Hei dere.

Jeg er en kar på 23 år, ferdig utdannet i håndverkeryrket. Til jul har jeg også studiekompetanse og er klar til å starte på høyskole hvis jeg ønsker det.

De siste årene har jeg grublet mer enn mest over hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg har måttet gå inn i meg selv og se hvilke verdier som ligger i bunn av personligheten min. Tanken er å bruke disse til å velge en vei videre. Jeg er helt sikker på at håndverker = Ikke noe for meg. Hvorfor? Fordi jeg ikke interessert i det, og fordi jeg ikke får brukt de gode sidene av personligheten min, som fks; å vise omsorg, eller hjelpe andre, ihvertfall ikke på den måten jeg kunne tenkt meg.

Derfor har jeg lenge tenkt at kanskje en utdanning innen helse kunne vært noe. Mest av alt vil jeg ende opp i utlandet og jobbe med mennesker i utviklingsland, kanskje som sykepleier?
Føler jeg står ved et veiskille, og at jeg bør gjøre noe med det fort.

Har også grublet litt over hvordan det ville vært å bosatt seg i et utviklingsland (fks i 6 mnd/1 år), meldt meg inn i en større organisasjon (type røde kors/unicef), og sett hvor det kunne ført meg.

Poenget er at jeg er veldig usikker. Har lyst til å gjøre noe med livet mitt mer enn å vase rundt her i Norge. Ting i Norge er så godt at jeg nesten mister motivasjonen av å være her. Ikke misforstå, Norge er et flott land med mange positive elementer og ikke minst; muligheter. Dessverre blir tilværelsen for meg litt meningsløs når jeg kan leke meg gjennom livet, mens andre, i andre land må karre seg gjennom hver eneste dag for å overleve.

Hvordan/om jeg skal ta steget ut i den store verden vet jeg ikke helt (enda). Bør jeg utdanne meg mer først, bør jeg ta en sjanse, flytte og ta ting som det kommer?

Er ikke en veldig spontan person, må ha ting litt planlagt og gjennomtenkt på forhånd. Spesielt når det gjelder noe så viktig og stort som dette.

Kan også være verdt å nevnte at jeg har reist en del med jobben (blant annet vært stasjonert i Romania i ca 10 mnd, alene.)

Har en god slant med penger oppspart, slik at jeg har penger til å gjøre noe med drømmene mine, spørsmålet er bare hva...

Noen som har råd, tips, erfaringer eller andre konstruktive kommentarer, så fyr løs!

Du er ung og har utrolig mye av livet foran deg, så utdanning kan eventuelt vente i ett par år. Du nevner jo selv å melde deg inn i en organisasjon. Har en kompis som var med i en veldedighetsorganisasjon (husker ikke hvilken) der han hjalp til i ett barnehjem i Afrika, var visstnok en helt spesiell og utrolig god livserfaring. For en som deg som er en "omsorgtype" kan det være ett spennende og bra valg for deg.

Eventuelt kan du alltids backpacke i Asia/Sør Amerika etc. Kjenner flere som har gjort det, og det har tydeligvis gitt venner og opplevelser for livet.

I bunn og grunn så tror jeg rett og slett at du bare må gi litt faen og ta en sjanse og være spontan. For folk som ikke er så spontane er det å være spontan noe av det beste du kan gjøre, spesielt i den situasjonen du er i (snakker av erfaring). Lykke til og ikke glem at de beste erfaringene og opplevelsen i livet som oftest ikke er planlagt!

Bli sykepleier! Da har du grunnlaget til å hjelpe folk resten av livet ditt, og ha mulighet til å leve av det, og det åpner jo drøssevis av dører dersom du vil hjelpe folk i andre land. Mange studiesteder har mulighet for utveksling og praksis i utlandet.

Sykepleier er helt sikkert en fin utdanning for deg som liker å omgås mennesker og vise omsorg ovenfor de. Som Tankekors nevner her, så er det mangfoldige muligheter for å arbeide i utviklingsland. Samtidig er sykepleierutdanningen 3 år lang, så det vil jo naturligvis ta noe tid før du kommer deg dithen.

Siden du allerede er utdannet håndverker, så kan du også vurdere å være med på arbeid med å bygge skoler, bygge brønner, og annen infrastruktur i utviklingsland. Unicef har en del slike jobber. Det finnes naturligvis et hav av forskjellige interesseorganisasjoner, så dette er nok en mulighet det også.

Først av alt: Du har ikke dårlig tid! Jeg begynte medisinstudium i en alder av 28 - og jeg angrer ikke på at jeg ventet.

Du befinner deg nå kanskje i en typisk "in between" situasjon. Ferdig utdannet håndverker og har studiekompetanse. Hva nå liksom? Det er ikke så ofte i livet at man befinner seg der - med mange ulike veier å gå. Det er en spennende plass å befinne seg i. Nyt det!

Gjør det du har lyst til. Hvis du har lyst til å reise e.l. så gå for det. Ellers finnes det frivillighetsarbeid innen helse flere plasser i verden - der du kan reise for å få en smakebit på "drømmen din".

Å studere trenger man heller ikke å være bombesikker på for å hive seg inn i. Ting tyder på at sykepleien er midt i blinken for deg. HVorfor ikke prøve? (men som sagt ingen hast) Om du ikke liker studiene, er det bare å slutte. Da slipper du iallfall å angre når du er 40 - på at du ikke turte å ta sjangsen på "drømmen" din

Lykke til!

Ser det er nevnt sykepleier, men har du sett på vernepleier? Med forbehold om graverende feil: Mindre sprøyter og rompevask, og mer sosialisering. Da jobber du vel mer med alternaltivt utviklede og andre som trenger litt sosial og psykisk støtte? Ser for meg tangerudbakken eg nå :P

Ellers så kan det vurderes å ta videre utdanning som privatist mens du jobber med ditt nåværende yrke i mellomtiden. Studere er ikke billig, selv med oppsparte midler. Så kan du bruke de ekstra pengene på en reise, eller litt mer økonomisk; på bolig.