Som vi har sett siste par år så er inflasjon noe dritt. Og ved å behovsprøve allmenngoder så opprettholder og forbedrer vi velferdsstaten, vi omfordeler fra de som alt klarer seg greit til de som ingenting har. Og gjør vi ting riktig så øker ikke "pengemengden". Altså er det bra for inflasjonen.

Skatteøkning for de med høy inntekt tror jeg sitter ennå lengre inne enn å behovsprøve stønader.

Noe av styrken i Norge har vært at vi har hatt et samfunn der alle kan klare seg relativt bra og det har ikke vært så enorme forskjeller. Nå er det på vei til å endres. Mange av dagens 20 åringer fra møblerte hjem kjøper sin første bolig mens de studerer, med EK fra far og mor, kanskje også ved hjelp av barnetrygden foreldrene hadde råd til å spare i aksjefond for barna? Mens de 20 åringene på motsatt side har kanskje levd hele sitt liv i utenforskap pga anstrengt økonomi i heimen. De har ikke kunnet dra på fotballturneringer, bursdager osv og økonomien som de er alt for ung til ha noe skyld eller ansvar for blir en medvirkende årsak til at de stiller med helt andre kort på hånden når og om de blir studenter. Selv i starten på voksenlivet er de fortsatt fattige, for studielånet rekker ikke både hybel, bøker og mat. Og det er ingen som kan bidra med donasjoner og kronasjer om kjøleskapet er tomt og den siste pastakoppen ligger i bossbøtta.

Dette må snu, og jeg skjønner ikke at vi lener oss på allmenngoder som "barnetrygd til alle" bare for at det vil blir mye sure folk om noe slikt blir vedtatt.

Spesielt at du nevner skattelegging av utbetalinger av stønad fra NAV. Erna innførte uføretrygd, dvs hun endret uførepensjon til uføretrygd. Slik at de uføre fikk annen skatteklasse. Også er det jo noe med språkets makt. Det er mer stigmatiserende å motta uføretrygd enn uførepensjon, så en kan jo spekulere i om det var helt bevist?