Jomfrutur på MDMD - Nytt syn på verden.
FØR AVGANG :
Først og fremst vil jeg si at denne opplevelsen var lenge planlagt og nøye omtenkt. Jeg har aldri før prøvd noe annet illegalt rusmiddel enn hasj, og ble oppfordret av to venner som jeg delte opplevelsen med til å lese mest mulig bakgrunnstoff før jeg avgjorde om jeg ville prøve dette stoffet.
Jo mer jeg leste om stoffet, jo mer fristende ble det å prøve, så jeg bestemte meg til slutt om at dette var noe jeg måtte prøve. Mine to venner som vi kan kalle P og G har prøvd stoffet noen ganger før, og gjorde alt for at jeg skulle få en så bra som mulig første opplevelse med stoffet. Dette gjorde de utmerket., og jeg er evig takknemlig!
Så, jeg G og P er i leiligheten til G. Leiligheten er stor og romslig, vi har tente lys og en spotifyliste vi har kokt sammen i lag til denne opplevelsen. Dette anbefaler jeg alle å gjøre. Jeg tror klokken var rundt halv 7 da vi skylte ned kapslene i lag, med en kald øl. Vi satt på musikk og delte en spliff med MJ. Jeg var egentlig ikke særlig nervøs, for jeg var såpass sikker på at dette kom til å bli bra. Etter kanskje 20 min bemerker jeg til de andre hvor fantastisk sangen som står på er. P sier at stoffet sikkert har begynt å virke, men jeg føler egentlig ikke at ting har begynt å skje helt enda.
G går på kjøkkenet for å fikse noen drinker. Jeg står på kjøkkenet og ser på mens han knuser is og produserer frem det mest fantastiske jeg har smakt noensinne. Her snakker vi glass som er fylt med knust is, captain morgan spice gold, brunt sukker, lime og cola. Nice! Jeg føler meg overlykkelig og forteller til G at ting har begynt å skje, og han sier ”bare vent”. Jeg går inn på stua til P og setter meg ned ved barskapet og sier at P skal komme hit. Han springer som en nysgjerrig liten unge bort til meg for å høre hva jeg har å si. ”skal vi smake på spriten og kjenne om det smaka ekkelt på mdma?” sier jeg. ”JA!” sier P og vi tar en sup rein vodka ellerno. Dette er noe jeg vanligvis hadde slitt med å få til. ”Det smakte ikke godt, men det gjør ikke noe” sier jeg. P er enig.
Vi er på stua og drikker drinkene og hører på musikk. Rundt dette tidspunktet husker jeg ikke så mye annet enn at P ikke virket spesielt interessert i drinken sin og danser. Han er på veg opp. Jeg merker at jeg har begynt å skjelve tenner og drar mye i boxern min. Dette er på ingen måte ubehagelig, men jeg sier at jeg føler for å gå kommando. De to andre syntes det høres ut som en god ide og plutselig er vi alle uten boxer men med joggebukse. Jeg husker at jeg bemerket at ”lillemann” var uvanlig liten. Han hadde trekt seg helt tilbake og hadde ingen interesse om å være med de neste timene. Typiske mannlige behov som mat og sex var ting jeg merket man ikke tenkte på på mdma. Hvertfall ikke jeg. vi går på verandaen for å ta en sigg. Alle tre har mentholsigg, noe som anbefales og smakte veldig digg akkurat da.
Alt forandrer seg. Så fort jeg har satt meg ned på verandaen glemmer jeg alt om røyken og sitter og ser på handen min. Øynene mine er omtrent presset til det punktet at det ikke går an å presse de lenger opp, men jeg sier til G og P at det er mer behagelig og ikke blunke enn det er å blunke. Det er som om kroppen min nekter å lukke øynene i frykt for å gå glipp av den minste detalj. Jeg sier at jeg føler meg helt fantastisk og blir sittende der å bare se på ting. Jeg blir fryktelig nysgjerrig på hva som foregår i leilighetene over gaten. G og P går inn for å danse. Jeg sier jeg kommer snart.
”Kommer du R” roper P, og jeg kommer på at jeg også vil danse og går inn. Jeg går rett mot den gigantiske appleskjermen til G for å sette på skrillex med RocknRoll. ”kanskje vi skal vente litt med den?” sier P og jeg er enig. Vi setter på vår gode gamle favorittsang 1979 av smashing pumpkings og legger oss på gulvet og bare nyter det. Musikken er fantastisk, men jeg er nok ikke nådd toppen av trippen enda, for senere ble musikken på mange måter ubeskrivelig.
BLASTOFF:
De følgene hendelsene er rundt og etter jeg har nådd toppen av trippen og jeg klarer ikke huske hva som skjedde når, så jeg bare skriver minner i tilfeldig rekkefølge. Jeg må også nevne at jeg tipper vi delte en 5-6 spliffer i løpet av kvelden også.
Vi sitter på verandaen og røyker. Jeg har lyst å prate med alle som går ned på vegen, men klarer mer eller mindre å holde meg. Fikk høre i går at jeg hadde sagt ting som, ”e har lyst å sleppe tyggisen min i hodet på han der slik at e kan prate med han” Jeg ser nedover gaten og ser noe jeg ikke helt klarer og forklare. Litt utover fortauet og noen biler kan jeg sverge på at jeg ser små grønne kaktuslignende ting om vokser opp fra bakken. Jeg skjønner selvsagt at dette er høyt usannsynlig og får G og P til å ta en titt. De forsikrer meg om at det jeg ser er greiner fra et tre med grønne blader som går litt utover vegen. Jeg tar en ny titt og ser at det stemmer. Jeg sier til G og P at det er umulig å tenke negative tanker. Jeg tror det var rundt dette punktet at jeg klarte å dytte røykpakken til G ned fra verandaen og ned på fortauet. Jeg sier at jeg går og henter den.
På veg til gangen går jeg forbi stua hvor musikken står på, og jeg går inn for å danse litt før jeg går og henter siggen. Når jeg går inn på rommet er alt fantastisk. Musikken høres ut som dråper av flytende diamanter som som treffer iskalde krystaller og lager den mest fantastiske lyden i verden. Fargene fra lampene og lysene stråler så vanvittig behagelig og jeg kan føle kroppen min suge opp all energien. Jeg ser på G som danser lykkelig for seg selv og jeg tenker at det ser ut om om han prøver å komme nermest mulig seg selv. Nesten som om han roligdanser og koser med seg selv.Når vi hørte på hoppipolla av Sigurd Ros tenkte jeg på hvor vakker verden var og hvilket under det var og tenke på alle de tilfeldighetene som har sørget for at jeg var akkurat der jeg var med akkurat disse to personene. Det var nesten som om jeg begynte å tro på skjebnen.
Jeg går for å hente siggen. Det burde ikke være så mye vanskligere enn å gå ned trappene og ut døra, men dette fikk jeg ikke til på første forsøk. Jeg går ned trappene til jeg mener på at jeg er på bunnen av bygget. Jeg har to dører på hver side av meg og jeg ser at trappen går videre nedover. For en eller annen grunn tror jeg at det som er der nede er et toalett, og bestemmer meg for at utgangen er en av de dørene ved siden av meg. Jeg hører det er folk på andre siden av ene døra, så jeg går selvsagt inn dit.
Plutselig befinner jeg meg i en leilighet hvor noen har vors. Jeg føler for å prate med alle der inne, men bestemmer meg for at jeg vil bruke mest mulig av tiden min hos mine to kompiser oppe. Så jeg går opp igjen og forteller at jeg ikke fant vegen ut. G sier selvsagt at det ikke er noe toalett i bunnen og at hvis jeg går ned den siste trappa så kommer jeg meg ut. Jeg henter siggen og kommer meg opp igjen. Vi går alle tre inn på badet hvor vi leker med en hårføner, og jeg sier at det kjennes ut som å stå på snowboard i syden. Etterpå bestemmer vi oss for at vi vil prøve å holde det gående en stund til og går inn på stua for å slikke i oss litt rester av krystaller. Det smaker ganske vondt, men hadde nok smakt en del verre om vi ikke allerede var på tripp.
Vi er på stua og jeg bestemmer meg for at jeg vil prøve å spille gitar. G sier at det er litt vrient på tripp, men for meg føles det ut som om det aldri har vert lettere. Jeg begynner å spille mumford and sons med after the storm, og G sier at jeg må synge. Dette er noe jeg vanligvis ikke prøver meg på når jeg er grisefull engang, men nå begynner jeg å synge med en gang, uten problem. Jeg er enig i at det var ganske nydelig, men tenker over at det kanskje ikke er så vakkert som jeg tror. Jeg tenker over at jeg vil prøve andre ting som ikke funker i edru tilstand og ber P om å kile meg under bena. Vanligvis er jeg så kilen at jeg omtrent ikke kan ta borti mine egne ben, men akkurat da føltes det bare helt fantastisk. Det siste jeg husker etter dette er at vi deler en siste spliff før vi legger oss.
Aftermath:
Det er bare to dager siden jeg hadde den mest fantastiske kvelden i mitt liv, og jeg vet ikke om jeg hadde husket mer av kvelden om jeg ventet lenger, men bestemte meg for å skrive nå i frykt for å glemme noe. Dagen etter tok vi det helt chill og gikk og kjøpte pizza før vi delte noen spliffs og så pineapple express. Jeg hadde egentlig en følelse i kroppen av at jeg nettopp var kommet ned fra et fjell jeg hadde brukt en hel dag på å bestige, men det var ikke på noen ubehagelig måte. Jeg var sykt sliten i bena, vond i kjeven og tidenes mest eksplosive diare, men dette plaget meg ikke mye. I dag, før jeg begynte å skrive satt jeg på spillelista vi hadde laget på spotify og fikk en helt syk opplevelse når jeg satt på sangen kamikura av emencipator. Jeg sverger på at pupillene mine utvidet seg litt på et par punkt i sangen og sangen tok meg et lite øyeblkk tilbake til den følelsen man har i kroppen på mdma. Jeg vil si at den sangen er det nermeste jeg kan komme å beskrive følelsen av mdma, men dette er sikkert veldig subjektivt.
Forventninger vs opplevelser:
Jeg hadde veldig høye forventninger til stoffet men innfant meg i at jeg ikke hadde peiling på hva jeg kunne forvente. Jeg var litt bekymret for dette med hvor åpen man ble og hadde lest om folk som ringte venner og slikt på mdma. Jeg tok ut batteriet på telefonen min, da jeg var redd for å ringe folk, og var litt bekymret for hva jeg kom til å dele med mine venner. ( Vi har alle våre hemmeligheter ) Når jeg var på tripp tenkte jeg over at dette bare var tull og at jeg hadde full kontroll over dette og hadde ingen planer om å ringe noen som helst.
Som de som har vert på mdma sier, det kan ikke forklares og må bare prøves. Jeg er uendelig glad for at jeg valgte å prøve dette, og har veldig lyst å prøve igjen, men prøve å dra ut lengst mulig tid før jeg prøver igjen. Det er lett forståelig at det går an å misbruke dette stoffet. Som P sa til meg, så sitter jeg igjen med en følelse av å være nyforelsket i livet. Jeg føler at jeg har en del mer å fortelle, men jeg har forståelse for at folk ikke gidder å sitte å lese i en evighet. Noe av det viktigste for min gode opplevelse vil jeg tro er settingen som P og G hadde stelt i stand for meg, og jeg kan ikke takke de nok.
Velger du å prøve mdma, bruk tid på å utforske stoffet før du drar på tur, og sørg for en god setting!
En stor klem til alle som leser dette, og beklager skriveleifer. mvh R
FØR AVGANG :
Først og fremst vil jeg si at denne opplevelsen var lenge planlagt og nøye omtenkt. Jeg har aldri før prøvd noe annet illegalt rusmiddel enn hasj, og ble oppfordret av to venner som jeg delte opplevelsen med til å lese mest mulig bakgrunnstoff før jeg avgjorde om jeg ville prøve dette stoffet.
Jo mer jeg leste om stoffet, jo mer fristende ble det å prøve, så jeg bestemte meg til slutt om at dette var noe jeg måtte prøve. Mine to venner som vi kan kalle P og G har prøvd stoffet noen ganger før, og gjorde alt for at jeg skulle få en så bra som mulig første opplevelse med stoffet. Dette gjorde de utmerket., og jeg er evig takknemlig!
Så, jeg G og P er i leiligheten til G. Leiligheten er stor og romslig, vi har tente lys og en spotifyliste vi har kokt sammen i lag til denne opplevelsen. Dette anbefaler jeg alle å gjøre. Jeg tror klokken var rundt halv 7 da vi skylte ned kapslene i lag, med en kald øl. Vi satt på musikk og delte en spliff med MJ. Jeg var egentlig ikke særlig nervøs, for jeg var såpass sikker på at dette kom til å bli bra. Etter kanskje 20 min bemerker jeg til de andre hvor fantastisk sangen som står på er. P sier at stoffet sikkert har begynt å virke, men jeg føler egentlig ikke at ting har begynt å skje helt enda.
G går på kjøkkenet for å fikse noen drinker. Jeg står på kjøkkenet og ser på mens han knuser is og produserer frem det mest fantastiske jeg har smakt noensinne. Her snakker vi glass som er fylt med knust is, captain morgan spice gold, brunt sukker, lime og cola. Nice! Jeg føler meg overlykkelig og forteller til G at ting har begynt å skje, og han sier ”bare vent”. Jeg går inn på stua til P og setter meg ned ved barskapet og sier at P skal komme hit. Han springer som en nysgjerrig liten unge bort til meg for å høre hva jeg har å si. ”skal vi smake på spriten og kjenne om det smaka ekkelt på mdma?” sier jeg. ”JA!” sier P og vi tar en sup rein vodka ellerno. Dette er noe jeg vanligvis hadde slitt med å få til. ”Det smakte ikke godt, men det gjør ikke noe” sier jeg. P er enig.
Vi er på stua og drikker drinkene og hører på musikk. Rundt dette tidspunktet husker jeg ikke så mye annet enn at P ikke virket spesielt interessert i drinken sin og danser. Han er på veg opp. Jeg merker at jeg har begynt å skjelve tenner og drar mye i boxern min. Dette er på ingen måte ubehagelig, men jeg sier at jeg føler for å gå kommando. De to andre syntes det høres ut som en god ide og plutselig er vi alle uten boxer men med joggebukse. Jeg husker at jeg bemerket at ”lillemann” var uvanlig liten. Han hadde trekt seg helt tilbake og hadde ingen interesse om å være med de neste timene. Typiske mannlige behov som mat og sex var ting jeg merket man ikke tenkte på på mdma. Hvertfall ikke jeg. vi går på verandaen for å ta en sigg. Alle tre har mentholsigg, noe som anbefales og smakte veldig digg akkurat da.
Alt forandrer seg. Så fort jeg har satt meg ned på verandaen glemmer jeg alt om røyken og sitter og ser på handen min. Øynene mine er omtrent presset til det punktet at det ikke går an å presse de lenger opp, men jeg sier til G og P at det er mer behagelig og ikke blunke enn det er å blunke. Det er som om kroppen min nekter å lukke øynene i frykt for å gå glipp av den minste detalj. Jeg sier at jeg føler meg helt fantastisk og blir sittende der å bare se på ting. Jeg blir fryktelig nysgjerrig på hva som foregår i leilighetene over gaten. G og P går inn for å danse. Jeg sier jeg kommer snart.
”Kommer du R” roper P, og jeg kommer på at jeg også vil danse og går inn. Jeg går rett mot den gigantiske appleskjermen til G for å sette på skrillex med RocknRoll. ”kanskje vi skal vente litt med den?” sier P og jeg er enig. Vi setter på vår gode gamle favorittsang 1979 av smashing pumpkings og legger oss på gulvet og bare nyter det. Musikken er fantastisk, men jeg er nok ikke nådd toppen av trippen enda, for senere ble musikken på mange måter ubeskrivelig.
BLASTOFF:
De følgene hendelsene er rundt og etter jeg har nådd toppen av trippen og jeg klarer ikke huske hva som skjedde når, så jeg bare skriver minner i tilfeldig rekkefølge. Jeg må også nevne at jeg tipper vi delte en 5-6 spliffer i løpet av kvelden også.
Vi sitter på verandaen og røyker. Jeg har lyst å prate med alle som går ned på vegen, men klarer mer eller mindre å holde meg. Fikk høre i går at jeg hadde sagt ting som, ”e har lyst å sleppe tyggisen min i hodet på han der slik at e kan prate med han” Jeg ser nedover gaten og ser noe jeg ikke helt klarer og forklare. Litt utover fortauet og noen biler kan jeg sverge på at jeg ser små grønne kaktuslignende ting om vokser opp fra bakken. Jeg skjønner selvsagt at dette er høyt usannsynlig og får G og P til å ta en titt. De forsikrer meg om at det jeg ser er greiner fra et tre med grønne blader som går litt utover vegen. Jeg tar en ny titt og ser at det stemmer. Jeg sier til G og P at det er umulig å tenke negative tanker. Jeg tror det var rundt dette punktet at jeg klarte å dytte røykpakken til G ned fra verandaen og ned på fortauet. Jeg sier at jeg går og henter den.
På veg til gangen går jeg forbi stua hvor musikken står på, og jeg går inn for å danse litt før jeg går og henter siggen. Når jeg går inn på rommet er alt fantastisk. Musikken høres ut som dråper av flytende diamanter som som treffer iskalde krystaller og lager den mest fantastiske lyden i verden. Fargene fra lampene og lysene stråler så vanvittig behagelig og jeg kan føle kroppen min suge opp all energien. Jeg ser på G som danser lykkelig for seg selv og jeg tenker at det ser ut om om han prøver å komme nermest mulig seg selv. Nesten som om han roligdanser og koser med seg selv.Når vi hørte på hoppipolla av Sigurd Ros tenkte jeg på hvor vakker verden var og hvilket under det var og tenke på alle de tilfeldighetene som har sørget for at jeg var akkurat der jeg var med akkurat disse to personene. Det var nesten som om jeg begynte å tro på skjebnen.
Jeg går for å hente siggen. Det burde ikke være så mye vanskligere enn å gå ned trappene og ut døra, men dette fikk jeg ikke til på første forsøk. Jeg går ned trappene til jeg mener på at jeg er på bunnen av bygget. Jeg har to dører på hver side av meg og jeg ser at trappen går videre nedover. For en eller annen grunn tror jeg at det som er der nede er et toalett, og bestemmer meg for at utgangen er en av de dørene ved siden av meg. Jeg hører det er folk på andre siden av ene døra, så jeg går selvsagt inn dit.
Plutselig befinner jeg meg i en leilighet hvor noen har vors. Jeg føler for å prate med alle der inne, men bestemmer meg for at jeg vil bruke mest mulig av tiden min hos mine to kompiser oppe. Så jeg går opp igjen og forteller at jeg ikke fant vegen ut. G sier selvsagt at det ikke er noe toalett i bunnen og at hvis jeg går ned den siste trappa så kommer jeg meg ut. Jeg henter siggen og kommer meg opp igjen. Vi går alle tre inn på badet hvor vi leker med en hårføner, og jeg sier at det kjennes ut som å stå på snowboard i syden. Etterpå bestemmer vi oss for at vi vil prøve å holde det gående en stund til og går inn på stua for å slikke i oss litt rester av krystaller. Det smaker ganske vondt, men hadde nok smakt en del verre om vi ikke allerede var på tripp.
Vi er på stua og jeg bestemmer meg for at jeg vil prøve å spille gitar. G sier at det er litt vrient på tripp, men for meg føles det ut som om det aldri har vert lettere. Jeg begynner å spille mumford and sons med after the storm, og G sier at jeg må synge. Dette er noe jeg vanligvis ikke prøver meg på når jeg er grisefull engang, men nå begynner jeg å synge med en gang, uten problem. Jeg er enig i at det var ganske nydelig, men tenker over at det kanskje ikke er så vakkert som jeg tror. Jeg tenker over at jeg vil prøve andre ting som ikke funker i edru tilstand og ber P om å kile meg under bena. Vanligvis er jeg så kilen at jeg omtrent ikke kan ta borti mine egne ben, men akkurat da føltes det bare helt fantastisk. Det siste jeg husker etter dette er at vi deler en siste spliff før vi legger oss.
Aftermath:
Det er bare to dager siden jeg hadde den mest fantastiske kvelden i mitt liv, og jeg vet ikke om jeg hadde husket mer av kvelden om jeg ventet lenger, men bestemte meg for å skrive nå i frykt for å glemme noe. Dagen etter tok vi det helt chill og gikk og kjøpte pizza før vi delte noen spliffs og så pineapple express. Jeg hadde egentlig en følelse i kroppen av at jeg nettopp var kommet ned fra et fjell jeg hadde brukt en hel dag på å bestige, men det var ikke på noen ubehagelig måte. Jeg var sykt sliten i bena, vond i kjeven og tidenes mest eksplosive diare, men dette plaget meg ikke mye. I dag, før jeg begynte å skrive satt jeg på spillelista vi hadde laget på spotify og fikk en helt syk opplevelse når jeg satt på sangen kamikura av emencipator. Jeg sverger på at pupillene mine utvidet seg litt på et par punkt i sangen og sangen tok meg et lite øyeblkk tilbake til den følelsen man har i kroppen på mdma. Jeg vil si at den sangen er det nermeste jeg kan komme å beskrive følelsen av mdma, men dette er sikkert veldig subjektivt.
Forventninger vs opplevelser:
Jeg hadde veldig høye forventninger til stoffet men innfant meg i at jeg ikke hadde peiling på hva jeg kunne forvente. Jeg var litt bekymret for dette med hvor åpen man ble og hadde lest om folk som ringte venner og slikt på mdma. Jeg tok ut batteriet på telefonen min, da jeg var redd for å ringe folk, og var litt bekymret for hva jeg kom til å dele med mine venner. ( Vi har alle våre hemmeligheter ) Når jeg var på tripp tenkte jeg over at dette bare var tull og at jeg hadde full kontroll over dette og hadde ingen planer om å ringe noen som helst.
Som de som har vert på mdma sier, det kan ikke forklares og må bare prøves. Jeg er uendelig glad for at jeg valgte å prøve dette, og har veldig lyst å prøve igjen, men prøve å dra ut lengst mulig tid før jeg prøver igjen. Det er lett forståelig at det går an å misbruke dette stoffet. Som P sa til meg, så sitter jeg igjen med en følelse av å være nyforelsket i livet. Jeg føler at jeg har en del mer å fortelle, men jeg har forståelse for at folk ikke gidder å sitte å lese i en evighet. Noe av det viktigste for min gode opplevelse vil jeg tro er settingen som P og G hadde stelt i stand for meg, og jeg kan ikke takke de nok.
Velger du å prøve mdma, bruk tid på å utforske stoffet før du drar på tur, og sørg for en god setting!
En stor klem til alle som leser dette, og beklager skriveleifer. mvh R
har du planer om å ta dette igjen?
