Jeg har litt angst og det er pga all sykeliggjøringen. Folk er da forskjellige. Saken er at er jeg nedfor og ikke har en så god dag så er jeg liksom deprimert. Er jeg glad føler jeg også noe er feil? Nå er jeg i ferd med å bli frisk fra depresjonen da, men skal fortsette med oppfølging hos psykolog fordi vi ikke bare kan slippe så fort ting går bra.
Hva forventer vi egentlig av livet? Jeg vipper sånn mellom å se alvorlig på ting, ting er aldri bra nok og tenke at alt er faktisk mer enn bra nok.
Jeg tror å søke etter noe nytt er en del av meg. Som Jahn Teigen sa, kjente meg igjen i det han sa. At han føler ikke noen mening med livet om han ikke er rastløs.

Min mening er at du bør mate tankene om at ting faktisk er ganske bra. Prøv å ikke overtenke ting, en viktig beskyttelsesmekanisme vi mennesker har er rett og slett å gi litt faen i følge psykolog som jeg prata med for noen år siden.