Hei!

Det er godt å lese det du skriver. For det første steget har du allerede tatt.

Veit veldig lite om rehab i Oslo, så det overlater jeg noen andre til å svare på, men jeg vil fortelle deg litt andre ting, fordi jeg bryr meg om deg.

Jeg tviler på at noen her inne kan fortelle deg akkurat hva du skal gjøre, fordi ingen veit hvordan akkurat du er, og hvordan du har det inni deg. Men å skrive her tror jeg kan være et fint utløp, da det er flere som har tråder gående ifbm at de prøver å bli nyktre osv.. Sjekk ut tråden til Tøffetom bl.a.

Det å slutte med rusmidler er nok det vanskeligste bruddet man kan gjennomgå uansett, det være seg kvinnfolk, dødsfall eller whatever. Kjærlighetssorg rett og slett.
Har aldri vært på nåla før, men veit jævlig godt hvordan pepper kan være det beste og verste i verden.. Det er TUNGT å slutte med. Men det går ann.

Bare vær sterk. Du har ei lita jente som trenger pappaen sin for faen. Hun kommer alltid til å være lojal til deg, så lenge du er i livet hennes, helt til hun blir voksen å finner ut at du ga opp nå, om du gjør det. Ikke gi opp!

Uansett hvordan livssituasjonen din er nå så kommer du til å lykkes. Du kommer til å lykkes, du kommer til å lykkes!

Hang in there, og lykke til!

Du må finne noen vanlige hobbyer som holder deg okkupert, som får hjernen din til å tenke på andre ting. Det krever mot å innrømme ting som du gjør. Uansett hvor skakkjørt ting kan se ut til å være, så er det alltid noen som har vært "mer skakkjørt". Den "skalaen" er svært stor. Så ikke ta det så tungt. Du må se for deg et klart og tydelig mål, et balansert liv. Hvis det skal involvere rus, så må det være på kontrollert nivå og så sjelden at kroppen klarer å reparere seg før ny kule.

Det vil være av ytterst viktig grunn å ha noen profesjonelle å prate med. Kanskje fastlegen og en psykolog. Noen som er der, som du bare kan holde en dialog med, da blir det lettere å kartlegge mønstre og forutsi katastrofer.

Du kan se på det sånn at du tross alt har såpass mye godhet i deg at du nå klarer å se at du har styrke nok igjen til å ville bedre livet for datteren din -og- deg selv, ikke minst. Første bud er alltid å opprettholde seg selv. Hvordan skal man ta vare på andre hvis man ikke klarer å ta vare på seg selv?

Håper noen av disse tankene hjelper deg litt på vei.

Jeg tror også at du får til dette!
Du har mye å vinne på å legge det ifra deg, og jeg ser frem til å følge prosessen din i denne tråden, enten det er fremgang eller motgang.

Bruk gjerne tråden for å lufte tankene og problemene dine. Om du kjefter på deg selv, har dårlig samvittighet og/eller andre følelser; del det med oss. Skriv det ned så du kan reflektere etterpå og du skal se at ting blir enklere.
Husk at du er anonym her og ingen vil dømme deg uansett om det går bra eller dårlig.

Høres ut som du trenger mer enn et 2-3 månedersopphold i alle fall.. Når man har holdt på så lenge begynner du helt på scratch igjen, som et barn, når du er nykter og skal ut i den store verden. Steder som feks tyrili hjelper deg med alt du trenger, utdanning og det som er. Kjenner kanskje oppimot 20 personer som har vært på avrusning i 3mnd, og ikke en eneste en har holdt seg. Men de som er seriøse og gunner på med et opplegg som tar litt mer tid og går dypere inn i livet ditt, greier seg mye bedre. Surt å sprekke etter å ha vært med på tyrilioppleget i et par år vil jeg tro... Har aldri hørt noe negativt om dem. Men det finnes flere intstitusjoner jeg bare har hørt negative ting om, men tyrili høres ut som et perfekt sted.

Det er ikke å bli nykter som er det vanskeligste.. Det er å forbli nykter.

Er du meg?

Kompis Krim: Det ordner seg. Kos deg i helga så godt du kan og ikke tenk for mye.

Du er ikke alene kompis! Jeg også sliter veldig med rus, og kriminalitet. Jeg vil slutte men jeg klarer det rett og slett ikke. er 25år, vært på 6-7 avrusninger, og 2 rehabiliteringer. Siden jeg var 15-16 år så er det lengste jeg har klart å holde meg HELT nykter max 12-14uker.
Men jeg ser mange som klarer å slutte også, man må ville det nok. Pluss at man aldri må glemme hvor jævlig det var når du stod der alene med gjeld og møkk opp til halsen.
Har ikke noen bedre råd enn det dessverre, da jeg sliter selv med å komme meg unna....

Kloke ord du kommer med her Trippyking, har selv vært i behandling og 2-3 måneder er ALT for lite når man har holdt på så lenge. Det tar hjernen 30 dager uten rus å begynne å smålig fungere som normalt igjen, etter at man er avruset fra før selvfølgelig.
Da kommer han til å merke følelser han ikke kan huske eksisterer engang, skam, skyldfølelse, dårlig selvbilde osv osv osv.
Det er helt jævlig! Det er helt jævlig og plutselig klare å innse at det ikke bare er en selv man skader når man ruser seg. Folk rundt deg vil deg som regel godt, selvom det ikke føles sånn. Vil bare si at Origo senteret i Svinndal er et fint sted! jeg var der i 11mnd, klarte dessverre ikke å holde meg nykter mer enn 3 måneder etter jeg kom ut men. Kan helt ærlig si at jeg ALDRI har hatt det så bra som jeg hadde det etter de 11mnd. verken før eller etter.

Lykke til videre, håper du kommer deg ut av denne driten

Hvordan går det med deg? Jul trenger ikke alltid å være like lett for alle, så om du vil kan du godt sende meg en PM om du trenger en å prate med.

Håper det går bra kompis!