Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 1811
Tidligere har jeg tatt lsd alene. Det har vært flotte opplevelser. Jeg har tenkt, spilt instrumenter, malt og logisk nok - tenkt mer.

Hva er deres tanker? Er opplevelser alene de beste? Eller er det mange som har negative opplevelser med det?
Hørt det er mange som anser det tryggere om det er andre tilstede og det gir forsåvidt mening.

Tidligere har jeg tatt lsd alene ikke sopp, noen tanker om forskjeller som vil oppleves?
Til helgen skal jeg på en nydelig øy, om jeg klarer å oppdrive et passende substans ser jeg for meg sterke høstfarger og spennende innsikter.
Sist endret av Jegermannen; 9. oktober 2018 kl. 11:22.
Digital nomade
trippy's Avatar
Hvis jeg skal ta mye liker jeg å ta det alene enten det er lsd eller sopp. Blir fort så mye ekstra å tenke på, blir fort "passe på de andre modus" og det blir fort slitsomt når man er helt ute og sykle selv. Kommer veldig an på hva slags person du selv er, jeg trives godt i eget selskap og føler det derfor er tryggere å ture alene (hvis jeg tar mye).

LSD gjør deg stimulert og våken, sopp blir man tung i kroppen av og det enkleste er egentlig bare å ligge stille mens man tripper syntes jeg, 4-5g blir det nesten umulig å gå rundt for min del.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Definitivt alene, er jeg med flere ender vi bare opp med å forstyrre hverandre, konsentrasjonen blir brutt hele tiden og vi er alle bare til forvirring. Sure, morsomt en veldig sjelden gang iblant på lave doseringer, men jeg personlig får jo ingen ting ut av det.


Sopp vs acid, hmm... ganske så likt om man er alene eller ikke på de forskjellige substansene mener jeg da de har en del til felles.
Alene om det faktisk skal jobbes med noe. Koselig å ture med nære venner også, men blir fort at man fokuserer for mye på at de andre har det bra og man ikke får til å gi slipp sånn at opplevelsen kan slå an for fullt.

For solotripper foretrekker jeg sopp best, da jeg føler den tar tak i ting bedre, samt at lengden er noe kortere. Også noe lettere (for meg i alle fall) å lande på sopp, plutselig er det over, på syre føler jeg meg aldri ferdigtura før jeg har fått sovet og blir fort veldig energisk av lsd. Man kan selvsagt få mye ut av syra selv også, er ikke det jeg sier, men personlig blir jeg ofte "for leken" til å kunne bearbeide noe særlig under turen.
Tusen takk for tilbakemeldinger. Dere svarer generelt slik jeg tenker så dette ser svært lovende ut om jeg faller over det som behøves før turen.
På lik linje med dere føler jeg selv at mann «passer på» eller er veldig opptatt av hvordan andre har det, noe som kan resultere i at det er vanskelig å virkelig bare «være». Takk!
Lenge siden jeg trippet, men hadde en periode med både syre og sopp. Det er forøvrig de eneste to hallusinogener jeg har prøvd. Trippet enten alene, eller sammen med mitt søskenbarn tok små og store doser alt etter hva vi følte for, og hva vi ville med turen. Våre tripper endte alltid opp i skogen. Selv om vi ordnet til hjemme, og alt var perfekt for tripping, Det var.ut i skogen vi endte opp. Hadde absolutt noen alenetripper som var veldig interessante og lærerike. Jeg hadde tenkt å innta en virkelig heftig dose med sopp, og legge meg i senga. En av mine villeste turer alene, det skjedde veldig mye som ikke kan forklares på noen som helst måte. Men jeg husker godt at jeg svevde høyt over ett landskap som ikke lignet noe jeg hadde sett. Opphakket i forvirrende sekvenser, som gikk i ett sinnsykt tempo, samtidig som at jeg var i disse sekvensene i evigheten. Jeg svevde ned over mot en slags borg
Syre innenfor rimelige doseringer kan være hyggelig sammen med medmennesker da man får energi og blir sosial og ofte får latterkick.

Sopp er mer innadvendt. Jeg tripper som regrl med en kompis, men det er igrunnen før og etter sopptrippen vi er sammen, under peak ligger vi som regel i hver vår lyngtue med lukkede øyne uten forstyrrelser.

Konklusjon: synes du LSD er best alene, vil du garantert føle sopp er en alenegreie
Alene. Helt klart. Da er man den rådande normen og føler seg ikke helt ananas i hodet kring andre.
Insanity is other people.
Tatt det meste av psykedelika alene for og teste. Lsd synes jeg er helt nydelig å ta alene og reflektere over ting på en helt annen måte. På molly liker jeg meg ikke alene, da jeg blir fort ensom. DMT tar jeg for det meste alene, ihvertfall på eget rom.
Har tatt mikrodoser lsd alene hvor jeg har hygga meg, skissa,tegna og dusja driiitlenge i fascinasjon over vanndråpene hehe men hadde aldri turt sopp aleine, det kan bli veldig forvirrende halliser på det som kan skape angst og dermed badtrip
aig
Flink gutt
Jeg har gjort det alene et par ganger og er ikke sikker på om det var gøy. Jeg foretrekker selskap når jeg gjør det fordi vi kan snakke og dele erfaringer.

Det eneste jeg husker fra soloopplevelser var at jeg runket og svelget min egen sperm. Det var rart og følte meg litt mektig, men angret etterpå. Andre gangen var TV'n ond og jeg likte den ikke. Som sagt, jeg vil heller ha selskap med tripp.
Sist endret av aig; 13. oktober 2018 kl. 03:29.
Anonym bruker
"Sikker Klatremus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av aig Vis innlegg
Det eneste jeg husker fra soloopplevelser var at jeg runket og svelget min egen sperm. Det var rart og følte meg litt mektig, men angret etterpå.
Vis hele sitatet...
Kan du skrive en triprapport, please?

På alt over små doser (0,5 g flein / 50 μg syre) så foretrekker jeg å være alene.
Tok senest en dose LSD i går, eget selskap er kjempefint hvis du har noe å bedrive tiden med. Men! Jeg kunne gjerne tatt LSD sammen med mine aller nærmeste venner, de jeg har kjent helt fra barneskolen (Naturligvis ikke i grupper, det liker jeg ikke.) Men bare meg og bestevennen min? Supert. Men skulle jeg trippet med noen, så ville jeg gjerne at vi skulle tatt samme dose også, slik at vi hadde vært på samme bølgelengde, der igjen så reagerer folk forskjellig på samme dose. Jeg liker heller ikke "tripsittere" fordi man er i et helt annet headspace enn dem, noe som kan føles utrolig rart.
Sist endret av Marriese; 13. oktober 2018 kl. 18:59.
Jeg er overrasket over at det er så mange som foretrekker å trippe alene. Personlig så virker tanken litt skremmende. Første trippen min var med en kompis, men endte i badtrip, kanskje er det sånn med alle, men jeg tror at dette har gjort meg ekstra forsiktig med psykedelika.
Har trippet med en sitter som var en nær venn og som hadde trippet selv, det fungerte veldig bra. En annen gang var det med en sitter som også er en god venn, men som ikke selv hadde erfaring med psykdelika, og det fungerte ganske dårlig, ble en OK trip, men hadde nok vært bedre å drøye det til jeg hadde kunne ta det alene eller med en venn.
Har også trippet med 2, 3 og 4, og vært veldig fornøyd med alle sammen. Synes at det gir noe mer til opplevelsen å dele det med de andre, særlig når det kjennes ut som man har en kollektiv følelse, og den følelse er jævlig god. Eller bare å vandre rundt i skog og by sammen, føles som da man var liten og var på oppdagelsesferd og alt var nytt og fremmed og utrolig fascinerende, for ikke å si vakkert.
Jeg er en litt sånn engstelig type, har lett for å henge meg opp i småting og gå rundt å kverne på det i lang tid, da er det veldig greit å ha en kompis med som bare kan si at "du det der ordner seg".

Konklusjonen er: å trippe med venner kan være veldig bra hvis
(1) de tripper selv ELLER har nok erfaring til å skjønne hva man bør og ikke bør gjøre rundt en som er på reise i sitt eget sinn.
(2) er noen du stoler fullt og helt på. Jeg kan av og til få en følelse av at alle rundt meg forstår akkurat hva som foregår i hodet mitt akkurat da (når jeg tripper), og da er det jævlig digg å vite at det er 0 stress, for dere er så gode kompiser uansett at du har ikke noe å skjule eller noe du er redd for at de skal vite eller hva faen.