Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  60 6930
Sitat av PapaMarathon Vis innlegg
Angående voldtekt og mobbing synes jeg ikke det er sammenlignbart. Begge deler er overgrep. Men voldtekt er seksuelt og mye mer enn mobbing.
Vis hele sitatet...
Som enkelthendelser er jeg enig i at det er mer alvorlig. Men mobbing foregår gjerne over lang tid, og i en særlig sårbar alder. Det kan være helt livsødeleggende. Selvbilde og skam er en fellesnevner.

Håper ikke høres ut som en dritt sekk.
Vis hele sitatet...
Det har jeg på ingen måte inntrykk av at du er
Redpilled alfahann
Jeg ser verdien av å ikke påføre offere for voldtekt og mobbing skam og jeg er enig at en holdning om at voldteksofferet og mobbeoffere burde unngå risiko kan bidra til den skammen. Samtidig er det ganske åpenbart at det er mye som kan gjøres for redusere risikoen både for å bli voldtatt og mobbing. For å sette det på spissen så er det kanskje bedre med ett mobbeoffer som skammer seg mer enn to mobbeofre.

Så er jeg heller ikke sikker på om alle oppfordringer om å forandre seg nødvendigvis må føre til skam. Robhols oppfordring om å være fysisk mot mobberne kan for eksempel sies å være en oppfording om å adoptere en ny oppførsel uten at jeg har noen tro på at den oppfordringen gjør tilværelsen til et mobbeoffer noe særlig mer skambelagt.
Sitat av bennnern Vis innlegg
Så er jeg heller ikke sikker på om alle oppfordringer om å forandre seg nødvendigvis må føre til skam.
Vis hele sitatet...
Enig i det, ikke noe galt i å komme med tips til grensesetting (i begge tilfeller). Det er når det heller i retning av "hva er det med deg som gjør at akkurat du blir utsatt for dette" at jeg kjenner at klørne kommer ut. Det kan være en litt vanskelig balansegang.
Sist endret av *pi; 5. juli 2019 kl. 01:42.
Sitat av bennnern Vis innlegg
Så er jeg heller ikke sikker på om alle oppfordringer om å forandre seg nødvendigvis må føre til skam. Robhols oppfordring om å være fysisk mot mobberne kan for eksempel sies å være en oppfording om å adoptere en ny oppførsel uten at jeg har noen tro på at den oppfordringen gjør tilværelsen til et mobbeoffer noe særlig mer skambelagt.
Vis hele sitatet...
Ja akkurat i slike tilfeller ville det kanskje gitt mer mestringsfølelse enn skam? Å endelig klinke den verste mobberen midt i trynet må vel føles rett bra etterpå?

Men jeg vil ikke helt slippe dette med selvfølelse, selvtillit og mobbing. For personer som har vært utsatt for mobbing i lengre tid får gruset selvtillit. De mister totalt troen på seg selv og egne ferdigheter.

Og det er disse jeg føler så veldig med. For det er også disse som kanskje har det aller tøffest med å klare å få slutt på mobbingen.

Når reptilhjernen overtar kommandoen så blir vi ofte enten fysisk, eller løper vi eller så blir vi apatiske og klarer ingen av delene. En som er blitt mobbet lenge har kanskje allerede fått automatisert prosessen med å bli apatisk. Det er blitt en del av det å overleve. Og er egentlig delvis utenfor kontroll for personen. En kan ikke veldig enkelt velge å slå av reptilhjernen i en presset situasjon, i allefall ikke uten trening og veiledning. Og treningen må foregå i "fredstid" der angsten er lav, stressnivået er håndterbart og hjernen fortsatt lystrer.

Hvordan skal en som blir apatisk ta igjen? Det er kanskje ikke fysisk mulig å få neven til knytte seg, armen til å hente fart også eksplodere i en kraftfull hook som brekker nesen på mobberen. For reptilhjernen har lært over tid at apati virker, apatien gjør at vi overlever, og når slike situasjoner oppstår så gjør reptilhjernen det den gjør best. Den tar kontrollen.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av bennnern Vis innlegg
Robhols oppfordring om å være fysisk mot mobberne [...]
Vis hele sitatet...
Da skal jeg bare presisere at jeg ikke har oppfordret til det, så får vi unngått den misforståelsen. Selv om jeg hadde gjort det, noe jeg selvfølgelig ikke har, ville jeg passet på å nyansere det mye mer. Det er en dårlig idé i svært mange sammenhenger.

Det jeg faktisk oppfordret til var å unngå å påføre noen permanent skade hvis man tilfeldigvis skulle havne i en fysisk konfrontasjon.
Du beskriver ikke hvor ondartet du blir mobba, har du bare et problem med at andre står i veien for deg? Mange har andre komforsoner enn deg, noen er bare litt sånn i veien avogtil viss du skjønner, ikke noe å henge seg opp i Viss folk bare "står i veien" kan du gi dem en prikk på skuldra, eller for eksempel bare unnskyld kan jeg komme forbi? Og viss ikke det skjer noe, så brøyter du deg fram, viss ikke personer en opptatt av noe annet. Jeg personelig liker godt å være høflig, men jeg kan også være en kødd viss du skjønner. Blir du fysisk kødda med og gjerne av flere personer som rotter seg sammen, da er det IKKE greit. Da er det snakk om grupperinger og folk som synest det er gøy å få andre irritert.

Mobbing er ikke greit uansett, men å erte litt synest jeg er bare gøy viss andre tåler det, og sålenge det ikke blir for mye. Det går ofte igjen i min vennegjeng uten at noen føler seg så krenka. Viss flere andre rotter seg ilag mot deg skal du gå etter den som har mest inflytelse fra alle andre. Prøv å vær litt humoristisk og ikke bare kald og drittsekk.

Viss det er kun i praten folk er kjipe mot deg, så vil jeg gi deg et tips for å manne seg opp litt. Prøv å slipp deg litt løs, ikke tenk så mye over utfallet, og svar med samme mynt, for eksempel. Mobber: Hei din feite gris, Du: Hei din skeivrunka flintskalle ;p
Da har du det kanskje gående, men det jeg vil prøve å lære deg er å ha litt selvironi.
Viss mobbinga blir verre så er det bare å fortsette, uten å trakke over grensa. Da viser du at du ikke er sårbar eller så unormal lenger men tåler litt pisspreik. Går det over i grupperinger eller i værste fall vold, så må du ikke la deg skremme for mye. Dem som slår først har egentlig tapt, da ber du om hjelp fra andre å få satt dem på plass, ikke nødvendigvis med vold, det kan vær nok å ta en prat. Enkelte folk trenger en realitycheck, og ofte så trenger man en konsekvens å lære av, ikke nødvendigvis en på trynet. Folk som mobber er som regel folk som sliter selv, og trenger noen andre å dytte litt ned i driten, desverre.
Ja hva skal jeg si? At en mobber selv har sitt å stri med er jo greit. Det er det faglitteraturen viser Men hjelper det mobbeofferet noe særlig? Tror ikke det akkurat. I min verden er ikke "folk som står i veien" eller erting og tøysing innad i en flokk kamerater mobbing. Det er helt ordinær oppførsel, sålenge det ikke er den samme som råkes hver gang.

Føler de fleste tipsene havner i samme loop her, at offeret må selv ta tak og løse problemet. Akkurat det er slik jeg ser det også endel av problemet og noe jeg har forklart tidligere i tråden. Er du handlingslammet så er det kanskje ikke mulig å ta igjen. Hverken fysisk eller muntlig. For hodet og kropp er fult av angst, adrenalin, kortisol og annen dritt. Og hjernen har tatt ferie og overlatt alt til reptilen.

I slike tilfeller er det faktisk skolens ansvar å få slutt på mobbingen. Og da får skolen komme opp men en plan som faktisk løser det. Enten det er å flytte elever, splitte gjenger eller tvangsflytte enkeltelever til andre skoler. Ofrene skal ha fred mens de er på skolen. Og lærerne må ta det ansvaret.

En kan heller ikke stole på at foreldre tar den jobben eller er bevist på det ansvaret. Alle kan få barn, ingen sertifikat eller offentlig godkjenning er påkrevd. Og noen er ikke egnet til å ha ansvar for barn. Og de barna som sliter hjemme og som så opplever å få et helvete på skolen, da får aldri fri. De lever i dritt opp til ørene 24/7 10 måneder i året. Og i feriene er det kanskje fri fra mobbere, eller dårlige foreldre. Men noen får ikke fri og pusterom da heller.

Tror det eneste rådet jeg vil gi til de som blir mobbet er å ta kontakt med en lærer eller helsesøster og forklare situasjonen. Ta opp samtalen på mobil, be om at det må bli slutt på mobbingen og skjer det ikke endringer da heller så må dette følges opp. Har du ingen som kan støtte deg, så ta den jobben selv. Ta kontakt med skolesjefen, sektorleder, eller fylkesmann. Gjerne på epost om mulig slik at alt er sporbart. Ta vare på alt av dokumentasjon. Alle eposter, opptak av samtaler osv. Og legg det fram om du må gå ett trinn opp på stigen for å nå frem. Vis da til hva du gjort, hva som ble lovet og hva som fungerte eller ikke fungerte og krev endring. Skrem gjerne med at du går til avisene.

Ingen skal knuses og tråkkes ned i dritten i skoletiden. Alle har rett til utdannelse uten krenking og mobbing.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av random67489 Vis innlegg
Ja hva skal jeg si? At en mobber selv har sitt å stri med er jo greit. Det er det faglitteraturen viser
Vis hele sitatet...
Det er jo et veldig romantisk syn på menneskesjelen, om ikke annet. Når det er sagt gjelder det neppe alle tilfeller, og jeg ville personlig (dette er selvfølgelig synsing) tippet på at det ikke engang gjelder noen overveldende majoritet. Personlig har jeg null problem med å tro at det heller handler om rett og slett menneskelig natur og det faktum at empati, for mange, tar tid å bygge opp - mye lengre tid enn til skolealder.

Når det er sagt vil jeg gjerne ta feil og få et lite påskudd til å være en tanke mindre kynisk, så... hvilken faglitteratur var dette, sa du?
Sitat av robhol Vis innlegg
Det er jo et veldig romantisk syn på menneskesjelen, om ikke annet. Når det er sagt gjelder det neppe alle tilfeller, og jeg ville personlig (dette er selvfølgelig synsing) tippet på at det ikke engang gjelder noen overveldende majoritet.
Vis hele sitatet...
Det jeg har sett av forskning på dette tidligere tyder på at du har rett. Mobbere har ikke lav selvtillit som fellestrekk, men lite empati, høy grad av aggresjon og maktbehov og lav impulskontroll. Jeg har også sett undersøkelser som tyder på at de har høyere selvfølelse og er mindre usikre enn andre. Dette gjelder altså "hovedmobberne", av de som dilter etter og ler med kan det nok være mye forskjellig.

Det at mobberen egentlig bare er redd og usikker er kanskje en myte som er skapt for å snakke dem ned eller å trøste offeret.


Personlig har jeg null problem med å tro at det heller handler om rett og slett menneskelig natur og det faktum at empati, for mange, tar tid å bygge opp - mye lengre tid enn til skolealder.
Vis hele sitatet...
Og noen lærer det vel egentlig aldri.
Sitat av robhol Vis innlegg
Det er jo et veldig romantisk syn på menneskesjelen, om ikke annet. Når det er sagt gjelder det neppe alle tilfeller, og jeg ville personlig (dette er selvfølgelig synsing) tippet på at det ikke engang gjelder noen overveldende majoritet. Personlig har jeg null problem med å tro at det heller handler om rett og slett menneskelig natur og det faktum at empati, for mange, tar tid å bygge opp - mye lengre tid enn til skolealder.

Når det er sagt vil jeg gjerne ta feil og få et lite påskudd til å være en tanke mindre kynisk, så... hvilken faglitteratur var dette, sa du?
Vis hele sitatet...
Det gir mening det du sier, og kanskje er også noen bare litt mer onde enn andre? Og PI har nok helt rett, noen forblir jo bøller og mobbere hele livet og er og blir en drittsekk frem til sin død. For det er jo mobbing også på voksenarenaer, og det er jo ikke utenkelig at noen av de som mobber på arbeidsplass og har mobbet tidligere.

Forundrer meg ikke om noen av mobberne også passer på å komme i sjefsstillinger slik at de alltid har en stødig strøm av folk de kan hundse og skape faenskap for. Har hatt en sjef engang som levde av og for drama. Og som virkelig forsøkte å gjøre dagen kjip for folk. Var bare til å bytte jobb, aldri om jeg kunne fortsatt å jobbe for en sjef som helt tulling.

Beklager jeg var noe unøyaktig i formuleringen der. Det var vel at jeg svarte på et innlegg der mobberne beskrives som "skadet" og linjen med faglitteratur var ment som et spørsmål, ikke en påstand.

Uansett går min sympati til de som blir mobbet, ikke mobberne. For det er jo de som ender opp med senskader, traumer og kanskje varige problemer i relasjoner senere i livet.
Sist endret av random67489; 6. juli 2019 kl. 01:06.
Nykter rusavhengige
PapaMarathon's Avatar
Reandom:

Angående noe du skrev lengre opp er jeg enig.

Før i tiden måtte de som ble mobbet flytte skole.

Nå har flere skoler begynnt med et 3-strike system.

Viss en elev får. 3 advarsler for grov mobbing må den eleven bytte skole.

Da er jo gjerne foreldre og kanskje tom ppt tjeneste koblet inn i eleven som mobber.


Synes selv det er en god løsning.

En kammerat sleit med sønnen sin som er 10 år og åpent homofil og ballettdanser.

Og si til han at han skal manne seg opp blir jo feil slik som PI sa.

Han ble mobbet veldig på en steinerskolen. Og skolen begynnte med et nytt system der mobberen må skifte skole om han får 3 advarsler.

Skolen har ansvar. Særlig med unge elever, men jo eldre de blir jo vanskeligere er det for skolen.

Fordel til sønnen til min kammerat er at han eier at han er homofil og han er stolt av det og ballett dansingen sin.

Mobbingen hadde sikkert vært mye være om han måtte skjule det og skamme seg over det.