Tatt cola så å si vær dag i 4/5mnd ish nå, plutselig så merka jeg at det ble alvor å den stripa jeg tok for å ha det litt ekstra gøy en time eller to ble plutselig en vane.
For å forklare det enkelt så er det Like viktig at jeg har med colaen min på lik linje som at jeg har med telefon, husnøkkelen å pengboka når jeg går ut døra.

Klarer virkelig ikke å holde meg unna det, men er 100% klar over hva jeg holder på med å vil slutte med det. Men vær gang nå siste tiden vis jeg møter litt motgang så ender det med å stikke nøkkelen nedi posen.
Uansett hvor jeg er så føler jeg ikke at det er galt av meg å ta cola.
Det har blitt like normalisert som å ta seg en snus.

Å nå er jeg livredd for hva som kan skje med hodet mitt når jeg slutter å ta cola.
Har bynnt å få litt angst, lett for å bli veldig sur for ting som egt ikke er noe big deal. Å enkelte dager er helt jævlige psykisk sett.
Spiser nesten ikke mat, sover lite om natta. Vanskelig å se glede i det meste.

Så hvordan blir det når jeg slutter med dette? Har en tanke om at hvis jeg skal klare dette så må jeg holde meg unna de som fortsatt bruker. Å selvfølgelig holde meg unna alkohol da det er en stor trigger for å sprekke.
Rehab er no chanse, å kommer ikke til å snakke med legen min om dette.

Tusen tusen takk for svar til det som orker å lese å komme med råd!!

Hvor mange ganger tar du linjer til dagen nå?

Du kan jo starte med å sette maksgrense på antall linjer, og holde det SLAVISK.

Kjipt å høre kompis, men positivt at du ser hva som skjer, en utfordring som gjerne melder seg etterhvert som misbruket vedvarer, er at man begynner å rasjonalisere egne valg, og relativisere alt slik at misbruket virker som eneste logiske konklusjon i denne underlige tilværelsen man lager seg. Hold hodet på skulderne, som man sier, så gir du deg selv best anledning til å deale med problemene dine.
Løgnen er tyngere enn selve misbruket, ikke begynn å lyve til deg selv, for da slutter du å tro på deg selv.

Hei,

Jeg er 27 år og har en jobb hvor jeg tjener godt med penger, jeg har en familie som elsker meg og jeg eier en leilighet som jeg har kjøpt for mine egne penger. Så jeg har det egentlig veldig godt, men cola ødelegger meg.

Jeg har tatt cola i ca 3 år nå, startet ganske rolig men nå føler jeg at jeg sitter i samme båt som deg og jeg ser bekymringen din. Det startet med at jeg hadde angst hver gang jeg gjorde det men det endret seg fort. Det gikk da videre til at jeg ikke hadde så angst, men det var pengene det stod på. Så kom perioden hvor jeg begynte å merke suget etter et par øl og jeg nektet for avhengighet fordi "vi gjorde jo dette bare i helgene". Nå sitter jeg her i leiligheten min, sykemeldt helt alene og snorter cola fordi jeg skulle kjøpe inn til romjulen. Snakk om å lure seg selv.

Det var min historie kjapt fortalt og det er sikkert mange som kjenner seg igjen.

Uansett;

Jeg har snakket mye med en kompis jeg stoler på og som også har samme problemet (vi kan trigge hverandre litt) om at vi skal kutte ut nå på nyåret. Det er fint og flott det, men jeg tror ikke selv på at jeg klarer å slutte helt. Derfor sier jeg til alle at jeg skal "slutte" men ikke helt, fordi jeg har det så gøy noen ganger. Problemet er bare at jeg har begynt å bruke det hver gang jeg drikker fordi jeg er avhengig.

Dette ble sikkert veldig rotete da jeg sitter her cola rusa og har svelga ned et par flasker vin. Men det jeg prøver å si til deg er at det finnes mange her ute som sliter med det samme og jeg tror det viktigste er at du ikke fokuserer for mye på å kutte det ut helt, men heller redusere forbruket ditt som en nevner over her.

Og sist men ikke minst, ÆRLIGHET. Deg selv ser jeg du er ærlig med og det er veldig bra. Vær også ærlig med alle kompiser, foreldre etc (personer du kan stole 100% på). Jeg har vært ærlig med både mamma og pappa og de har akseptert det og sagt at jeg kan ringe de når som helst.

Moralen er her er;

Trapp ned, ikke slutt, fordi du kommer over dette over alt. Men du kommer til å føle deg så mye bedre hvis du sier nei 8/10 ganger :-)

Hvis du trenger å snakke med noen så sifra!

Hater cola etter et lite års hard bruk med salg.

Aldri igjen.

Kjenner hvor skadelig det er for hjertet etter hver kveld/natt med bruk.

Verre nedtur enn Amfetamin OG MDMA tilsammen spør du meg.

Virker som du har veldig god selvinnsikt og kjenner på at du har et problem som må løses.

Kokain er så vanvittig lett å bli avhengig av, både psykisk og fysisk. Det er ikke lett å slutt med det selv, er man inne i kola kjøret så stritter kroppen i mot å holde opp..
Ikke alle trenger å dra på rehab, men det finnes grupper en kan bli medlem av som dere snakker rundt rusproblemer. Det er mye alternativ hjelp å få uten å måtte gå gjennom fastlege ( er ikke helt skråsikker der, men bare noe jeg har hørt)

Søk hjelp, avrusning og å legge om livsstilen er i gen lett sak. Lykke til =)

Jeg var på coke kjøret engang, typ linje før frokost møte og spe utover dagen for å så klikke helt etter jobb med alt som kommer med. For å så våkne opp og reparere, mandag-mandag. Ca 2år på det. Sluttet på dagen og det gikk helt fint, ble litt jays og noen linjer her og der men det er ikke så ille som plate-narkomanen skal ha det til.

Hvis du må slutte, så går det fint.

Sikker på at ingen merker det?syns alle som bruker sånne mengder blir noen jævla assholes

Å finne tilbake til seg selv etter simulanter kan være veldig krevende og ta lang lang tid. Helhetsmessig så endrer folk seg som regel av simulanter. Din selvfølelse og oppfatning av deg selv er jo påvirket eller gitt av rusen. Ditt bilde av hvem du egentlig er kan du føle deg veldig sikker på, men er ikke nødvendigvis reelt. Alt som gjør deg til den du er blir påvirket av rusen. Du tror kanskje at du forstår deg selv, men det er bare rusen. Selvkunnskapen du sitter på er ikke reelt. Simulantene påvirker tankene, følelsene og handlingene dine selv om du opplever kontroll. Stimulantene påvirker jo hjernen din og har derfor en påvirkning i absolutt alt selv om du ikke tror eller har den oppfatningen selv. Opplevelsen av å komme til seg selv igjen vil man oppleve på veien, men er ofte kun hjernen som spiller deg et puss. Følelsen av å endelig ha kontroll er bare for å lokke deg tilbake til rusen. Selv om det føles ekte så husk at hjernen og avhengigheten er det som kontrollerer deg selv om du føler kontroll.

En avhengighet sykdom varer livet ut og vil aldri forsvinne. Behandling gjør ting bedre, men vil aldri kurere. Det finnes ingen behandling som får avhengigheten til å forsvinne, den varer livet ut. Et liv uten avhengighet er noe du må anerkjenne du aldri vil ha. Hvordan å leve et liv med avhengighet er det du må ha fokus på. Behandlinger handler som regel om å lære å mestere avhengigheten og livet generelt. Mestringen av dette er helt avgjørende for å bli bedre. Å slutte med stoff har ingen verdi om mestringen ellers ikke er til stede. Alle kan jo slutte, men likevel slite med avhengigheten, livet og seg selv. Det å bli rusfri har ingen verdi om man ikke mestrer det å være rusfri.

Den verste tilværelsen man kan havne i er den når man forsøker å bli rusfri, men ikke får det til. Det er på negative premisser brukermønsteret endrer seg. En risikovurderingen av rusmisbrukets skadeomfang blir fort Svert skadelig med høy risiko for overdose/død under omstendighetene. Et forsøk på å bli rusfri er en stor belastning å tar fort knekken på deg. Mestringen av avhengigheten, følelser, tanker , handlinger og livet er helt avgjørende for å bli rusfri. Vondt blir bare vondere uten noen mestring.

Alene er det ingen som slutter