Hei! Jeg har ei venninne som trenger råd.. hun har ekstrem kjærlighetssorg, samtidig som hennes søster spontanaborterte i dag. Vi kaller venninna mi "M". Greia er at M er kjempelei seg, og har gått igjennom mye i det siste. Hun trenger å komme seg bort og koble av, noe hun sjelden har mulighet til. mens søsteren, som hun egentlig ikke er så nær, vil at M skal komme en tur i morgen og hjelpe til med sønnen hennes siden hun selv er lei seg og sliten etter å ha mista fosteret som var 3 mnd på vei. Søsteren vet ikke at forholdet til M er over. M vil helst være med venner og få ting på avstand, men vet ikke hvordan hun skal si det til søstra si på best mulig måte..

Vi trenger tips!

M er veeeldig konfliktsky, og liker ikke å dele sånne tunge ting med hvem som helst. Spesielt ikke når søstra har der tungt i tillegg... jeg foreslo også at hun skulle si det som det er, men det ville hun helst ikke.. Men det ville jo vært den beste løsningen selvfølgelig!

Om du gir det litt tanke, er det den eneste løsningen. Et alternativ ville være å rote i grøten og hinte til du vet... Det kommer opp ganske klart. Men dette kan bli motatt frekt, og nesten som løgn eller unnskyldning. Alternativt kan en ikke si noe, eller fortelle en løgn. Det er disse mulighetene M har.

Å dra på besøk til søstra og hjelpe til med sønnen høres jo ut som noe som kan få ting på avstand? Det viktigste er vel bare at hun ikke sitter hjemme i kåken og sipper alene.

Er det ikke en mulighet å bruke tid med noen som nettopp har mistet et fremtidig barn og evt støtte hverandre så burde hun bare være ærlig om det. At hun er konfliktsky har ikke noe å si, hun må bare manne seg opp isåfall.

Å spontanabortere må da være ubeskrivelig mye verre enn å sutre og jamre og være selvsentrert over noe så naturlig som kjærlighetssorg. Er bare å ta seg sammen å dra til søs og være takknemlig for at man faktisk har familie.