Hva definerer en alkoholiker?
JEG mener at det er følelsen man har når man drikker-følelsen man har når man drikker-og når man ikke drikker. Dvs man kan ha ha latt være å drikke i 5 år men fortsatt være en alkoholiker.

Min "historie"... en forholdsvis kort historie... Finner det nærmest umulig å fortelle hele historien uten å skrive side opp og side ned-men får gjøre så godt jeg kan

Jeg er nå 26 år.... Og har alltid følt en extra glede med alkohol.
Sjenert og stille har alltid vært god beskrivelse på meg. Jeg hadde/har mine oppegående/streighte venner, alle nå med god utdannelse,kjærester og lykke-ingen krumspring.

Husker at fra da jeg var yngre så tenkte jeg mye på at gud så artig det var å drikke... det viste seg at jeg ble artig og ganske så godt likt i fylla.... selvtilliten økte. Dette gjorde selvsagt til at jeg ønsket å drikke mer.

Da jeg var i starten av tenårene var jeg utsatt for en ulykke som gjorde at jeg fikk skader i hodet med dårligere hukommelse konsentrasjon blir raskere sliten enn før og litt andre ting. Skader som jeg fikk vite kom til å være med meg resten av livet.
Dette skapte mange tanker og tanken på at jeg ikke kom til å klare det "alle" andre klarer gjorde at humøret falt og jeg gikk inn i en depresjon som tok to år å komme ut av.Da var jeg vel omkring 17-18. Jeg kom meg gjennom vgs etter extra hjelp av en enestående lærer-og med ganske gode karakterer. Etter dette brukte jeg to år hjemme på barnerommet på å komme "opp" igjen. I senere tid skjønner jeg at det var depresjoner men der og da skjønte jeg ikke hva som foregikk... hvorfor vil jeg ikke møte vennene mine hvorfor vil jeg ikke noe som helst hvorfor bare klager jeg?
Heldigvis hadde/har jeg en mor som så tegnene og skjønte at det var depresjoner som sto på gang. Jeg turte ikke å gå ut av døra, møte kjente/ukjente.. blei redd for det meste.(merkelig hvordan hjernen fungerer

Det var litt "bakgrunnshistorie" ....

Hvertfall... livet er i gang igjen... jeg er den heldigste i verden(vet jeg nå i ettertid) som fikk lærlingplass på ett perfekt sted som har gjort så ufattelig mye for meg..jeg skylder de livet med hva de har gjort med meg!! Det tok meg mange år å komme igjennom lærlingtiden... og i løpet av disse årene var det stadig festing.... jeg blei selvsagt med.ikke for å ha det moro med venner men for å være full. Da jeg var ca 20flyttet jeg for meg selv-da tok det for alvor av.. og jeg begynnte å drikke hver dag....

Minst en sekspakning med halvlitere hver dag.... vin fant jeg ut at jeg måtte være forsiktig med for da slet jeg med å våkne morgenen etter... jeg måtte jo på jobb.

De merket det nok på jobben... de må ha kjent lukten av lukten.. men uansett ingen viste noe tegn til det til meg.

Etter noen år så var jeg så sliten og lei. Var dritings hver kveld så jobb på dagen.sove på dagen.for så å stå opp-drikke meg full-sovne så jobb dagen etter. Det gikk slik til jeg prøvde å ta livet mitt. etter å ha svelget nesten 60sovepiller (legen sa at noen å 20 av de type pillene tar knekken på de fleste...og jeg overlevde 60!?) så ringte jeg moren min. jeg gråt og fortalte hva jeg hadde gjort.Hadde drukket to liter vin før pillene vel og merke.
Dette gjorde at familien ble kjent med hvordan jeg brukte hverdagen og all alkoholen som ble inntatt.

Det har vært mange "happenings" rundt dette med alkoholen.. nå tror familien at jeg er oppe å går... ikke drikker.Jobben går riktig så bra.... jeg får skryt og klatrer stadig oppover "rangstigen"-men det sosiale eksisterer nesten ikke.. men jeg er fornøyd med det..hvordan er det mulig?jeg har mine venner...men treffer de stort sett veldig sjeldent..snakker med de på facebook men møter de ikke.
Når man blir alkoholiker blir man en DREVEN løgner har jeg merket... og samvittigheten faller. jeg merker att jeg kan juge til mine nærmeste uten noe problem... slik at jeg får alkoholen min....-hver dag.

De dagene (som er sjeldent) som jeg ikke får muligheten til å drikke så blir jeg helt skjelven og tenker ikke på annet enn alkohol og rusen.MÅ ha det. I årene som har gått har jeg stjelt mye fra mor. Alkohol og penger. Samvittigheten er liksom ikke der...Jeg kan gjøre MYE for å få alkohol om det trengs

Nå har jeg selvtilliten... og jeg VET jeg mestrer jobben min, det sosiale,det økonomiske,....-livet. men likevel..... jeg ønsker ikke å slutte med alkoholen.. jeg tenker at om alkoholen tar livet av meg..så what so?
hvorfor tenker jeg slik? det har jeg lurt på mang en gang.... jeg har jo MASSE å leve for... en fantastisk familie-GODE venner som er der for meg.. jeg har en jobb som er ganske så bra og som jeg trives STORT i.

Så nå er jeg oppegående psykisk... jeg har det bra med meg selv,trives i alle sosiale situasjoner og takler det serdeles godt. Så drikker ikke pga jeg er sjenert og ikke tør lenger.... nå drikker jeg hjemme alene, fordi jeg kjenner abstinenser når jeg ikke får alkoholen.....det er blitt en vane

Det er klart...hadde jeg kunnet knipse i fingrene og visst jeg var over alkoholen.no more problems med det..så hadde det vært suverent...jeg hadde knipset med en gang.. men så enkelt er det ikke.har lest endel om det og antagelig kommer den følelsen jeg får når jeg drikker alltid til å være der....... og da tenker jeg....-så lang vei å gå!jeg orker ikke den veien....
vet ikke hvordan jeg skal klare å gå den veien......

jaja alkohol er ikke det samme som amfetamin o.l. men det er en avhengighetsskapende rus..

og helt sikkert ikke det samme som å være avhengig av narkotika.

Nå har jeg drikki 6halvlitere med øl.. og skal på jobb i morgen tidlig...
frustrert over det hver eneste kveld...men..likevel...jeg gjør det:S

men men..det var min story

Jeg lurer litt på hvordan det kommer til å "ende" heh.

Nå kommer jula igjen og det blir drikking blandt kjentfolk igjen..hvert år er jeg spent på hvordan det går... kommer de til å merke at jeg fortsatt "er på kjøret"?for det vet ingen.. jeg har klart å skjule det og legge unnskyldninger på forskjellige situasjoner slik at de ikke vet....

Noen i ca samme situasjon eller har vært i den situasjonen?Vært i den situasjonen og har noen tips!?

Ha en god jul alle sammen!avhengig eller ikke

Jeg er 17 år, og jeg kjenner meg litt igjen i begynnelsen av historien din. Jeg drikker ikke ofte, men når jeg gjør det er det for å bli full fordi jeg får bedre selvsikkerhet og trives godt.

Familien min vet at jeg drikker en sjelden gang, men jeg holder mye skjult. Jeg har også prøvd hasj, og de mistenker det, men jeg nekter og de tror på meg sier de stoler på meg. Jeg har hatt mine tider hvor jeg har gått helt utepå kanten, av en kombinasjon med dårlig samvittighet, lite medfølelse og alt det negative som skjer gjør ikke at jeg får noe lyst til å prøve mer.
Jeg har bestemt meg for å ta meg sammen, men kom nettopp fra en fest som ikke gikk så bra som planlagt.

Jeg tenker at det kan hjelpe på selvsikkerheten og samvittigheten og bare kaste alt du har av rus, og invitere noen venner hjem til deg og se en film eller noe, og bare hygge seg. Finn ut alt annet du kan gjør for å more deg som ikke innebærer alkohol og lignende.

Møt andre personer med et smil, både kjente og fremmede og alt blir så mye hyggeligere med en eneste gang.

Situasjonen din er ikke helt lik som min, og det er vanskelig for meg å sette meg inn i andre situasjon så jeg håper du også finner ut noe som kan hjelpe deg med å få et bedre liv.

Jeg holder meg kun til helgedrikking først og fremst. Men det var ei stund jeg også var på å drikke ca en six pack med 0.33øl flasker.
Min far tipset meg da om at jeg måtte ikke skli helt ut og heller tenke på å finne meg en hobby, som kan oppta den tiden og få tankene over på andre ting.
Det hjalp for meg.

I ChiiSSii I x :
Om du kjenner det allerede så ber jeg deg og anbefaler deg til å være forsiktig! Det er ikke verdt det. du har det bra der og da og kan kanskje leve på det noen dager..Men til syvende å sist...... og uansett... TID er det man trenger for å bli selvsikker i enkelte situasjoner.Vokse med tiden..bruke tiden.bli mer voksen. Det tar tid i enkelte tilfeller og da er det TIDEN som er det beste å bruke.
Det er en mager trøst å tenke at om: kanskje to år så er jeg selvsikker...for man vil jo være det helst NÅ. Men.... Jeg har ofte tenkt på det nye tv prg-tittelen: det blir bedre!

Det er sanne ord... Det BLIR bedre!!! bruk tiden kjære I ChiiSSii I x. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å gjøre det fremfor å bruke alkoholen/bli avhengig av den.Det er OVERHODE ikke verdt det-å bruke alkoholen til slikt.Tro meg

prøvd et alternativ? f.eks marijuana

uberleethaxor:
^
Hør på det faren din sier, kloke ord Ikke bruk alkohol eller narkotiske stoffer.Selvom jeg ikke kjenner deg så ber jeg og trygler deg om å ikke bruke narkotiskestoffer/alkohol. Det er overhode IKKE verdt det!!! Få deg sunne friske gode hobbier!!

heibanan:

Jeg er der at jeg skulle gjerne ha prøvd div forskjellige narkotiske stoffer...jeg har faktisk LYST til å prøve... men vet ikke hvordan å få det til/hvordan få tak i/hva å gjøre for å få tak i...så nei har ikke prøvd

Er ikke så vanskelig å få tak i noe weed... drikking er uaktuelt da cannabis føles mye bedre og alt som heter hangover/drit er borte. Å være drita er ingen god rus...

uberleethaxor :

Bra det ikke er tilfelle for deg!!!
For min del så vet jeg ikke...vet at jeg BURDE skaffe meg en annen hobby... men jeg vil samtidig ikke.
Men takker for tipset!

Kjenner meg igjen i den første delen. Begynte å drikke da jeg gikk i 2-3 klasse, for så å slutte med det i 4-8 klasse og så har jeg bare lyst til å dra på fester for å drikke... Men jeg har funnet ut at jeg tåler mye alkohol selv om jeg bare er 16 år, kan drikke 7stk 0,5 l før jeg blir halvveis full.
Har prøvd å ta livet siden jeg sugde på skolen, hadde flyttet både fra mor og far...

Blir litt bedre når man vet andre har nesten det samme problemer

Rusmidler ødelegger det som kroppen egentlig skal lage naturlig. Dermed blir alt mye mer vanskelig.

Kanskje du egentlig ikke skal jobbe med det du gjør, kanskje du er en helt annen person. Du må finne den personen. Derfor må du kutte ut alkoholen.

Og siden du mener du har et problem med det (noe det virker som at du selv syns), så bør du kutte det ut -helt- og ikke gradvis. Slutt på dagen. Se på alle millioner av mennesker som går på jobb uten rus, du klarer det fint du også.

TheBook: Vær forsiktig!!!!

Taurean takker for ordene!

Jeg vet jeg burde kutte det helt... og at det skader..jeg har så mye å leve for...så mye å være edru for og å oppleve...men jeg klarer ikke å finne inspirasjonen til å slutte...vil ikke slutte...


Til tross for at jeg synes jeg har nok i livet mitt til å leve..og mer til.....

... det er vanskelig å finne "troen!" på at jeg klarer det...og da er det lettere å la være å prøve

Et gammelt ordtak:
Gå til glasset med din glede, men ikke til flasken med din sorg.

Og her er bare noe jeg repeterer for megselv;
"When life is tough, look yourself into the mirror and tell yourself to man up."

(beklager evt. Gramatikkfeil)


Slutt fra i dag, og ikke rør alkohol. Tar du "bare" en flaske i morgen, er det lettere å bare tenke "fuck it"..
Ta på deg å jobbe overtid i morgen, og etter det besøk et treningssenter? Etter det legger du deg god og trøtt

Ønsker deg lykke til, post på forumet her om du klarer å være edru i morgen?

får du ikke noe grassalt fyllemage når du drikker så mye?

God historie forresten, fint at du delte den.

Jeg blir ikke like godt likt i fylla så da tar jeg heller litt hasj og har det arti da blir jeg kjempe likt

Vennligst ikke kom med råd som kan ha slike konsekvenser basert på egen tullete synsing om hvordan rus og rusavhengighet fungerer og bør løses...

Jeg vil takke deg veldig mye for dette innlegget her, da jeg kjenner meg veldig godt igjen, og har ikke lagt merke til tegnene før nå.
Var i en veldig kraftig depresjon for noen år siden, og drakk da hver dag. Takket være en god venninne sluttet jeg med dette, siden hun oppholdt meg på dagen slik at jeg rett og slett ikke hadde tid til å drikke. Nå drikker jeg "kun" hver helg, ofte både fredag og lørdag. Ofte bare begynner jeg å drikke hjemme, før jeg finner ut at kompiser skal ut, slik at jeg slår følge med dem i stedet for å sitte alene å drikke. Jeg drikker i helgene kun for å være full, ikke for det sosiale. Har også hørt at jeg blir veldig gøy når jeg drikker, så det har litt med det å gjøre. Jeg vil bli godt likt.

Så snart jeg har en del penger på konto kjøper jeg mye øl, slik at jeg kan drikke hver dag frem til jeg er blakk. Sånn har jeg hatt det i to år, men har aldri sett noe gale i det - frem til nå. Jeg bare koser meg, liksom. I perioder når jeg drikker hver dag begynner venner ofte å reagere litt på det, at jeg er full på en onsdag liksom. Da begynner jeg å lyve, slik at jeg kan drikke i fred. Hver periode varer aldri lenger enn en måned. Jeg blir 19 om tre måneder.

Tusen takk for oppkvikkeren. Jeg ser nå at det ikke er helt normalt likevel, og hvor jeg potensielt kan være på vei hen.

Silhouette:
Det dukker ikke opp tanker som: i dag er det synd på meg, jeg trenger sympatisme... o.l... Det er ikke der det ligger duh.OG det er opp til MEG SELV. Du trenger ikke å fortelle meg det. Jeg VET jeg har ett problem!
Jeg HAR vært hos psykolog utallige ganger i forhold til dette og jeg VET at jeg selv er skyld i dette. Det er min egen skyld at jeg er havnet i det jeg har.
Jeg VET alt det der... Det jeg spør om er om det er noen med tilsvarende problemer/evt noen tips i hvordan å komme ut av det.
Jeg vet at å gå til psykolog, drikke mindre, osv osv osv burde hjelpe... Men jeg lurer på motivasjonen.. Hvor finner jeg den?
Jeg har ikke motivasjonen til å starte det løpet det er å SLUTTE å drikke.

Btw jeg synes Silhouette at du skal være litt forsiktig i det å være krass i måten å skrive på. Jeg bryr meg ikke om at du skriver på en krass måte-men det finnes faktisk mennesker der ute som ikke er skyld i sin avhengighet.Det har vært ting i livet dems som de selv ikke er ansvarlig for. Og om det er en svak person psykisk så er det ikke noe *artig* å lese ett innlegg slik du har skrevet som legger all skyld på vedkommende som sliter. Du burde ha vært mer konstruktiv.
Sett at om jeg ikke hadde hatt den selvtilliten jeg har- så hadde det overhode ikke vært noe koselig å lese det du har skrevet. Det ville jeg ha tatt fryktelig negativt og jeg ville ha gravd meg selv mer ned.

Prøv å vær med konstruktiv istedenfor destruktiv i det du skriver er du snill!!

Ampier : hva er en fyllemage?:P

heiweed: hadde jeg visst hvordan jeg kan få tak i hasj så hadde jeg prøvd det isteden!!!

McLovin: vær forsiktig!!! du ønsker ikke å bli avhengig- tro du meg! stopp/snu imens du kan!!!! Prøv så godt du kan å unngå alkohol, det er ikke bra for deg-selvom det kan være artig der og da!!

Jeg står for det jeg har skrevet. Jeg burde selvfølgelig tenkt på at du kom til å gå i selvforsvar og ikke forstå det jeg skrev. silly me.
Du sier selv at du har lyst til å gjøre noe med det, du fraråder andre til å gjøre det samme, samtidig som du ikke gidder eller finner motivasjon til å slutte selv. Hva hadde du egentlig forventet? masse sympati og forståelse av brukere på et nettforum?

Du skriver at du ikke har motivasjon til å slutte å drikke. DET er en selvsaboterende tanke. Da sender du signaler til hjernen din om at det er greit å fortsette inntil du finner motivasjon for eksempel. Du lager rett og slett unnskyldninger for å forsvare bruken din.
Tror du de fleste eks-misbrukerne plutselig våkner opp en dag med motivasjon til å slutte? De fleste gjør ikke det skjønner du.

Som jeg skrev i min første post, så er det ikke noe mer synd på deg enn andre. Det er ikke noe angrep mot deg, men
heller ment som en tankevekker. Veldig mange av de som havner på kjøret har hatt en tøff oppvekst, eller opplevd forferdelige ting. Det er greit nok. Men er det da greit å falle tilbake på det og tenke at "på grunn av det som skjedde så er det ikke håp for meg, jeg er dømt til å være misbruker"? Det er fraskriving av ansvar og enda et eksempel på selvsaboterende tanke. Ikke gjør deg selv til et offer.

Du sier du har prøvd utallige psykologer og at det ikke har fungert. Nei, da har vel du gjort ditt da, ingenting mer å gjøre da? Prøv en som driver med kognitiv terapi, det fungerer ypperlig. Men vær forberedt at du ikke blir mødt med noe sympati der som ellers i helsevesenet.

Det var synd om du opplevde innlegget mitt som upassende og at jeg var krass i skrivemåten min. Alt jeg ønsker å gjøre er å hjelpe deg. Men jeg hjelper deg ikke ved å syntes synd på deg dessverre.. Jeg kunne skrevet mye mer, men du virker rett og slett ikke interessert, så da velger jeg å bruke tiden min mer fornuftig.

Btw: Hvis du ikke er klar over det, så er jeg selv tidligere misbruker, så jeg kjenner tankegangen og triksene alt for godt. Det jeg har skrevet ovenfor hjalp meg og sitter idag uten det minste sug og er fornøyd med det livet jeg lever nå. Man kan klare alt som man går inn for, enda enklere er det med det rette verktøyene.

connubialis :

Bra mening og sant! Jeg må si at jeg mener det kommer litt ann på type rusmiddel...At det er noe forskjell fra rusmiddel til rusmiddel.Men absolut enig i det du sier...Når det (generelt) tar over hverdagen er det ett slags rusmiddel uansett hva det er!!

Ah, se hvordan et usunt rusmønster kan ødelegge måten man tenker på. Du begynte å drikke fordi du ble poppis og godt likt på festene samt at du fikk god selvtillitt. Men nå vil du ikke slutte. Jeg ser jo den hvis alkoholen hadde hatt samme effekt lenger, men nå drikker du jo alene. Hva er den selvtilliten verd da? Godt blir du hvertfall ikke når du sitter hjemme hver dag alene.

Vil advare mot å gå over til marihuana! Har det litt på samme måte som deg, bare med weed. Ikke bytt ut en avhengighet med en annen!

Lykke til!

Foreslår at du hører på Silhouette her, han har så rett i det han skriver.
Uansett hvilke vonde forhistorier du har, så er det ingen unnskylding til drikkingen. Eneste grunnen til at det fortsetter er fordi du selv gir det en grunn til å fortsette.

Kan ikke si at jeg har det like ille som deg, men nå og da føler jeg en sterk trang til å drikke og om jeg ikke får i meg noe alkohol da føler jeg meg dårlig og blir irritert av den minste ting.
Etter at jeg begynte å røyke cannabis oftere har jeg ikke følt det samme suget etter alkohol og har sett lysere på livet.
Skal ikke si at du bør bytte ut ett rusmiddel med et annet, men for meg har det hjulpet mye å ta seg en joint av og til.

Jeg drikker selv Vær dag. får fra 1 til 2 seks pakninger 0.5l per dag, alle mine nermeste vet det og jeg fungerer het fint med og gjøre det, Jobber fra 7 til 4 og kommer hjem , spiser og begyner og drikke i 5- 6 tiden og fortsetter fram til 9- 10 da jeg legger meg. uansett hva jeg gjør så har jeg alltid med meg pils og har hatt det i snart 7 år. fortsatt ingen problemer. Men det er meg da
Skål!

What? Med la oss si 9 pils om dagen i snitt er du i ferd med å runne 23.000 halvlitere. Om du ikke ser skaden i det, er vel det skade nok i seg selv.

Jeg har værtfall INGEN skade på helsen min siste helse test jeg tokk er 5 uker siden, jeg legger på meg mer med det forsvinner siden jeg trener.

Ellers har jeg ett veldig vanlig liv, bare at jeg drikker.

Første steg som man må gjennomføre når en skal slutte å drikke alkohol er å bestemme seg for det. Nummer to blir jo og gjennomføre det.

Når du er på jobben, tenker du at når jeg skal hjem så skal jeg endelig ta meg en pils? Prøv å fyll tankene med andre ting, familie, venner, eller som andre har foreslått en hobby. Tenk andre tanker enn alkohol.

Fortsett å drikk like mye og si det samme om 20 år

Jeg er 15 år og Jeg har opplevd at faren min vart alkoholiker når jeg vart 4 år. Det fortsatte og fortsatte når jeg var 12 år døde han. Så jeg ber alle om å holde seg unna mye alkohol. Men det er da greit å drikke iblant.

jeg har visst ikke skjønt at det er en side to på kommentarer hehe så har ikke kommentert tilbake.Men plutselig fant jeg det jah iha

Silhouette:
går i selvforsvar.. .Det var ikke meningen å gjøre om det ble tolket slik. Jeg har tydeligvis ikke klart å formulere meg riktig. Det jeg ville frem til var at det jeg er ute etter er erfaringer og tips. Ikke å bli fortalt at jeg visstnok synes synd på meg selv, noe jeg ikke synes.

pedagogen: nei ikke sant.. så sant som det er sagt. det er det jeg og lurer på. Hvorfor har jeg lyst til å fortsette å drikke når jeg vet hvor skadelig det er? både fysisk og psykisk. Hvorfor vil jeg ikke slutte?
Men jeg har tanke om at det kan være fordi jeg vet det er en lang vei å gå for å bli kvitt problemet.Kanskje jeg ikke har lyst til å prøve den veien... den lange veien. Men vil det si at jeg ikke er STERK nok selvom jeg føler selv jeg har selvtillit nok nå per dags dato? Det er det jeg ikke helt skjønner... og lurer på... Hvorfor vil jeg ikke slutte? Jeg trives jo som edru nå blandt folk..
Jeg får det ikke helt til å stemme... det er der " greia" ligger.. jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lyst til å ta tak i livet mitt å bli edru.. har jo masse å leve for og har det gøy i hverdagen. Venner,familie, jobb jeg STORtrives i..Hvorfor vil jeg ikke jobbe for dette? Men heller evt dø etterhvert av noe som har med alkohol å gjøre/havne på skråplanet... Why?HVORFOR vil jeg ikke ta tak i det!!??Jeg leter etter svaret...

get703:takk for tipset!tar det med meg videre!


martnub: hm.. tenker det ikke hver dag.. men det hender jo. eller dvs jeg planlegger slik at jeg får drikki. men jeg tenker ikke tanken på at jeg GLEDER meg... det gjør jeg ikke.


tøffetom: hm jeg formulerte meg nok feil i åpningstråden og svaret mitt så langt... jeg er nok ikke ute etter sympati. enig i at det hun sier er helt korrekt. det er riktige ord.det ER helt opp til oss selv osv. det er vi selv som styrer livene våre. men det jeg mente var nok heller hjelp til å finne ut hvorfor jeg ikke klarer å finne motivasjonen. når jeg har lest trådene i etterkant er jeg helt enig. det var patetisk formulert det første innlegget mitt og det jeg svarte senere.
Men det jeg virkelig leter etter er hvorfor jeg ikke vil slutte å drikke/ta opp den kampen- i og med at jeg har ett FLOTT liv. en FANTASTISK familie, fantastiske venner og ikke minst en jobb jeg stooortrives i som jeg verdsetter mer enn veldig mye annet. Hvorfor vil jeg ikke kjempe for å bli edru.... det irriterer meg... jeg vet jo det er galt å drikke slik og at det er skadelig.hvorfor fortsetter jeg istedenfor å prøve å sette ned foten? Merker jeg snakker mot meg selv mtp kognitiv dissonans..og det irriterer meg..men jeg ser det selv på en måte.. men det betyr lite tror jeg selvom det kan være hovedgreia.for jeg vet ikke hvordan jeg skal forHINDRE å gjøre det?hvordan ordner man opp i det? jeg har som sagt prøvd å gå til psykolog....Jeg tenker at man kan jo kanskje møte psykologer som ikke treffer enn helt riktig.... vært hos tre stk... hvor mange skal man prøve..eller hvor mange ganger skal man gi det en prøve...det er lett å gi opp har jeg merket...
det siste du sier er helt sant... det er til syvende og sist opp til oss SELV.... men hvordan får jeg motivasjonen til å ordne opp? hva er "galt" med meg... eller ikke galt..det blir feil å si..men hvorfor vil jeg ikke ordne opp i livet mitt?

Nyttårsaften ikke lenge tante85. Ikke drikk, du klare deg uten, hvis ikke så er jeg absolutt enig i alt
Silhouette skriver her.

Trener du i fylla?

Jeg drikker meg dritings hver eneste lørdag fordi jeg føler meg mye mer vel med meg selv og jeg gjør ting jeg ikke hadde gjort i edru tilstand. Følelsen er herlig, men dagen derpå er grusom.