NB. Identifisering av fleinsopp foregår i egen tråd. Spørsmål om identifisering andre steder, deriblant her, i den nye store fleinsopptråden, vil bli slettet.
Vi har sett oss nødt til å lage en ny fleinsopptråd, ettersom den gamle store fleinsopptråden er litt knapp etter dagens standard.
Jeg har samlet det meste av informasjon rundt soppen, bruk og identifisering av den i denne tråden i håp omå få litt mer orden på ting.
Vær klar over at reglene forbyr diskusjon som stedsnavn hvor det finnes sopp, alle spørsmål av typen "har det kommet sopp på sørlandet enda?" og "hvor finner man sopp rundt Trondheim?" slettes uten varsel.
Navn: Spiss Fleinsopp, Liberty cap, Psilocybe semilanceata
Historie
Arten ble først beskrevet av Elias Magnus Fries som Agaricus semilanceatus i 1838, Paul Kummer flyttet den over til Psilocybe i 1871.
Senere ble den også klassifisert som Panaeolus Semilanceatus som fremdeles er et synonym.
Den første skikkelige dokumenterte bruken av soppen i den vestlige verden involverte en Britisk familie i 1799, som hadde plukket sopp i Green Park i London.
I tidlig 1960-tallet tok Albert Hoffman (kjent for synteseringen av LSD) en kjemisk analyse av P. Semilanceata som hadde blitt plukket av botanisten Roger Heim i Frankrike og Sveits.
Ved å bruke en teknikk kallt Papirkromotografi kunne Hoffman bekrefte at soppen inneholdt
psilocybin (0.25% av tørrvekt).
Publikasjonen de ga ut i 1963 var den første rapporten av en Psilocybin-holdig sopp i Europa, tidligere hadde stoffet bare blitt identifisert i Psilocybe-arter fra Mexico, Asia og Nord-amerika.
Rapporter om tidligere bruk av soppen er vage og ubekreftet, det er fremdeles liv i myter om at vikingene spiste soppen når de gikk "berserk", men det er som sagt ubekreftede teorier.
Rusvirkning
Positive:
Rusen har en onset på 15 til 60 minutter, oppturen kan vare i 15 til 30 minutter og platået kan vare mellom 2-4 timer.
Oppturen kan være preget av at man er energisk og kanskje nervøs, rusen kan føles relativt intens ut mot "peaken" og bidrar til nervøsiteten i noen tilfeller.
Når man nærmer seg platået vil energien og nervøsiteten avta, rusen stiger ikke lengre, men kommer i bølger.
Effektene avtar så i løpet av 1 til 3 timer, det er ingen nedtur som med f.eks stimulanter. Effektene vil avta og man sitter igjen med det mange kaller "after-glow effect".
Tankemønster går tilbake til normalen og hallusinasjonene forsvinner men man sitter fremdeles igjen
med noen effekter som at alt ser klarere ut, farger er mer intense og man kan oppleve noe eufori.
Ettereffekter av trippen kan vare i noen dager, i noen tilfeller lengre, man har kanskje fått et nytt syn på verden rundt seg, positive ting blir ekstra positive og negative ting kan være ekstra negative, en slags berg og dalbane av følelser. I andre tilfeller kan man føle seg mer emosjonellt stabil etter en tripp.
De mer negative effektene kan være depersonalisering om man har hatt en veldig dårlig opplevelse eller såkallt ego-død der man føler seg distansert fra omverdenen, følelsen av å "ikke kjenne seg selv" kan være markant, men dette går over etter en stund, i noen tilfeller kan det ta en uke eller mer.
Identifisering
Man plukker sopp rundt september, avhengig av lokalt klima kan dette variere, noen steder finner man sopp så tidlig som juli/august og den kan finnes helt til snøen legger seg.
Soppen vokser på åpen mark, beitemark o.l og finnes svært sjelden i noe form for skog. De vokser godt i beitemarker der det er rikelig med gjødsel fra husdyr, men soppen vokser aldri direkte på avføring.
Den har en hatt som kan variere fra klokke- til kremmerhusform opptil 2.5 cm i diameter med en liten tupp på toppen av hatten.
Fargen varierer fra en hvit/gul til brun, hatten er dekt av striper som går fra top til bunn når den er fuktig og går over til en lysere farge samt læraktig karaktér når den blir tørr/eldre.
Stilken er lang og tynn, man kan se fibre som går hele lengden, disse kan glinse i lyset om man studerer nøye.
Stilken kan ofte være kronglete og vridd. Skivene under hatten starter i en kremaktig farge men går over til en mørk lilla-brun aktig farge når sporene fyller de.
Som sagt varierer utseendet til flein etter alder og om det er fuktig eller tørt, vi skal se nøye på begge tilstandene.
Bildene under viser soppen i sin våte form, legg merke til den slimaktige overflaten og disse linjene på hatten som forsvinner gradvis lengre oppe, det er skivene du kan se fra utsiden siden kjøttet på soppen er gjennomsiktig når det er vått. De forsvinner som sagt lengre opp siden kjøttet er tykkere ved toppen.
I noen tilfeller kan man se at den distinktive tuppen på toppen er delvis gjennomsiktig, den slipper igjennom lys.
fig 1
fig 2
Når soppen blir tørr og eldre derimot, transformeres utseendet ganske drastisk, hatten får et blekt læraktig preg og er ikke slimete lengre, konsistensen er ganske læraktig ved første berørelse og det skal litt til for å ødelegge hatten sammenlignet med andre sopp som ligner.
Man kan ofte se at de mørkelilla sporene fester seg til stilken når det er fuktig ute.
fig 3
fig 4
Flere bilder av Spiss fleinsopp
De mest vanlige forevekslingsartene
Etter noen år med en identifiseringstråd har vi sett mønstre i de gale soppene folk plukker, såkallte 'lookalikes', og vi
skal ta for oss de her.
Listen ble i utgangspunktet basert på Norshroom.org sin wiki, men jeg har lagt til noen og fjernet andre arter
slik listen blir mer relevant til hva folk plukker oftest feil her på bruket.
Hvit Kjeglesopp (Conocybe lactea/apala)
fig 5
Flere bilder
Ved første blikk fra distansen kan dette ligne på flein, men når man kommer nærmere så legger man merke til hvor
hvit den er, mye blekere enn flein.
Kjøttet på soppen er veldig skjørt i tillegg, og trenger ikke mye behandling før den detter sammen.
Soppen kan få en mørkere flekk på toppen av hatten, så den ligner enda mer på flein.
Stilken er kritthvit og har ikke disse sporene som glinser som flein har.
Spiselighet: Smakløs/luktløs, verdiløs til mat, Mistenkes å være giftig av minst en ekspert (kilde: [1])
Vanlig Kjeglesopp (Conocybe tenera)
fig 6
Flere bilder
Lurer deg på samme måte som den hvite varianten, formen og fargen ligner på avstand,
denne soppen er mørkere og stilken kan være brun.
Den er like skjør som den hvite varianten.
Spiselighet: Giftig, kan være dødelig.
Rødskivesopper (Entoloma)
fig 7
Flere bilder
Dette er en bred gruppe sopper der flere av de har brede hatter, vokser i skog og er mye større enn flein.
Men noen av soppene i denne arten (bl.a. pallescens, jubantum) kan forveksles med flein av nybegynnere: kjegleformet hatt, størrelsen er den samme, men igjen er kjøttet helt annerledes.
Det er litt stivt, samtidig som det ødelegges enkelt ved behandling.
Spiselighet: Flere av soppene i denne arten er giftig.
Galerina atkinsoniana
fig 8
Flere bilder
Jeg har ikke funnet et vanlig norsk navn på denne lille soppen annet enn at det er en Klokkehatt, men du har garantert sett den når du har vært ute å jaktet på flein.
De ligner ikke på flein i det hele tatt for det trente øyet, men de har blitt postet så mange bilder av i identifiseringstråden at jeg tenkte det kunne være smart å ha de her sånn folk lett kan se hvilken sopp det er.
Flere typer sopp i denne gruppen er giftige.
Grå flekkskivesopp (Panaeolus fimicola)
fig 9
Flere bilder
Veldig vanlig på noen gresssletter der man også finner flein, men fargen er mye mørkere.
Legg merke til "hudlaget" som er skrapet av på hatten.
Stilken er ofte helt mørk.
Spiselighet: Uspiselig
Slank flekkskivesopp (Panaeolus acuminatus)
fig 10
Flere bilder
Veldig lik den grå flekkskivesoppen, men legg merke til det hvite "støvet" som dekker soppen.
Rapporter sier den kan inneholde veldig små mengder serotonin, 5-HTP og tryptophan men
den er klassifisert som Uspiselig.
Vi har sett oss nødt til å lage en ny fleinsopptråd, ettersom den gamle store fleinsopptråden er litt knapp etter dagens standard.
Jeg har samlet det meste av informasjon rundt soppen, bruk og identifisering av den i denne tråden i håp omå få litt mer orden på ting.
Vær klar over at reglene forbyr diskusjon som stedsnavn hvor det finnes sopp, alle spørsmål av typen "har det kommet sopp på sørlandet enda?" og "hvor finner man sopp rundt Trondheim?" slettes uten varsel.
Navn: Spiss Fleinsopp, Liberty cap, Psilocybe semilanceata
Historie
Arten ble først beskrevet av Elias Magnus Fries som Agaricus semilanceatus i 1838, Paul Kummer flyttet den over til Psilocybe i 1871.
Senere ble den også klassifisert som Panaeolus Semilanceatus som fremdeles er et synonym.
Den første skikkelige dokumenterte bruken av soppen i den vestlige verden involverte en Britisk familie i 1799, som hadde plukket sopp i Green Park i London.
I tidlig 1960-tallet tok Albert Hoffman (kjent for synteseringen av LSD) en kjemisk analyse av P. Semilanceata som hadde blitt plukket av botanisten Roger Heim i Frankrike og Sveits.
Ved å bruke en teknikk kallt Papirkromotografi kunne Hoffman bekrefte at soppen inneholdt
psilocybin (0.25% av tørrvekt).
Publikasjonen de ga ut i 1963 var den første rapporten av en Psilocybin-holdig sopp i Europa, tidligere hadde stoffet bare blitt identifisert i Psilocybe-arter fra Mexico, Asia og Nord-amerika.
Rapporter om tidligere bruk av soppen er vage og ubekreftet, det er fremdeles liv i myter om at vikingene spiste soppen når de gikk "berserk", men det er som sagt ubekreftede teorier.
Rusvirkning
Positive:
- Bedre humør, Eufori
- Knising og Latter
- Kreativ, filosofisk, dype tankemønstre
- Intens følelse av innsikt
- Kan hjelpe mot Clusterhodepiner/Migrener
- Tidsperspektivet endres
- Fotosensitivitet (mer følsom for lys)
- Trøtthet
- Utvidede pupiller
- Hallusinasjoner, både med åpne og lukkede øyne (Avhengig av dosering)
- Intens følelse av frykt
- Kvalme og ubehag i mage/tarmsystem
- Svimmelhet, kan i noen tilfeller føre til besviming om man har lavt blodtrykk
- Avbrutt tankemønster (også kjent som tankeloop).
Rusen har en onset på 15 til 60 minutter, oppturen kan vare i 15 til 30 minutter og platået kan vare mellom 2-4 timer.
Oppturen kan være preget av at man er energisk og kanskje nervøs, rusen kan føles relativt intens ut mot "peaken" og bidrar til nervøsiteten i noen tilfeller.
Når man nærmer seg platået vil energien og nervøsiteten avta, rusen stiger ikke lengre, men kommer i bølger.
Effektene avtar så i løpet av 1 til 3 timer, det er ingen nedtur som med f.eks stimulanter. Effektene vil avta og man sitter igjen med det mange kaller "after-glow effect".
Tankemønster går tilbake til normalen og hallusinasjonene forsvinner men man sitter fremdeles igjen
med noen effekter som at alt ser klarere ut, farger er mer intense og man kan oppleve noe eufori.
Ettereffekter av trippen kan vare i noen dager, i noen tilfeller lengre, man har kanskje fått et nytt syn på verden rundt seg, positive ting blir ekstra positive og negative ting kan være ekstra negative, en slags berg og dalbane av følelser. I andre tilfeller kan man føle seg mer emosjonellt stabil etter en tripp.
De mer negative effektene kan være depersonalisering om man har hatt en veldig dårlig opplevelse eller såkallt ego-død der man føler seg distansert fra omverdenen, følelsen av å "ikke kjenne seg selv" kan være markant, men dette går over etter en stund, i noen tilfeller kan det ta en uke eller mer.
Identifisering
Man plukker sopp rundt september, avhengig av lokalt klima kan dette variere, noen steder finner man sopp så tidlig som juli/august og den kan finnes helt til snøen legger seg.
Soppen vokser på åpen mark, beitemark o.l og finnes svært sjelden i noe form for skog. De vokser godt i beitemarker der det er rikelig med gjødsel fra husdyr, men soppen vokser aldri direkte på avføring.
Den har en hatt som kan variere fra klokke- til kremmerhusform opptil 2.5 cm i diameter med en liten tupp på toppen av hatten.
Fargen varierer fra en hvit/gul til brun, hatten er dekt av striper som går fra top til bunn når den er fuktig og går over til en lysere farge samt læraktig karaktér når den blir tørr/eldre.
Stilken er lang og tynn, man kan se fibre som går hele lengden, disse kan glinse i lyset om man studerer nøye.
Stilken kan ofte være kronglete og vridd. Skivene under hatten starter i en kremaktig farge men går over til en mørk lilla-brun aktig farge når sporene fyller de.
Som sagt varierer utseendet til flein etter alder og om det er fuktig eller tørt, vi skal se nøye på begge tilstandene.
Bildene under viser soppen i sin våte form, legg merke til den slimaktige overflaten og disse linjene på hatten som forsvinner gradvis lengre oppe, det er skivene du kan se fra utsiden siden kjøttet på soppen er gjennomsiktig når det er vått. De forsvinner som sagt lengre opp siden kjøttet er tykkere ved toppen.
I noen tilfeller kan man se at den distinktive tuppen på toppen er delvis gjennomsiktig, den slipper igjennom lys.
fig 1
fig 2
Når soppen blir tørr og eldre derimot, transformeres utseendet ganske drastisk, hatten får et blekt læraktig preg og er ikke slimete lengre, konsistensen er ganske læraktig ved første berørelse og det skal litt til for å ødelegge hatten sammenlignet med andre sopp som ligner.
Man kan ofte se at de mørkelilla sporene fester seg til stilken når det er fuktig ute.
fig 3
fig 4
Flere bilder av Spiss fleinsopp
De mest vanlige forevekslingsartene
Etter noen år med en identifiseringstråd har vi sett mønstre i de gale soppene folk plukker, såkallte 'lookalikes', og vi
skal ta for oss de her.
Listen ble i utgangspunktet basert på Norshroom.org sin wiki, men jeg har lagt til noen og fjernet andre arter
slik listen blir mer relevant til hva folk plukker oftest feil her på bruket.
Hvit Kjeglesopp (Conocybe lactea/apala)
fig 5
Flere bilder
Ved første blikk fra distansen kan dette ligne på flein, men når man kommer nærmere så legger man merke til hvor
hvit den er, mye blekere enn flein.
Kjøttet på soppen er veldig skjørt i tillegg, og trenger ikke mye behandling før den detter sammen.
Soppen kan få en mørkere flekk på toppen av hatten, så den ligner enda mer på flein.
Stilken er kritthvit og har ikke disse sporene som glinser som flein har.
Spiselighet: Smakløs/luktløs, verdiløs til mat, Mistenkes å være giftig av minst en ekspert (kilde: [1])
Vanlig Kjeglesopp (Conocybe tenera)
fig 6
Flere bilder
Lurer deg på samme måte som den hvite varianten, formen og fargen ligner på avstand,
denne soppen er mørkere og stilken kan være brun.
Den er like skjør som den hvite varianten.
Spiselighet: Giftig, kan være dødelig.
Rødskivesopper (Entoloma)
fig 7
Flere bilder
Dette er en bred gruppe sopper der flere av de har brede hatter, vokser i skog og er mye større enn flein.
Men noen av soppene i denne arten (bl.a. pallescens, jubantum) kan forveksles med flein av nybegynnere: kjegleformet hatt, størrelsen er den samme, men igjen er kjøttet helt annerledes.
Det er litt stivt, samtidig som det ødelegges enkelt ved behandling.
Spiselighet: Flere av soppene i denne arten er giftig.
Galerina atkinsoniana
fig 8
Flere bilder
Jeg har ikke funnet et vanlig norsk navn på denne lille soppen annet enn at det er en Klokkehatt, men du har garantert sett den når du har vært ute å jaktet på flein.
De ligner ikke på flein i det hele tatt for det trente øyet, men de har blitt postet så mange bilder av i identifiseringstråden at jeg tenkte det kunne være smart å ha de her sånn folk lett kan se hvilken sopp det er.
Flere typer sopp i denne gruppen er giftige.
Grå flekkskivesopp (Panaeolus fimicola)
fig 9
Flere bilder
Veldig vanlig på noen gresssletter der man også finner flein, men fargen er mye mørkere.
Legg merke til "hudlaget" som er skrapet av på hatten.
Stilken er ofte helt mørk.
Spiselighet: Uspiselig
Slank flekkskivesopp (Panaeolus acuminatus)
fig 10
Flere bilder
Veldig lik den grå flekkskivesoppen, men legg merke til det hvite "støvet" som dekker soppen.
Rapporter sier den kan inneholde veldig små mengder serotonin, 5-HTP og tryptophan men
den er klassifisert som Uspiselig.
Sist endret av Dodecha; 17. august 2020 kl. 15:29.
Grunn: oppdatert identifiseringstrådlink