Først og fremst - jeg er ikke ute etter å ta hevn på denne fyren. Jeg kommer ikke til å legge ut telefonnummer eller andre personalia. Jeg er bare ute etter råd og tips til hva i alle dager jeg skal gjøre med dette. For nå har det begynt å gå meg på nervene.

Litt informasjon om meg først, for å forklare hvorfor dette tærer så mye på meg: Jeg er bipolar depressiv, og sliter med en del forskjellige angstlidelser, deriblant panikkangst og sosial angst. Jeg er i slutten av 20årene, og han som har terrorisert meg i det siste er over 30. Jeg nevner dette for å kanskje sette handlingene hans litt i perspektiv.

Alt begynte på Facebook. Som ting vanligvis gjør. Opptakten til denne galskapen begynte for noen måneder siden. I en periode sendte han meg en latterlig mengde meldinger på Facebook hvor han klaget på alt og ingenting. Bare en masse negativitet. Jeg svarte, men ikke på noe vis som skulle oppfordre til en diskusjon. Sant å si - jeg ble drittlei.

Men han beklagde dette. Og jeg gikk ut ifra at det nå var slutt. Men den gang ei. Noen uker gikk, så begynte han igjen med en vanvittig klaging. Men denne gangen var det fullstendig usammenhengende. Av det lille jeg forsto av klagingen hans kom det frem at han ikke fikk nok privatliv på Facebook. Hva nå enn det skal bety.

Så ble det stille en stund igjen. Før det latet til at han var "ute" etter meg. Kom med negative kommentarer på alt jeg skrev, også videre. Jeg ignorerte dette, da jeg følte at det ikke var noe jeg burde bry meg med.

(nå begynte det virkelig å ligne på den type ungdomskole-drama som jeg heldigvis la fra meg på ungdomskolen, men han bare fortsatte.)

Så kom jeg i snakk med han gjennom PM, igjen på Facebook, hvor han skulle belære meg om Guarana. Jeg hadde nettopp kjøpt en boks med relativt high-strength Guarana. Han øste ut i hytt og pine om ting jeg allerede hadde lest om Guarana, og jeg skrev at jeg allerede hadde lest dette. Den handlingen førte til at han klikket fullstendig og begynte å bable om at jeg da ikke trengte å spørre han om hjelp til hvilke komponenter jeg burde kjøpe til anlegget mitt. Siden jeg jo allerede visste alt. Han ble, med andre ord, sur og fornærmet fordi jeg allerede visste noe han fortalte meg.

minutter senere ble han sur på meg fordi jeg ikke trykte "liker" på et av innleggene hans. Igjen dette teite ungdomskole-dramaet.

Nå fant jeg ut at det beste var å bare ignorere dette tullet, men han bare fortsatte. Frekke og spydige kommentarer på så godt som alt jeg hadde publisert de siste 12 timene. Nå er jeg klar over at å reagere kraftig på ting som skjer på Facebook er passe banalt, men som nevnt tidligere: jeg er bipolar depressiv, og har alvorlige angstlidelser.

Jeg la ut en link på facebook som handlet om sterilisering, og nevnte at det fristet noe voldsomt. Noe det gjør. En venninne av meg kommenterte denne med at jeg måtte tenke meg om før jeg gjorde det, noe som jo er helt riktig. Jeg satt ikke på Facebook på dette tidspunktet, og svarte dermed ikke. Da kom han og kommenterte med at hun gjorde meg stum, siden jeg ikke svarte med en jævla gang. Dette måtte jo bare bety at hun sa noe jeg allerede visste, og det liker jeg jo ikke. Eller at hun sa noe som førte til at jeg måtte tenke meg om, og det liker jeg jo heller ikke. Visstnok.

Jeg svarte med at jeg faktisk ikke satt på Facebook 24/7.

Etter dette ble det stille en stund, men dagen etterpå sendte han meg en PM hvor han sa at jeg skulle slette noen fra vennelisten min på Facebook. Dette var tidlig på morningen, og jeg er alltid noe hungover av medisinene jeg bruker, så jeg gjorde det automatisk, uten å tenke meg om. Når jeg senere spurte om hvorfor, sa han "fordi jeg vil det".

Så jeg blokkerte ham naturligvis fra Facebook.

Da sendte han melding til forloveden min og insinuerte at hun nok ikke hadde det bra sammen med meg. Hun svarte med at hun faktisk hadde det veldig bra.

Det var da SMSene begynte å strømme inn. Det begynte med 20 SMS rett etter hverandre, som bare inneholdt en blunkesmiley. Ingenting annet. Jeg gikk naturligvis drittlei av dette, og spurte han hva i alle dager han forventet at jeg skulle svare på meldinger uten noen form for innhold. Han svarte med en melding som besto utelukkende av "X" "Æ" "Ø" og "Z". Slik fortsatte det i flere dager. Så ble det stille en liten stund. Velsignet stillhet.

Så fikk jeg en melding hvor det sto "Danglebær". Etterfulgt av "Danglende bær-klaser av danglete bær". Og mer i den stilen. Da gikk det opp for meg at fyren sannsynligvis har klikket fullstendig.

Etter disse meldingene kom det mer som det var fullstendig umulig å forstå, eller svare på. Før han til slutt sendte meg en melding hvor det sto at jeg skulle legge ned magien min, ikke være slem, ellers måtte han bruke magi på meg også.

Så jeg sperret naturligvis nummeret hans så han ikke kunne ringe, og ringte Telenor for å få lagt inn mobbefilter så jeg ikke kunne motta flere meldinger fra han. Mobbefilteret har en funksjon som sender en melding tilbake til den som er sperret. Jeg aner ikke hva som står i den meldingen, men det koster penger. Når telefonregningen min kom, en uke etter at jeg hadde "installert" mobbefilteret, så jeg at jeg måtte betale for over 100 SMS. Jeg sender ikke så mange SMS, så det er åpenbart at dette skyldes de automatiske svarmeldingene som ble sendt ham. Over 100 stykker! Av en eller annen merkelig grunn ble mobbefilteret skrudd av, og han fikk sendt meg fire meldinger med ymse barnslige fornærmelser.

Jeg skrudde naturligvis på mobbefilteret igjen, og det ble stille.

Etter dette var jeg ute og gikk i sentrum sammen med madammen. Kjøpte meg nye sko. Han sto utenfor butikken, og det var temmelig åpenbart at han ventet på at vi skulle komme ut. Vi ignorerte ham naturligvis, og kom oss vekk derfra. Så nå begynner jeg å lure på om han stalker meg i tillegg til å telefonterrorisere meg.

Er dette normal oppførsel fra en som er over 30? Og hva skal jeg gjøre? Jeg lurer naturligvis på å anmelde, men frykter at saken nok blir henlagt temmelig fort.

Jeg er også klar over at min reaksjon nok ikke er som den burde være - at jeg bare burde ignorere ham fullstendig, men det er ikke så enkelt. Forbannet ungdomskole-drama. Det er simpelthen det det er. Trodde man la fra seg slikt tull, men det virker ikke slik. Dette går kraftig ut over hverdagen min, og jeg lever med konstant angst for hans neste "trekk". Jeg overdramatiserer ikke. Jeg forteller det bare slik jeg opplever det.

Hvordan kjenner du han på ekte? Hvorfor la du han til på FB til å begynne med?

Tidligere var vi svært gode venner. Har kjent karen i 7-8 år.

Da kan du vel kontakte familie/venner og spørre forsiktig om det har skjedd noe med han. Dette er jo ikke normal oppførsel.

Ja, det må være en slags mental sykdom. Eller noe.

Ja, det er jo åpenbart at eller annet har skjedd. Å kontakte familie er jo forsåvidt et godt alternativ, så jeg skal ha det i bakhodet. Som sagt: Jeg er ikke ute etter å ta hevn på han, eller noe slikt, jeg vil bare ha en ordning på saken.

For en kjip situasjon.
Jeg tror nesten jeg ville tatt kontakt med slekta hans og hørt hvafan han driver med. Om han har vært innlagt nylig, eller slitt med psykiske lidelser osv...

Men pass på så det ikke tolkes som et "angrep" for han, da blir han sikkert bare mer pågående.
Dette kommer altså an på måten du går frem og ordlegger deg for evt familie han har.

Det virker rett og slett som at fyren har tørna helt, og har en helt syk trang for oppmerksomhet, som blir styrt i en negativ retning - derav den idiotiske møkkaoppførselen.
Typisk barneskole drittunge-oppførsel (som egentlig kommer av dårlig oppvekst i heimen osv).

Nei huff, for en type. Lykke til!

Tragisk situasjon, men noe må gjøres.

Han fyren her er det vel bare og ignorere mest mulig så lenge han holder på slik,så lenge han ikke er truende/voldelig ser jeg ingen grunn til å anmelde.
Nå sier du ingen ting om hvor nære venner dere var, men på meg virker det ikke som dere var bestevenner akkurat og da ser jeg ingen grunn til at du skal gidde og ha et sånt forstyrrende element i livet ditt.
Kom deg videre og kos deg med dama er mitt råd.

Du kan banne på et denne fyren er psykisk syk. Om du ikke vil annmelde går det f. eks å sende en bekymringsmelding til psykiatrisk team i kommunen hans? Er jo ille at dette går utover livskvaliteten din, spesielt når du selv allerede sliter med psyken.

Anmelde han tror jeg er liten vits med mindre han utviser truende/voldelig adferd da det nok blir henlagt uansett, og for trådstarter del vil det nok ikke ha noe og si annet at han muligens hadde blitt utstyrt med volds/trygghetsalarm.
Men en bekymringsmelding er nok ikke så dumt hvis det er mulig, så dem blir bevisst på denne personen.
Kanskje forhøre seg om avstandsrestriksjon hvis han ikke gir seg med stalking.

Hvis trådstarter har android tlf så mener jeg og ha lest her på forumet om en app eller lignende som kan blokke enkeltnr,men akkurat det vet jeg svært lite om, men er jo en mulighet og sjekke ut så han slipper og ha noen utgifter på tlf terroren.

Som nevnt over, send en bekymringsmelding, og forhør deg med politi om beste måte å behandle dette på.
Ellers fant jeg fram to apps til Android(hvis du har det) som kan hjelpe.

https://play.google.com/store/apps/d...lcontrol&hl=en

https://play.google.com/store/apps/d...com.smsBlocker

Jepp, er redd det ikke skal nå noen vei med en anmeldelse. Nummeret har jeg fått blokkert, men på ett eller annet vis ble "mobbefilteret" til Telenor slått av så han kom seg gjennom en gang.

Bekymringsmelding er nok ikke så dumt, men - igjen - jeg er redd det skal gjøre vondt verre for meg.

Det beste vil naturligvis være å ignorere det. En eller annen gang må han vel gi seg?

Men det er fortærende. Svært fortærende. Var en her i tråden som nevnte at vi kunne jo ikke vært bestevenner akkurat, siden han holder på slik. Vel, bestevenner er jeg ikke sikker på. Men vi var grådig gode venner. Og dermed er jeg faktisk (merkelig nok) ganske bekymret for karen. Han kan jo ikke ha det noe særlig bra med seg selv når han holder på sånn. Det er bare grådig surt at det skal gå utover meg.

Okei,så det har vært/er en god kamerat av deg altså.
Da er jo saken en annen,har du prøvd og snakke med han da?
Hvis dere har hengt mye sammen tidligere og det har avtatt etter du fikk deg dame så kan det jo hende at han føler seg forlatt/sviktet?

Nå er det umulig for meg å vite noe annet enn det du har skrevet i tråden din, og det er jo bare din side av saken.
Så vil vel egentlig bare anbefale at du setter av en dag og tar en skikkelig prat med fyren så dere får pratet ut om situasjonen.
Håper det løser seg for deg/dere.

Høres ut som noen er sjalu. Enten på deg eller forloveden, helt etter hva han foretrekker.

Joda, det er klart dere bare får min side av saken. Jeg har naturligvis prøvd å holde meg så nøytral som mulig. Men det er jo praktisk talt umulig å være hundre prosent nøytral i slike saker.

Jeg ble sammen med madammen for 7 år siden, så dersom han føler seg forlatt/sviktet er han ganske sent ute.

Klart jeg burde snakket med ham, men det er ganske vanskelig når han bare sender meldinger som er så godt som umulig å svare på. Og jeg kjenner han såpass godt at jeg kan si med nesten hundre prosent sikkerhet at han ville svart med et eller annet tull dersom jeg prøvde å kontakte ham.

Men det hadde utvilsomt vært til det beste om det gikk an å sette seg ned for å snakke med ham. Men er ikke sikker på om det fungerer slik som han er nå. Men, for alt jeg vet var det jo det han ønsket da han plutselig dukket opp utenfor butikken og ventet på oss. Hva vet vel jeg? Alt jeg vet er at han trigget et panikkanfall når han dukket opp sånn. Og da klarer jo ikke jeg å formulere meg skikkelig.

Men jeg vil takke for alle tips i denne tråden. Her er mye bra å tenke over

Ja her er du nok inne på noe.



Til trådstarter:Vet han kompisen din at du har sosial angst ?
Hvis du ikke har så lett for og prate om ting direkte med han,send han en mail eller på facebook og ta det skriftelig.

Denne oppførselen hans,er det noe som har begynt plutselig eller har det vedvart en stund? (tenker da på over flere mnd/år)
Jeg bare tenker at det kan jo være et rop om hjelp til deg på en måte fra hans sin side,bare at han ikke vet hvordan han skal ta det opp med deg?

Høres ut som denne vennen din har sine problemer han og,så det blir vel litt opp til deg hva du orker/gidder av kontakt.
Men hvis han ikke innser selv at han har problemer så er det nok ikke mye du får gjort desverre.