God dag. Dette blir en lang, og kanskje nogen lunde rotete post, men jeg er ganske ukonsentrert, akkurat nå.
Jeg er 18 år, og har brukt diverse morfinbaserte opioider/opiater en stund (alt i fra ren morfin til Oksykodon, til etylmorfin og kodein, og ketobemidon).
Forrige helg bestemte jeg meg for at dette ville jeg ha slutt på, sammen med en i det minste en god pause fra ganske heftig cannabisrøyking. Det viste seg at min lille "avvenning" skulle skje samtidig med at jeg fikk influensa, så jeg tenkte lite over at jeg følte meg crappy etc siden jeg er ganske vandt med influensasymptomene. Helgen kom og gikk, og de siste tablettene ble spist. Var ikke akkurat på toppen av verden, men jeg overlevde.
Søndag kveld føler jeg meg veldig nede mentalt. Da har det gått ca. 22-24 timer siden jeg tok min siste tablett. Mandag morgen blir jeg vekt av kraftige magesmerter. Fastlegen blir ringt, han undersøker meg, og sender meg på akutten med mistanke om appendisitt. Jeg kollapser såvidt foran inngangen på akutten og legger igjen ett fint spor med oppkast, men jeg kommer meg inn og får lagt meg ned.
Sykesøstrene spør selvfølgelig om jeg driver med rusmidler, som ikke er noe uvanlig når en pasient blir lagt inn på akutten. Jeg forteller dem at jeg har brukt Ketorax hele forige uke. Jeg føler ikke for å fortelle dem mer, og sier at dette er det eneste jeg har hatt i meg av rusmidler "i det siste". Smertene begynner å stige kraftig, og jeg er ikke i humør for å legge ut om mer.
Bla bla bla, de gjør alt av undersøkelser, jeg får masse Ketorax IV, men jeg har kraftige magesmerter pluss at jeg nå har begynt å kaste opp noe fiffig hvitt skum. De finner fort ut at jeg ikke har appendisitt, eller noen form for virus/smitte/annen oppkastsjuke. Vil si at smertene treffer rundt en 8-9 på smerteskalaen. Smertene gir ikke tegn på å gi seg før jeg til slutt ber om å få ren morfin isteden for Ketorax, siden jeg ikke synes Ketorax har bra virkning på meg. Dette roer ned de fleste symptomene, og nå har jeg fått i meg så mye smertestillende at jeg rett og slett sovner. Våkner opp en del timer senere. Har gjort all slags undersøkelser, CT, Ultralyd, blodgass, alt mulig. Dem har ikke funnet noe, og vil ikke gi meg mer narkotiske smertestillende. Jeg spør ikke hvorfor, de sier bare at "de ikke har fått lov å gi mer". Jeg klager, er fremdeles i veldig store smerter (jeg var ikke ute etter rus, jeg var ute etter å ikke ha ekstreme smerter i magen). Etter to timers masing og klynking i smerte får jeg nok Sobril og Imovan til at jeg sovner. Neste morgen drar jeg hjem, siden de sier at de ikke har mer å teste.
Jeg har vanskelig å se for meg at de sender hjem en 18-åring som ble innlagt med så kraftige smerter dersom de ikke har noen formening om hva som var galt, men jeg synes det er merkelig at de i så fall ikke fortalte meg at symptomene mest sannsynligvis var morfinabstinens. Dette kan kanskje ha noe med at jeg hadde veldig lite direkte kontakt med leger, nesten bare med sykesøstre. Vet ikke, er ikke vant med å være på sykehus.
Jeg kommer meg hjem. Fysisk kjennes det ut som jeg har drukket lighterbensin, som er påtent. Mentalt er jeg overkjørt, ekstremt deprimert, og rett og slett skremmende nede. Dagen går. Jeg føler meg mer og mer crap, og det føles ut som om den mentale tilstanden jeg hadde kvelden før jeg ble innlagt er tilbake. Jeg er fullstendig klar over at alt muligens skyldes opiatabstinenser.
Det eneste jeg har igjen av noe i det hele tatt morfinbasert er en flaske Cosylan. Jeg tar en slurk, men har sterke tvil på at det i det hele tatt vil ha noen effekt. Til min store overraskelse snus alle symptomene, og i løpet av en halvtime går jeg fra å være nær klinisk depressiv og i smerter, til å rett og slett sitte å kose meg. Cosylan inneholder metylmorfin, som ikke er like sterkt som morfin, så jeg tviler sterkt på at jeg ville hatt så ekstrem smertelindrende virkning dersom hostesaften ikke fjernet selve symptomet i seg selv: morfinabstinens.
Jeg har ikke mye Cosylan igjen, og er livredd for å havne oppe i samme smertehelvete (mest det mentale, det var ekstremt skummelt). Dette er en uønsket bekyming i ha dagen før lille julaften, men jeg er fullstendig klar over at dette mest sannsynlig er en situasjon jeg har å takke meg selv for.
Nå er jeg rett og slett redd. Hva skal jeg gjøre? Er dette opiatabstinenser? Jeg ønsker å ringe fastlegen min i morgen og snakke om dette, fordi jeg er ikke forberett på å gå igjennom smertehelvetet igjen. Hva kan jeg forvente? Jeg vil ikke involvere foreldre, og jeg bor hjemme. Er det muligheter for å få utskrevet buprenorfin (la meg gjøre det klart at jeg ikke er ute etter rus, jeg er ute etter å ikke ha store smerter)? Jeg er redd for at hvis jeg ikke gjør dette, så kommer jeg til å fiske etter opiatbaserte substanser på svartebørsen igjen isteden.
Jeg er rett og slett redd, forvirret, og vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg er 18 år, og har brukt diverse morfinbaserte opioider/opiater en stund (alt i fra ren morfin til Oksykodon, til etylmorfin og kodein, og ketobemidon).
Forrige helg bestemte jeg meg for at dette ville jeg ha slutt på, sammen med en i det minste en god pause fra ganske heftig cannabisrøyking. Det viste seg at min lille "avvenning" skulle skje samtidig med at jeg fikk influensa, så jeg tenkte lite over at jeg følte meg crappy etc siden jeg er ganske vandt med influensasymptomene. Helgen kom og gikk, og de siste tablettene ble spist. Var ikke akkurat på toppen av verden, men jeg overlevde.
Søndag kveld føler jeg meg veldig nede mentalt. Da har det gått ca. 22-24 timer siden jeg tok min siste tablett. Mandag morgen blir jeg vekt av kraftige magesmerter. Fastlegen blir ringt, han undersøker meg, og sender meg på akutten med mistanke om appendisitt. Jeg kollapser såvidt foran inngangen på akutten og legger igjen ett fint spor med oppkast, men jeg kommer meg inn og får lagt meg ned.
Sykesøstrene spør selvfølgelig om jeg driver med rusmidler, som ikke er noe uvanlig når en pasient blir lagt inn på akutten. Jeg forteller dem at jeg har brukt Ketorax hele forige uke. Jeg føler ikke for å fortelle dem mer, og sier at dette er det eneste jeg har hatt i meg av rusmidler "i det siste". Smertene begynner å stige kraftig, og jeg er ikke i humør for å legge ut om mer.
Bla bla bla, de gjør alt av undersøkelser, jeg får masse Ketorax IV, men jeg har kraftige magesmerter pluss at jeg nå har begynt å kaste opp noe fiffig hvitt skum. De finner fort ut at jeg ikke har appendisitt, eller noen form for virus/smitte/annen oppkastsjuke. Vil si at smertene treffer rundt en 8-9 på smerteskalaen. Smertene gir ikke tegn på å gi seg før jeg til slutt ber om å få ren morfin isteden for Ketorax, siden jeg ikke synes Ketorax har bra virkning på meg. Dette roer ned de fleste symptomene, og nå har jeg fått i meg så mye smertestillende at jeg rett og slett sovner. Våkner opp en del timer senere. Har gjort all slags undersøkelser, CT, Ultralyd, blodgass, alt mulig. Dem har ikke funnet noe, og vil ikke gi meg mer narkotiske smertestillende. Jeg spør ikke hvorfor, de sier bare at "de ikke har fått lov å gi mer". Jeg klager, er fremdeles i veldig store smerter (jeg var ikke ute etter rus, jeg var ute etter å ikke ha ekstreme smerter i magen). Etter to timers masing og klynking i smerte får jeg nok Sobril og Imovan til at jeg sovner. Neste morgen drar jeg hjem, siden de sier at de ikke har mer å teste.
Jeg har vanskelig å se for meg at de sender hjem en 18-åring som ble innlagt med så kraftige smerter dersom de ikke har noen formening om hva som var galt, men jeg synes det er merkelig at de i så fall ikke fortalte meg at symptomene mest sannsynligvis var morfinabstinens. Dette kan kanskje ha noe med at jeg hadde veldig lite direkte kontakt med leger, nesten bare med sykesøstre. Vet ikke, er ikke vant med å være på sykehus.
Jeg kommer meg hjem. Fysisk kjennes det ut som jeg har drukket lighterbensin, som er påtent. Mentalt er jeg overkjørt, ekstremt deprimert, og rett og slett skremmende nede. Dagen går. Jeg føler meg mer og mer crap, og det føles ut som om den mentale tilstanden jeg hadde kvelden før jeg ble innlagt er tilbake. Jeg er fullstendig klar over at alt muligens skyldes opiatabstinenser.
Det eneste jeg har igjen av noe i det hele tatt morfinbasert er en flaske Cosylan. Jeg tar en slurk, men har sterke tvil på at det i det hele tatt vil ha noen effekt. Til min store overraskelse snus alle symptomene, og i løpet av en halvtime går jeg fra å være nær klinisk depressiv og i smerter, til å rett og slett sitte å kose meg. Cosylan inneholder metylmorfin, som ikke er like sterkt som morfin, så jeg tviler sterkt på at jeg ville hatt så ekstrem smertelindrende virkning dersom hostesaften ikke fjernet selve symptomet i seg selv: morfinabstinens.
Jeg har ikke mye Cosylan igjen, og er livredd for å havne oppe i samme smertehelvete (mest det mentale, det var ekstremt skummelt). Dette er en uønsket bekyming i ha dagen før lille julaften, men jeg er fullstendig klar over at dette mest sannsynlig er en situasjon jeg har å takke meg selv for.
Nå er jeg rett og slett redd. Hva skal jeg gjøre? Er dette opiatabstinenser? Jeg ønsker å ringe fastlegen min i morgen og snakke om dette, fordi jeg er ikke forberett på å gå igjennom smertehelvetet igjen. Hva kan jeg forvente? Jeg vil ikke involvere foreldre, og jeg bor hjemme. Er det muligheter for å få utskrevet buprenorfin (la meg gjøre det klart at jeg ikke er ute etter rus, jeg er ute etter å ikke ha store smerter)? Jeg er redd for at hvis jeg ikke gjør dette, så kommer jeg til å fiske etter opiatbaserte substanser på svartebørsen igjen isteden.
Jeg er rett og slett redd, forvirret, og vet ikke hva jeg skal gjøre.
