Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Vis resultater av avstemningen: Topic
Nesten som en personlig tragedie - sterke følelser 107 9,37%
Det berørte meg og preger meg fortsatt. 361 31,61%
Det berørte meg lite, og har ikke påvirket hverdagen overhodet. 621 54,38%
- 53 4,64%
Stemmegivere: 1142. Du kan ikke stemme på denne avstemningen
  156 21744
Jeg må innlede med at jeg overhodet ikke prøver å bagatellisere tragedien som fant sted for en drøy uke siden. Det er utvilsomt det grusomste som har skjedd vår nasjon siden andre verdenskrig, og nyhetsbilde og sosiale medier preges deretter.

Alle er berørt, og alle later til å være svært emosjonelt påvirket av det som har skjedd. Utenom meg.

Jeg har ikke noen personlig tilknytning til noen av ofrene utover det å være nordmann, men det har da heller ikke folk flest. På tross av dette virker det som om alle andre er svært preget av hendelsen, et fenomen jeg ville tro var relatert til nasjonalisme. Men målt mot folk flest er jeg langt mer nasjonalistisk enn gjennomsnittet, - en stolt Nordmann. Så den åpenbare konklusjonen at jeg mangler nasjonalistisk følelse kan strykes.

Derfor spør jeg meg, og nå dere, er det meg det er noe galt med? Eller handler det for folk flest om å forsterke og uttrykke følelser som egentlig ikke er så sterke, enten i sympati for de pårørende eller for å virke "korrekte" utad?

Igjen, dette er ikke et forsøk på å bagatellisere eller underdrive omfanget av tragedien, men et spørsmål om hvordan det oppleves for folk flest som ikke har annet enn nasjonalistisk tilknytning til de direkte berørte.

For sent for edit; pollen ble litt tåpelig, men dere skjønner tegningen. Hadde og vært interessant å høre hvor mange av dere som har gjort noe konkret, alt fra å gå i tog og minnestund til å skrive noe i facebookstatusen sin relatert til det..
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Det er nok ingenting galt med deg, det er nok maange andre som har det likt men som ikke sier det til andre i frykt for å bli forhatt. Kan godt hende jeg tar feil; MEN du skriver jo at du forstår at hendelsen var grusom, men du har rett og slett ingen grunn til å bli lei deg pga det.

Til det andre spørsmålet ditt; Jeg ble helt sjokkert når jeg fikk vite om det som hadde skjedd, og når jeg "så for meg" hva som hadde skjedd så ble jeg på gråten, selv om jeg akkurat da ikke visste om jeg kjente noen der. Jeg bare så for meg fryken disse stakkars menneskene har opplevd og det ble så sinnsykt sterkt. Gikk bra med alle de jeg kjente, og nå føler jeg vel egentlig det samme som deg. Jeg har ikke mistet noen jeg kjenner, og derfor er jeg egentlig ikke lei meg. Selv om jeg vet at massakren var helt grusom.

Tenker litt sånn her, selv om det kanskje høres litt ufølsomt ut: Blir litt feil å ødelegge sin egen hverdag i flere uker for noe som egentlig ikke påvirker deg i det heletatt.
Jeg finnes ikke nasjonalist og følte meg ikke særlig berørt da jeg hørte om bomben, mer enn å tenke "oh, oh.. the shit has hit the fan!" og ble veldig nysgjerrig på hvem det kunne være som utførte terror i hovedstaden.
Etter hvert som meldingene begynte å komme fra utøya så skjønte jeg ikke helt hva det var snakk om, siden jeg sporadisk hørte radioen der jeg jobber og kun fikk med meg litt av hva som ble sagt. I ettertid følte jeg sterk avsky for hva denne mannen har gjort og spesielt etter jeg fikk vite via media at en god venn ble drept på øya.

Men jeg tror at det som plager meg mest er at jeg ikke klarer å forstå hvordan ABB tenker eller har tenkt. Jeg prøver på en måte å se for meg tankegangen hans og livet hans for å få en mening rundt handlingene. Uansett hvor mye man f.eks fordømmer en bombe fra I.R.A, E.T.A osv osv, så er det mulig å sitte igjen, ikke med aksept men, med en forståelse for hvorfor disse grupperingene smeller bygninger og tar liv. Hos ABB virker finnes det ikke noen sider eller aspekter som gjør hva han gjorde legitimt.. På utøya fordi den massakeren var bare helt hinsides.. Men ikke engang bomben i regjeringskvartalet kan forsvares på noen som helst måte.

Det er således umulig å vite når eller hvis noe liknende kommer til å skje igjen. Alt man trenger er en gal mann med et forskrudd syn på verden og for mye fritid til å planlegge, og desverre så finnes det mange av disse.

ITT:
Jeg har medfølelse for de etterlatte, siden jeg selv kjente en person som ble drept. Det var en grufull handling og desverre skjer slike grufulle handlinger oftere og oftere verden over.
Ja, den preget meg ganske heftig. I og med at en jeg kjente var på utøya, ligger på sykehuset, ble skutt arm, mave og hode.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
noe galt med deg? nei.
men du mangler kanskje den livserfaringen for å virkelig sette deg inn i andres følelser, og sørge på vegne av dem.

nå vet jeg ingenting om deg, men jeg vil tro det er større mulighet for at du har reagert sterkere om du f.eks hadde hatt en datter eller sønn som du elsket mer enn du noensinne kommer til å elske deg selv, og derved og klart å forestille deg hvordan flere titalls foreldre har det når disse ble hensynsløst og egoistisk tatt livet av.
Jeg tror det er helt normalt å bli emosjonelt påvirket, like normalt er det å ikke bli emosjonelt påvirket. Alle folk er ikke like "tøffe", noen lar seg lett påvirke av hendelser, mens andre har blitt vant til å ikke la seg så lett berøre av sterke hendelser gjennom oppveksten. Kanskje du er litt mer sparsom og selektiv med din empati, det tror jeg ikke er noe galt, men vi alle er skrudd sammen forskjellig. Er man rasjonalist så kan man putte denne hendelsen i bås sammen med for eksempel ulykker i gruver i fremmede land. Landegrenser har lite å si, vi alle mennesker er i samme båt.
Sitat av Ondskap Vis innlegg
Ja, den preget meg ganske heftig. I og med at en jeg kjente var på utøya, ligger på sykehuset, ble skutt arm, mave og hode.
Vis hele sitatet...
Kondolerer, regner med at du kjente flere der.

Håper virkelig ikke jeg tråkker deg på tærne ved å ha laget denne tråden, eller dele tankene mine. Å lese det du skriver gjør faktisk mer inntrykk på meg enn alle de utdypende historien i avisen, sikkert fordi det blir hakket mer virkelighetsnært.

Som sagt, om du finner tråden her støtende må du bare be en moderator stenge/slette den.

Håper du er på bedringens vei.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Kondolerer, regner med at du kjente flere der.

Håper virkelig ikke jeg tråkker deg på tærne ved å ha laget denne tråden, eller dele tankene mine. Å lese det du skriver gjør faktisk mer inntrykk på meg enn alle de utdypende historien i avisen, sikkert fordi det blir hakket mer virkelighetsnært.

Som sagt, om du finner tråden her støtende må du bare be en moderator stenge/slette den.

Håper du er på bedringens vei.
Vis hele sitatet...
Tror ikke det er riktig å si kondolerer her
True phreak.
I starten klarte jeg ikke helt å ta situasjonen inn over meg, jeg hørte om bomben i Oslo, og så bilder derfra, men var egentlig mer preget av nyskjerrighet. Etter hvert som situasjonen på Utøya ble rullet frem, derimot, må jeg si jeg ble sterkt preget, spesielt etter at detaljer ble kjent. Jeg har felt mange tårer for ofrene.

Å ikke reagere kraftig er like legitimt som det å gjøre det, det er ikke feil uansett. Det jeg har irritert meg en del over i etterkant er all sympati"showboatingen" som foregikk på Facebook dagene etter massakren.
Vel, det var trist det som skjedde uten tvil. Men jeg kan ikke med hånden på hjerte si at det berørte meg noe særlig. Jeg tror med tiden, hvertfall for min del at jeg lærer meg mer å mer dette og ta vare på seg selv og ikke bry seg om alt. Da jeg hørte det smalt, løp jeg ned i stuen å satte på tv'n og logget inn på freak, jeg holdte meg oppdatert i startperioden, men når desperadoen var over og ABB var tatt må jeg si at dramaet var over for mitt vedkommede.
Sitat av Adrenalinex Vis innlegg
Vel, det var trist det som skjedde uten tvil. Men jeg kan ikke med hånden på hjerte si at det berørte meg noe særlig. Jeg tror med tiden, hvertfall for min del at jeg lærer meg mer å mer dette og ta vare på seg selv og ikke bry seg om alt. Da jeg hørte det smalt, løp jeg ned i stuen å satte på tv'n og logget inn på freak, jeg holdte meg oppdatert i startperioden, men når desperadoen var over og ABB var tatt må jeg si at dramaet var over for mitt vedkommede.
Vis hele sitatet...
Sjæl
Siden jeg bor en times tid fra Oslo, hørte vi ikke noe.
Jeg satt tilfeldigvis og surfet på Freak, da hørte jeg om den store bomben.
Jeg satt og stirret på blanding av Freaks på pc, og nyhetene på TV2, dette varte litt over en dag, så gikk jeg i fakkeltog og nå, er hverdagen som vanlig
gentleman #1
ViceR's Avatar
Det preget meg veldig. I og med at jeg var der så har det jo satt ganske dype spor. Men uansett om jeg var der eller ikke, så ville jeg blitt påvirket. Jeg er jo tross alt AUF'er.
Det påvirket meg mye mer enn jeg hadde trodd noe slikt skulle gjøre. Sov ganske dårlig i noen dager, og var generelt sett nedfor. Mulig pga at jeg har alt for lett for å se for meg andre menneskers lidelse, og å tenke på mitt barn i den situasjonen. Det er hardt.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Men målt mot folk flest er jeg langt mer nasjonalistisk enn gjennomsnittet, - en stolt Nordmann. Så den åpenbare konklusjonen at jeg mangler nasjonalistisk følelse kan strykes.
Vis hele sitatet...
Kanskje du derfor har en ørliten følelse av at "jævlene fortjente det"? Ikke vet jeg.
ble ikke overrasket da det smalt i oslo har vel egentlig venta på at det skulle skje. Men det som skjedd etter bomben ble jeg mer eller mindre helt stum, kunne ikke fatte at man kunne gjøre noe slikt. er litt på den at når ting skjer i verden i dag så sjokkerer det ikke meg at det skjer. men for all del dette var jo da utrolig tragisk.
Dette har faktisk påvirket meg mye kraftigere enn hva jeg hadde forventet av en slik situasjon. Jeg tenker på jævelskapen flere ganger daglig, og når jeg ser for meg panikken, redselen og fortvilelsen til de som befant seg på Utøya, så blir jeg genuint trist og lei meg. Har aldri tidligere grått for noe som ikke har angått meg direkte, men det har jeg altså gjort denne uken. Så ja, manly tears were shed.

Jeg har vært i rosetog, og besøkt domskirken flere ganger for å vise min støtte.
Har jobbet 12 av de siste 14 dagene, kanskje jeg derfor ikke har hatt tid til å bry meg. Har hvertfall ikke hatt tid til noe rosetog elller kirkebesøk
Var 500-600 meter unna bombingen når det skjedde. Reagerte med sinne der og da. Trodde som veldig mange andre at dette var utenlandske terrorister frem til massakeren på Utøya begynte.

Hendelsen er fæl, men det har ikke gått personlig inn på meg. Her om dagen på jobb kjørte jeg plutselig forbi Utøya (er ikke kjent i område) og da ble det plutselig en helt annen sak. Ekstremt rar aroma over det hele og jeg fikk en merklig følelse i kroppen.
Har akkurat samme følelse som deg, men sier det aldri til noen.. Tror mange overdriver, men selvfølgelig bra at hvor mye folk bryr seg.
Nå det var live på nyhetene at en bombe hadde gått av og en mann på utøy skøt mot ungdommer var jeg mest overrasket og nyskjerrig på hva som hadde skjedd/hvem som sto bak. Jeg ble også sjokkert når jeg så at ca. 80 var blitt skutt, men jeg var aldri veldig lei meg eller trist. Tingen er at vi ser evige tragedier på nyhetene daglig som i mine øyne er verre enn dette som skjedde i Norge. Jeg tenkte som så at familiene og de overlevende vil få den beste hjelpen som er tilgjengelig og et land som vil sørge på tv og i aviser ukesvis fremover. Hva med de tusen barna som blir kappet hendene av i Afrika, hungersnød, malaria, borgerkriger osv. For meg har det lite å si at dette skjedde i Norge annet enn at det er uvanlig. Når så hele norges befolkning begynner med norske flagg og alt annet piss på facebook tok jeg regelrett og slettet hele greia. Så klart er det forferdelig, men det er jo det veldig mye annet som var/er som vi ikke brydde oss om på nyhetene eller rundt midagsbordet. Det gjør det heller ikke tristere at det var kun en mann som utført angrepet. Hvorfor skulle det? Hadde det vært to stk. hadde det ikke vært en "rekord" antallmessig, men det hadde jo vært like trist. Jeg ser ikke på meg selv som nordmann annet enn at det var heldigvis her jeg ble født på denne gale planeten så det er også lite nasjonalistiske følelser å spore her. Jeg føler kanskje en viss avsmak når det er landegrensene som bestemmer hvir mye vi skal bry oss. Nå kjente jeg som dere sikkert ser ikke noen som var på utøya eller i oslo på tidspunktet og hadde sikkert tenkt anderledes hvis ting var motsatt.

/end_rant
Tror mange har levd i en sterk illusjon om at Norge er fullstendig trygt og at absolutt ingenting kan skje her. De er de som får de sterkeste følelsesmessige reaksjonene.

De som har levd nærmere skyggesiden av livet, og intuitivt skjønner at vold og konflikt er en del av mennesket, opplever nok ikke den dramatiske forandringen av virkelighetsforståelse og tilsvarende følelsesutblåsning som de mer ordnede menneskene gjør.
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Kanskje du derfor har en ørliten følelse av at "jævlene fortjente det"? Ikke vet jeg.
Vis hele sitatet...
Jeg anser på ingen måte AP som antinasjonalistisk, og om jeg hadde gjort det hadde nok det veid lite på vektskålen ifht det B gjorde.

Sitat av lygra Vis innlegg
Dette beskriver det meste, http://no.wikipedia.org/wiki/Empati
Vis hele sitatet...
Er ikke sikker på hva du mener med det. Om du mener at vi som ikke har ligget søvnløse mangler empati så tror jeg du kaster litt stein i glasshus.


Resultatet av pollen overrasker meg forøvrig litt, men ting ser vel fort litt annerledes ut når folk snakker om slikt anonymt..
Sitat av DumDiDum Vis innlegg
Tror mange har levd i en sterk illusjon om at Norge er fullstendig trygt og at absolutt ingenting kan skje her. De er de som får de sterkeste følelsesmessige reaksjonene.

De som har levd nærmere skyggesiden av livet, og intuitivt skjønner at vold og konflikt er en del av mennesket, opplever nok ikke den dramatiske forandringen av virkelighetsforståelse og tilsvarende følelsesutblåsning som de mer ordnede menneskene gjør.
Vis hele sitatet...
Dette kan jeg faktisk relatere til, desverre. Norge var alltid helt trygt for mitt vedkommende, og jeg tror kanskje den illusjonen har fått sprekker i seg nå.
Joda, litt empati følte jeg, men ikke noe stort.

Har følt mer irritasjon over alle facebook-gruppene som blir lagd, at ABB plutselig har blitt Voldemort, og utsagnet "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen". 90% av Norge vil tortuere fyrn, kjærligheten som blir vist, er gjennom facebook-grupper og statuser. Ironi på det største.
Jeg var i Bulgaria da hendelsen skjedde så jeg fikk ikke opplevd stemningen hjemme i Norge skikkelig. Jeg kan ikke si at dette har preget meg stort, men jeg synes det er tragisk at noe slikt har hendt. En bekjent av meg døde også i denne tragedien. Hittil har jeg likevel ikke klart å felle en tåre.

I går dro jeg inn til Oslo med familien for å legge igjen en rose i blomsterhavet. Jeg synes det var fint å rusle rundt i Oslos gater og prøve å kjenne litt på stemningen. Alle var så stille. Ingen ropte eller skreik. Jeg tror at når jeg tenker tilbake på denne hendelsen i fremtiden at jeg er glad for at jeg ble med familien inn til Oslo.
Det har påvirket meg veldig, har på en måte hatt en vond følelse hengende over meg lenge. Er medlem av AUF, men har aldri vært aktiv. En god venn av meg var på Utøya, ellers to bekjente. En av de bekjente er nå død. Kan være derfor det påvirker, det er så nært. Det er ungdom på min alder, med samme syn som meg. Så jeg har tent lys og grått.

Når man hører om bomber og forferdelige ting langt unna blir det så fjernt fra min virkelighet. På media lærte vi også litt om dette, som er veldig logisk, at mennesker bryr seg mer om nyheter som har hendt nær dem. Det er vanskelig for vår fatteevne å ha medfølelse og interesse for begivenheter som har skjedd langt unna. Det påvirker også mer med enkeltpersoners historie, noe vi har fått høre mange eksempler på.

Jeg er også veldig nysgjerrig på alle forholdene rundt det, alle historiene, hva som har skjedd og ikke minst ABB. Jeg finner ingen slags logikk i det han har gjort, jeg forstår ikke tankene hans. Jeg blir så nysgjerrig på hvem som kan gjøre noe så forferdelig, hvordan han ser ut når han prater, stemmen hans osv..

Så ja, det har gått inn på meg.
Sitat av TheGloryHole Vis innlegg
Joda, litt empati følte jeg, men ikke noe stort.

Har følt mer irritasjon over alle facebook-gruppene som blir lagd, at ABB plutselig har blitt Voldemort, og utsagnet "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen". 90% av Norge vil tortuere fyrn, kjærligheten som blir vist, er gjennom facebook-grupper og statuser. Ironi på det største.
Vis hele sitatet...

Du har følt mer irritasjon over facebook-gruppene enn emapti med ofrene? Heldigvis sier det mest om deg og ikke den generelle nordmann, selv om det er sjokkerende at over 50% av de som har stemt her overhodet ikke har brydd seg. Personlig har har dette gått inn på meg , selv om jeg vanligvis ikke tar lett til tårene har de kommet i strie strømmer den siste uken , mange sterke historier.
Sitat av TheGloryHole Vis innlegg
Joda, litt empati følte jeg, men ikke noe stort.

Har følt mer irritasjon over alle facebook-gruppene som blir lagd, at ABB plutselig har blitt Voldemort, og utsagnet "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen". 90% av Norge vil tortuere fyrn, kjærligheten som blir vist, er gjennom facebook-grupper og statuser. Ironi på det største.
Vis hele sitatet...
Jeg tror egentlig ikke det du sier stemmer, føler det er genuint og at mange faktisk mener det de skriver.
Det ble veldig personlig, prøvde å sette meg inn i hvordan det måtte ha vært for de ungdommene som var der. Tenk å se folk bli skutt i ansiktet, magen, alt sånt. Sikkert ikke noe pent syn. Sånt brenner seg nok fast i minnet.

Det er også det med handlingen, tenk å være så hensynsløs mot så mange.

Det blir personlig pga. empati for fredelige mennesker som mistet livet.
Emosjonelle følelser ved grusomme forbrytelser og ulykker påvirkes langt mer av nærhet til de det går utover enn til antallet mennesker som rammes og til graden av eventuell jævelskap. Eksempelvis tar du tapet av en nær slektning/venn som mister livet i en trafikkulykke langt tyngre enn å høre/se på nyhetene at 500 mennesker ble massakrert av en diktator i Langtvekkistan eller druknet da en ferge kantret samme sted.

De som sier noe annet, juger i verste fall eller lider av ønskebetont erindringsforskyvelse i beste fall.
Jeg føler det samme som deg TS, bortsett fra at jeg ikke er en nasjonalist i det hele tatt... Er like forferdelig når amerikanere bomber sivile mennesker i Afghanistan.
Forstår ikke helt hvorfor jeg skal bli ekstra lei meg fordi det har skjedd i landet jeg bor i.
Jeg tror du reagerer som folk flest, men som nevnt er det nok mange som ikke tør fortelle den fulle sannheten om seg selv. Jeg kan vel si at jeg oppfatter meg selv som ikke nasjonalistisk, langt over folk flest. Da blir det et par ting jeg har lurt på etter bomben. Blomster havet utenfor domkirken, er det et utrykk for sorg og medfølelse for de som ble berørt, på en eller annen måte, eller er det annen symbolikk i det? Hvis det første er tilfellet forstår jeg ikke hvorfor det er så mange norske flagg der (jeg har forstått det slik at det er andre enn nordmenn som er berørt), er det noe som kan forklare meg dette? Det andre jeg lurer på er at Nyhetskanalen som sender døgnet rundt har kanskje ikke nevnt verdens kanskje største katastrofe som pågår akkurat samtidig (jeg har ikke fått det med meg, og har sett mye på tv), altså Afrikas horn der barn dør nesten kontinuerlig av sult akkurat nå, grunnet den uvanlig lange tørken (grusom å se innslag derfra, det verste jeg noensinne har sett). NRK hadde et innslag om dette midt i dekningen av katastrofen i Norge, og har langt mindre tid til nyheter en sin konkurrent. Hva kommer dette av, er det ikke sammenlignbart eller er det andre årsaker? Selv de første dagene hvis man har nyhetssendinger hele døgnet mener jeg at det burde være plass til litt mer enn bare det tragiske som skjedde her hjemme. Jeg kjenner ingen som er berørt av bomben og jeg er en vanlig norsk arbeider.
Sitat av Todos80 Vis innlegg
Du har følt mer irritasjon over facebook-gruppene enn emapti med ofrene? Heldigvis sier det mest om deg og ikke den generelle nordmann, selv om det er sjokkerende at over 50% av de som har stemt her overhodet ikke har brydd seg. Personlig har har dette gått inn på meg , selv om jeg vanligvis ikke tar lett til tårene har de kommet i strie strømmer den siste uken , mange sterke historier.
Vis hele sitatet...
Blandt annet. Men var ikke det eneste irritasjonsmomentet. Det faktum at alle snakker om kjærlighet, mens de kun viser hat. At man ikke skal kunne snakke om ABB, for da vinner han. At dette skal være så jævlig, mens det er krig og sult i verden. At når noe skjer i lille Norge, er det krise.

Jeg er ikke som den generelle nordmann, nei. Og det er jeg glad for.

Sitat av MFV Vis innlegg
Jeg tror egentlig ikke det du sier stemmer, føler det er genuint og at mange faktisk mener det de skriver.
Vis hele sitatet...
Jau, er sikkert mange genuine følelser som kommer fram når du trykker på en liten blå knapp. Men seff, er mange som har vist respekt også, ved å gå i tog osv.
For å kunne føle skikkelig empati med ofrene og etterlatte, tror jeg det er
nødvendig å kunne sette seg inn i redselen de følte før de døde.
Smerten de etterlatte nå må føle.
Da bør du kansje ha levd litt først. Følt og opplevd litt. Ingenting rart med det.
Kjenner ingen av ofrene eller etterlatte. Og står langt unna AUF politisk.
Er også kritisk til forskyvelsen i vektbalansen mellom politiske fløyer, denne ulykken kommer til å skape.
Likevel all mulig medfølelse med ofrene og etterlatte.
Denne groteske nedslakting av helt uskyldige barn, ungdommer og medmennesker gjør meg spesiellt kvalm.
Noe ganske annet enn en bombe som sprenger i et fly, som styrter etterpå.
Og sett i et historisk perspektiv vil dette forandre Norge, og utenomverdenens
syn på Norge.
The Lone Deranger
bipbapbop's Avatar
Sett deg i ofrenes og disse familiers situasjon så skal det nok bli sving i følelsene. Men å sitte med dette på dagesvis, not me. Ble lei etter et par dager. Folk er forskjellige. Og det er jo non problemo
Har venner som har mistet noen på utøya, men er ikke noe berørt av dette.

Min reaksjon var åjj, burde kanskje ringe noen kompiser og høre om de lever, og siden de gjorde det har resten bare vært "meh" .

I'm going to hell...
Selvfølgelig har det gått inn på meg, akkurat som alle andre massemord uansett om det skjer i Norge eller i Midtøsten. Jeg tror nok det er utrolig mange lignende hendelser (og garantert mange verre) i U-land som vi aldri hører om. Det er borgerkriger hvor folk blir slaktet ned, og de overlevende sulter ihjel. Nå har det vært så mye om denne saken de siste ukene, at jeg er så lei av det at jeg har sluttet å følge med på nyheter omtrent. De sender ting som var nytt for en uke siden, og repriser av taler hvor folk snakker om kjærlighet og gråter litt. I løpet av én dag så jeg reprisen av talen til Jens Stoltenberg seks ganger i løpet av samme nyhetssending, da begynner det å bli litt i overkant.

Hvor påvirket blir dere av det? Dere har kanskje sett en nyhetssending og tenkt "Uff da, det var jo leit" og noen av dere har kanskje donert en hundrelapp eller to.

Jeg synes jo selvfølgelig det er veldig leit at det har skjedd, og jeg føler med de som er drept, skadet eller pårørende, og kondolerer til de som sitter igjen og har mistet noen. Jeg kjenner heldigvis ingen som er drept eller skadet, og jeg bryr meg ikke så veldig mye. Jeg har gått i fakkeltog for å vise at jeg hvertfall bryr meg nok til å møte opp, men jeg droppet facebookgreiene. Det virket bare som folk ville ha "likes". Norge kan ikke stoppe opp i ukesvis fordi en hendelse som dette skjer, folk må skjønne at vi ikke kan sørge over dette for alltid. Poenget mitt er egentlig at ting som dette skjer hver dag, og det er ingen som bryr seg.

Er virkelig livene til totalt fremmede nordmenn verdt så utrolig mange ganger mer enn livene til totalt fremmede utlendinger?
Sist endret av drittunge; 31. juli 2011 kl. 14:49.
I might be going out on a limb here, men jeg er nok noe enig i deg i at folk kanksje overdriver en smule, av hvilke årsaker er for meg ukjent men kollektiv sorg og samhold er vel en gammel "tradisjon".

Personlig var jeg ganske i nerheten da det smalt, dog ikke nærme nok til at jeg kunne ekskludere et noe overdrevent spreningsarbeide som et potensiellt hendelsesforløp. En halvtime etter smellet logget jeg på facebook og det gikk raskt opp for meg at noe var på ferde. Etter å ha gransket samtlige avisartikler, og det faktum at jeg satt med en følelse av surrealisme følte jeg en trang til å løpe til åstedet, rett og slett for å ta og føle på virkeligheten. Det var kanskje naivt av meg å tenke at slikt ikke kunne skje her i Norge, men det gjorde jeg nå.

Men, heller ikke jeg har sterke følelser tilknyttet til hendelsen, det er klart at det som har skjedd her helt forferdelig, og det gjorde blant annet inntrykk på meg da kassadamen på rema1000 uprovosert brast ut i gråt, jeg viste ikke mine arme råd rett og slett. Men samtidig kan jeg ikke la være å ta et par ting i betraktning, så vidt jeg vet er Norges nest største inntektskilde nettop våpen industri, med andre ord er det sansynlig at norsk teknologi har tatt del i ti tusner av sivile dødsfall, det dør tusenvis av barn hvert eneste døgn av sult. Vår livstill bygger på andres nød og død...

Videre må jeg også få påpeke at jeg syntes det var i overkant mye spekulasjoner alt for tidlig, og jeg er meget glad det ikke var en muslimsk ekstremist som sto bak!
Mange av fjortissene som henger på forumet her har ikke opplevd nok til å ha en forståelse eller evne til å sette dere inn i smerten og frykten som til offerene og de pårørende. Og sitte forran dataen 6 timer om dagen gir deg ikke livserfaring, eller hjelper deg å vokse som menneske.
Ble ganske berørt av dette, prøvde å se for meg hvordan det måtte være der, de som sier de ikke berørte seg mye, så dere ikke Tv der det er blod i gatene, lik i vannet og i vannkanten? tror ikke dere har satt dere inn i hva dere faktisk så, bare se på det uten å ta det til seg på en måte, jeg kunne også ikke ha blitt berørt, men jeg levde meg for mye inn i det jeg så. (ikke at det er galt å ikke gjøre det)
Sitat av Picard Vis innlegg
Mange av fjortissene som henger på forumet her har ikke opplevd nok til å ha en forståelse eller evne til å sette dere inn i smerten og frykten som til offerene og de pårørende. Og sitte forran dataen 6 timer om dagen gir deg ikke livserfaring, eller hjelper deg å vokse som menneske.
Vis hele sitatet...
Fjortiss! Kom deg ut i solen istedenfor å sitt å poste her på forumet
Sitat av Picard Vis innlegg
Mange av fjortissene som henger på forumet her har ikke opplevd nok til å ha en forståelse eller evne til å sette dere inn i smerten og frykten som til offerene og de pårørende. Og sitte forran dataen 6 timer om dagen gir deg ikke livserfaring, eller hjelper deg å vokse som menneske.
Vis hele sitatet...
Ikke døm personer du ikke vet noe om. Joda, du kan trekke noen konklusjoner at av hva som er blitt skrevet, men hva vet du om alderen, aktivitetene, eller erfaringene til anonyme brukere på forumet?
Ble ganske opprørt fordi en gammel klassekamerat ble drept, men jeg freaka ikke helt ut. Det var bare veldig uventet at noe slikt kunne skje med en jeg kjente her i Norge.
Fikk en nevø samme dag, moren og bestemoren til den ungen har bursdag 9/11. Jeg blir nesten religiøs.
Dagen etter var min bursdag, så det preget meg personlig, men jeg kjente bare såvidt én person på utøya, og han klarte seg helt fint.
Jeg ble helt ærlig sjokkert der og da, men det har på en måte roet seg nå.
Er det berre meg eller har ein del misforstått forskjellen på å vere nasjonalistisk og det å ha nasjonalkjensle? Nasjonalisme legg opp til rasistisk politikk osb. Nasjonalkjensle er vel å vere glad i landet sitt.
Sitat av jarinalus Vis innlegg
Er det berre meg eller har ein del misforstått forskjellen på å vere nasjonalistisk og det å ha nasjonalkjensle? Nasjonalisme legg opp til rasistisk politikk osb. Nasjonalkjensle er vel å vere glad i landet sitt.
Vis hele sitatet...
Det er kanskje noe i det du sier, men det hadde hjulpet godt om du faktisk forsto hva nasjonalisme er for noe i stedet for å stemple nasjonalister som rasister.

http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalisme
Problem, officer?
thomasf's Avatar
Jeg skjønner godt at mange barn og unge ikke føler seg berørt, men det er nok hovedsaklig på grunn av manglende evne til å kunne reflektere rundt og relatere til episoden.

Denne trenden med å påberope seg mangel på empati begynner forøvrig å bli trøttende. Hot tip: lev noen år slik du får satt ting litt i perspektiv. Så finner de aller fleste ut at de har like stor eller liten evne til å empatisere som alle andre.