Lurer bare på til dere som røyker eller snuser, hvordan føles abstinensene om dere prøver å slutte? Og hvordan føles det i det daglige når dere plutselig får lyst på røyk/snus? Er det en sterk følelse?

Det varierer veldig, men når jeg går 1 dag uten røyk blir jeg smått 'deprimert'. Gidder veldig lite og føler meg ikke i tipp topp humør.

For å forstå abstinenser kan du forsøke å sammenlikne det med abstinenser du selv opplever naturlig. Vi mennesker er for eksempel avhengig av vann, mat og luft. Det er vanlig at folk opplever abstinensene av disse vidt forskjellig, noen føler bare en tørr følelse i halsen av å være tørst, andre en kvalmende fornemmelse, og noen som kiling i brystet og liknende. Det samme gjelder nikotin og andre substanser. For min del er nikotinavhengighet en følelse av uro. Litt som når man er sulten og ikke helt klarer å slappe av. Dette, i likhet med når jeg er sulten kan gjøre at jeg er mindre tålmodig, mindre konsentrert og blir lettere irritert. Jeg føler også et slags sug i brystet, liknende det jeg får når jeg har holdt pusten en stund eller er tørst.

I det daglige når jeg får et nikotinsug så er det ikke nødvendigvis en spesielt ubehagelig følelse. Det er ganske likt som når jeg blir sulten i det daglige, jeg begynner å lage meg mat og gleder meg til å spise. Det er denne følelsen som for min del gjør at snusslutt blir ekstra vanskelig, da en avhengighet også kan være tilfredsstillende. Jeg liker å bruke mat som et eksempel: Dersom du hadde valget om å aldri mer trenge mat, og dermed spare masse penger, ville du? Eller vil du heller være avhengig av mat og bruke en stor del av lønna di på dette? For min del vil jeg heller være avhengig av mat, ganske enkelt fordi det er en glede i livet mitt å nyte måltider når jeg er sulten. Men det som skiller mat fra snus er jo det at snus er helseskadelig. Det går ikke an å finne sunn snus. Dette er grunnen til at mitt valg til syvende sist er å forsøke å slutte å snuse.

Om jeg kjeder meg føler jeg at jeg trenger snus. Når jeg har noe å gjøre merker jeg ingen abstinenser. Vanskelig å beskrive absitnensene, men føler at det er noe som mangler under leppa. Blir sjeldent i dårlig humør og lignende.

Et ord for å beskrive abstinensene for min del; utilfreds. Blir rett og slett litt deprimert, og føler at noe mangler for at jeg skal være tilfreds.

Jeg blir veldig fort irritert, er trøtt og ufokusert. Når jeg først fokuserer på at jeg burde hatt en snus så kan den tanken bli så intens at jeg ikke klarer å fokusere på noe annet. Sliter spesielt med mentale oppgaver. Er nå godt over 1 uke "clean", så abstinensene har i stor grad gitt seg, så nå gjelder det bare å fortsette å være ikke-snuser

Føler at det er noe som mangler, kroppen vil ha noe den ikke får. Blir fort rastløs og føler for å spise mye mat og søtsaker for å kompansere for nikotinet jeg ikke får i meg. Må også tilføye at jeg nesten ikke merker noe om jeg er i aktivitet eller gjør noe jeg liker, da er abstinensene lik null.

Rastløs og blir litt raskere irritert.

Nå har jeg vært i 16 dager uten snus. Abstinensene var verst de 3-4 første dagene i form av kaldsvetting, rastløshet, uro/kribling i kroppen og søvnproblemer. I dag går det egentlig veldig greit uten snus, men savner snusen og får nikotinsnus når jeg er i spesielle situasjoner hvor det ville vært naturlig for meg å ta en snus. Det største problemet nå er vel ikke egentlig å ikke snuse, men det er å la være å ta en snus igjen pga. savnet i f.eks. situasjoner etter mat, eller der jeg faktisk på konsentrere meg. Men jeg håper dette går over etter noen uker også!

Jeg merker at om jeg går for eksempel en hel dag uten røyk så får jeg problemer å konsentrere meg, blir stressa, unnvikende, sur og blir lett sint. Så opplever mange mer søtsug og sult. De 3 første dagene eller første uka er vist værst om du skal slutte. Etter første uka så merker man på kroppen at å slutte, gjør at man føler seg mye mer friskere, da blir det fort litt enklere.

Den psykiske avhengigheten er svært varierende for meg.
Jeg har prøvd å slutte flere ganger uten å ha lyktes.

Uro, fryktelig lett irritert, dårlig søvn, følelsen av savn, svette og et helvetes tankekjør der alt jeg tenker på er sigaretter er mine symptomer når jeg sliter som mest.

De gangene jeg har vært mest motivert har det vært enklere og relativt lite abstinensbesvær.
For meg er det viktigste at jeg har noe å gjøre. Abstinensene kommer og går i bølger iløpet av dagen i varierende styrkegrad. Det at jeg har en travel jobb hjelper veldig de første dagene når hver time uten røyk er et helvete.

Jeg har klart å slutte i flere mnd, men har alltid gått på en sprekk og gitt opp. Nå røyker jeg relativt lite, men dette går også i bølger etter hvor mye stress jeg sliter med.
Greia er at jeg trenger god nok motivasjon for å slutte. Helsa er liksom ikke grunn nok når man er i god fysisk form selv om man røyker.

jeg har aldri i mitt liv snuset eller røyket.. Men i min visdom prøvde jeg og Vape i en alder av nesten 36. Bare fordi jeg likte smaken av Ostekake, Dumle, karamell, Solbær.. ( jeg kunne gått i evigheter med å ramse opp disse herlighetene ;P )
Jeg har nå vapet i ett halvt år, og ut av nysgjerrighet tenkte jeg at jeg skulle prøve og "slutte" og se hvordan kroppen min reagerte.
Jeg kan fint gå en hel dag uten og savne vapen. Problemet kommer når jeg ikke har noenting og gjøre. Dette er som de andre skriver. hver person sin egen abstinens: Gamere uten å ha en maskin de kan spille på føler at de mangler noe, at de må ha noe og gjøre på.
Jeg gikk i 4 dager uten vape. Var det vanskelig? nei, ikke direkte, Men jeg skjønner bedre nå hvorfor noen har skikkelig store problemer, fordi ting de assosierer med "u"vanen sin konstant minner deg på det du mistet.
Min mor røykte masse. Når hun sluttet måtte hun slutte med kaffe og fordi i hennes hode hørte Kaffe og røyk sammen. og kaffe alene var bare en bitter påminnelse.
Jeg føler mer på det at jeg savnet å ta de dype åndedragene med litt mer motstand i seg. (og smaken.. erhmagerd! )