Har vært litt deprimert i dag, å fikk plutselig lyst til å få det ned på papir (av en eller annen grunn...)

So here goes...



Deilige helvete.

Bølgen av ensomhet og tomhet.
Tvinger seg mellom alle sprekker.
Setter deg helt ut av spill.

Alt går saktere.
Alt stopper opp.
Følelsen av bare å ville stirre.
Alt blir fjernt.
Alt blir blokkert ute.

Grubling over når smerten vil ta slutt.
Det frister med snarveien.

Men samtidig.
Sammen med alle tankene og følelsene.
Det føles godt å ha det jævlig...



Hva syns dere?

Et dikt, som jeg kan tro var til god hjelp for deg. Hvis du vil ha noe konstruktivt, så ville jeg gjerne hatt noen rim.

Aldri skrevet ned sånt før jeg, så prøvde ikke med det første å få det til å rime :-)