Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  0 1940
Kjæresten min og jeg var på en festival i Nederland. Lørdag kveld ble uforglemmelig, selv om noen detaljer er glemt!

Tl;dr:
Kjøpte ei pille av en nederlender, hadde det gøy, var glad, danset masse, passet på kjæresten, som trodde han måtte passe på meg

Festivalen:
Defqon.1. Verdens største hardstylefestival. Her finner man mange scener (stages) inndelt etter sjanger. RED er hovedscenen hvor de samler publikum for de største hendelsene. BLUE er for rawstyle, BLACK for hardcore (som er raskere enn hardstyle), GOLD for gamle slagere og YELLOW er for enda mer hardcore/terrorcore, der mye høres helt jævlig ut.
Man betaler med polletter (tokens), der en pollett er verdt 3,6 euro.

Meg:
Tidligere ruserfaringer strekker seg til røyking av grønt og brunt, samt det digitale heroinet World of Warcraft (nå et tilbakelagt kapittel). Jeg er ikke i mot ulovlige morosaker, tvert i mot er det mye jeg vil prøve, men har aldri forstått hvordan tre inn i det universet.

Kjæresten:
Vi kaller ham Daniel. Langt i fra mors beste barn (men det er ikke jeg heller om dere spør mamma). Han har vært bortpå noen ulovlige morosaker, og har mange historier å fortelle om dette. Likevel nekter jeg å tro på ham, fordi det han beretter, stemmer ikke med personen jeg kjenner. Det ville livet er et tilbakelagt kapittel. Videre har han utrykt en skepsis til mitt potensielle inntak av ting politiet er sterkt i mot, for da må han "passe på meg" (men historier skal han dele likevel, og jeg kjenner meg igjen i boka Tusen strålende soler).
Til dels forståelig at han føler han på passe på meg, fordi jeg har sikkert hatt promille på 3 ved noen anledninger.

Lørdagen:
Det var kveld, og vi danset ("danset") på yellow, med litt redbull vodka innabords. Jeg sier "litt", for de drinkene var det ikke mye vodka i.

Noen unge nederlandske menn i hatt og bar overkropp danset foran oss. Han ene snudde seg mot meg, og sa - på engelsk altså - "dere danser for sakte!". Jeg tenkte det var nå eller aldri, og svarte "vi trenger noe for å danse raskere!". Tida stod stille. Eller, den gjorde ikke det, men vi gjorde det.
Nederlenderen fisket frem en av disse små, søte lynlåsposene hvis innhold var noe jeg bare hadde sett bilder av. Vi måtte prate om prisen. Eller, han og Daniel, som på dette tidspunktet føltes mer som en verge, måtte prate om prisen. Nederlenderen ville ha penger, fem euro. Vi hadde ikke kontanter. Det vi hadde, var polletter. Jeg overrakte tre polletter, og min nyoppnevnte verge fikk den gule pilla, i tillegg til telefonnummeret hans. Vår nye venn var samvittighetsfull, henvendte seg til Daniel, og sa "bare halve til henne".

Vi gikk vekk fra scenen, delte pilla ved at Daniel bet den i to, og tok hver vår halvdel. Det viser seg i etterkant at disse pillene har en strek for å enkelt kunne dele dem i to. Man lærer noe nytt hver dag! Daniel kom med følgende utsagn:
1 ikke bit tunga
2 ikke kyss andre
3 husk at du ikke elsker tilfeldige folk
4 vi har drukket, og dette er ikke helt gunstig
5 drikk vann, men ikke for mye
I tillegg var han skeptisk til opplegget, og var bekymret for at han måtte passe på meg.

Opplevelsen:
Litt uklart når/hvor det begynte å virke, men vi danset på black. Tidligere hadde vi sett folk danse der, helt i sin egen verden, og med en energi ingen kan oppdrive i edru tilstand. Andre holdt avstand til dem. Nå var VI disse folka. Vi danset, det var gøy, det var glede, og med MYE plass rundt oss. Men noe var feil: musikken gikk for sakte! Vi løp til gold, og på vei dit virket alle så trege. Jeg var full av glede, entusiasme og nederlandsk kjemi. Heller ikke gold var vår musikalske redning. Vi måtte til himmelen, til yellow, med sin grusomme og forlokkende raske musikk!

Vi løp til yellow, og kom oss nærme scenen. Jeg begynte å danse, med all intensiteten i hele verden, til (u)lyden av Dimitri K sitt sett. Ved et tilfelle hadde jeg en liten synsforstyrrelse, ved at det jeg så «lagget» litt. Da følte jeg meg også litt dårlig, slik jeg blir når jeg drikker for mye. Men jeg visste at løsningen var å bare danse videre. Verken musikken eller jeg kunne stoppe, musikken og jeg var ett.

Plutselig måtte vi gå, for Daniel ble dårlig. Han måtte vekk, ta en pause, drikke vann, røyke (gode gamle Lucky Strike, for å oppklare eventuelle misforståelser). Vi satt på bakken, han med et ubehag og jeg med et behag. Jeg forsøkte å være trøstende, svare avkreftende på spørsmålet om han så gal ut, og lytte oppmerksomt på hva han opplevde på yellow og hvorfor han måtte gå. Daniel fikk summet seg, og vi gikk mot red, for å få med oss arrangementet der, som jeg ikke husker så mye av.

Plutselig var vi på blue, som er en innendørs scene. Det var fire artister på scenen. Ante ikke hvem de var. Med ryggen mot veggen bevegde jeg meg i takt med musikken, med mindre intensitet enn tidligere, men med mye glede. Jeg hadde det så bra, jeg var så glad! Vi tok en matbit, kibbeling, frityrstekt fisk, som er veldig godt. Bare ikke denne gangen. En polakk oppvokst i Spania som jobbet i Nederland (eller noe sånt) og Daniel snakket om gud og de «store greiene». Jeg fulgte ikke helt med, for jeg var mer opptatt av at jeg kunne høre tygging i hodet. For en morsom opplevelse!

Vi gikk til Wasted Lands, som er utenfor festivalområdet. Det var nederlandsk «underholdning» på en stor TV. Ja, for dette var sært. Disse sære videoene samlet en del tilskuere, og jeg følte meg SÅ GLAD, omringet av herlige folk. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke rulle rundt på bakken mens jeg erklærte min evige og udødelige kjærlighet til dette landet. Jeg hadde aldri elsket et land så mye!

Daniel ville sove, og vi gikk for å legge oss rundt kl 02. HAN sovnet med en gang, den jævelen, mens jeg vred meg rundt i soveposen, og klarte overhodet ikke å sovne. I hodet mitt så jeg bare meg selv danse. Kl 04 gikk jeg på do, og fordi et raveparty i dusjbygningen, som jeg i ettertid angrer på at jeg ikke ble med på. Jeg sovnet etter dette.

Dagen derpå:
Da jeg våknet, var jeg helt hyper og GLAD, klar for runde nummer to. Daniel satte derimot foten ned for flere piller («ødelegger hjernen med å ta det to dager på rad»). På ettermiddagen ble jeg nok litt sliten, og all energien var borte. Da var det også noen gnisninger mellom Daniel og meg.

Konklusjon:

Jeg hadde det veldig gøy, gjør det gjerne igjen, og trengte ikke å bli passet på. Det har vært en av de bedre dagene i livet mitt, selv om Daniel var svak. Det er en opplevelse jeg alltid vil tenke tilbake på med glede.