Du har fått dårlige gaver, og har ikke lyst til å skuffe de du fikk dem av.

Gaver er dog til mottakeren. Imo skal de ikke være enda en fotlenke vedkommende må drasse rundt for høflighets skyld.

Man trenger ikke hive dem såklart. Man kan levere dem tilbake til butikken, i bytte mot noe man har lyst på. Eller gi dem til noen som vil få glede av den.

For er det ikke glede gaver skal gi? Til den som får? OK, så Lisa liker visst ikke LotR. Men broren hennes gjør, og han har ikke lest Silmarillion enda. Neste gang kan du gi henne en bedre gave, og for denne gang blir broren hennes glad.

Jeg vet det er forskjellige meninger om dette, og vil gjerne høre argumenter mot min ukristelige holdning.

God jul =)

Jeg syns det er helt rett å bytte gaven i noe annet dersom du av en eller annen grunn skulle ønske det

Har akkurat vært og byttet to julegaver. Har ikke det minste dårlig samvittighet for det, og håper da virkelig de jeg har gitt gaver til sier fra til meg om de f.eks. skulle trenge kvittering for å få byttet tingene de fikk av meg!

Helt ok å bytte gaver. Selv har jeg bestemt meg for å ikke bytte noen gaver i år, men gi bort de jeg ikke er like fornøyd med til andre som kan sette mer pris på dem.

Jeg har tidligere opplevd at personer har blitt fornærmet på meg fordi jeg har byttet gaver, denne tankegangen klarer jeg ikke sette meg helt inn i...

Jeg kastet for bare ett par timer siden en elektrisk vinåpner som jeg fikk til jul ^^ Hater unødvendig dill dall.

Det er det overhodet ikke noe galt i. Julen handler i alt for stor grad om å bruke penger, og ikke om å ha det hyggelig. I dette kjøpehysteriet glemmer vi kanskje litt for ofte å tenke på disse menneskene rundt oss og hva de er glad i. Vi blir blendet av prislappen på pakken, og kjøper gjerne dyre fine gaver i god tro.

Men poenget med gaver er ikke å skulle tilegne seg mest mulig materielle goder. Når vi gir er det gjerne for å vise at vi bryr oss om noen, og ofte er dette representert i at gaven inneholder noe personen har lenge ønsket seg eller som vi har sett at personen har trengt uten at dette nødvendigvis har blitt nevnt.

Det er derfor helt greit å bytte en gave man ikke har bruk for. Annet en at det virker veldig tomt å skulle ta vare på en ting bare for ikke å skuffe den som har gitt, så bruker vi også noe enormt av jordens ressurser om vi hele tiden skal tilegne oss materielle goder vi ikke har bruk for.
Min filosofi er å bruke mer tid med personene, og mindre tid på å imponere de med store og glitrende pakker. Jeg er sikker på at alle vil få det bedre på den måten.

Neste jul kommer jeg til å fortelle familie og venner at jeg ikke vil ha julegaver eller kommer til å kjøpe julegaver =)

Selv bestemor hadde ikke julefølelsen i år. Det har blitt alt for falskt for min smak ^^

Selv har jeg holdt meg unna siden 1997. Jeg gir bare gaver til folk hvis jeg finner ting som får meg til å tenke at dette er perfekt for akkurat den personen. Og da blir det som regel fullstendig suksess, uansett når på året det er. Eventuelt kjøper jeg det og sparer til bursdagen deres, hvis det ikke er lenge til, men å løpe rundt og lete etter helt søkte "gaver" fordi det snart er 24. desember, det synes jeg blir bare ekkelt. Og ingenting er så kvalmt som å innse at man må kaste ubrukelig dritt for flere tusen kroner.

Å droppe jule-maset er litt som ikke å ha TV. For 15 år siden var det sosialt selvmord, men nå er det mer og mer vanlig, i hvert fall blant folk på min egen alder.

Jeg fikk ingen julegave. Ikke en.

2014 er året jeg begynner å stjele. Nok er nok.

Les igjen.

Jeg synes det er greit da den som gir bort gaven vil vel heller at mottakeren skal få en gave den personen er fornøyd med, men det blir kanskje ikke like personlig gave lengre?

Nå er det muligens MEG noen av dere som leser tråden har levert tilbake gaver til i dag, da jeg jobber i en elektrohandel av den større sorten som har den mest travle dagen 3 juledag

Mitt syn på denne saken uansett om jeg skulle være inhabil eller noe, så burde hovedpoenget være at mottaker av gaven skal ha nytte og/eller glede av den. Kjøper av produktet er jo ikke synsk, og kjøper det som vedkommende tror passer best til mottaker.
Om mottaker da ikke ønsker dette produktet, eller kanskje trenger et annet mer er det da virkelig ikke noe galt i å bytte det, man skal være veldig sårbar om man blir lei seg av dette

Bytt med god samvittighet folkens, tanken bak gaven var tross alt at DU skulle være fornøyd

Lei av hele gave greia.. i år enda mere en årene før..

Fikk noen ting på forskudd som gave i år, iom at jeg hadde bruk for det med en gang.. Som resultat var det bare 1 gave til meg på julaften, og det var noe min sønn hadde laget selv.. Dermed blir jeg sittende i gjenn med dårlig samvittighet, pga at de andre synes det var forferdelig skuffende at jeg ikke fikk noe å pakke opp. (de andre fikk 10-15 hver).

Ja, det er gøy å få gaver, men når det til et problem, driter jeg i hele greia.

tror jeg har byttet alt av klær jeg fikk til jul, som også var det eneste jeg fikk. setter pris på det.

men er like greit å bytte det ut med noe du faktisk hadde brukt istedenfor å latt det støve i skapet. så klart har jeg og mamma 50 på forskjellig kles-stil. det skjønner hu og.

Jeg tenker at om man får en gave av en annen person, så er det å betrakte som sin egen eiendel. Derfor burde det ikke være noen moralske skrupler ved å gjøre som man vil med sin egen eiendel, eller?

Rent logisk er dette argumentet korrekt, forutsatt at premissene er rimelige. Det er de tilsynelatende. Erfaringsmessig vil jeg imidlertid si at det alene ikke er nok til å bastant fastslå at en konklusjon virkelig er korrekt - særlig når problemstillingen er komplisert. Se bare på Kant; han tenkte mye og grundig, men hans forsøk på redusere folks liv og samfunn ned til noen få variabler som kunne behandles rent mekanisk leder heller til systematisk ondskap enn frie og gode samfunn. Eller, for å komme med et eksempel fra min egen flørt med filosofi: for færre år siden enn jeg er komfortabel med, så var jeg oppriktig av den oppfatningen at det å fysisk tilintetgjøre planeten var det beste for universet på sikt. Det var endog noe av grunnen til at jeg for alvor begynte å lese realfag; jeg trengte å finne en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Men som kjent - 'der hvor udgangspunket er galest, blir resultatet tidt originalest'.

Litt slik mener jeg det blir i din utledning (om enn av litt mindre størrelsesorden): jeg er slettes ikke sikker på at et av de implisitte premissene dine - nemlig at en gave kun er en eiendel - faktisk er korrekt.
Rasjonalitet er viktig, men ofte må man til med den moralske magefølelsen for å skille skitt og kanel.


Ah, men hvorfor blir de eventuelt skuffa? Er en gave bare en ting? Eller ligger det noe mer bak, noe som ikke helt kan måles i kroner og øre? Og enda viktigere - selv om du skulle være av den oppfatningen at samfunnets normer på dette punktet er feil, er dette den riktige måten å gi uttrykk for det på? Å kaste en gave i søpla sender i alle fall noen veldig sterke signaler til resten av samfunnet.

Rent empirisk har jeg kommet frem til at det er helt ok å bytte ting man ikke liker, men jo mer tanke og 'unikhet' (i mangel av et bedre ord) som ligger bak gaven, jo verre oppfattes det om du avhender den. Er det noe håndlaget, så utsetter du deg selv for det dypeste sosiale stigma, særlig hvis de er laget av barn. Men fortvil ikke, dorullnisser kan flatpakkes - brettekanter tilfører bare mer charme!

Er de virkelig det? Bare til mottakeren? I såfall, hvorfor gir man gaver i det hele tatt?

Det der er en veldig farlig tankegang... For all del, det kan godt hende slekta di er full av manipulerende psykopater som bruker gaver for å binde folk fast i takknemlighetsgjeld, men basert på dine øvrige poster anser jeg det som en usannsylig hypotese - folk som vokser opp med slikt er gjerne litt mer miljøskadd. Det er imidlertid veldig lett å tenke slik, særlig hvis man har sagt på forhånd at man ikke ønsker seg noen gaver. Jeg husker den gangen jeg ble påprakket en mobiltelefon av mine foreldre; det var virkelig bittert. Jeg hadde i flere år gitt dem detaljerte forklaringer på hvorfor jeg ikke ville ha en mobiltelefon, når de så likevel ga meg en, så oppfattet jeg det som respektløst. Og til en viss grad var det akkurat det; de hadde i alle fall kommet frem til at min vurdering av saken var feil og de hadde sin fulle hyre til å overprøve meg der. Likevel var ikke gaven vondt ment. De hadde ingen baktanke om å overvåke hvor jeg var eller denslags, de mente bare oppriktig at jeg trengte den, og hvis mine hipsteraktige primadonnanykker fikk seg et skudd for baugen så fikkd et bare være. Irriterende nok hadde de også rett; jeg kan i alle fall ikke kvitte meg med telefonen slik min livssituasjon er nå.

Jeg vil ikke si jeg har argumentert mot ditt syn som sådan. Som sagt, det kan være helt ok å avhende gaver. Det kan til og med være ok å sende dem uåpnet tilbake til avsender hvis du har en virkelig god grunn. Men jevnt over virker de årsakene du oppgir som motivasjon for dette til å være litt... umodne?