Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 1538
Følgende er min første bruk av 2C-B og første gangen jeg har brukt psykadelika.
Selv om jeg leste meg opp mye på forhånd, så er det tydelig at jeg ikke har lest nok om effekten av 2C-B.
Har også noen spørsmål helt til slutt, for dem som ikke gidder å lese detaljer hva som skjedde under trippen, men likevel vil hjelpe en å lære.
Setter pris på alle tilbakemeldinger!

15:10 : Første tablett, merket med 20 mg.

16:20 : Begynner å merke litt effekt. Mista konsentrasjonen av det jeg så på, og måtte gjøre noe annet. Gikk ut. Litt merkelige ting i sidesynet og er merkelig detaljeorientert. Detaljene kan være fordi man prøver aktivt å se om det er noe som ikke stemmer med virkeligheta eller beveger seg som ikke skal osv. Fant ingenting. Ellers susete og føler meg høy, men klar.

17:37 : Nærmer oss da effekten av første tablett skal være på maks (ca 3 timer inn), så tok en tablett til

18:10 : Pauset en youtube video. Så ansiktet til personen forandre seg. Rynker ble glattet ut, dratt ut og forandret. Øynene forandret fasong og ansiktet forvrei seg en del. Hvor stor denne effekten var, varierte også fra ene skjermen til andre.

18:20 : Mye mer susetete i hodet og føler meg sterkt påvirka. Sånn som i skikkelig cannabis rus eller hard fyll. Forskjellen er at man er mye mer klar i hodet og klarer å skrive ned ting som det her. Ellers legger jeg merke til et svakt grønnskjær i teksten på skjermen mens jeg skriver.

19:20 : Vært ganske mellow lenge. Kjennes som effekten drar seg opp litt. Omtrent som å kjenne blodet pulsere ut i fingertuppene. Ellers veldig susete. Føles ut som å være veldig høy på cannabis.

19:42 : Effekten ser ut til å ha dabbet av litt. Men blurry vision og er relativt i «nuet». Det vil si at det er lite ekstra tanker i hodet og er sjeldent tomt. Ganske stille. Tenker litt at alt dem sier om psykadelika virker overdrevet, eller at jeg har høy tolleranse eller bare ikke reagerer på stoffet sånn som alle andre.

19:45 ish : Alt nedover her er skrevet etter 22:11 (og renskrevet dagen etter)
Tok et langt drag av vapen og holdt det inne. Hørt at cannabis dobler effekten.
Etter å ha fått et ekstremt hosteanfall som nesten endte med å spy, så fikk jeg satt meg i sofaen igjen. Tilbake i sofaen så leita jeg etter musikk som kanskje passer seg bedre mot dette enn rock og metal som jeg vanligvis hører på. Fant Open Air spilleliste på Spotify med rave sanger.
Satte på første sangen og prøvde å konsentrere meg om musikken. Jeg så at refleksjonen av sprossene på vinduene, som syntes på TVen, beveget seg. Fokuserte på det og prøvde å forsterke effekten. Så at dem sto stille hvis jeg ikke tittet på TVen. Prøvde så å få pulsinga jeg kjente i hodet til å matche bassen i musikken. Vi er kanskje 30 sekunder inn i sangen på dette tidspunktet.
Refleksjonen av sprossene beveger seg nesten som i en dans. Dem blir til to ansikter, av samme person, som ser mot hverandre fra siden. Disse blir større, mindre og roterer. Andre mønstre blir til det samme ansiktet. Ansiktene delte seg opp i små bilder som dekket hele veggen. Så begynte dem å spinne og tok så og fylte hele veggen, taket og alt jeg så. Andre mønstre formerte seg, roterte og spant ut fra TVen.
Lyset fra sola igjennom vinduet, laget et mønster med håret til personen som er avbildet på spotify. Det var som om det var ett, og da lyset danset og flytta på seg, var det som små streker av lyn i håret og fulgte med. Bok hylla over Tven hadde bøker som dansa «magedans» med musikken, eller bare pulserte i takt med musikken, hvor bokstaver ble til øyne (minnet om reptiler) som så på meg. RR i George RR Martin ble til drager.
Jeg hadde full forståelse for hvordan hjernen fungerer når det kommer til å se reptiler og ansikter i ting som ikke er noen av delene. Det at folk ser slanger når dem tripper og blir redde, ga sånn sett mening.
Håret til han som er avbildet, ble til et steinhugget maleri, i tre deler. Hvor hver del avbildet forskjellige ting. I det øverste av disse tre bildene (eller det til venstre, siden bildet lå sidelengs), så jeg en mann leke med barnet sitt på stranda, jeg så filminnspillinger av historier ingen har tenkt på ennå, spill gjort mer virkelig enn noe spill har vært med mer.
Hver av disse tre delene kunne gi meg innblikk i hundrevis av scenarioer og liv.
Jeg kunne følge disse livene en hel dag, en time, et sekund, for å se hvordan det var.
Samtidig som alt dette skjer, og mer som jeg ikke husker, så er hele kroppen i ekstase. Hver nerve virker til å sende ut den beste følelsen du noen gang har kjent. Gjaldt for så vidt mest armer og ben, mens magen og brystet var mindre. Skrittet var det absolutt ingenting.
Denne følelsen var som tusen små orgasmer som skjedde hele tiden, konstant.
Dette ga hele tiden tanken om at «det her er sånn en overdose må føles som». For ingenting kan være så intens «godt», så lenge, uten å fundamentalt ødelegge noe.
Det var ingen form for glede eller noe ut av det. Det var bare helt jævlig ekstremt godt.
Det over er da fra en sang på under 3 minutter, hvor 15-30 sekunder ble brukt på å «starte» opp alt sammen. Det er de lengste 2,5 minuttene jeg noen gang har opplevd.
Selv om jeg har forklart over så godt jeg kan, så er det umulig å sette ord på hvordan tilstand jeg var i da musikken ble spilt.
Neste sang kom jeg halvveis ut i, før det var en «pause» fra bassen og det rytmiske, hvor jeg kunne rive meg løs. Mest fordi jeg var redd for hvordan den ekstasen kroppen kjente ville bli, eller gjøre med meg, om jeg fortsatte. I denne sangen hadde jeg forsøkt å fokusere på pusten, kjenne etter på hvor hunden befant seg og tenkt hardt på om jeg faktisk trengte hjelp. Pustinga gikk over til diverse syn om alt og ingenting.

Jeg fikk kastet meg opp fra sofaen og la meg i senga på soverommet. Klokka er på dette tidspunket omtrent 20:05, ish.
Jeg hentet meg et glass vann, for utrolig hvor uttørket munnen kan bli så fort, før jeg la meg i senga.
I senga fortsatte det i mye av det samme. I en av småhyllene, i det venstre soveromsskapet, er det to plastposer. Disse kunne jeg få til å se ut som marmor om jeg ville. Jeg kunne forvandle det fra hardt til mykt når jeg ville. Disse posene kunne jeg se som et nesehorn som sto ved ei buske, to dinosaurer som sloss eller drikker fra samme vann, to damer som sitter på sine knær og vasker gulv. Høyre pose kunne også være en «gargoyle», enten med store øyne og stor munn, med spisse tenner, som så slu ut. Eller som et mer vilt dyr, blanding med en drage, som enten sprutet små flammer, eller hadde en tunge utstrakt for å spise noe.
Ellers ble posene til ei øy, hvor jeg så foreldre som lekte med barna sine, folk som var ute og spiste, med mer. På et tidspunkt ble alle småhyllene i skapet til en restaurant, og klærne som henger over ble til åsene over restauranten. Disse åsene varierte i farge utifra steinene og jorda, samt lyset som traff dem. Så ble åsene mindre, mens det heller var stablet amerikanske skolebusser oppå hverandre, i forskjellige farger.

Jeg dro meg utifra skapet, og så en bitteliten bit, nærmest som bobleplast, eller «boblenett», bare mindre. Tror den kommer fra innsiden av skittentøys «dunken». Det gikk opp for meg at dette kanskje kunne gi interessante syn, så jeg tok den på fingeren og så på den.
Først minnet den meg om Afrika. Så ble kantene lyst opp av sorte led mens resten sakte ble lyst opp av gule, oransje og brune led. Med gult ytterts og brunt lengst inn. Jeg kunne så se en robot, med forskjellige farger. Øynene kunne bevege seg (delvis) og den kunne nærmest ha ansiktsutrykk, selv om det var svært begrenset 8-bit utseende. Så ble det til andre roboter, mennesker, og til slutt ei øy full av små pikselfolk. Det gikk opp for meg at hvis man bare delte noe opp i små nok biter, så kunne hver ting være hva som helst. Det var ingen begrensinger på størrelsen, så lenge man kan dele det opp i små nok individuelle biter, som gir hver sin informasjon, osv. Som, så klart gir mening. For tenker en sånn på det, så tar man jo bort størrelse fra ligninga. Det gikk opp for meg da jeg satt der, at det var ikke en så aha opplevelse som det først føltes. Som er en gjenganger for andre «aha» følelser jeg også fikk. Det var mest selvforklarende ting jeg allerede trodde.
Sånne type «looper», som man kan bygge opp verden av, er ting jeg også får og tenker når jeg sliter med å sove og er i mellom to stadier. Nesten våken og nesten sover.
Det var også det som må ha vært hundrevis av andre små «tripper». Lukket jeg øynene var det vondt å åpne dem igjen. Sanse intrykkene ble alltid for mye helt til å begynne med.
På et tidspunkt fokuserte jeg kun på å styre tinnitusen. Jeg kunne fjerne noen av tonene og regulere det. Jeg har 3-4 toner, hvor jeg nå kunne bestemme hvilken som skulle være der. Ikke bare hvem som er dominant, men at det bare var en om gangen. Hvis jeg derimot prøvde å gjøre det helt stille, ble en tone, «bak» dem andre, høyere enn noen av de jeg kunne styre. En jeg ikke hørte ellers.
På et tidspunkt så føltes det som jeg delte meg selv om i forskjellige deler av meg selv, hvor jeg fikk flere personligheter til å prate sammen. Disse personlighetene hadde forskjellig informasjon, tanker og hukommelse. Selv om dem delte mye dem husket, hadde dem forskjellig syn og tanker rundt diverse hendelser.
Jeg hadde også, i flere omganger på flere tidspunkt, tanker om dette burde være lovlig om dette er noe folk faktisk burde oppleve eller ikke. Mer om det helt til slutt.
Det virket også som jeg kunne prøve å, om ikke bearbeide minner, i hvert fall ta bort noe av effekten fra minnene. At man kan gjøre det svakere med å «blande» inn andre minner og «bilder», sånn at det ikke lengre er like potent.
Dette var bare noe av det jeg opplevde. Det var så mye som skjedde som jeg rett og slett bare ikke husker. Ting jeg tenkte der og da at burde skrives ned eller bli formidla til noen.

22:11 : (Skrevet ned dagen etter)
Ting har roa ned en god del. Ting er ikke så ekstremt som det var, og ting står mye mer stille. Tida beveger seg i mer normalt tempo. Jeg skrev det over, og bestemte meg for å forsøke å kontrollere det mer med musikken.
Med musikk (som jeg nå våget å sette på igjen), kunne jeg styre det mer. Jeg så ikke så mye rart, men når jeg lukket øynene, så kunne jeg kjenner og styre hvor intenst det skulle være. Aldri så intenst som det var, men nå var det håndterbart.
La meg rundt midnatt. Vært aktive drømmer i natt, selv om jeg ikke husker dem. I tillegg har det vært sånn halvvåken tilstand, midt i mellom drøm og våken, som omtalt under hva synene minner om. Jeg hadde fortsatt den pulserende, ekstase effekten i løpet av deler av natta.


Beskrivelse av ekstasen:
Hver nerve i kroppen spiter og gir alt av inntrykk de kan. Det er som om kroppen husker de beste, «gode» signalene hver nerve har gitt, og prøver så og reprodusere det. Den prøver da å gi deg det, og ikke noe annet. Alt er i høygir, samtidig som det føles helt fantastisk og veldig avslappende.
Det kan på ingen måte sammenlignes med å sveve på en sky eller noe lignende, for dette er ikke som å bli pakket inn og ha det godt og varmt. Det er som en merkelig form for sex, bare at følelsen du har i kroppen absolutt ikke føles helt likt som det.
For å sammenligne, så minner det veldig om da deler av kroppen har sovna og man må starte å bevege den igjen (som garantert er en av grunnene til at jeg hele tiden måtte bevege på fingre og tær for å se at jeg faktisk kunne).
For dem som har opplevd «sleep paralysis» så er det også mange likheter. Jeg har hatt det ofte, og der har man ofte en følelse i kroppen da man prøver å bevege seg. Man kan ikke bevege seg, men man føler det «spiter» ut. Forskjellen der er at man ofte har en form for frykt hengende over det samtidig, som gir følelsen en helt annen karakter. Fortsatt godt, men skummelt godt.
Følelsen var også akkurat sånn som jeg tror det er å ta overdose. Det var som om blodårene pulserte varme og bare godfølelse. Alt for, alt for godt.

Hva syner minner om:
Igjen, hvis noen har opplevd «sleep paralysis», så er det man ser ganske likt. Følelsene man kan få er også ganske like, bare at her var det ikke noe frykt, men kun interessant. Det er heller hvordan hjernen lager assosiasjoner til diverse ting som er rett utenfor synsfeltet. Bare at det da også drar det inn i synsfeltet og mer «fullt ut». Man er mye mer bevist om det.
Jeg har også slike opplevelser, om ting som forandrer seg til noe annet, osv, da jeg er ekstremt sliten og jeg omtrent ikke har sovet på flere dager. Da søvnproblemene mine er på det verste, kan jeg se nesten akkurat det samme som jeg så nå. Ofte er jeg da midt i mellom søvn og våken tilstand og er noe jeg får og opplever da jeg ligger og ikke får sove. Det er da som om man drømmer, men er våken.
Da kan jeg også få ting i skapet til å se ut som andre ting osv, men ofte da vet jeg aldri om jeg har øynene oppe eller igjen.
En annen stor forskjell, er at det er så mye tydeligere og at effekten går videre til så mye annet. Jeg får ikke den effekten av musikk eller at det er så mye som skjer. Det gir også kanskje perspektiv på hvor lenge jeg egentlig er våken de gangene jeg ikke sovner ordentlig.
Ettersom tida var så langstrakt, så kan det hende den halvtimen jeg trodde jeg var våken er under et minutt, bare at jeg følte det som så mye lengre.

Tanker om rusen:
Det første som slo meg, spesielt med tanke på den ekstatiske følelsen man fikk i hele kroppen, er at jeg ikke lengre er sikker på om dette skal være lovlig. Ikke pågrunn av alle synene og tankeløpet. Det er ikke noe jeg ser på som problematisk. Men heller den ekstatiske følelsen. Det var helt skummelt godt. Det kan hende det er en effekt av 2C-B og ikke noe som for eksempel flein eller LSD gir, men det var noe jeg kan skjønne folk vil oppleve igjen. Selv vet jeg ikke om det er noe jeg burde oppleve igjen.
På den andre side, så er det ikke som om jeg, som har prøvd det, skal kunne nekte noen andre å oppleve det samme, og så ta sine egne beslutninger. Hvis man derimot kan få så stor effekt på kroppen (ikke hjernen) hver gang, så burde det vært strengt regulert. Som i at det ikke er fritt tilgjengelig til at man kan ta det for ofte.
Det burde også kanskje gis i trygge omstendigheter med profesjonelle. Eller i hvert fall noen som har prøvd før.
For der er vi med det andre jeg tenker. Dette er ikke noe noen burde gjøre alene, uten folk som har gjort det før. Spesielt da den følelsen er akkurat sånn jeg ser for meg en overdose er, så kan det være kjekt at noen følger med. Noen som vet at det går bra. På den andre side, så er jeg glad ingen blandet seg inn i det jeg så og tenkte. Opplevelsen ville vært en helt annen, hvis det var flere involverte.
Hvis LSD er mer enn det her, så skal jeg ikke ta det alene i hvert fall.
Og dem som snakker om effekten av psykedelia har i hvert fall ikke overdrevet effekten.
Noen spørsmål:

Den følelsen av varme og "godhetsfølelse" som pulserte: Er dette vanlig? Kommer det av de psykadeliske virkningene eller er det sånn pga at 2C-B er en mellomting mellom MDMA og LSD?

Det virker som om jeg ikke fikk noen særlig effekt før cannabisen. Jeg har forstått at den øker effekten, men kan det være at den "stenger ned" en del av seg selv som jobber i mot rusen?
Eller kunne jeg fått den samme effekten uansett? Selv om det var minimalt med effekt etter over 4 timer fra første og over 2 timer fra andre pilla?
Hatt lignende effekt på fluesopp i det siste, hvor jeg har tatt det som er betraktet som stor dose, uten særlig effekt. Med cannabis i tillegg har det derimot vært vesentlig sterkere.

Er det noen forskjell som en burde være klar over fra 2C-B til feks. LSD og flein?
Etter denne erfaringen så skal jeg ikke ta LSD uten en tripsitter ihvertfall.

Andre ting jeg burde ha tenkt på her? Eller kommentarer jeg kan lære av?
Eventuelt noen effektive måter å bruke disse effektene til "læring" på, eller andre forslag til ting en burde ha gjort annerledes (annet enn at man faktisk må være forberedt på slike effekter og ikke bli like overrasket som jeg egentlig ble her)

Takker for alle innspill!

Her er sangen som ble spilt, som fikk sånn 3 minutter noe til å bli flere timer:
https://open.spotify.com/track/19LE5...90f5daf00a405d
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fra personlig erfaring er både sopp og LSD mer intenst enn 2CB. 2CB kan til tider gjøre meg sliten i hodet, men det er heller av de visuelle inntrykkene og ikke av tankekjør.

Jeg opplever at på sopp at jeg smuldrer opp i musikken eller omgivelsene mine, noe som i løpet av trippen vil variere til å være utrolig fantastisk i øyeblikket, til å være utrolig overveldende å føle at man er ene og alene om å oppfatte. Ender oftest opp selv med å få en stor emosjonell load rundt hvor sykt dypt noe spesifikt kan nytes, å så kjenner jeg en eksistensiell byrde om å føle at det jeg selv nyter i dette øyeblikket, faktisk fortjener å bli oppdaget og nyter av flere. Merkelige greier.

Når det gjelder LSD, opplever jeg at min eksistens kulminerer og eskalerer i all evighet til en stor åpenbaring i vente. Hvis jeg hører på musikk, føles det ut som at hele sjelen min bøyes og tøyes i takt med musikken (kan representeres som f.eks lydspektrogram eller "sporet" pekeren i platesporet etterlater)

Når jeg mister kontakt med virkeligheten på sopp, er det som regel et midlertidig øyeblikk i refleksjon hvor jeg stiller meg selv i tvil til hvorvidt man faktisk kan definere konsept av hvilken som helst form, uten at jeg nødvendigvis frykter dette så mye, da det er lett å huske at jeg har spist sopp.

Når jeg mister kontakt med virkeligheten på LSD, tar frykten meg mye lettere. Enten fordi jeg i mye mindre grad klarer å tenke i fullstendige konsepter eller ord, noe som gjør at jeg ikke klarer å påminne meg selv at jeg faktisk tripper på et hallusinogen, eller fordi at LSD generelt har en mye lengre onset og varighet, noe som gjør at jeg som oftest har mistet kontroll på tiden. Så får jeg plutselig panikk over at hjernen plutselig er for evig og alltid innefengslet i en schizofren verden. Når en trip på LSD er ferdig, føler jeg meg som en monk som har vandret i 40 år, som omsider får lov til å legge seg i sengen sin. Det er en utrolig følelse, og dagen(e) derpå er jeg et oppfrisket menneske. Litt som at man kan få den gode form av gangsperre etter trening, føler jeg en kognitiv gangsperr, men istedenfor smerte så er det spiritualistisk tilfredsstillelse.


Når det gjelder læring som du nevner, så har jeg fått mye av å konfrontere vonde minner eller ting som plager meg. Ting som du hater/fornekter/virkelig ikke vil tenke på, de tingene som du vet innerst inne har forfulgt å plager deg i lenge tid. For min del så var det en diagnose jeg hadde eller ikke hadde.

Jeg bruker musikk, dikt osv., som jeg kommer ovenfor,.og så opplever jeg dem på nytt når jeg tripper. Jeg ender opp med å føle meg "lest som ei bok", og føler at universet snakker til meg, når dikt skrevet for over 100 år siden forteller meg ting om meg selv som ingen andre enn meg selv burde ha klart å oppdage, men likevel klarte noen hundre år før meg å gi meg svar på noe som har plaget meg.

Jeg tror den beste og største kraften f.eks LSD har, er at de kognitive løgnene som man selv ikke er klar over at man er bundet i, plutselig brytes opp, uavhengig om man vil det eller ei. Men det avhenger helt av om det skinnes lys mot dem eller ikke.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Fra personlig erfaring er både sopp og LSD mer intenst enn 2CB. 2CB kan til tider gjøre meg sliten i hodet, men det er heller av de visuelle inntrykkene og ikke av tankekjør.

Jeg opplever at på sopp at jeg smuldrer opp i musikken eller omgivelsene mine......

Når det gjelder LSD, opplever jeg at min eksistens kulminerer og eskalerer i all evighet til en stor åpenbaring i vente.....

Når det gjelder læring som du nevner, så har jeg fått mye av å konfrontere vonde minner eller ting som plager meg. Ting som du hater/fornekter/virkelig ikke vil tenke på, de tingene som du vet innerst inne har forfulgt å plager deg i lenge tid. For min del så var det en diagnose jeg hadde eller ikke hadde.

Jeg bruker musikk, dikt osv., som jeg kommer ovenfor,.og så opplever jeg dem på nytt når jeg tripper. Jeg ender opp med å føle meg "lest som ei bok", og føler at universet snakker til meg, når dikt skrevet for over 100 år siden forteller meg ting om meg selv som ingen andre enn meg selv burde ha klart å oppdage, men likevel klarte noen hundre år før meg å gi meg svar på noe som har plaget meg.

Jeg tror den beste og største kraften f.eks LSD har, er at de kognitive løgnene som man selv ikke er klar over at man er bundet i, plutselig brytes opp, uavhengig om man vil det eller ei. Men det avhenger helt av om det skinnes lys mot dem eller ikke.
Vis hele sitatet...
Takker for veldig omfattende svar! Jeg kan skjønne hvorfor folk sier man skal en trippsitter. Jeg håper egentlig å bearbeide meg selv og mine egne tanker og holdninger så godt det er mulig. Håper på å finne noe flein i høst (selv om jeg er lite obervant på sånn og i tillegg ikke helt har peiling hvor jeg skal begynne) og har noe LSD i kjøleskapet.

Når det kommer til 2C-B så var det mye visuelt ihvertfall. Hele verden beveget seg med musikken og ble til noe annet.


Har du noe kjennskap til det med den prikkingen, eller rene ekstase følelsen 2C-B ga meg? Er det vanlig for 2C-B, eller er det heller noe som kan komme med andre psykadelika også?

Hva med at cannabis "aktiverte" det? Jeg hadde nesten ingen effekt føre, men var jo i en annen verden for det som føltes som dagevis etterpå. På meg virket det ikke som jeg kom til å få den effekten uten, men kan jo hende at 4 timer fra første, og 2 timer fra andre pilla, ikke var nok for å gi sånne effekter uten?
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av MangeRareTanker Vis innlegg
Takker for veldig omfattende svar! Jeg kan skjønne hvorfor folk sier man skal en trippsitter. Jeg håper egentlig å bearbeide meg selv og mine egne tanker og holdninger så godt det er mulig. Håper på å finne noe flein i høst (selv om jeg er lite obervant på sånn og i tillegg ikke helt har peiling hvor jeg skal begynne) og har noe LSD i kjøleskapet.

Når det kommer til 2C-B så var det mye visuelt ihvertfall. Hele verden beveget seg med musikken og ble til noe annet.


Har du noe kjennskap til det med den prikkingen, eller rene ekstase følelsen 2C-B ga meg? Er det vanlig for 2C-B, eller er det heller noe som kan komme med andre psykadelika også?

Hva med at cannabis "aktiverte" det? Jeg hadde nesten ingen effekt føre, men var jo i en annen verden for det som føltes som dagevis etterpå. På meg virket det ikke som jeg kom til å få den effekten uten, men kan jo hende at 4 timer fra første, og 2 timer fra andre pilla, ikke var nok for å gi sånne effekter uten?
Vis hele sitatet...
Ja, men jeg opplever det best på veldig lave doser, type 5-8mg. Får en form for kilen og prikkete følelse i kroppen. Alexander Shulgin (han som oppdaget 2CB) skal ha sagt at det er verdens beste sex drug noensinne, og det var faktisk dette det ble markedsført som for 30-40 år siden.

Det er en annen og mildere form for ekstase enn det man opplever på MDMA, men er mye mindre nedsider med 2CB etter trippingen også. 2CB jobber på serotonin reseptorene, akkuratt slik som sopp og MDMA gjør, så det er definitivt innenfor hva man kan forvente. Ut ifra det jeg selv har lest har folk på psykedelia veldig forskjellige opplevelser på de forskjellige stoffene, og 2CB er stoffet som virket til å ha flest delte meninger. Noen blir bare kvalme, noen opplevel mental ekstase, andre opplever at verden smelter fullstendig osv osv. Har nok noe med at folk doserer veldig forskjellig, og at dosene i pilleform ofte er veldig oppskrutt.

Glad på dine vegne TS, virker til at du får veldig god funk av 2CBen
Kult å lese, kjenner meg igjen i mye. Ville bare skyte inn at opplevelse og effekt er veldig dose avhengig. Noen ganger kan det også ta lengre tid enn andre effektene begynner. Det er stor forskjell mellom 15 og 30mg 2CB, eller 120 og 200ug LSD.

Jeg opplever det som at man må være åpen for effekten, og at til å begynne med trenger kroppen og hodet å bli kjent med stoffet før man på en måte tillater full effekt. Selv får jeg større effekt på mindre doser psykedelika etter en god del erfaring med det. Lukker jeg øynene og legger meg ned, fokuserer på pusten og musikken, tømmer hodet for tanker, så når jeg helt andre nivåer enn om jeg sitter å ser på ting og venter på å se noe rart på et vis. Euforien blir også lettere tilgjengelig på et vis.

Hva gjelder den euforiske deilige følelsen du beskriver, så har jeg opplevd det i noe ulik grad på alle psykedelika jeg har prøvd. Men jeg foretrekker den oppnådd på psykedelika fremfor MDMA. Mekanismen er ulik, da MDMA på et vis tømmer hjernens glede hormoner ut i hjernen og øker konsentrasjonen for en stund. Da føler man seg gjerne utbrent og kanskje irritabel, frynsete eller lei. Dermed den kjente depresjonen og viktigheten av å ikke ta for mye og ofte.

Verdt å nevne hvor totalt ulike opplevelsene kan være fra gang til gang også, selv på de samme stoffene. Et sammensurium av utslagsgivende variabler som mindset/setting. 2CB er også kjent for endel mer body-load enn sopp/LSD, hvilket kan bety at det føles litt mer intenst på kroppen, mens andre psykedelikaer kan være mer intense i sinnet på et vis.
Takker for svarene jeg får!

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ja, men jeg opplever det best på veldig lave doser, type 5-8mg. Får en form for kilen og prikkete følelse i kroppen. Alexander Shulgin (han som oppdaget 2CB) skal ha sagt at det er verdens beste sex drug noensinne, og det var faktisk dette det ble markedsført som for 30-40 år siden.

Det er en annen og mildere form for ekstase enn det man opplever på MDMA, men er mye mindre nedsider med 2CB etter trippingen også. 2CB jobber på serotonin reseptorene, akkuratt slik som sopp og MDMA gjør, så det er definitivt innenfor hva man kan forvente. Ut ifra det jeg selv har lest har folk på psykedelia veldig forskjellige opplevelser på de forskjellige stoffene, og 2CB er stoffet som virket til å ha flest delte meninger. Noen blir bare kvalme, noen opplevel mental ekstase, andre opplever at verden smelter fullstendig osv osv. Har nok noe med at folk doserer veldig forskjellig, og at dosene i pilleform ofte er veldig oppskrutt.

Glad på dine vegne TS, virker til at du får veldig god funk av 2CBen
Vis hele sitatet...
Kan ikke helt se for meg hvor mye større kroppslig velbehag MDMA skal klare å gi, kontra det jeg fikk av 2C-B. I så fall må det være ekstremt avhengighetsskapende eller gi en opplevelse som er helt annerledes.
Jeg opplevde en del kvalme også, spesielt da jeg drakk vann, men ikke noe som ikke var håndterbart.
Ellers er følelsen i kroppen det eneste som var "skummelt" her. Det var en følelse jeg kan se for meg gjør at folk ruser seg igjen og igjen for å prøve å oppnå..

Sitat av wackwrack Vis innlegg
Kult å lese, kjenner meg igjen i mye. Ville bare skyte inn at opplevelse og effekt er veldig dose avhengig. Noen ganger kan det også ta lengre tid enn andre effektene begynner. Det er stor forskjell mellom 15 og 30mg 2CB, eller 120 og 200ug LSD.

Jeg opplever det som at man må være åpen for effekten, og at til å begynne med trenger kroppen og hodet å bli kjent med stoffet før man på en måte tillater full effekt. Selv får jeg større effekt på mindre doser psykedelika etter en god del erfaring med det. Lukker jeg øynene og legger meg ned, fokuserer på pusten og musikken, tømmer hodet for tanker, så når jeg helt andre nivåer enn om jeg sitter å ser på ting og venter på å se noe rart på et vis. Euforien blir også lettere tilgjengelig på et vis.

Hva gjelder den euforiske deilige følelsen du beskriver, så har jeg opplevd det i noe ulik grad på alle psykedelika jeg har prøvd. Men jeg foretrekker den oppnådd på psykedelika fremfor MDMA. Mekanismen er ulik, da MDMA på et vis tømmer hjernens glede hormoner ut i hjernen og øker konsentrasjonen for en stund. Da føler man seg gjerne utbrent og kanskje irritabel, frynsete eller lei. Dermed den kjente depresjonen og viktigheten av å ikke ta for mye og ofte.

Verdt å nevne hvor totalt ulike opplevelsene kan være fra gang til gang også, selv på de samme stoffene. Et sammensurium av utslagsgivende variabler som mindset/setting. 2CB er også kjent for endel mer body-load enn sopp/LSD, hvilket kan bety at det føles litt mer intenst på kroppen, mens andre psykedelikaer kan være mer intense i sinnet på et vis.
Vis hele sitatet...

Jeg kan se for meg at man får mer ut av det med å være åpen for effekten og at det kan være grunnen til at jeg trengte et stort drag fra vapen for å få det igang.
Ellers prøvde jeg meditasjon (noe det er lengesiden jeg har gjort og som omtrent er umulig med en hund i huset eller å fokusere på ting for å "se etter effekter".
Etter vapen må jeg jo si jeg fikk til det, og mer.

Jeg ser på mange måter frem til å prøve LSD, med tanke på at det kan gi mer av erfaringene, uten kanskje så mye av følelsen som gir den voldsomme godhets følelsen i kroppen.
Jeg brukte ordet eufori om det når jeg først begynte å skrive rapporten over, men fant ut at det var et upassende ord for hva jeg faktisk følte. Det var nok en del av eufori også, men det var mer i oppdagelsen og forundringen over alle synene. Ellers var det ikke noen glede utover det, eller sterke emosjonelle reaksjoner. Det var bare godt. Mer som et varmt bad, sånn sett.
Det er vel kanskje derfor man ikke får den "tappingen" som MDMA kan føre til heller, siden det ikke var glede, sånn sett.

Jeg er egentlig spent på "bad trips" også. Mye fordi jeg har lyst til å se hvordan det utarter seg og hva det fører til. Også fordi jeg ikke helt klarer å se for meg hvordan de synene osv jeg hadde kan føre til det, utenom at man mister seg selv helt. Klart, kan vel lønne seg å ha noen som kan fortelle en hva som er normalt og ikke under de første trippene, og holde seg til kjente settinger.
Påvirker 2C-B hvor mye LSD og flein eventuelt funker etterpå? Altså hvor lenge kroppen har oppbygd toleranse?
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av MangeRareTanker Vis innlegg
Takker for svarene jeg får!



Kan ikke helt se for meg hvor mye større kroppslig velbehag MDMA skal klare å gi, kontra det jeg fikk av 2C-B. I så fall må det være ekstremt avhengighetsskapende eller gi en opplevelse som er helt annerledes.
Jeg opplevde en del kvalme også, spesielt da jeg drakk vann, men ikke noe som ikke var håndterbart.
Ellers er følelsen i kroppen det eneste som var "skummelt" her. Det var en følelse jeg kan se for meg gjør at folk ruser seg igjen og igjen for å prøve å oppnå..




Jeg kan se for meg at man får mer ut av det med å være åpen for effekten og at det kan være grunnen til at jeg trengte et stort drag fra vapen for å få det igang.
Ellers prøvde jeg meditasjon (noe det er lengesiden jeg har gjort og som omtrent er umulig med en hund i huset eller å fokusere på ting for å "se etter effekter".
Etter vapen må jeg jo si jeg fikk til det, og mer.

Jeg ser på mange måter frem til å prøve LSD, med tanke på at det kan gi mer av erfaringene, uten kanskje så mye av følelsen som gir den voldsomme godhets følelsen i kroppen.
Jeg brukte ordet eufori om det når jeg først begynte å skrive rapporten over, men fant ut at det var et upassende ord for hva jeg faktisk følte. Det var nok en del av eufori også, men det var mer i oppdagelsen og forundringen over alle synene. Ellers var det ikke noen glede utover det, eller sterke emosjonelle reaksjoner. Det var bare godt. Mer som et varmt bad, sånn sett.
Det er vel kanskje derfor man ikke får den "tappingen" som MDMA kan føre til heller, siden det ikke var glede, sånn sett.

Jeg er egentlig spent på "bad trips" også. Mye fordi jeg har lyst til å se hvordan det utarter seg og hva det fører til. Også fordi jeg ikke helt klarer å se for meg hvordan de synene osv jeg hadde kan føre til det, utenom at man mister seg selv helt. Klart, kan vel lønne seg å ha noen som kan fortelle en hva som er normalt og ikke under de første trippene, og holde seg til kjente settinger.
Påvirker 2C-B hvor mye LSD og flein eventuelt funker etterpå? Altså hvor lenge kroppen har oppbygd toleranse?
Vis hele sitatet...
Det er ganske mye info på nett om akkuratt dette med 2CB, men generelt sett så går 2CB toleranse bort veldig fort, til den grad at man vil ha en tilsvarende kraftig trip hvis man roer ned i et par dager. 2CB er nok den største "horen" når det gjelder krysstolernasen, da den drar på seg toleranse fra de fleste andre psykedeliske stoffer (kan være at jeg tar feil, men er denne oppfatningen jeg sitter igjen med fra da jeg undersøkte dette i sin tid). Selv om en slik toleranse vil gjøre 2CB mindre effektivt, er denne toleransen enveis, det vil si at den lille 2CB toleransen man evt. bygger opp i minimal eller ingen grad påvirker effekten man opplever fra andre stoffer som f.eks LSD eller sopp.
Anonym bruker
"Fortvilet Finnhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av MangeRareTanker Vis innlegg
Takker for svarene jeg får!

Kan ikke helt se for meg hvor mye større kroppslig velbehag MDMA skal klare å gi, kontra det jeg fikk av 2C-B. I så fall må det være ekstremt avhengighetsskapende eller gi en opplevelse som er helt annerledes.
Vis hele sitatet...
Glemte å nevne en ting til, vedr MDMA vs 2CB:

Jeg har ADHD, så om du ikke har dette så kan det godt være at du har en helt annen opplevelse enn meg, men når det kommer til MDMA vs 2CB så kan jeg beskrive det slik:

2CB: Trippy, gode frysninger, prikking, kroppslig fryd.
MDMA: Mental fryd, varmt kropp og hode (rett imellom lunkent og varmt, føles veldig godt ut), evig ammunisjon til å utløse eufori og frysninger i hodet.

2CB går mye mer på de fysiske sansene, mens MDMA gir meg en indre ro kombinert med en varm godhetsfølelse i hele overdel av kroppen. Kroppslige senasjoner er der også, slik som det er på 2CB, men det overskygges av det som skjer mentalt.

MDMA er forresten virkestoffet som ligger i det som selges i Ecstacy, så her må jeg nesten bare si at du må nesten prøve det for å vite hvordan det føles. Og med det sagt så anbefaler jeg ei heller oppfordrer deg ikke til å prøve det heller.

MDMA utløser alt kroppen har av serotonin (kalles vel lykke eller kjærlighetsstoffet?). Dette gjør bl.a at kroppen er tømt etter at du er ferdig med å trippe. Det er vel noe som heter tirsdagsdepresjon eller tirsdagsselvmord for en grunn: man får ofte en kraftig kjemisk ubalanse som man virkelig får kjenne på etter noen dager etter at man har trippa.

Jeg kan selv si at de første gangene at jeg brukte MDMA at jeg hadde veldig introspektive opplevelser, første var den beste, slik som det er for de fleste med dette stoffet. Har brukt det 5 ganger siden korona begynte, og siste gang jeg prøvde, så var det ikke like magisk som det var de første gangene heller. Men det er kanskje også fordi at jeg fast går på ADHD medisiner nå (takket være MDMA, det var først etter at jeg innså hvor rolig stimulanter gjorde meg at jeg innså at jeg burde ta kontakt med lege og prøve medisinering), kombinert med litt forskjellige stressfaktorer som oppsto forrige gang jeg trippa.

Jeg har litt 2CB igjen i skuffen, etter å ha skrevet disse innleggene lurer jeg på om jeg skal prøve meg igjen på dette stoffet, og se om jeg får en spennende opplevelse. Kanskje jeg prøver meg på en Nexus flip (MDMA, etterfølgt av 2CB).

Sjekker innom tråden sporadisk
Anonym bruker
"Fortvilet Finnhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av MangeRareTanker Vis innlegg
Takker for svarene jeg får!

Jeg er egentlig spent på "bad trips" også.
Vis hele sitatet...
Slik jeg opplevde min første og hittil eneste bad trip: Av ren tilfeldighet tok jeg på headsettet å spilte av en tilfeldig sang med en såpass dyp og metaforisk tekst som jeg følte passet -nøyaktig- om meg, noe som gjorde at jeg ikke lengre klarte å stole på virkeligheten lengre: "hvordan kan det være tilfedig at jeg sitter å hører på denne teksten som jeg ikke klarer å benekte handle om selv, her og nå når jeg tripper? Hvordan er det mulig? Er det universet som prøver å si meg noe?". Jeg mister evnen til å tenke fullstendig, og blir stuck i tankeloops.

Badtrippen begynner:

Dette ble etterfølgt av to timer hvor jeg ikke forstod selv hva som skjedde i hodet, men jeg løpte rundt i leiligheten i panikk, redd for at jeg skulle dø eller bli liggende i koma i mangfoldige dager. Så begynte å rydde leiligheten i all hast, da jeg ble helt obsessed av å "ikke bli funnet som en bevisstløs narkis". Totalt desorganisert rydding i full panikk, begynte å forberede brødskive og melk og la det på nattebordet osv, trolig i frykt om at jeg skulle våkne opp for svak til å gå og dø av sult, elns. Jeg klarte ikke å formulere det i hodet eller forstå det selv på dette tidspunktet, men det føltes ut som at hodet mitt skulle eksplodere, i form av at det ventet meg en "megaåpenbaring" som ville slå meg i svime. I denne mellomtiden hadde jeg fullstendige synshallusinasjoner når jeg lukket øyene.

Hallusinasjoner:Med lukket øyer så jeg et fullt regnbuespekter med demonske ansikt (et til venstre og et til høyre) som morhpet til horn i impulser, som "stakk hjernen" (ja det føltes fysisk vondt ut i hodet), jeg tenker med egen stemme høyt, og demonene stakk/morphet og utvidet hornene sine synkront med hva enn jeg tenkte høyt. Denne videoen her er faktisk et godt eksempel på bevegelsene og morphingen demonene gjorde: https://www.youtube.com/watch?v=wTUMbjFzli8

Jeg løpte som nevnt i leiligheten og forberedte meg selv på å bli en grønnsak i ubestemt tid. Jeg husker ikke selv om jeg omsider fikk en egodød, eller om jeg bare av meg selv mistet min indre uro, men plutselig merket jeg at jeg ikke lengre var stresset, og at det vikret til at jeg var roligere. Så merkelig tenkte jeg! I løpet av et par minutter er jeg såpass tilbake til meg selv at jeg prøver å huske hva var det jeg gjorde i løpet av trippen min, og husker da at jeg begynte å lytte på musikk. Når jeg da begynte å tenkte på teksten jeg hadde hørt, opplevde jeg noen strømstøt i hjernen som føltes ut som at de "løste knuter" eller rewira hjernen, i form av at jeg fikk momentane flashbacks og åpenbaringer om min barndom. Det skulle vise seg at jeg plutselig var i en modus hvor badtrippen hadde rokkert og sjonglert på en haug av vonde følelser, negative tanker o.l. fra barndommen min, og at hodet mitt nå var kaldt og klart nok til å konfrontere dette. I løpet av de neste timene reflekterer jeg over min egen barndom og klaterer på en måte i revers igjennom min egen barndom, hvor jeg ser på alt fra Å til A igjennom forskjellige vinkler. Og hver gang jeg nøstet opp i en gammel løgn, kjente jeg dette "støtet" i hjernen, noe som gjorde at jeg visste at jeg var på "riktig spor". Hver gang jeg låste opp de nye stiene å grave i, virket det litt som at hver støt ble svakere eller svakere, ut ifra hvor dypt jeg hadde gravd i spesifikke tema, så jeg viste somehow hvor mye igjen jeg hadde å grave i, før det ble naturlig at jeg gravde litt lengre tilbake i historiehiarkiet.

Til slutt så følte jeg at jeg hadde fått gravd i alt jeg hadde klart, og prøvde å sove. (Dette var ca. 14 timer etter at trippen begynte). Jeg prøvde i ca. to timer å falle isøvn uten hell, og mistenkte at det er pga forhøyet hjerneaktivtet, veggene smeltet enda så trippen var teknisk sett ikke over, men mentalt sett så følte jeg meg helt normal igjen. Endte med at jeg tok meg seroquel utskrevet av lege for å sove, og sovne fikk jeg gjøre. Livet ble ganske mye bedre i et par måneder fremover, følte meg som et nytt menneske

Trippen ble gjort alene på 260 ug LSD forresten. Lærte at jeg burde forberede meg mye bedre til neste gang ihvertfall, da jeg fikk oppleve at alt man stresser med, både langvarig og kortvarig, vil komme til å smelle med en gang. Så jeg rydder definitivt leiligheten min til neste gang, slik at jeg ikke blir opphengt i hvordan leiligheten min ser ut. Å så tror jeg at jeg gjør lurt i å skrive påminnelser til meg selv om at verden ikke går under, og at jeg tripper, og at trippen vil være ferdig klokken xx:xx, og plasserer disse rundt i leiligheten.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Glemte å nevne en ting til, vedr MDMA vs 2CB:

Jeg har ADHD, så om du ikke har dette så kan det godt være at du har en helt annen opplevelse enn meg, men når det kommer til MDMA vs 2CB så kan jeg beskrive det slik:

2CB: Trippy, gode frysninger, prikking, kroppslig fryd.
MDMA: Mental fryd, varmt kropp og hode (rett imellom lunkent og varmt, føles veldig godt ut), evig ammunisjon til å utløse eufori og frysninger i hodet.

2CB går mye mer på de fysiske sansene, mens MDMA gir meg en indre ro kombinert med en varm godhetsfølelse i hele overdel av kroppen. Kroppslige senasjoner er der også, slik som det er på 2CB, men det overskygges av det som skjer mentalt.

MDMA er forresten virkestoffet som ligger i det som selges i Ecstacy, så her må jeg nesten bare si at du må nesten prøve det for å vite hvordan det føles. Og med det sagt så anbefaler jeg ei heller oppfordrer deg ikke til å prøve det heller.

MDMA utløser alt kroppen har av serotonin (kalles vel lykke eller kjærlighetsstoffet?). Dette gjør bl.a at kroppen er tømt etter at du er ferdig med å trippe. Det er vel noe som heter tirsdagsdepresjon eller tirsdagsselvmord for en grunn: man får ofte en kraftig kjemisk ubalanse som man virkelig får kjenne på etter noen dager etter at man har trippa.

Jeg kan selv si at de første gangene at jeg brukte MDMA at jeg hadde veldig introspektive opplevelser, første var den beste, slik som det er for de fleste med dette stoffet. Har brukt det 5 ganger siden korona begynte, og siste gang jeg prøvde, så var det ikke like magisk som det var de første gangene heller. Men det er kanskje også fordi at jeg fast går på ADHD medisiner nå (takket være MDMA, det var først etter at jeg innså hvor rolig stimulanter gjorde meg at jeg innså at jeg burde ta kontakt med lege og prøve medisinering), kombinert med litt forskjellige stressfaktorer som oppsto forrige gang jeg trippa.

Jeg har litt 2CB igjen i skuffen, etter å ha skrevet disse innleggene lurer jeg på om jeg skal prøve meg igjen på dette stoffet, og se om jeg får en spennende opplevelse. Kanskje jeg prøver meg på en Nexus flip (MDMA, etterfølgt av 2CB).

Sjekker innom tråden sporadisk
Vis hele sitatet...
Jeg har blitt "beskyldt" for å ha både AD/HD og autisme av diverse tilfeldige folk som jeg har møtt siste årene, så kan vel tenkes at jeg har underliggende som aldri har blitt sjekka opp. AD/HD i dette tilfellet mer mot tankekjør enn noe kroppslig. Jeg har ihvertfall ikke det energinivået og drive til å gjøre ting fysisk som mange med AD/HD har.

Hørt at MDMA og 2C-B skal være en god combo, men ikke noe jeg skal streve etter å kombinere med det første. Ikke har jeg prøvd MDMA enda og det kroppslige fra 2 stk 2C-B var mildt sagt overveldende.

Men bra at du har funnet ut av underliggende diagnoser da. Kan se for meg at det har hjulpet betraktelig i hverdagen.

Sånn i utgangspunktet virker det på meg som mange med AD/HD, enten underliggende eller diagnosert, har en tendens til å ha prøvd mange flere stoffer enn den jevne nordmann.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Slik jeg opplevde min første og hittil eneste bad trip: Av ren tilfeldighet tok jeg på headsettet å spilte av en tilfeldig sang med en såpass dyp og metaforisk tekst som jeg følte passet -nøyaktig- om meg, noe som gjorde at jeg ikke lengre klarte å stole på virkeligheten lengre: "hvordan kan det være tilfedig at jeg sitter å hører på denne teksten som jeg ikke klarer å benekte handle om selv, her og nå når jeg tripper? Hvordan er det mulig? Er det universet som prøver å si meg noe?". Jeg mister evnen til å tenke fullstendig, og blir stuck i tankeloops.

Badtrippen begynner:

Dette ble etterfølgt av to timer hvor jeg ikke forstod selv hva som skjedde i hodet, men jeg løpte rundt i leiligheten i panikk, redd for at jeg skulle dø eller bli liggende i koma i mangfoldige dager. Så begynte å rydde leiligheten i all hast, da jeg ble helt obsessed av å "ikke bli funnet som en bevisstløs narkis". Totalt desorganisert rydding i full panikk, begynte å forberede brødskive og melk og la det på nattebordet osv, trolig i frykt om at jeg skulle våkne opp for svak til å gå og dø av sult, elns. Jeg klarte ikke å formulere det i hodet eller forstå det selv på dette tidspunktet, men det føltes ut som at hodet mitt skulle eksplodere, i form av at det ventet meg en "megaåpenbaring" som ville slå meg i svime. I denne mellomtiden hadde jeg fullstendige synshallusinasjoner når jeg lukket øyene.

Hallusinasjoner:Med lukket øyer så jeg et fullt regnbuespekter med demonske ansikt (et til venstre og et til høyre) som morhpet til horn i impulser, som "stakk hjernen" (ja det føltes fysisk vondt ut i hodet), jeg tenker med egen stemme høyt, og demonene stakk/morphet og utvidet hornene sine synkront med hva enn jeg tenkte høyt. Denne videoen her er faktisk et godt eksempel på bevegelsene og morphingen demonene gjorde: https://www.youtube.com/watch?v=wTUMbjFzli8

Jeg løpte som nevnt i leiligheten og forberedte meg selv på å bli en grønnsak i ubestemt tid. Jeg husker ikke selv om jeg omsider fikk en egodød, eller om jeg bare av meg selv mistet min indre uro, men plutselig merket jeg at jeg ikke lengre var stresset, og at det vikret til at jeg var roligere. Så merkelig tenkte jeg! I løpet av et par minutter er jeg såpass tilbake til meg selv at jeg prøver å huske hva var det jeg gjorde i løpet av trippen min, og husker da at jeg begynte å lytte på musikk. Når jeg da begynte å tenkte på teksten jeg hadde hørt, opplevde jeg noen strømstøt i hjernen som føltes ut som at de "løste knuter" eller rewira hjernen, i form av at jeg fikk momentane flashbacks og åpenbaringer om min barndom. Det skulle vise seg at jeg plutselig var i en modus hvor badtrippen hadde rokkert og sjonglert på en haug av vonde følelser, negative tanker o.l. fra barndommen min, og at hodet mitt nå var kaldt og klart nok til å konfrontere dette. I løpet av de neste timene reflekterer jeg over min egen barndom og klaterer på en måte i revers igjennom min egen barndom, hvor jeg ser på alt fra Å til A igjennom forskjellige vinkler. Og hver gang jeg nøstet opp i en gammel løgn, kjente jeg dette "støtet" i hjernen, noe som gjorde at jeg visste at jeg var på "riktig spor". Hver gang jeg låste opp de nye stiene å grave i, virket det litt som at hver støt ble svakere eller svakere, ut ifra hvor dypt jeg hadde gravd i spesifikke tema, så jeg viste somehow hvor mye igjen jeg hadde å grave i, før det ble naturlig at jeg gravde litt lengre tilbake i historiehiarkiet.

Til slutt så følte jeg at jeg hadde fått gravd i alt jeg hadde klart, og prøvde å sove. (Dette var ca. 14 timer etter at trippen begynte). Jeg prøvde i ca. to timer å falle isøvn uten hell, og mistenkte at det er pga forhøyet hjerneaktivtet, veggene smeltet enda så trippen var teknisk sett ikke over, men mentalt sett så følte jeg meg helt normal igjen. Endte med at jeg tok meg seroquel utskrevet av lege for å sove, og sovne fikk jeg gjøre. Livet ble ganske mye bedre i et par måneder fremover, følte meg som et nytt menneske

Trippen ble gjort alene på 260 ug LSD forresten. Lærte at jeg burde forberede meg mye bedre til neste gang ihvertfall, da jeg fikk oppleve at alt man stresser med, både langvarig og kortvarig, vil komme til å smelle med en gang. Så jeg rydder definitivt leiligheten min til neste gang, slik at jeg ikke blir opphengt i hvordan leiligheten min ser ut. Å så tror jeg at jeg gjør lurt i å skrive påminnelser til meg selv om at verden ikke går under, og at jeg tripper, og at trippen vil være ferdig klokken xx:xx, og plasserer disse rundt i leiligheten.
Vis hele sitatet...
Det hørtes ganske slitsomt ut. Spesielt når det er 14 timer av det.
Var det 14 timer etter inntak, eller 14 timer med trip?

Noe av det du nevner om å gå igjennom tankene og prøve å finne det underliggende "problemet", eller heller årsaken, er ting hjernen min ofte begynner med når jeg skal sove. Spesielt da jeg ikke får sove. Problemet er jo at man i det stadiet ikke - lagrer - mye informasjon. Det er vanskelig å forholde seg til det dagen etterpå, siden det meste av analyser som har blitt gjort i halvsøvne ikke er noe man husker i detalj. Eller i det hele tatt.
Sånn sett tror jeg LSD kan være "the drug for me", hvis jeg bruker det riktig.

Den dårlige trippen din virket jo heller ikke så dårlig, totalt sett. Sånne type trips kan jeg se for meg, men jeg vet ikke om jeg ville ha kategorisert dem som dårlig eller skumle på den måten.
Tror man skal være utenfor konfortsonen for at man skal lære noe som er veldig nytt. Det er jo alltid ekkelt, men det du nevner er mer eller mindre innafor det jeg forventer.

Forvrengingene kjenner jeg forsåvidt igjen fra sånn midt på natta søvnløshet, midt i mellom bevissthet og ikke. Og en del av de samme effektene fra 2C-B. Disse forvrengingene er derimot helt greit. Det er vel noe av det jeg finner mest interessant.

Så får vi se! Har i kjøleskapet, så må bare finne noen som har tålmodighet til å faktisk følge med på det der.
Veldig greit å få høre andre sine opplevelser ihvertfall!
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
14 timer etter inntak ja. Bad trippen begynte vel ca. to eller to og en halv time etter inntak.

Dette med å tenke over diverse ting ved leggetid er det mange av oss som gjør (er interessant tema i seg selv). Det jeg opplevde kan nesten beksrives som dette, bare at "badtrip" delen av opplevelsen var underbevisstheten som hadde en kamp som varte i flere timer, og at når jeg endelig hadde fått fred og ro igjen, at jeg da kunne også begynne å tenke på ting som man gjør ved leggetid; forksjellen var dog at svarene allerede var "klare" for meg, jeg måtte bare vite hvilke svar jeg skulle *lete* etter.

Mange sier at bad trips heller bør kalles vanskelige trips, jeg fikk ihvertfall mye ut av min, jeg har blitt et nytt menneske. Fikk tilbake en tjue år fortapt selvtillit, sluttet endelig å hate megselv og klarte endelig å bli glad i megselv. Fikk også dame for første gang i livet, er gift nå. Med det sagt så er jeg nokså sikker på at jeg har fått mild HPPD i etterkant av denne trippen, spesielt under stress (snø/støy ses i tepper, vegger osv, støy-hallusinasjoner)