Hey,

Jeg lurer litt på hvordan andre freaks er med familie, venner, kolleger osv når det gjelder rusbruken deres.

Forteller dere til noen at dere ruser dere?

Hvor går grensen for hvem dere "tør" å fortelle det til? Kjæreste? Familie? Venner? Kolleger?

Holder dere tilbake "det verste"? F eks: forteller dere at dere røyker hasj, men skjuler amfetaminbruken deres? Eller er dere åpne om alt?

Kort sagt, hvordan forholder dere dere til omverdenen i forbindelse med deres egen rusbruk?

Selv er jeg helt åpen om de rusmidlene jeg tar. Nå er jeg riktignok en lettvekter sådan, jeg har tatt flein én gang og røyker weed med jevne mellomrom. Ikke noe tungt forbruk altså.

Men jeg er veldig opptatt av ikke å skjule dette eller mine holdninger, det være seg overfor familie, sjefen min eller totalt fremmede jeg havner i prat med. Jeg prakker det ikke på noen, men om f eks mamma eller noen andre spør meg om jeg "driver med hasj", så svarer jeg ærlig på det: at jeg røyker det en gang iblant, som andre drikker en gang i blant.

For meg er det en prinsippsak. Denne åpenheten har naturligvis ført til noen heftige diskusjoner med diverse mennesker, men jeg nekter å skjule at jeg nyter rusen av en plante i blant, og jeg svarer alltid i form av overveide fakta og formuleringer, for å få de jeg snakker med til å forstå at jeg ikke er noen rusmisbruker bare fordi stoffet mitt er ulovlig.


Så, hvordan forholder dere dere til dette?

jeg drev med rus før, vennene mine vet en del, det gjør noen jeg jobber med også.
familien min derimot vet lite, jeg har godt forholdt til dem, men jeg føler ikke at de trenger å vite alt

Holder meg til litt benzoknasking ilag med alkohol, salvia , cannabis og ghb . Er åpen om dette for de fleste, unntaket er arbeidskollegaer og sjef. Nå er ikke jeg noe heavy bruker lengre. Holdt meg vekke fra alt utenom alkohol en stund nå, og har planer om å holde det sånn til sommerstid. Men rundt Mai-August vil jeg si jeg bruker en hel del. Mye fordi alle reiser hjem på besøk, treffer gamle gode venner jeg ikke treffer ellers i året osv.

Så sant, så sant. Jeg glorifiserer meg selv når jeg skriver at jeg er helt åpen om min egen bruk, for jeg driver ikke med - og har heller ikke planer om det - de litt tyngre stoffene.

Hasj og psykedelika er én ting, det kan man vise til fakta og forskning for å "rettferdiggjøre", men jeg vet ikke om jeg hadde vært like åpen med rusbruken om jeg drev med f eks kokain eller amf.

Samtidig har jeg nytt veldig godt av det å være åpen om det. Ingen av foreldrene mine har noen gang tatt noe annet enn alkohol, og de er ganske negative til andre rusmidler, men ved å fortelle dem alt og vise at jeg også er klar over de potensielt skumle sidene ved rus - all slags rus - har jeg bygd opp en tillit. De vet at jeg er forsiktig, og klar over farene.

Et eksempel er etter at jeg hadde tatt flein. Da jeg kom hjem på besøk klarte jeg ikke holde meg lengre enn halvveis gjennom kjøreturen hjem før jeg måtte fortelle om opplevelsen. Og mamma lyttet interessert på det jeg sa. Samme med pappa.

I ettertid har jeg overtalt pappa til å ta prøve peyote med meg, siden han er så glad i indianer-kulturen (fikk satt ham på plass ifm rus når jeg påpekte at indianerne ruset seg i seremoniell forbindelse ). Må bare få tak i det

Så til de som har tenkt å ta steget og fortelle åpent om bruken sin, vær så objektiv som mulig, ikke glorifiser stoffet, men påpek og bevis at du har et "sunt" forhold til det. eneste tipset en relativt uerfaren kra som meg kan gi

Hvor gammel er du? Utrolig at mor satt bare å hørte på under bilturen.

Er et fåtall foreldre som er slik som dine, det kan jeg garantere. Men igjen, spørs på alderen din.

Fyller 21 i november. Har jo måttet jobbe litt med det for å få de til å forstå at jeg ikke bare kaster meg inn i det å røyke hasj og trippe på sopp Men jeg har alltid hatt veldig greie og fornuftige foreldre på den måten

Jeg er åpen om det med familien, snakker om hasj osv med fattern og stefar, bestemor har til og med vannet northen light planta som jeg hadde i vinduskarmen.

Leste at du var i jobb først etter jeg postet. Men ja, er mer forståelig at de "godtar" det da du er 21 og ikke 16.

Foreldrene dine stoler tydeligvis på deg. Jeg er eldre enn deg, røyker meg en rev av og til. Men foreldrene mine aksepterer det ikke. Men nå er mine foreldre og familien forøvrig sterkt imot alt unntatt alkohol. Noe som er ganske merkelig da vi har en del alkoholisme i familien.

Og dette godtar foreldrene dine?!

Jeg drar sikkert litt fordel av at jeg alltid har vært ganske "ordentlig". Gjort det bra på skolen, sosial og alt det der, dog noe rastløs og korttenkt til tider (noe som IKKE har bidratt til mine foreldres mentale ro )

Hva mener du?
Mine foreldre har nulltoleranse for rusmidler, minus flytende nervegift. Ingen trenger å vite hvilket forhold jeg har til rusmidler syns jeg. Dette er fordi alt utenom tobakk og alkohol er så uglesett og skaper diskusjoner der brukeren sitter å pisser i propaganda-motvind.

Skulle ønske jeg kunne ha et like åpent forhold som deg TS.
Spesielt mamma, og de "over meg" jeg jobber med holder jeg i mørket om alt annet enn alkohol.

er åpen om mitt rus bruk til mine foreldre(hallveis), men det går bare i cannabis. Min grense går til ukjente og kjente venner som ikke har noe med det å gjøre. Det som er surt er at alle trur de vet, men vet ikke en dritt!

I mitt tilfelle har jeg hoppet fra stupet å virkelig gjort det dummeste med å gi faen i hva andre tenker og ikke skjule bruket, men den tiden er heldigvis forbi, ung å lite erfaring på livet vil jeg helst kalle det

rusmidler er en privat sak i mine øyner.

Jeg er ganske åpen til de fleste at jeg har røyka hasj i et par år. Er også åpen og sier at jeg nyter det en gang i blandt og ingen reagerer noe spesielt på det, men sier ingenting til familie eller arbeidskollegaer. Familien min vet kun at jeg har røyka hasj ikke noe annet, de tok det ikke bra i det hele tatt så har latt være å nevne noe som tilnærmer seg cannabis i det hele tatt, blir bare bråk.

De fleste kompiser vet jeg at jeg kobler av en helg eller to i mnd med en rev om det passer seg. Som oftest får jeg spm om de får bli med, litt fordi jeg henger i et nøytralt rusmiljø, der vi godkjenner en rev men ikke annet.

Har av prinsipp vært så åpen jeg kan når det gjelder det meste. De fleste rundt meg på jobb, samt mine nærmeste overordnede vet, selv om dette sjelden er noe temaet. Da jeg var 18 fortalte jeg uoppfordret mine foreldre at jeg hadde røyka og de tok det ganske så pent, selv om de ikke har erfaring med andre rusmidler enn alkohol. Er glad for at jeg fortalte det til de, det hadde sikkert vært mye verre om de hadde "ferska" meg på et senere tidspunkt hvis jeg ikke hadde fortalt noe på forhånd.

Han tulla bare med deg

Nå har jeg ikke lest en eneste post, men jeg vil bare komme med denne anbefalingen: ALDRI SNAKK OM DIN RUSBRUK TIL NOEN ANDRE ENN DE DE DU RUSER DEG MED, tro meg. Dette vil spare deg for en haug av spørsmål, diskusjoner og rykter du ikke vil ha på deg.

/Jeg ble plutselig kontaktet av en random fyr fra skolen min, som lurte på om jeg kunne fikse han 50g med hasj.. /Selv er jeg en 1-2 ganger i måneden bruker etc...

De eneste som vet at jeg koser meg med marianne en helg nå og da, er stort sett de som gjør det selv! Sier alltid nei uansett hvem som spør meg, med mindre jeg allerede vet at de fyrer. Alkohol er jeg helt åpen om mot alle, og var det om tobakk også, når jeg var nikotinslave!

det er best og holde til de få andre man kjenner som gjør det samme.... ellers et par få utvalgte man stoler på. når alle vet det har du fått stempel i panna!

De fleste kamerater av meg som driver med det samme som meg, vet. Eneste streitingen som vet er brudern, og det var fordi jeg ville forklare han en dag at han aldri skal spontant prøve drugs på et nach sammens med folk han ikke stoler helt på eller i et miljø han ikke er 100% komfortabel i. Da kan han heller spørre bror hvis han lurer på no.

Sikkert mange som vet uten at jeg vet om de, men bryr meg lite.
Folk får tenke det de vil, jeg kommer til å være samme kisen uannsett.

Familien tror jeg vet med tanke på at jeg hadde 2 amsterdam turer på 2 år.
Man drar ikke for tulipanene sin del
De tror de vet, men de vet ikke.

Den dagen jeg har bil, hus, og føler selv at jeg har alt på stell, kanskje jeg skal diskutere det med de.
Men så lenge det er en mulighet for at jeg kunne trenge de økonomisk (hjelp med lån osv).
Kommer jeg ikke til å si noe.
Er redd for å få ": Skal du ha penger? Har du brukt opp pengene dine på dop?"
Det hjelper ikke å si da at jeg ikke har brukt ei krone på byen eller på alkohol isteden.
Foreldre mine anser jeg som oppgående smarte mennesker, men akkurat dette med dop er det, og har alltid vært nulltolleranse for.

Hvis folk ser ned på en person fordi han røyker en joint i ny og ne, og personen drikker seg dritings selv sier det jo litt mer om den personen som ser ned på enn den som blir sett ned på? Folk generelt gidder ikke og undersøke ting, de hører på hva alle andre sier, medier osv :/ Jeg personelig sier JA til at jeg røyker i ny og ne hvis jeg blir spurt om det, uansett om det er en random person eller ikke (utenom family selvsagt) Og hvis personer har lyst til å stemple meg fordi jeg røyker litt, så la de gjøre det.
Jeg har fått mange til å forrandre den stemplingen etter en lett diskusjon med de

Det var en tull, hehe

Det var en teit anbefaling må jeg si.
Det er vel ikke alle her som bryr seg om rykter de har på seg osv, og de ryktene vennene dine sprer sier vel mer om vennene dine enn ryktene i seg selv.

Jeg f.eks har et åpent forhold om min rusbruk med alle jeg kjenner, med unntak av svært seriøse arbeidsteder som krever at jeg f.eks ikke kan bruke rusmidler. (Nå ruser jeg meg jo aldri da jeg går på jobb eller skole, og ikke dagen før, eller dagen etter) Mer som i en gang iblandt.

Moren min har visst hva jeg driver med i alle år, vi har diskusjoner sammen - Både store og små. Men alt i alt vet morra mi at jeg bestemmer over meg selv og kan gjøre akkurat som det skulle passe meg, Jeg er trosalt over 18 år. Dermed har moren min bare sine meninger og dele med meg. Om jeg vil høre på dem er en helt annen sak. Uansett, Jeg kan fint låne 5-10 tusen kr uten spørsmål om jeg skal bruke de på rusmidler ettersom moren min faktisk vet at jeg aldri ville brukt det på noe sånt tull.

Skolen min er også klar over det, I tilleg til alle vennene mine.
Konsekvensene er jo noen ganger at folk dømmer meg, men herregud - Om jeg får toppkarakterer i alle fag, har det bra med meg selv, og med de rundt meg. Har vel ingen noe de skulle sagt.

Og jeg har da spart alle tingene du nevner ved å faktisk fortelle om de istede for at moren min skal være bekymret og tro jeg skjuler noe.
Som er langt verre... Også i den forstand at jeg har hatt muligheten til og opplyse om fakta istede for at folk jeg kjenner skal fortelle meg ren "Propeganda" Bullshit.

Bruker du substanser, kan du for faen stå for det også.

Var ganske åpen med det i forhold til venner i 16-20 års-alderen. Nå holder jeg det så annonymt som mulig, og totalt hemmelig for foreldre/familie.

Jeg begrenser info om det så mye som mulig, egentlig, så jeg slipper noe stress. Spesielt påpasselig ovenfor familie, som virkelig ikke ville forstått dette her.

jeg er åpen ovenfor familie og venner. det har jeg vært noen år nå. selvsagt når jeg var yngre var det problem for familien som er streite, men nå som jeg er over tredve og de ser det går bra med meg selvom jeg røyker hasj er det ok. men jeg har et kjempeproblem på jobben. jeg elsker jobben min(helseogsosialfaglig), men av denne grunn skulle jeg ønske jeg kunne jobbet med noe annet som jeg kunne vært mere ærlig. jeg vil alikelvel anbefalle andre om å være åpne. men på den annen side vil jeg ikke folk skal få udødige problmer, og derfor kan det desverre være lurt å holde dette sjult dersom du har en jobb, skole eller barn. ...oi..nå endte dette anderledes enn hva jeg ville, men sånn er d desverre. håper på mere åpenhet og toleanse i fremtiden for oss som velger et mildere rusmiddel enn alkohol.

Jeg er åpen mot venner og folk på min egen alder, foreldrene mine vet jeg bruker cannabis nå og da. I jobbsammenheng vet jeg knapt hvordan Cannabis staves!

Jeg er svært åpen om bruken min. Mine venner vet det, noen av kollegene vet det men prøver å holde lav profil for foreldre. Selvom jeg er har blitt busta noen ganger.
På skolen vet nok en god del av trinnet at jeg røyker, men det driter jeg i. For da holder folk seg vekke

Jeg har lært på den tunge måten hvor viktig omdømmet ditt er. Flere år tilbake visste alle som hadde en anelse hvem jeg var hva jeg drev med. Og jeg drev med det meste. Det skulle vise seg å ta flere år før folk sluttet å assosiere meg med rus. Kan hende assosiasjonene fortsatt er der.

Så per dags dato holder jeg alt av ymse saker for meg selv. Jeg har venner fra et par år tilbake som ikke har noen anelse om mitt forhold til rus, i det hele tatt at jeg vet noe om rus. Det er bare ikke aktuelt for meg å utlevere meg til noen, sett vekk fra gamlegjengen og ytterst få utvalgte.

Gjør deg selv en tjeneste, hold heller en lav profil. Det stempelet vil du ikke ha etter hvert som du blir eldre. Sorry for moralpreken, men jeg gikk så fantastisk hardt på den smellen, og det er ikke noe som er lett å viske ut.

Jeg røyker sigaretter. Så mye har jeg å si.

Husker at i starten var jeg veldig redd for å fortelle både venner og familie at jeg nyter cannabis i ny og ne, ofte litt for mye. Men så skjedde det noe, så jeg var nesten nødt til å fortelle familien min om det. Det var faktisk veldig godt, så fra den dagen har jeg aldri stresset noe med å holde skjul på det.
- At jeg har prøvd diverse andre rusmidler holdes fortsatt skjult for familie og slikt, men om de noen gang velger å spørre, så tror jeg ikke at jeg kommer til å juge.

Jeg bruker selvsagt kun lovlige rusmidler som kaffe og alkohol.

Er veldig obs på hvem jeg sier slikt til. Man vet aldri hvordan folk kan reagere på det, og plutselig sitter du fint i det.
Ingen i familien min aner noe annet enn at jeg røyker sigaretter, og er kun et fåtall som vet at jeg ruser meg på annet, inkl en tok det med seg i graven. Hakke nerver til at folk skal vite sånt! o.0

he he rart ass, jeg har fortalt om cannabisbruk, men sigaretter kan jeg ikke fortelle, da blir de alt for skuffa.
- men har vel heldigvis nesten byttet om til snus.

Helt omvendt hos meg, hadde blitt drept om jeg hadde fortalt dem noe annet
Men, alle er forskjellig..

Jeg innrømmer mitt rusbruk kun til folk jeg kan stole 100 % på.

Heller ingen i fammilien.

de ville aldri forstått en shitt og det hadde blitt masse stress. Derfor går jeg undercoavah

Har alltid vært relativ åpen om mitt forhold til rus, som forøvrig kun omfatter psykedeliske midler hvorav hasj også er innblandet. De fleste jeg kan kalle venner, kjenner til dette, men så langt foreldre kommer vet de minst mulig.

Har et svært godt forhold til mine foreldre, men de er nok for konservative til å i det hele tatt forestille seg at det kan finnes positive sider ved ulovlige rusmidler, lik mange av de positive sidene en finner ved en del av det som er lovlig. Har hatt utallige timer lange samtaler med mine foreldre om alle slags forskjellige rusmidler, inkludert de rusmidlene jeg ikke har noen interesse for (heroin, amfetamin o.l.); noe jeg gjør kun for å gi dem ett innblikk i hvordan jeg vurderer rusmidler, i håp om at de muligens vil få en viss forståelse for at jeg kjenner til risikoer innblandet i bruken.

Begge mine foreldre (som forøvrig er skilte) har "sympatisert" til en viss grad, og er enig i at for eksempel cannabis skal kunne brukes i medisinsk sammenheng, men det slutter altså der. Er nok spesielt min mor som rett og slett ikke vil godta at de mangfoldige positive effektene ved, hovedsaklig cannabis, overgår de negative.

Er nok forskjellige faktorer som gjør at mine foreldre har disse meningene, og jeg tror det må være en kombinasjon av "propaganda" de har blitt matet med i oppveksten og de uheldige søkeresultatene en får ved hjelp av søkemotorer som google, når en skriver inn "hasj".

Slik er det altså i mitt tilfelle, så langt jeg ser er det ikke noe å gjøre med det. Det hele har endt i at jeg må si at jeg ikke bruker noe, viss ikke blir det urinprøver livet ut om jeg vil ha et forhold til mine foreldre i det hele tatt. Er over atten år gammel, men har gått med på urinprøver etter å ha blitt myndig, kun for å bygge tillit, da jeg helst ikke vil gå gjennom livet uten foreldre som ser skjevt på en hele tiden. Ville blitt overrasket om ingen har det på samme måte.

Cheers.

Røyker en gang i blandt og holder det skjult for familien.
Jeg er redd de kommer til å over-reagere og at de vil bekymre seg endeløst når de egentlig ikke har noe å bekymre seg over. Gidder ikke en gang å prøve å argumentere for mitt forbruk ettersom mitt eneste argument er at jeg synes det er digg. Hva skal jeg si liksom? At det er medisin?

Er ikke open for noen untatt 2 kompisser og 1 kar som er min dealer, vil ikke at foreldre skal vite det da jeg har prøvd i flere år og forandre deres syn på jonas

Kaffe? Rusmiddel?

Kaffe? Er det koffeinen du tenker på da?

Ikke undervurder kaffe, vet om flere jeg som får hele dagen ødelagt uten morgenkaffen. Hodepine er en av plagene under abstinensen. Rus-effekten er kanskje ikke så stor, men avhengig blir man.

Kommer an på, mange av mine venner er helt mot det.. Ikke fordi de tror det er så farlig å røyke en jonas i ny og ne, men simply fordi det er ulovlig. Jeg har diskutert dette med de mange ganger, og skjønner at det bare vil være dumt å si at jeg har gjort det. Mens enkelte andre kan jeg snakke med det om. Det folk ikke vet har de ikke vondt av.

Forteller ikke foreldra mine om hva jeg har prøvd og ikke. Merk.: Har prøvd. Driver ikke med annet enn alkohol, noe de begge også gjør.

Ser det ikke som nødvendig å fortelle dem -absolutt- alt. Man er jo voksen og kan bestemme litt selv...

Jeg er vel egentlig litt åpen og litt lukket når det kommer til rus. Jeg er veldig åpen når det gjelder mine meninger om den herlig planten ved navnet marijuana. De fleste vennene mine / bekjente vet veldig godt hva jeg mener og synes. Noen er uenige noen er enige. Dette er helt i orden for meg, så lenge de respekterer meg som person og ikke på grunn av mine valg og meninger.

En stor del av familien min vet om mine holdninger og bruk, men det er ikke noe stort samtale emne jeg har med familien min. Noe jeg har blitt lært opp til av min mor eller far er at jeg _alltid_ skal være ærlig. Jeg skal aldri juge, uansett hva det handler om, så det var naturlig for meg og fortelle om Cannabis bruk ganske tidlig. Ingen i familien liker det, men de har forståelse for det jeg står for, men siden dette er en ulovlig plante så er ikke familien så glad i dette.

Når det kommer til rus til noe annet en marijuana er jeg veldig stille om, hvis det ikke er gode bekjente som er like som meg og vet det er lov og kose seg innimellom med litt andre droger. Dette er ikke noe stor forbruk, kanskje noe annet en hasj / weed 1-2 ganger i måneden!

Koffein er da absolutt et rusmiddel, den har en merkbar ruseffekt og stort potensiale til avhengighetsdannelse.

Utdrag fra den engelske wikipediaartikkelen på koffein:

In humans, caffeine acts as a central nervous system stimulant, temporarily warding off drowsiness and restoring alertness. It is the world's most widely consumed psychoactive drug, but, unlike many other psychoactive substances, it is legal and unregulated in nearly all parts of the world.

Så åpen som mulig, innen rimelighetens grenser.
Den nære familiekretsen vet det og alle vennene mine vet det.

Jeg er glad for at jeg har valgt å være såpass åpen som eg har vært, grunnen til dette er at ingen gidder å prate om meg og mine vaner ettersom jeg er åpen og ærlig om det uansett.

Det har blitt mer snakk om de hemmelighetsfulle vennene mine enn meg.