3.4.1 Personlig skikkethet/pålitelighet – vandel

Tillatelse til å erverve/inneha våpen kan bare gis til edruelige og pålitelige personer som har
behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan
anses som uskikket til det. I kravet til skikkethet ligger at søker må antas å kunne/ville
behandle våpen med den nødvendige aktsomhet. Psykiske lidelser vil eksempelvis være et
relevant moment i vurderingen av vedkommendes skikkethet.

Ved vurderingen av søkerens pålitelighet må man se om det med rimelighet kan forventes at
hun/han vil behandle skytevåpen og ammunisjon med den nødvendige forsiktighet og
overholde lovens bestemmelser forøvrig. Det sentrale er således om man kan stole på
vedkommende i forhold til det å ha og bruke skytevåpen. Ved vurderingen av om en person
tilfredsstiller våpenlovens strenge krav til personlige egenskaper er det i våpenlovens
forarbeider samt direktoratets praksis lagt vekt på et hvert straffbart forhold som er egnet til

Rundskriv 2009/009 Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker Side 18 av 59
å belyse søkerens evne og vilje til å etterfølge lover og regler generelt og våpenlovens regler
spesielt. Det er i direktoratets praksis lagt til grunn at det ikke er av avgjørende betydning
hvorvidt de straffbare forhold knytter seg til omgang med våpen.

Der vedkommende har begått alvorlige forbrytelser bør det gå et ikke ubetydelig antall år fra
det straffbare forhold fant sted til søkeren igjen kan anses som skikket til å ha våpen.
Dersom søkeren har fremsatt alvorlige trusler eller utøvet vold i nære relasjoner
(familievold), bør dette tillegges betydelig vekt når søknaden avgjøres. Det må vies særlig
oppmerksomhet på de situasjoner der politiet er kjent med at det foreligger samlivsbrudd.
Det er godt dokumentert at faren for voldsutøvelse øker i denne fasen. Tilgjengelighet til
våpen vil derfor kunne utgjøre en fare for at volden fører til tap av liv. For øvrig vises det til
Politidirektoratets veileder for politiets arbeid med vold i nære relasjoner fra desember 2008.
Fra direktoratets praksis kan nevnes følgende:

En karantenetid på fem år skal som hovedregel settes for personer som blir domfelt for
legemsbeskadigelse eller legemsfornærmelse med skadefølge.

Generelt kan det sies at personer som har drevet krypskytteri, brutt våpenlovens sentrale
bestemmelser, fremsatt trusler, eller begått andre samfunnsfarlige forbrytelser ikke bør få ha
våpen før det er gått minst fem år fra forholdet fant sted, med mindre det dreier seg om
mindre alvorlige tilfeller.

Andre straffbare forhold som har en slik karakter at de får betydning for tillatelse til å ha
skytevåpen, slik som tyveri, innbrudd, bedrageri m.v., fører etter direktoratets praksis til en
karantene på minst to år.

Det må presiseres at dette bare gjelder som et utgangspunkt. Hvis vedkommende har et
lengre rulleblad, hvis sakene er særlig grove, hvis det er kjent at han har en karakter eller
holdning som tilsier at han ikke bør ha våpen, kan det være aktuelt å vurdere vedkommende
over et lengre tidsrom eller ikke tillate våpenbesittelse overhodet.

Ved vurderingen av en persons opptreden og rehabilitering etter en straffbar handling, skal
det ikke tas hensyn til «ren vandel» i den tid vedkommende har utholdt ubetinget
fengselsstraff.

Koster ikke noe å søke? Kosta 740,- sist jeg søkte.