Hvis du står i jobb så gjør du det bedre enn 80% i lignende situasjoner. Jeg forsøkte 4 ganger arbeid men ramlet totalt sammen når jeg over periode på 7-8 måneder forsøkte å få samvær med 3 barn jeg hadde forsørget, hatt omsorg for, vært ved fødsel og satt til verden. Før rettsak hvor jeg mistet de.

Opplevde selv en bunnløs sorg men det blir bedre. Jeg fant løsninger utenfor systemet og man trenger noen som man blir dratt litt videre av og begynner å leve igjen. Ett psykolog møte i uka skal vanskelig gjøre hva en god venn/ beste venn kan gjøre.

På en annen side så går det å endre tankegang i din situasjon. Forsøk en rettsak og få alt på det rene og argumenter med at du står i arbeid og er rusfri så burde du også få rettigheter.

Hadde ikke så mye med barnevernet å gjøre selv, gikk raskt over til utsjekk ferdig og sivil sak istedenfor.

Det jeg har blitt fortalt av andre i samme situasjoner er at du har rett til å velge kontakt person i bvt(ble sittende med en sjef der selv), du har rett til å bestemme hvor samvær med ditt barn skal skje.

Mulig du må vri hele greia mot barnefar eller finne ett nytt samarbeid med han.

Kan legge til at jeg vet hvordan motstanden er i en sånn situasjon og at jeg selv ga fullstendig faen etterhvert med barn manipulert imot som hadde vært beste venner og ikke gjort de noe.
Man kan bli venner igjen senere.

Ikke så ofte jeg ville ha rådført damer til å valfarte over hele verden. Pga kvinnesyn og hvordan de blir behandlet. Har selv dekket mye av verden og rart med det er at man blir møtt med mye forståelse av folk utenfor vesten fordi de har ett syn på at vi faktisk er klin gærne i hodet så man blir møtt helt okay når man snakker med folk men ser for meg større risiko for kvinner som fort kan bli sittende fast i situasjoner.

Går ann å rømme over svenske grensa, det er det veldig mange som har gjort med hell men for meg så har jeg ett syn på verden at det kun er det samme sosialistiske systemet og etter å blitt forfulgt av norske myndigheter i England så måtte jeg mye lenger for å ikke ha den bekymringen av å bli forfulgt for ingenting bortsett fra å være Norsk.

Om du drar utenlands så lønner det seg å sette nesa hjemmom innimellom og ikke forvent forståelse, back up, løsninger eller noe annet fra landet ditt. Jeg har aldri mottatt en trygde krone en gang på tross av mistet barn pga påståtte mentale lidelser som egentlig var klarert som okay etter separasjon. Av leger som ikke snakket med meg en gang så mye rart som skjer i Norge og forstår godt at du vil ut.