Kjære freaks, jeg prøver her, jeg.

Jeg noen i livet mitt med dyskalkuli. Det medfører en del problemer for personen, både på jobb og privat. Jeg må trøste, styre og høre på hvor vanskelig livet er litt mer enn jeg er komfortabel med (hver dag). Men før dere forklarer meg hva grensesetting er, lurer jeg på om noen av dere har dyskalkuli, og har noen tips for å gjøre livet med disse vanskene litt lettere? Eventuelt, noen som har problemer med områdene listet opp under, og lure løsninger på dette:

Problemer:
-Retningssans
-Bussruter/finne riktig buss/planlegge reise
-Oversikt i økonomien
-Ta oppgjør på jobb (kasseoppgjør)
-Glemmer lett tekniske framgangsmåter, for eksempel: hvordan man kjøper et periodekort til bussen på tlf/hvordan man legger til fast signatur på eposten sin
-Blir kjempestressa når hen ikke får til noe teknisk/digitalt, får meltdown, klarer ikke tenke
-Mangler strategier for å løse problemer, tenker ikke på google, spør f.eks meg i stedet (så jeg er kanskje en del av problemet?)

Ble bare nysgjerrig, hva er dyskalkuli? Hvordan medfører det problemer? Virker som det er mattedysleksi i følge google.

Ikke for å virke utålmodig, men listet nettopp opp noen av problemene som kan være forbundet med det innlegget mitt, hehe! Men ja, det er riktig at dyskalkuli er lærevansker knyttet til matematikk og tallforståelse. I tillegg har mange med dyskalkuli problemer med retningssans, romforståelse, økonomi, klokka/tid og tabeller for å nevne noe.

Jeg tror ikke man kan trene problemene av seg dessverre, men som ved min ADHD, kan de mestres ved hjelpemidler som du indikerer.
Jeg tror også at "Google maps" er lurt, det samme å skrive ned det man må huske, og abbonnere på den man kan abbonnere på. Men jeg er særlig nysgjerrig på hva folk som sliter med noe av dette gjør for å mestre problemene.

Jo, dette er problemer som personer med dyskalkuli kan ha i varierende grad. Se mer om det her Hvis du ser på listen min, så er de fleste problemene på en eller annen måte knyttet til tallforståelse.

Det er heller ikke uvanlig at de har andre tilleggsvansker, for eksempel ADHD, dysleksi osv.

Jeg kjenner personen meget godt, men jeg har naturligvis ikke diagnostisert personen selv (er ikke spesialpedagog, psykiater eller psykolog).

Må også presisere at personen ikke er helt hjelpeløs og har normal intelligens. Personen har problemer på områdene, men det er ikke sånn at hen aldri klarer å ta bussen eller bruke bankkortet sitt.

Men diganosediskusjon er lite relevant for spørsmålet mitt. Jeg ønsker altså tilbakemelding fra noen som har (dyskalkuli eller ikke) utfordringer med flere eller noen ting fra lista mi, og som har funnet måter å mestre disse utfordingene på.

Er det de samme tingene han glemmer hver gang, eller er det når han drar steder han ikke har vært tidligere? Hvis det er mange gjengangere kan man vel lage en huskeliste for hva man skal gjøre i hver situasjon.

- Google Maps, her kan man også lagre favorittersteder med navn osv
- Bussruter, på Vestlandet har vi egen app som lar deg taste inn fra-til og så finner den raskeste rute, heter skyss reise,vet det eksisterer en lignende en på østlandet
- det finnes flere banker som har bank apper med inkludert budsjettapp som gir deg oversikt over hva du har brukt den måneden. Et annet alternativ her er jo at personen ikke har tilgjengelig mer enn nødvendig hver uke. Det kan ordnes ved faste overføringer.
- ved oppgjør så kan man lage en detaljert oppskrift, som vedkommende kan følge tilnærmet slavisk.
- signatur legger man bare til en gang, så ser ikke helt hvordan man skal kunne lære noen opp noen til dette, de er mer tekniske aspekter som feks busskort kan jo løses ved å for eksempel kjøpe halvårskort og heller hjelpe de den ene gangen i halvåret.
- det tekniske er lite å gjøre noe med, utennom at vedkomne begynner å bruke teknologien oftere og prøver seg frem og blir vant til det.
- du sier det jo selv, be de prøve å løse problemet selv, ikke vær en krykke, dette må de selv gjøre noe med å skape egne strategier for å mestre.

Hvor gammel er personen?

Dette er mer enn Dyskalkuli. Virker for meg som Dyskalkulien er et skalkeskjul. Et ord man kan kaste ut for å sleppe å ta ansvar. ("det bare er sånn, og det er ingenting jeg kan gjøre med det")
Angst og dårlig selvtillit medfører en slags frykt for å bedre seg.
Personen må selv ønske å møte frykten.

Hvordan du kan komme igjennom til vedkommende har jeg ikke peiling på. Vær forsiktig med å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp.

Jeg har dyskalkuli.
Det er mange grader av dette, og det kan utarte seg ganske forskjellig fra person til person.
Noen har ingen begrep om tall og verdien av dem (det vil si at de ikke forstår at 1000 er mer enn 10 f.eks.), andre kan utføre ganske avansert matematikk med riktig teknikk og læring.
Jeg forstår tallenes verdi, men jeg sliter voldsomt med å legge sammen tall, selv helt lave verdier, noe som egentlig er svært enkelt. Jeg aner ikke hvor mye jeg skal få igjen i veksel eller hvor mye handlekurven min skal koste. Det å holde mer enn ett tall i hodet er helt umulig for meg. Hvis jeg teller noe, glipper det stort sett før jeg har kommet til 5, og jeg må begynne om igjen.
Selv om jeg veldig godt vet forskjellen på høyre og venstre, må jeg alltid tenke meg om hvis jeg skal gi direksjoner eller lignende. Der de fleste bare instinktivt vet, må sånne som meg ofte bruke litt tid på å få det riktig.
Jeg synes det er vanskelig å legge til tid på klokka. 20 minutter fra nå for eksempel? Da må jeg ha en klokke og telle meg fremover. Koke egg i 6 minutter? Da er det lettest å vente til klokka er et "rundt" tall for så og legge til 6 minutter.
Jeg har tatt noen mattetester, og lander stort sett på 4. klasse nivå. Jeg vet hvordan jeg skal legge sammen og trekke fra, men jeg kan ikke gjøre det i hodet. Jeg bruker fingrene hvis tallene er lave nok. Brøk og ukjente faktorer og slikt er uaktuelt.
Retningssans er det så som så med.
Jeg klarer ikke å forstå endel visuelle oppgaver, som for eksempel slike kuber som er brettet ut. "Hvilken av disse flakene er kuben du ser her?". Jeg klarer ikke å forstå hva som skjer når man "snur en vinkel", jeg må holde den, snu den, og så kan jeg se det. Tenk på oppgaver som å kappe lister eller legge gulv og slikt. Dette tar laaang tid!

Jeg har lært meg metoder for å ikke la noen av disse tingene ta for mye plass i livet. Kalkulator har man jo i lomma (i motsetning til hva de sa da jeg gikk på skolen) så det løser det meste. Jeg stoler på folk de få gangene jeg skal få igjen veksel, jeg gir direksjoner ved å peke den veien de skal i stedet for å kalle det høyre og venstre, GPS'en tar seg av veivalg og retningsbestemmelse og så videre.
Det eneste sted i livet dette har hindret meg i noe, er innenfor yrket mitt. Jeg er utdannet innen IT, og hadde hatt stor glede av å kunne programmere. Det klarer jeg bare ikke. Jeg har prøvd hardt i mange år, men har til slutt resignert og akseptert at programmering ikke er for meg. Det er ok, det fins så mange andre som er flinke til det, og jeg lever helt fint uten å lage egne verktøy.

Det virker som om vennen til TS sliter med litt mer enn bare dyskalkuli, ja. Det handler jo om hvordan man takler ting, hvordan man velger å legge ting til rette, hvilke verktøy man velger å bruke for å lette sin egen hverdag.
Jeg rotet med økonomi, og måtte få hjelp til å ordne opp. Etter dette følger jeg slavisk et opplegg som gjør det lettere for meg å holde orden. Jeg har en egen konto til regninger og overfører en god slump penger dit hver måned, slik at den alltid går i pluss. Alle regninger er efaktura og trekkes automatisk. En fordel er at denne kontoen vokser hele tiden, og samtidig fungerer som en bufferkonto.
Hvis jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre ett eller annet (kjøpe klippekort i Oslo for eksempel) spør jeg noen. Det er ikke vanskelig, og folk flest er svært hjelpsomme.
Ellers er jo google min aller beste venn. Jeg googler det meste når jeg føler meg usikker eller bare ikke vet/kan.
Som andre har påpekt er det massevis av verktøy tilgjengelig for vennen din som hen kan bruke for å gjøre sin hverdag enklere. Men vedkommende må selv gjøre en innsats, det er ikke ok å bare bryte samme og skylde på dyskalkulien. Det meste her i livet kan man gjøre noe med, men man må ville det.