Rapport
Dato: 16.08.2008
Stoffer: Hvite tabletter merket med en playboy kanin.
Forventet innhold: 2cb
Deltakere: Meg, 1a, 2a og 3a
Kvelden begynte for min egen del med noen pils. Rundt kl. 21.00. blir jeg plukket opp av 1a og 2a. Vi dropper hver sin pille og kjører videre for å plukke opp 3a. Jeg har lite til overs for å sitte på med personer som kjører bil i påvirket tilstand. Den 20 minutter lange turen til det stedet vi skulle oppholde oss ble derfor litt for frynsete etter min mening. Pillen skal ikke begynne å virke før etter 30-45 minutter, så jeg hadde egentlig lite å frykte. Men men. Grunnet en stødig kaptein og en habil 1. styrmann, vi overlevde vi turen og trakk alle ett stort lettelsens sukk (bokstavelig talt) da vi rullet in oppkjørselen til 1a`s residens.
På dette tidspunktet begynte jeg å kjenne en forsiktig kribbling i magen. Vannskelig å si om det skyltes pilsen fra tidligere i kombinasjon med forventninger, eller om det var begynnelsen på kvelden. Vi droppet ihvertfall hver sin til. Etter dette begynte ting å skje. Vi satte oss alle i stuen og 1a, satte på deilig techno. Stemningen begynte å bli ganske lett ettersom folk for alvor begynte å ture nå. Jeg og 2a satte oss inn på datarommet og lukket døren. Vi satt og surret på internett og snakket om alt mulig. 2a og jeg kjenner hverandre egentlig bare på hils, og har skjelden eller aldri særlig med hverandre og gjøre. Derfor var det ganske spesielt at vi var så på nett. Vi så de samme tingene og hadde en syk uforståelig humor. Vi lo av de samme tingene og det var bare vittig. Annyway, vi satt ihvertfall på datarommet og glemte nesten de andre.
Etter en stund bestemte a2 seg for å gå inn for å se til de to andre. Han returnerte relativt kjapt og rapporterte om aktiviteter som skyggeboksing og lignende. Vi tok hver sin pille og forholdt oss videre til vårt eget "tilfluksrom". Klokken er nå ca.01.30.
Ca. en halv time senere kommer 1a og 3a inn til oss. 3a har nå fått en relativt brautende og aggresiv fremtoning. Jeg kjenner heller ikke a3. Husker han som en rolig kar, men det er over 10 år siden jeg snakket med han sist. Han er ikke truende eller på noen måte ubehagelig, og sier heller ingenting provoserende som jeg kan huske. Det er heller noe med væremåten. Personlig vil jeg si at han var som en "spent fjær", for å bruke en metafor. Han var nesten elektrisk og gjenntok seg selv hele tiden. Mest på grunn av formen tror jeg, men også litt på grunn av at denne typen atferd ikke tiltaler meg noe særlig bestemte jeg meg der og da for å gå min vei.
Jeg forlot de andre og gikk lett til sinns bortover mot hovedveien. En fjerde kompis, la oss kalle han 4a, var på vei opp for å levere hasj. Jeg satte meg ned og ringte han for sikkert 10ende gang.
Klokken er nå ca. 02.45. Etter jeg kom ut skiftet rusen ganske brått karakter. Fra å sitte i en stol og kose meg og slappe av med musikk, blir jeg brått mer tilstede. Jeg blir var mange lyder rundt meg. Jeg både hører og føler fugler og innsektene i luften. Den kalde sommerluften er frisk og har en oppkvikkende effekt på meg. Jeg sitter på et busstop og lar meg underholde av tretoppene som danser for meg på andre siden av veien. Brått kjenner jeg en intens kribbling i magen. Den vokser og vokser og jeg bryter ut i en heftig latterkrampe. Det må ha sett rimelig sykt ut for de som evt. må ha sett meg der jeg satt sammenkrøket i ett busstopp og hylte av latter. Jeg klarte til slutt og få kontroll over meg selv, og ble sittende og humre. Etter hvert kom også 4a og jeg satte meg inn i bilen.
Han skulle sette av en passasjer litt unna og det gikk ikke lang tid før formen var skikkelig "mellow" igjen. Vi kjørte tilbake for å levere hasjen til 1a og 2a. Jeg valgte å sitte i bilen men ble raskt hentet inn av 2a. De hadde vedtatt at 4a skulle kjøres til byen istedet. Dette var en løsning alle var fornøyd med, og slik ble det.
Vi var nå skikkelig turet alle tre. Vi snakket litt om det som hadde skjedd, og så lot vi det ligge. 2a satt i sofaen og lo og lo og lo... Han lo av alt som ble sagt og det var umulig for oss og forstå noe av det han prøvde å si. Vi lo ganske heftig vi og, men ikke i nærheten av han. Det var en ganske syk form vi hadde på det tidspunktet. Ting rundt meg begynte å bevege på seg og fargene var sterke. Vi hadde sensation black/white 06, på tv og det var facinerende for å si det sånn... Den surret og gikk påny og påny, uten at noen av oss reagerte nevneverdig på det. Vi røykte den hasjen som vi hadde og ble bare enda mer fjern. De første dragene smallt skikkelig! Turen tok nå en merkbar endring i form av at vi alle ble roligere. For min egen del ble tilværelsen ganske "drømmende" og visuell.
Etter en stund blir vi enige om at vi burde hentet oss litt mere røyk. Vi ringer 4a og bestiller en tur til byen. Heldigvis for oss gikk han med på dette, og en drøy time seinere satt vi i bilen.
Vi kjørte gjennom småstrandgaten og videre ned mot torget. Der ble vi møtt av ett hav av blålys, brannbiler, sykebiler og loads, med politi. 2a stresset litt da han så allt oppstyret, men han roet seg. Vi ble geleidet over torget og kunne se at hele vågsallmenning 10, sto i lys lue! Det var et sinnsykt syn! Flammene sto meterhøye ut av taket på bygningen og fargene vi så var beyond. Lysene fra sikkert 20 utrykningskjøretøyer lagde en psykedelisk effekt og vi var helt paralyserte. Lyden og varmen fra brannen slo nesten imot oss da vi rullet ned vinduene. Vi satt bare og måpte.
a4 kjørte videre og plukket opp hasjen. Godt fornøyd satte vi kursen mot min egen residens. Der skulle vi hente 2a`s telefon, som han hadde forlagt der tidligere på kvelden. Til hans store fortvilelse kunne vi raskt konstatere at det ikke var noen telefon der. 2a fortvilte forståelig nok og det var ikke mye trøst å hente i en etterlengtet pils heller. Vi gikk ned til 1a og 3a som ventet med bilen. 2a ville ta seg en runde for å se om telefonen hadde ramlet ut av lommen der tidligere. Vi tente oss en røyk og lo av det håpløse forslaget. Brått hører vi ellevill jubel bak oss. 2a holder telefonen triumferende i været og forteller at han har 25 ubesvarte annrop. Syyyyykt! Den har lagt ute ved fortauet i nesten 9 timer og ringt 25 ganger, i en av byens traffikerte gater uten at noen har merket det. Normalt.
Vi skåler i pils og takker hverandre for en syk kveld og er skjønt enige om at dette har vært en særdeles minnerik opplevelse. Jeg sier takk for meg og går hjem til meg selv. De kjører tilbake til 1a igjen.
Jeg merker at rusen er på retur nå. Jeg kommer inn i leiligheten og lager meg sporenstreks en saftig joint. Jeg fikk en god klump med hasj av 1a, og var strålende fornøyd. Effekten av røyken kommer fort og det tar ikke lang tid før jeg sovner fullt påkledd på sofaen. Oppskriftsmessig.
Jeg våkner litt utpå dagen og føler meg merkelig nok ganske opplagt. Selvfølgelig kjenner jeg at kroppen og hodet har vært på rall, men jeg føler meg frisk. Bortsett fra at jeg verker i brystet og lungene, men det skylder jeg på litervis med røyk i løpet av natten. Alt i alt en fin dag.
Dette er desidert en av de sykeste opplevelsene jeg har vært med på, og noe jeg aldri vil glemme. Det mektige skuet av en stor brann og alle blålysene var nok deffinitivt en av grunnene til at dette ble så spesielt.
Her er en link til noen bilder av brannen:
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article613273.ece
Dato: 16.08.2008
Stoffer: Hvite tabletter merket med en playboy kanin.
Forventet innhold: 2cb
Deltakere: Meg, 1a, 2a og 3a
Kvelden begynte for min egen del med noen pils. Rundt kl. 21.00. blir jeg plukket opp av 1a og 2a. Vi dropper hver sin pille og kjører videre for å plukke opp 3a. Jeg har lite til overs for å sitte på med personer som kjører bil i påvirket tilstand. Den 20 minutter lange turen til det stedet vi skulle oppholde oss ble derfor litt for frynsete etter min mening. Pillen skal ikke begynne å virke før etter 30-45 minutter, så jeg hadde egentlig lite å frykte. Men men. Grunnet en stødig kaptein og en habil 1. styrmann, vi overlevde vi turen og trakk alle ett stort lettelsens sukk (bokstavelig talt) da vi rullet in oppkjørselen til 1a`s residens.
På dette tidspunktet begynte jeg å kjenne en forsiktig kribbling i magen. Vannskelig å si om det skyltes pilsen fra tidligere i kombinasjon med forventninger, eller om det var begynnelsen på kvelden. Vi droppet ihvertfall hver sin til. Etter dette begynte ting å skje. Vi satte oss alle i stuen og 1a, satte på deilig techno. Stemningen begynte å bli ganske lett ettersom folk for alvor begynte å ture nå. Jeg og 2a satte oss inn på datarommet og lukket døren. Vi satt og surret på internett og snakket om alt mulig. 2a og jeg kjenner hverandre egentlig bare på hils, og har skjelden eller aldri særlig med hverandre og gjøre. Derfor var det ganske spesielt at vi var så på nett. Vi så de samme tingene og hadde en syk uforståelig humor. Vi lo av de samme tingene og det var bare vittig. Annyway, vi satt ihvertfall på datarommet og glemte nesten de andre.
Etter en stund bestemte a2 seg for å gå inn for å se til de to andre. Han returnerte relativt kjapt og rapporterte om aktiviteter som skyggeboksing og lignende. Vi tok hver sin pille og forholdt oss videre til vårt eget "tilfluksrom". Klokken er nå ca.01.30.
Ca. en halv time senere kommer 1a og 3a inn til oss. 3a har nå fått en relativt brautende og aggresiv fremtoning. Jeg kjenner heller ikke a3. Husker han som en rolig kar, men det er over 10 år siden jeg snakket med han sist. Han er ikke truende eller på noen måte ubehagelig, og sier heller ingenting provoserende som jeg kan huske. Det er heller noe med væremåten. Personlig vil jeg si at han var som en "spent fjær", for å bruke en metafor. Han var nesten elektrisk og gjenntok seg selv hele tiden. Mest på grunn av formen tror jeg, men også litt på grunn av at denne typen atferd ikke tiltaler meg noe særlig bestemte jeg meg der og da for å gå min vei.
Jeg forlot de andre og gikk lett til sinns bortover mot hovedveien. En fjerde kompis, la oss kalle han 4a, var på vei opp for å levere hasj. Jeg satte meg ned og ringte han for sikkert 10ende gang.
Klokken er nå ca. 02.45. Etter jeg kom ut skiftet rusen ganske brått karakter. Fra å sitte i en stol og kose meg og slappe av med musikk, blir jeg brått mer tilstede. Jeg blir var mange lyder rundt meg. Jeg både hører og føler fugler og innsektene i luften. Den kalde sommerluften er frisk og har en oppkvikkende effekt på meg. Jeg sitter på et busstop og lar meg underholde av tretoppene som danser for meg på andre siden av veien. Brått kjenner jeg en intens kribbling i magen. Den vokser og vokser og jeg bryter ut i en heftig latterkrampe. Det må ha sett rimelig sykt ut for de som evt. må ha sett meg der jeg satt sammenkrøket i ett busstopp og hylte av latter. Jeg klarte til slutt og få kontroll over meg selv, og ble sittende og humre. Etter hvert kom også 4a og jeg satte meg inn i bilen.
Han skulle sette av en passasjer litt unna og det gikk ikke lang tid før formen var skikkelig "mellow" igjen. Vi kjørte tilbake for å levere hasjen til 1a og 2a. Jeg valgte å sitte i bilen men ble raskt hentet inn av 2a. De hadde vedtatt at 4a skulle kjøres til byen istedet. Dette var en løsning alle var fornøyd med, og slik ble det.
Vi var nå skikkelig turet alle tre. Vi snakket litt om det som hadde skjedd, og så lot vi det ligge. 2a satt i sofaen og lo og lo og lo... Han lo av alt som ble sagt og det var umulig for oss og forstå noe av det han prøvde å si. Vi lo ganske heftig vi og, men ikke i nærheten av han. Det var en ganske syk form vi hadde på det tidspunktet. Ting rundt meg begynte å bevege på seg og fargene var sterke. Vi hadde sensation black/white 06, på tv og det var facinerende for å si det sånn... Den surret og gikk påny og påny, uten at noen av oss reagerte nevneverdig på det. Vi røykte den hasjen som vi hadde og ble bare enda mer fjern. De første dragene smallt skikkelig! Turen tok nå en merkbar endring i form av at vi alle ble roligere. For min egen del ble tilværelsen ganske "drømmende" og visuell.
Etter en stund blir vi enige om at vi burde hentet oss litt mere røyk. Vi ringer 4a og bestiller en tur til byen. Heldigvis for oss gikk han med på dette, og en drøy time seinere satt vi i bilen.
Vi kjørte gjennom småstrandgaten og videre ned mot torget. Der ble vi møtt av ett hav av blålys, brannbiler, sykebiler og loads, med politi. 2a stresset litt da han så allt oppstyret, men han roet seg. Vi ble geleidet over torget og kunne se at hele vågsallmenning 10, sto i lys lue! Det var et sinnsykt syn! Flammene sto meterhøye ut av taket på bygningen og fargene vi så var beyond. Lysene fra sikkert 20 utrykningskjøretøyer lagde en psykedelisk effekt og vi var helt paralyserte. Lyden og varmen fra brannen slo nesten imot oss da vi rullet ned vinduene. Vi satt bare og måpte.
a4 kjørte videre og plukket opp hasjen. Godt fornøyd satte vi kursen mot min egen residens. Der skulle vi hente 2a`s telefon, som han hadde forlagt der tidligere på kvelden. Til hans store fortvilelse kunne vi raskt konstatere at det ikke var noen telefon der. 2a fortvilte forståelig nok og det var ikke mye trøst å hente i en etterlengtet pils heller. Vi gikk ned til 1a og 3a som ventet med bilen. 2a ville ta seg en runde for å se om telefonen hadde ramlet ut av lommen der tidligere. Vi tente oss en røyk og lo av det håpløse forslaget. Brått hører vi ellevill jubel bak oss. 2a holder telefonen triumferende i været og forteller at han har 25 ubesvarte annrop. Syyyyykt! Den har lagt ute ved fortauet i nesten 9 timer og ringt 25 ganger, i en av byens traffikerte gater uten at noen har merket det. Normalt.
Vi skåler i pils og takker hverandre for en syk kveld og er skjønt enige om at dette har vært en særdeles minnerik opplevelse. Jeg sier takk for meg og går hjem til meg selv. De kjører tilbake til 1a igjen.
Jeg merker at rusen er på retur nå. Jeg kommer inn i leiligheten og lager meg sporenstreks en saftig joint. Jeg fikk en god klump med hasj av 1a, og var strålende fornøyd. Effekten av røyken kommer fort og det tar ikke lang tid før jeg sovner fullt påkledd på sofaen. Oppskriftsmessig.
Jeg våkner litt utpå dagen og føler meg merkelig nok ganske opplagt. Selvfølgelig kjenner jeg at kroppen og hodet har vært på rall, men jeg føler meg frisk. Bortsett fra at jeg verker i brystet og lungene, men det skylder jeg på litervis med røyk i løpet av natten. Alt i alt en fin dag.
Dette er desidert en av de sykeste opplevelsene jeg har vært med på, og noe jeg aldri vil glemme. Det mektige skuet av en stor brann og alle blålysene var nok deffinitivt en av grunnene til at dette ble så spesielt.
Her er en link til noen bilder av brannen:
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article613273.ece
(KP!)