Hei, jeg har noen spørsmål som jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg med.

Jeg har diagnosen ADHD, og skal snart starte opp på Ritalin. Dette blir omtrent samtidig som jeg starter i nytt arbeid som anleggsgartner, og jeg er veldig nysgjerrig på hva jeg har i vente. Når jeg leser på nettet om folk som bruker det ( medisinsk ), er det veldig forskjellige erfaringer; Noen blir dårlige, noen opplever det som euforisk, andre som at man får på seg briller og høreapparat, noen raser ned i vekt og hater dem, noen merker ingen effekt i det hele tatt, mens andre sier det minner om kokain. Jeg skjønner jo at folk er forskjellige, men

Jeg har aldri prøvd Ritalin, men jeg har tidligere prøvd amfetamin mange ganger. Selv om dette ikke er det samme, men nært beslektet, kan jeg grunnet min erfaring med amfetamin ( det er mange, mange år siden ) til en viss grad forestille meg hva ritalin skal hjelpe for, i forbindelse med ADHD. Jeg får under amfetaminrus en følelse av at det er slik jeg egentlig skal være, og er mye mer tilstedeværende og fokusert. Folk har rapportert at jeg virker meget oppegående når jeg er ruset på dette. Derfor lurer jeg på om Ritalin i noen som helst grad minner om amfetamin.

En av de tingene jeg også elsket med amfetamin, var den kriblende "gleden" i magen. Det er vanskelig å forklare for de som ikke har prøvd det. Nedturene i etterkant var så jævlige at jeg derfor aldri våget å røre det mer. Jeg kombinerte det som regel med alkohol, så jeg fikk som regel nedtur på amf kombinert med kraftige fyllenerver.

Kan noen fortelle meg hvordan ritalin "føles" i kropp og hode, enten de har ADHD eller ikke? Jeg hørte en gang en kar si at det føltes som at man var "litt speedet". Stemmer dette? Våkner man om morgenen av det osv?

Håper på lærerike svar.

Jeg har selv ADD og har prøvd en håndfull stimulanter.

Amfetamin gjør meg fokusert, til stede og i kontroll samtidig som man får den godfølelsen som du sier. Dette får jeg ikke på Ritalin. På Ritalin får jeg kun følelsen av å være i kontroll og virkelig til stede og våken. Lysten på søppelmat forsvinner også, dagen blir ikke på langt nær like kjedelig.

Har tidligere tatt opp til 10x10mg IR på samme kveld, og da begynner det å ligne på hva en større dose amfetamin gjør. Den kroppslige euforien mangler, men den psykiske euforien er der. Altså godt humør og følelse av litt selvtillit og pågangsmot.

Takk for svar. Det var egentlig et sånt svar jeg hadde håpet på. Spesielt det du sier med kjedsomhet. Spesielt de siste årene har jeg slitt med akkurat det, nesten som at kjedsomhet er en diagnose i seg selv. Absolutt alle tingene jeg vanligvis liker å drive med, har et kjedelig preg over seg. Ofte kjeder jeg meg så mye at jeg går på veggene, og da virker det som at det eneste som funker er å drikke seg full, og da blir jeg som regel bare depressiv. Dårlig deal. Så dette med kjedsomhet er vanlig for ADHD og ADD?

Det som er mest irriterende, er når folk sier: "Da må du finne på noe vettu!" hehe. Da føler jeg meg som en sytekopp.

Hvordan vil du si at ritalin virker på selvbildet?

Takk for glimrende svar. Det høres ut som at ritalin er skreddersydd for tilstanden jeg har, ut ifra det du skriver. Jeg leste forresten om en som hadde ADD, og han beskrev det veldig godt. Han fortalte at han gjorde de samme tingene som "vanlige" folk, men at han ikke opplevde den samme gleden ved å gjøre det. Sånn har jeg det også, i tillegg til den delen med plagsomme tankekjør. For eksempel å gå en tur i fjellet, som så mange sverger til. Det er jo forsåvidt fint å gå i fjellet, men jeg finner ikke roen der heller, og synes det er en tomhet i det meste. Det er denne "tomheten" som jeg tror er diagnosen som skiller meg fra andre folk.

Når jeg drikker ( den første kvelden ) er jeg veldig bevisst på god stemning, og blir en anelse ekstatisk av dette. Jeg kan bli gira av fet musikk osv. Kan spille en sang som gir meg gode vibber om og om igjen, og får en syk humor. Når jeg er edru, er det som at det er et gjerde mellom meg og disse forskjellige kickene. Jeg kan føle dem, men fra andre siden av gjerdet. Jeg har i mange år, sammen med andre, tenkt at dette var et problem jeg hadde i forhold til alkohol. Det er ikke så lett å gire ned igjen, så fyllekulene varer litt lenger enn hos andre, og jeg får samme effekt av alkohol som andre får av kaffe. Jeg blir oppgiret av det, og får såvidt sove, med mindre jeg drikker meg amøbe dritings. Hvordan noen kan drikke et glass rødvin, for deretter å legge seg til å sove, har jeg aldri skjønt at de klarer.

Når det gjelder trening, gjør dette kroppen trøtt, men trøttheten treffer ikke på rette plassen ellers. Jeg fungerer dog mye bedre når jeg trener, fordi jeg føler meg bedre fysisk.

Så jeg tror at ritalin kommer veldig godt med. Jeg er lei av å føle at jeg ikke klarer å leve et normalt liv. Jeg føler at alt med en normal hverdag som absolutt de aller fleste sverger til, går i saktefilm.