Jeg ville virkelig holdt meg unna truxal.

Forhenværende kompis av meg fikk massive kramper ved overdosering av truxal, endte på sykehus med ramdombolyse eller hva det nå heter og ble liggende der en uke. Dosene var forøvrig veldig høye, han forsøkte det han kunne for å klare å ruse seg på det.

Livet hans forøvrig gikk enda mer til helvete enn det gjorde fra før så snart han begynte på det dritet. Styr unna.

Blir selvfølgelig feil å ikke nevne at han missbrukte mye annet, men akkurat den dagen skal det ha vært mindre i omløp enn ellers (derav overdoseringen i desperat forsøk på å oppnå ruseffekt)

Dette er en sikkerhetsventil empirien forteller oss at det ikke er tilstrekkelig å stole på alene. Det største søksmålet mot apotekindustrien kom eksempelvis etter praksisen relatert til benzodiazepin-utskrivelse, og enda de hverken vant gjennom eller fikk annet enn begrenset praksisen så er det utvilsomt veldig, veldig mange som har fått livet sitt ødelagt av reseptbelagte medisiner.

Jeg har ikke selv erfaring med nevnte medisiner brukt over tid, men på grunn av miljøet jeg har kastet vekk nesten et tiår i har jeg vært vitne til såpass mange runder med forskjellige medisiner skrevet ut i hytt og pine til venner og bekjente at det ikke lenger bare er snakk om anekdotiske enkelthendelser.

Felles for dem alle er at når medisiner med et angst-dempende, avslappende eller andre måter "behagelige" egenskaper utskrives så forsvinner fort den tilliten og ærligheten som forutsettes for et konstruktiv pasient-behandler forhold. Leger er vitne til mange sine subjektive vurderinger av egen behandling, vurderinger som i tillegg til å ha akkurat de samme feilkildene du avviser ovenstående argument med også har incentivet om å få utskrevet mer medisin hengende over seg.

Når folk som er litt på kjøret er hos legen er det overordnede målet oftere resepter på kort sikt heller enn behandling på lang sikt. Det er jo hele fundamentet til avhengighet.

...Litt som hvis den lokale dealeren begynner å spørre før han selger til noen: "Du, hvordan går det egentlig? Du har kontroll enda, sant?". Jeg vet veldig godt hvilken svar som kommer - totalt uavhengig av situasjonen vedkommende faktisk befinner seg i. De svarer for å få mer, ikke for at en tredjepart skal vurdere hva som er i ens egeninteresse. I tillegg har du jo underbevisste psykologiske meknaismer som er i sving, selv for dem som har et oppriktig ønske om å være åpen, ærlig og få korrekt behandling.

De to siste tilfellene jeg har sett av truxal-utskriving var hos han ene (ovennevnte overdose) "jeg ruser meg masse og føler meg rævva" og en annen med mild generell angstlidelse.

Har en venninne som nettopp ble satt på seroquel selv, fordi hun fortalte om noe som skjedde i barndommen som hun syntes var vanskelig å tenke på (hun hadde fortrengt det inntil nylig).

Folk kan jo vurdere selv om disse tingene høres rimelige ut.

Verdt å huske på er også at mange allmennleger ble utdannet før disse medisinene ble utviklet! De har på samme måte som oss mulighet til å tilegne seg kunnskap om medisinene, de har et helt annet faglig grunnlag til å forstå kunnskapen, og de har også erfaringer fra pasienter som nevnt.

Men det er virkelig ingen automatikk i at fordi man ble utdannet i medisin på 80-tallet så har man inngående kjennskap til Truxal i dag.

Og det samme ble alkohol for så vidt 50-60 år siden.

Det har du mye rett i! Men samtidig så bør man faktisk også se på hvor mange negative erfaringer det faktisk registreres.
Det er sannsynligvis langt flere publiserte negative erfaringer med Antipsykotika, enn det er med Benzoer og Antidepressiva.

http://tidsskriftet.no/legacy/199828/leder1.html

"Problemet med bivirkninger kommer imidlertid i særlig grad i fokus dersom preparatene brukes i lengre tid for tilstander som de ikke har vist tilfredsstillende dokumentert effekt for. Det frarådes derfor å bruke antipsykotika til behandling av søvnforstyrrelser, angst, depresjon, atferds- og personlighetsforstyrrelser dersom det ikke foreligger tegn på psykose (1, 3). Antipsykotika bør vanligvis heller ikke brukes i behandlingen av uro, aggressivitet, og tilpasningsvansker hos ikke-psykotiske psykisk utviklingshemmede, hjerneskadede og demente."

Er det Antipsykotiske eller Benzodiazepin-medisiner du tenker på her?

Der tar du nok ganske så kraftig feil.
Visst du har hengt en liten stund på dette Forumet så ville du ha lagt merke til at det er spesielt en type medisiner som det kraftig advares mot: Nettopp Benzodiazepiner (B-preparat).


I tillegg så er det ikke C-preparater generelt, i det minste jeg, advarer mot. Men Antipsykotiske legemidler, og det med ganske god grunn!

Når det derimot kommer til medikamenter som jeg personlig ville ha anbefalt til bruk ved Søvnvansker, Angst og Depresjoner så er ingen av disse B-preparater. Selvfølgelig heller ikke A-preparater og Antipsykotika.

Men, nå er det jo ikke noen her som har forsøkt å avskrive alle C-preparater heller. Det er vel hovedsakelig Antipsykotika, som er en gruppe blant hundrevis av andre legemiddel-grupper som er markert som C-preparater, som det siktes til her.

Ofte er det nok dessverre sånn at Legene tenker mye mer på seg selv enn de gjør om pasienten (mtp. Å bli saksøkt, bli klagd til fylkeslegen, miste bevillingen++).
Det å foretrekke å skrive ut livsfarlige medisiner som i praksis dreper hjernen din, fremfor å skrive ut f.eks. Sobril, et preparat som så vidt har bivirkninger. Og det med "det er vanedannende" som argument, det viser jo dette ganske tydelig.

For hva er vel verst? Å bli avhengig av Sobril og som resultat av dette gå gjennom abstinenser som er helt forjævlige - Men fortsatt midlertidige og over innen 2-4 uker (i de fleste tilfeller)?

Eller et Antipsykotika som så vidt gir abstinenser, ikke blir sett på som avhengighetsskapende, men som samtidig har over 500 forskjellige bivirkninger - Og i verste fall kan gjøre deg Grønnsak resten av livet, evt. ta livet av deg, etter så vidt første dose?

Referansen til lederartikkelen gjaldt selvsagt antipsykotiske, og det er jo det som er topic her.

Samtidig så mener jeg at trenden er den samme for benzoer, antipsykotiske, SSRI'er, c-prep knockout sovemedisiner etc. For ikke å snakke om det å gi amfetamin til barn for å følge med på skolen. Hele kulturen med å dekke over helt normale avvik i atferd, tankemønster og emosjonell kontroll med medisin.

For å rettferdiggjøre medisinering mener jeg at et faktisk biokjemisk avvik må være en forutsetning. Hadde de påståtte defektene som behøver medisinering vært reelle ville de vært like reelle på tvers av kulturer og også tilbake i historien. Problemer som er betinget av kultur og miljø er ikke problemer det er hensiktsmessig å symptombehandle medisinsk med mer ødeleggende substanser enn heroin eller kokain.

Vil sikkert tro at hvis man får utskrevet medisin såpass ofte at det overskrider maksimal dosering, så vil nok dette bli sjekket ut nærmere. Hvis det ikke er lagt noe plan for videre behandling eller en gyldig forklaring på mengden medisin, så reagerer nok fylkeslegen.

For å ta et eksempel; veit av mange rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere som får eller fikk enorme mengder medisin, men i påvente av rusbehandling. Da er det først en gyldig grunn til å overskride doseringene og antall forskjellige medikamenter, så lenge det stilles strenge krav til pasienten som daglig utlevering, misbruksanalyser, ta medisin under oppsyn, osv. Og selvfølgelig at medisinene ikke gir alvorlige interaksjoner eller er kontraindisert.

Men det er synd det kun er A og B preparater som blir nøye overvåket (og ved noen få unntak i C klassen). Jeg kjenner faktisk flere som har fått 1800mg Lyrica daglig (600mg er maks døgndose), bare fordi legene leser feil. Det står opptil 600mg fordelt på 2-3 doser, men de misforstår og tror det står opptil 600mg 2 eller 3 ganger daglig. Jeg synes forferdelig synd på de som ikke vet om avhengighetspotensialet til Lyrica blir satt opp på doser 2-3 ganger større enn maksdosen. Jeg står på 450mg daglig og gjort det ca. et halvt år. Jeg prøvde å trappe ned, men det gikk ikke. Det er så jævlig at benzo bare blir en lek i forhold. Andre rapporterer at Lyrica er verre enn subutex å slutte med, og det kan en av overlegene i LAR i Helgeland bekrefte.

25 mg Truxal er helt ufarlig og gjør deg bare litt trøtt. Jeg var innlagt og fikk 50 mg pr dag mot "generell uro", og det eneste som skjedde var at jeg ble tung og trøtt. 25 kan du ta med verdens beste samvittighet. Får en komfortabel kribling når den begynner å kicke inn, men det er ikke et ruslegemiddel.

Har du muligens mulighet til å forklare dette med litt.. enklere ord?

Der er jeg ganske mye enig!
Det jeg derimot er svært sikker på er at leger flest ikke vet hvordan Truxal og andre psykotiske legemidler faktisk virker. Da ville de vært mye strengere og "tilbakeholdne" med disse medisinene, enn det de er med f.eks. Benzodiazepiner og Opiater.
Visst man selvfølgelig ser bort fra de som ikke bryr seg om pasienten i det hele tatt.

Selv så ble jeg satt på antipsykotika for første gang for ca. 5 år siden. Jeg opplever fortsatt den idag, på omtrent daglig basis, Dystoni, Dyskinesi, Skjelvinger og Tremor. Dette er bivirkninger det dessverre er offentlig kjent at i de fleste tilfeller varer livet ut. Å forsvinne helt er noe de bare gjør i ytterst sjeldne tilfeller, dessverre.
Jeg vet ikke hvordan det er med bivirkningene du opplever, men når det kommer til hvor lenge bivirkninger varer så er nok dette også veldig avhengig av hvorfor du opplever disse bivirkningene. Hvilke områder i kroppen/hjernen din som er blitt "skadet" av disse medisinene og hvor stor "skade" disse er blitt påført.

Bivirkningene "stemningsleie, tiltaksløshet og negativt selvbilde" indikerer jo at du sannsynligvis har for lave nivåer av Dopamin og/eller Serotonin. Eller/og evt. andre stoffer som påvirker humøret og den psykiske helsen, som f.eks. Endorfiner og Noradrenalin.
Visst det er antipsykotiske legemidler som har påført deg disse bivirkningene så gir dette en god indikasjon på at det er Serotonin og/eller Dopamin det er du har for lite av. Isåfall ville iallefall jeg personlig ha forsøkt et Antidepressiva som øker nivåene/produksjonen av Serotonin. Evt. et Antidepressiva som øker nivåene av Serotonin OG Dopamin visst det første alternativet ikke gir noe bedring.

Det kan sannsynligvis være mye verre enn man skulle tro. Da mtp. Abstinenser, så klart. Når det kommer til hvor ugunstig/farlig/skadelig en slik dose med Sobril er for kroppen generelt, så er nok 500 mg med paracetamol 1 gang i uken mye verre.

Du kunne jo forsøke å trappe ned svært sakte og kutte ned med svært små doser om gangen? F.eks. å kutte ned med 0.5 mg per måned er mye bedre enn å gå på en daglig dose på 12.5 mg i f.eks. 10 år.
Min egen personlige erfaring med benzodiazepiner, når man trapper ned, er at det også er mye bedre å et glass rødvin fremfor en ny dose når abstinensene blir "uutholdbare". Da spesielt med tanke på den svært korte halveringstiden som alkohol har.

Der må jeg nok si meg delvis uenig. Mye av grunnen til at mange ikke opplever å få særlig god effekt av lykkepiller/antidepressiva er nok mest sannsynlig fordi de lykkepillene som skrives ut oftest er nettopp de som øker nivåene av Serotonin. Disse har ingen effekt på f.eks. Dopamin og Noradrenalin.
Man vil derfor ikke oppleve noen positiv virkning visst man har normale nivåer av Serotonin. Snarere tvert imot så vil man da sannsynligvis bare oppleve ubehagelige bivirkninger.

Et eksempel er: Visst man blir satt på Cipralex og ikke opplever noen som helst positiv effekt av denne, tross for at man står på maksdosen, da er det ikke mye poeng i å gå over til f.eks. Fontex. For begge disse er såkalte SSRI, antidepressivaer som øker nivåene av Serotonin.
Ingen virkning av medikamenter som øker nivåene av Serotonin indikerer at nivåene av Serotonin er normale/som de skal være.

Herfra er det derfor mye bedre å gå over til f.eks. Venlafaxin/Effexor. Dette er også et antidepressiva, men som går under betegnelsen SNRI - Som er en gruppe antidepressiva som øker nivåene av både Serotonin OG Noradrenalin.
Får man positiv effekt av dette medikamentet så indikerer dette at det er for lite nivåer av Noradrenalin som var/er problemet. Skulle dette medikamentet derimot heller ikke gi positiv virkning, så burde man gå videre igjen til å forsøke et antidepressiva som øker nivåene av Dopamin.

Dessverre så tror jeg ikke at de fleste leger faktisk vet helt hvordan de forskjellige antidepressiva-medisinene virker. Visst dette er tilfeller så er det lite smart å ha 100% tillit til fastlegen sin.
Jeg sier selvfølgelig ikke at man ikke skal høre på fastlegen sin. Men i tillegg også ta forhåndsregler og lese seg opp på det man faktisk lider av og den type medisiner man blir satt på.

Truxal er antipsykotika med bieffekt at man kan bli litt trøtt. Nei det er ikke mulig å oppnå noe nevneverdig rus på dem uansett hvor mange du spiser. Ser på dem som mest placebo faktisk fordi jeg syns de er så svake, både den medisinske delen av det (antipsykotika+angstdempende) og at dem heller ikke nytter til noe hyggelig chill ved 'misbruk'. I bestefall får du vondt i huet, sovner, og har et sykt tungt hue og kropp dagen etterpå, om du greier å komme deg opp. Du merker mer til dem dagen etter (zombie) enn kvelden du tar dem.

Sterkt uenig!

Visst man ikke har Psykose så kan 25 mg Truxal i utgangspunktet være direkte farlig.
Du har kanskje en relativt god erfaring med Truxal, men man må også ta utgangspunkt i hvor lenge man benytter medikamentet.
25 mg Truxal 1 gang i måneden gir nok ingen spesielt ubehagelige bivirkninger. Tar man 25 mg Truxal hver dag i måneder/år så kan derimot resultatet bli et helt annet. Som vanlig tar du den vanlige dosen din for å få sove om natten.. 24 Timer senere så ligger du plutselig på Sykehus med helt ekstreme kramper, muskelsammentrekninger, Brekninger, Midlertidige pustestopp++

I verste fall så kan Truxal faktisk gjøre deg Grønnsak resten av livet. Og visst du først får oppleve bivirkninger som Dystoni, Dyskinesier og/eller Tremor, etter å ha tatt Truxal eller annet antipsykotika så hjelper det lite å angre da. For selv om du slutter umiddelbart med medikamentet der og da, så er fortsatt sjansen veldig stor at du vil oppleve disse plagene i mindre grad, resten av livet. Noe som sannsynligvis da vil skylde at Dopamin-produksjonen har blitt permanent hemmet.