jeg gjennopplevde, opplevde de samme situasjonene, samtidig på en måte som jeg ikke gjorde der. Alt var så sinnsykt fjernt og distansert. Venninen til "per" hadde også tegnet en tegning som vi følte var essensen av hele kvelden. Skal se om jeg får scanna den og evt. Lagt den opp her snart.

+04:00: Vi gjør klar kveldens siste linere. Kun 30mg på hver ettersom vi begynte å bli temmelig slitne. Vi drar hver vår linje og setter oss på nytt tilbake og venter. Begynner å bli temmelig tett i nesa, så det tar en stund før jeg merker noe. Tenker en liten stund på om vi kanskje burde tatt mer. Et par minutter etter er vi alle dritloka igjen. Etter en stund begynner "per" og prate om at han er en rakett som flyr oppover i en sinnsyk fart. Jo lenger opp han kommer jo lysere blir det til han til slutt ser et hvitt lys, og at han møter Jesus. Han gir oss en veldig god beskrivelse og et lite øyeblikk føler jeg at jeg deler opplevelsen med han.

+05:00: Vi tar oss et trekk av bongen og prater om hvor sinnsyk kvelden egentlig har vært. "per" og venninen hans går så hjem, mens jeg og Comicz blir sittende oppe en stund til. Jeg tar på headsettet og skrur på noe psytrance. Slik sitter jeg til jeg til slutt legger meg.

Helt ekstrem kveld. Vi kjørte relativt rolige doser, men er litt usikker på hvor mye vi faktisk tok. Dosene jeg har nevnt i posten er hva jeg anntar vi fikk i oss. Det rare med ketamin var at det hadde ikke noe å si om vi tok 30, 40 eller 50mg. Følte at jeg ble like loka uansett. Tiden var også helt fucka. Følte som om visse deler av kvelden gikk på repeat. Andre ganger følte det som om tiden gikk driiiiiitsakte, mens andre ganger igjen gikk den dritfort. Nå har vi nok ikke sett en brøkdel av hva stoffet faktisk kan tilby, men ettersom det var min første opplevelse med det så tenkte jeg det var greit å starte litt rolig. Heller for lite enn for mye.

Nja, det jeg legger i mind/timeloops, er den leie greia jeg vikler meg inn i på kraftige turer, men som også er veldig artig og kreativ i 'normale' doser, også beskrevet av nichotin i noen av hans tripprapporter:

Du tar for deg et sett faktorer, overveier og analyserer de, kommer til en konklusjon, og før du har 'fordøyd' konklusjonen så starter prosessen på nytt, man vet man har vært igjennom akkurat det samme for drøyt et sekund siden, men man klarer ikke stoppe (ikke i de heftigste tilfellene uansett). Dette er min måte å ordfeste den psykedeliske tankeprosessen på sitt mest intense.

Ahh. Da vet jeg hva du mener. Ja, ble vel det til en viss grad, men glemte såpass ofte hva jeg tenkte på at jeg ikke greide å føre så lange tankerekker. Ofte visste jeg ikke helt hva jeg prata om. Husket verken hva jeg hadde sagt eller skulle si, men likevel greide jeg å prate helt greit.

Kom på hva meningen bak The Psychedelic Reel var. Ketamin gjorde på en måte så jeg så kvelden gjennom en gammel filmfremviser, ettersom synet ble såpass kaldt og grått. Itilleg føltes det som om filmen ble startet på nytt, og tempo hevet og senket. Det jeg mener med dette er som nevnt i triprapporten at visse deler av kvelden gikk på repeat, mens andre ble speeda opp eller ned.

Fant foresten fram et bilde jeg glemte jeg hadde tatt. Da "per" kom tilbake hadde han tegnet seg på brystet med rød maling. Der sto det følgende: Jeg er en apekatt.

Ketamin er virkelig psykedeliaens morfin/heroin(skal dog ikke skryte på meg å ha forsøkt disse tingene, men damn well kan forestille at det er paraleller). Det er tungt og dypt, og beskrivelsen "5km i timen" passer bra, selv om det på en måte skjer mye når man slipper seg avgårde. Noe av det sære er hvor lett det er å komme tilbake, det er bare å åpne øya eller "slippe loken" - man er temmelig tilstedeværende selv om man er ganske ute. Ketamin er ikke et psykedelia med faser og et hode i full fart(selv om jeg tenkte en del i løpet av turen), det er et stoff man virkelig _er_ i, hence "psychedelic heroin". Var rimelig fjern til tider, men som sagt ganske på plass allikevel. Mistet ganske kontakt med kroppen iblant, og kroppen var jo generelt ganske rar. Jævli bedøva, men allikevel hadde jeg god kroppskontroll. Da vi dansa var det helt naturlig, en flyt. En egen ketaminkropp, med god kroppskontroll.
Skal dog sies at jeg ikke alltid visste helt hvor gulvet var; vanligvis sier den ene foten i fra om hvor underlaget er, men i og med at den var så bedøva var jeg ikke alltid sikker i det jeg skulle sette ned den andre.
Til tider fikk jeg en følelse av at lemmer/fingre ikke var mine når jeg så på dem, det ble liksom eksternt grunnet bedøvelsen. Kunne også gjerne sitte rart eller stå/danse og loke bra, det spilte ikke nødvendigvis så mye rolle å "sitte rett" osv. siden jeg ikke følte det ubehagelig og kroppen føltes tannlegebedøvelse igjennom hele - litt borte.
Når jeg la meg ned og begynte å fare avgårde kunne jeg virkelig miste kontakt med "kroppen som den er" - den var borte i blant, men den tunge steinen av en kropp fløt gjerne mye rundt. Lekte en del med dette, dyttet på det. Den tunge følelsen av kroppen kom en gang ned-rundt-opp bak meg, og en stund rant alt på skrå ned igjennom tærne mine - selv sengehjørnet krenget grådig bra. Bølget fint å ligge på sengen. Føltes rart å ha god kroppskontroll i neste øyeblikk når man lå slik for så å reise seg.
Det foregikk mye bak øynene, for avgårde gjennom gater og mønstre og bilder and so on. Filmklipp/historier var det også her og der, mye rart å se. Ketamin ga ikke halliser i den forstand at det hele tiden var mye mønstre og rare ting, men til tider tok hodet på en måte over synsfeltet/deler av synsfeltet - man opplever synsbedrag. Lekte med dette en del... Satt en gang og så på Sinister i profil. Først ble han en annen, og siden en person som på en måte så litt lite menneskelig ut. En stund fikk jeg vansker med å bestemme meg for om ting var riktig plassert i ansiktet hans(det føltes ikke riktig) og deretter utviklet han seg videre til et sært vesen av noe slag - et monster om du vil. Kunne lett "slippe" disse lange synsbedragene, holdt jo på dem og lekte.
Ble ganske far out mot slutten, selv om jeg var mindre loka utad - hadde større kontroll over stoffet siden jeg begynte å kjenne det, ikke like overraskende når det ség innpå. Virkelig et stoff det går an å suse bort på, og du kjenner at du har fått i deg noe. Det hele føltes bra, det var behagelig og nøytralt. Alt er alt.
Ang. dosering så stemmer det ikke helt...
1: 60/2 = 30mg på hver
2: 90/2=45mg på hver
3: 80/2=40mg hver(var litt under)
4: 115/3=38mg hver
5: 90/3=30mg hver