![[protus]'s Avatar](/forum/customavatars/avatar8668_5.gif){kind=avatar}
Substans: LSD 125µg White Flush blotter
Hvem: Mann, snart 29 år, uten sitter
Når: August 2016
Hvor: Nord-Norge
Setting: passe stort bolighus
Dette var altså min andre tur, etter jomrutrippen i januar som det også ble skrevet rapport fra.
Planen hadde lenge vært å prøve samme dose i samme setting på sommerhalvåret, for å oppleve dagslys under turen, men så sies det jo at to tripper aldri er like uansett. I likhet med forrige gang var det lite søvn før jeg startet dagen, et dårlig tegn kanskje
, men jeg ville hoppe ut i det.
Klokken var nærmere halv åtte da jeg la lappen på tonga, for så å svelge etter noen minutt. I stua var det koblet opp laptop med
PC-anlegg å skreddersydd playliste, som forrige gang, men hadde nå fått en DAC (beregnet på headsett) som gir bedre lyd enn onboard-skrapet på de fleste bærbare. Rikelig med godteri var kjøpt inn. Før lappen ble konsumert hadde jeg spist ett lettere måltid (knekkebrød) som sist, en kopp kaffe også, som jeg er avhengig av.
Det ser ut til å ta litt tid før syra slår inn hos meg, minst en time, kanskje halvannen, det er slik man lærer etter to ganger. Sola var oppe og det var ganske chill å ha den der, mens man lurte på om persienere skulle være oppe eller nede. Det kicket omsider inn, mens man hørte på musikken. Jeg hadde jo vært igjennom dette før så det ble ikke så interessant. Men følelsen av å tidvis være to steder var her nå som sist. Sommertid som det var kunne man gå ut på veranda, på terasse og vandre litt blant busker, mose osv. Lufta kjentes ekstra frisk når jeg gikk ut, der det lå skjermet til. OK, men naturen på syra er liksom litt oppskryt. Men særlig huskes synet av huset der jeg sto i vinkel å fik sett to sider på noe avstand. Digg !
Det bar inn igjen, hvor musikken gikk , mens godteri (Haribo som er knall på tur) ble konsumert. Det gikk litt i loop, skulle man gå ut i ekte natur eller ? Prøve seg på sjokolade ? Treningsbuksa kom etter hvert på. Når klokken var rundt 22 fant jeg ut at nå måtte det gjøres før det ble mørkt. Ute gikk jeg langs bebyggelse og pønsket på hvor ferden burde gå. Det ble opp til et nabolag i nærheten.
Mens jeg gikk skjedde det noe merkelig. Tiden gikk liksom sakte, man gikk, gikk og gikk ,men kom ikke frem.. Man skjønte illusjonen, dette går bra, men noen folk ble observert i nærheten, la de merke til noe ? Det bar forbi husene og ut i mer ekte mark. Men jeg gikk ikke lagt før jeg skjønte at dette var ikke lurt, her kan du observeres, det var bebyggelse oppfør meg og alt.
Best å komme seg tilbake. Jeg trådde varsomt forbi en hytte, da jeg fikk en slags lettere panikk, for stoffet surret jo på som mest, best å komme se hjem kvikt nå ! På veien ned var det det samme som skjedde, tiden gikk langsommere, som i et mareritt hvo du går men ikke kommer frem 
Inne var man god å trygg, alle dører var låst.Men hva skulle en ta seg til ? Det begynte å mørkne og det ble slått på litt lys, samme noenaktige farge som sist. Da jeg så ut av vinduet på gårdsplassen så jeg et merkelig lysaktig fenomen på bakken, hvodan var det igjen ? Flere blåaktige lys som blinkte av å på, de var der og var der ikke.
Kortvarig var det, og de neste timene ble kjippe saker. Var lit ute på husets bakside igjen, men mørket senket seg, så det var ikke vits. Spsite litt av en lefse, men man bør ikke innbille seg at man har matlyst nå. Det er forøvrig noen måneder siden jeg ble dignostisert med Aspergers syndrom. Nå kom det en del negative tanker om en selv, å føle seg verdiløs, uten nytte osv. Noe merkelig er dette, fordi det vil skje en del ting fremover, mest sannsynlig arbeisutrøving, flytte til nytt sted osv. Kan settingen ha vært feil ?, det er mitt barndomshjem hvor jeg har grodd litt fast.
Negative tanker kom ikke bare om meg selv, men om tilværelsen og værden. Litt nihilisme. Forrige gang, følte jeg nærvær av en slags entitet før peaket, her følte man intet. Fntes det noen gud, noe som helst ? Musikken vr ikke sørlig interessant, gikk rundt i huset og så på bilder, plante osv. Tengnefilm var heller ikke artig å nyheter styrer du unna på tripp. Lite spennende. Jeg vil påstå det var noen timer med en mid depressiv stemning.
Nå hadde jeg en vanskelig trur, tenkte jeg, man kommer igjennom det. Ikke vits i å ringe noen.
Pen og papir ble lagt frem og noe jeg tenkte om meg selv ble skrevet ned. Det skal sies at det som ble tenkt og skrevet ikke var noe Eureka-erkjennelse, tankemønstrene var kjente. At det er på tide å komme seg bort, få nye hobbyer, bruke mindre tid på nett, må føle seg verdifull og lignende. I hodet hadde det vært noen ekle bilder, men underbevissthet følte jeg var mest skrapt borti. Vil påstå en erkjennelse ble gjort, det emosjonelle må være virkelig, særlig der to har dette gjensidig. Det var på tide å få bedre emosjonelle bånd.
Rundt halv tre var det blitt lysere, og jeg hadde sett frem til en lengre spasertur. Bodyload og synsfelt var ikke helt normalt nå, men det skulle gå greit å gå utendørs med så lite folk på denne tid og sted. Det bar ned forbi kirkegård til en strand. Fortsatt kjentes ting litt meningsløst. Gikk enda lenger tilbake, inn i skolegården der jeg en gang hadde gått. Ganske tom for tanker egentlig.
Tilbake godt over en time senere var humøret noe bedre, nå ble det hørt en del musikk. Haribo og melkesjokolade med japp ble spist
, nå som man steg ned kunne Pepsi max og Pringles konsumeres også, det smakker jo bedre. Det ble spekulert i om det var noe negativ energi tilstede, både under turen og ellers. Over meg ? I huset ? Dessuten, var nedre etasje kanskje mer belastet med slikt ? Bare tøys ? Er moderat skeptisk så kom ikke frem til noe.
Et par timer med musikk gikk, nå var humøret nogenlunde greit. På morgenen ble det slikket litt lut på baksiden. Rundt 0700 bestemte jeg at nå var det over. Facebook-logg og noe annet ble sjekket online. Litt rydding, rundt 0830 og 0900 ble det en halv til en hel porsjon grøt fra mikroen, hva man orket, og så senga.
Dagen derpå ble nogenlunde normal. Man læer en hel del om hvordan tripping fungerer individuellt bare etter to turer. Men har noen en ide om hvorfor det ble kjip stemning ? Som nevnt skal det nok skje litt fremover. Tenkte over hvor bra det hadde vært med flere med på leken, men psykedelika er en alvorlig ting du skal vokte deg for å rekreuttere folk til.
Et halvt års intervall for syre ser ut til å være en bra oppskrift. For jeg tenker ikke å gi meg. Neste gang vil det nok ha skjedd vesentlige endringer i mitt liv, og jeg vil da ta to lapper, mao 250µg (om lappene har det som ble opplyst). De to spennende aspekt med disse stoffene er hh. innsyn i eget hode, og det religiøse. Hvordan er da sjansene for både noe dypere inntrengning i ens underbevissthet, samt kontakt med entiteter om jeg neste gang velger å "double" ? Elers faller nok dette i kategorien vanskelig tripp, men for dere som virkleig har bada er det kanskje barnemat ?
Hvem: Mann, snart 29 år, uten sitter
Når: August 2016
Hvor: Nord-Norge
Setting: passe stort bolighus
Dette var altså min andre tur, etter jomrutrippen i januar som det også ble skrevet rapport fra.
Planen hadde lenge vært å prøve samme dose i samme setting på sommerhalvåret, for å oppleve dagslys under turen, men så sies det jo at to tripper aldri er like uansett. I likhet med forrige gang var det lite søvn før jeg startet dagen, et dårlig tegn kanskje
, men jeg ville hoppe ut i det.Klokken var nærmere halv åtte da jeg la lappen på tonga, for så å svelge etter noen minutt. I stua var det koblet opp laptop med
PC-anlegg å skreddersydd playliste, som forrige gang, men hadde nå fått en DAC (beregnet på headsett) som gir bedre lyd enn onboard-skrapet på de fleste bærbare. Rikelig med godteri var kjøpt inn. Før lappen ble konsumert hadde jeg spist ett lettere måltid (knekkebrød) som sist, en kopp kaffe også, som jeg er avhengig av.
Det ser ut til å ta litt tid før syra slår inn hos meg, minst en time, kanskje halvannen, det er slik man lærer etter to ganger. Sola var oppe og det var ganske chill å ha den der, mens man lurte på om persienere skulle være oppe eller nede. Det kicket omsider inn, mens man hørte på musikken. Jeg hadde jo vært igjennom dette før så det ble ikke så interessant. Men følelsen av å tidvis være to steder var her nå som sist. Sommertid som det var kunne man gå ut på veranda, på terasse og vandre litt blant busker, mose osv. Lufta kjentes ekstra frisk når jeg gikk ut, der det lå skjermet til. OK, men naturen på syra er liksom litt oppskryt. Men særlig huskes synet av huset der jeg sto i vinkel å fik sett to sider på noe avstand. Digg !
Det bar inn igjen, hvor musikken gikk , mens godteri (Haribo som er knall på tur) ble konsumert. Det gikk litt i loop, skulle man gå ut i ekte natur eller ? Prøve seg på sjokolade ? Treningsbuksa kom etter hvert på. Når klokken var rundt 22 fant jeg ut at nå måtte det gjøres før det ble mørkt. Ute gikk jeg langs bebyggelse og pønsket på hvor ferden burde gå. Det ble opp til et nabolag i nærheten.
Mens jeg gikk skjedde det noe merkelig. Tiden gikk liksom sakte, man gikk, gikk og gikk ,men kom ikke frem.. Man skjønte illusjonen, dette går bra, men noen folk ble observert i nærheten, la de merke til noe ? Det bar forbi husene og ut i mer ekte mark. Men jeg gikk ikke lagt før jeg skjønte at dette var ikke lurt, her kan du observeres, det var bebyggelse oppfør meg og alt.
Best å komme seg tilbake. Jeg trådde varsomt forbi en hytte, da jeg fikk en slags lettere panikk, for stoffet surret jo på som mest, best å komme se hjem kvikt nå ! På veien ned var det det samme som skjedde, tiden gikk langsommere, som i et mareritt hvo du går men ikke kommer frem Inne var man god å trygg, alle dører var låst.Men hva skulle en ta seg til ? Det begynte å mørkne og det ble slått på litt lys, samme noenaktige farge som sist. Da jeg så ut av vinduet på gårdsplassen så jeg et merkelig lysaktig fenomen på bakken, hvodan var det igjen ? Flere blåaktige lys som blinkte av å på, de var der og var der ikke.
Kortvarig var det, og de neste timene ble kjippe saker. Var lit ute på husets bakside igjen, men mørket senket seg, så det var ikke vits. Spsite litt av en lefse, men man bør ikke innbille seg at man har matlyst nå. Det er forøvrig noen måneder siden jeg ble dignostisert med Aspergers syndrom. Nå kom det en del negative tanker om en selv, å føle seg verdiløs, uten nytte osv. Noe merkelig er dette, fordi det vil skje en del ting fremover, mest sannsynlig arbeisutrøving, flytte til nytt sted osv. Kan settingen ha vært feil ?, det er mitt barndomshjem hvor jeg har grodd litt fast.Negative tanker kom ikke bare om meg selv, men om tilværelsen og værden. Litt nihilisme. Forrige gang, følte jeg nærvær av en slags entitet før peaket, her følte man intet. Fntes det noen gud, noe som helst ? Musikken vr ikke sørlig interessant, gikk rundt i huset og så på bilder, plante osv. Tengnefilm var heller ikke artig å nyheter styrer du unna på tripp. Lite spennende. Jeg vil påstå det var noen timer med en mid depressiv stemning.
Nå hadde jeg en vanskelig trur, tenkte jeg, man kommer igjennom det. Ikke vits i å ringe noen.Pen og papir ble lagt frem og noe jeg tenkte om meg selv ble skrevet ned. Det skal sies at det som ble tenkt og skrevet ikke var noe Eureka-erkjennelse, tankemønstrene var kjente. At det er på tide å komme seg bort, få nye hobbyer, bruke mindre tid på nett, må føle seg verdifull og lignende. I hodet hadde det vært noen ekle bilder, men underbevissthet følte jeg var mest skrapt borti. Vil påstå en erkjennelse ble gjort, det emosjonelle må være virkelig, særlig der to har dette gjensidig. Det var på tide å få bedre emosjonelle bånd.
Rundt halv tre var det blitt lysere, og jeg hadde sett frem til en lengre spasertur. Bodyload og synsfelt var ikke helt normalt nå, men det skulle gå greit å gå utendørs med så lite folk på denne tid og sted. Det bar ned forbi kirkegård til en strand. Fortsatt kjentes ting litt meningsløst. Gikk enda lenger tilbake, inn i skolegården der jeg en gang hadde gått. Ganske tom for tanker egentlig.
Tilbake godt over en time senere var humøret noe bedre, nå ble det hørt en del musikk. Haribo og melkesjokolade med japp ble spist
, nå som man steg ned kunne Pepsi max og Pringles konsumeres også, det smakker jo bedre. Det ble spekulert i om det var noe negativ energi tilstede, både under turen og ellers. Over meg ? I huset ? Dessuten, var nedre etasje kanskje mer belastet med slikt ? Bare tøys ? Er moderat skeptisk så kom ikke frem til noe.Et par timer med musikk gikk, nå var humøret nogenlunde greit. På morgenen ble det slikket litt lut på baksiden. Rundt 0700 bestemte jeg at nå var det over. Facebook-logg og noe annet ble sjekket online. Litt rydding, rundt 0830 og 0900 ble det en halv til en hel porsjon grøt fra mikroen, hva man orket, og så senga.
Dagen derpå ble nogenlunde normal. Man læer en hel del om hvordan tripping fungerer individuellt bare etter to turer. Men har noen en ide om hvorfor det ble kjip stemning ? Som nevnt skal det nok skje litt fremover. Tenkte over hvor bra det hadde vært med flere med på leken, men psykedelika er en alvorlig ting du skal vokte deg for å rekreuttere folk til.
Et halvt års intervall for syre ser ut til å være en bra oppskrift. For jeg tenker ikke å gi meg. Neste gang vil det nok ha skjedd vesentlige endringer i mitt liv, og jeg vil da ta to lapper, mao 250µg (om lappene har det som ble opplyst). De to spennende aspekt med disse stoffene er hh. innsyn i eget hode, og det religiøse. Hvordan er da sjansene for både noe dypere inntrengning i ens underbevissthet, samt kontakt med entiteter om jeg neste gang velger å "double" ?
Elers faller nok dette i kategorien vanskelig tripp, men for dere som virkleig har bada er det kanskje barnemat ?
Sist endret av [protus]; 15. august 2016 kl. 08:36.
. anbefaler at du tar det alene og jobber deg igjennom det alene siden det er underbevisstheten og det religiøse du ønsker å utdype deg i og se med et annet perspektiv. fin raport. mvh
Leste rapporten fra jomfruturen også, bra rapport! På denne turen høres det ut som du ble litt fanget av egne negative tanker, kanskje du hadde litt for mye i underbevisstheten. Jeg opplevde litt av det samme på min tredje tur i fjor. Det var en ting som hadde gnagd litt de siste dagene, men dagen jeg tok lappen tenkte jeg ikke på det. Men det var nok litt lett tilgjengelig i minnet, kom frem ved "uhell" og jaggu forsvant den ikke på noen timer. Jeg ble rimelig fanget av det. Alt var egentlig ubehagelig og "feil", uansett hva jeg prøvde å distrahere meg med. Det var ingen krise da og jeg kom meg ut etterhvert, men det var ikke veldig koselig sålenge det varte. 