Temmelig sikker på at jeg var i et khole engang. Tror jeg tok rett over 200 mg elns, la meg i senga og slov av alle lys. Føltes ut som at jeg var i tomrommet før big Bang. Plutselig følte jeg noe, altså litt mer enn ingenting. Det føltes ut som at jeg var en blanding av hvitt støv og hvitt "støy" i et mørkt tomrom. All lyd var forvrengt. Så forstod jeg plutselig at dette var "sanser", som betydde at jeg var "noe" med sanser. Så plutselig husket jeg på at jeg hadde motorikk. Prøvde å bevege og slenge meg rundt i sengen, fikk omsider teken på det nok til at jeg klarte å bevege meg litt. Var nesten som en gjenfødelse med lynkurs i hvordan man brukte ens egen kropp. Til slutt forsto jeg at jeg lå oppi en seng, og ville utforske utforbi. Klarte somehow å komme meg ut av senga (jeg så enda ingenting og hadde ingen sans eller anelse for syn, men jeg hadde grunnleggende forhold til geometri i form av berørelse.) Bra at jeg ikke slo meg på sengekanten elns.
Prøvde reise meg opp, klarte omsider å stå opp å lene meg inntil veggen. Følte rundt langs veggen, klarte å utforske soverommet mitt (i mørke)
Plutselig gjenkjente jeg at dette var MITT soverom, og at jeg bodde hær. Jeg lurte på hvordan har jeg klart å komme meg her? Det tok meg så lang tid før jeg kjente igjen mitt eget rom, så hvordan har jeg klart å kjøpt hjemmet mitt (altså tvil til funksjonsevne). Så husket jeg på at jo da, jeg har en jobb, jeg husket på sjefen min, og så husket jeg på foreldrene mine, og hadde en veldig spirituell connection til hva min plass i universet er, og hvordan summen av at jeg er hvor jeg er nå, kommer fra et stort antall tidligere interaksjoner med familie, skole, venner osv. Jeg synes dog enda det var rart at jeg hadde så konkrete minner av at jeg har vært alle disse stedene med alle disse folkene, samtidig som jeg engang ikke husker hva som er utenfor rommet jeg nå såvidt har lært å stå oppreist i. Så husket jeg på layouten i leiligheten min, og så innså jeg at jeg som person sporadisk leker med rusmidler, og at jeg trolig har tatt ketamin. Fikk smålig noia over at rusen jeg var i ville vare for lenge, slik at jeg "endelig" ville bli avslørt. Så ble litt redd for å gå ut av soverommet mitt, da gangen er rett til høyre for soverommet mitt. Var redd for at jeg i et uklart øyeblikk forville meg ut av leiligheten, stående i bokser. "Utsiden" var på en måte farlig (på grunn av egen uedruelighet, vel verdt å merke, ikke en irrasjonell paranoia).
Noen minutter senere turte jeg endelig å åpne øyene mine fra der jeg sto. (Jeg tror jeg la meg ned på gulvet, gikk oppi sengen, og reiste meg opp for å lene meg inntil veggen igjen en del ganger i en form for tankeloop eller stressa sinnsstemning). Jeg kunne se omgivelsene mine rundt meg, men alt var enda kullsvart (tror kl var 19, alle lys var slått av og hadde trukket foran for vinduene), men om det var med noe aldri så lite lys, eller rå hunommelse, klarte jeg å se i soverommet mitt. Det kan beskrives som at alt var kullsvart (void/space), men at jeg likevel klarte å se omgivelsene, som ble formet fra en kombinasjon av grått og hvitt støy.
Nærmeste eksempelene jeg har er dette:
https://i.ytimg.com/vi/REGKu2mdV2s/maxresdefault.jpg
Eventuelt musikkvideoen big fig wasp på youtube, bare grått og svart istedenfor rødt og svart.
Til slutt turte jeg å gå ut av soverommet mitt. Slo på lyset i stua, og "kom tilbake" kort tid etter dette.
Var alt i alt en veldig gøy og minneverdig erfaring, men det ble også siste gangen jeg tok ketamin. Ikke fordi jeg flkk avsmak, men heller fordi jeg følte meg godt godt godt metta!