Jeg tror jeg har ødelagt meg selv med rusbruken min. Nå har jeg 2 helt rusfrie år og enda så sliter jeg altså såå mye med angst. Jeg bruker 90% av tiden på å gjemme meg i leiligheten min og telle ned til bedre dager, men jeg begynner snart å forstå at jeg kanskje trenger benzo igjen (kontrollert) fra lege for å få noe som helst livskvalitet. Hva tror dere? Finnes det benzo som man ikke blir helt fucka i huet av på sikt og kanskje i depot form?

Jeg har prøvd ALT annet inkludert alle antidepressiva, buspirone, Ashwagandha, L-theanine, valerian root, sedix, GABA, neurontin, aniracetam, noopept, kratom, inositol og selvfølgelig tonnevis med behandling inkl 1.5 år på institusjon. Er ikke kontrollert bruk av benzo da eneste mulighet?

Jeg vil bare ha tilbake livet mitt..

Cannabis er langt fra ideelt, men er klart bedre enn benzo. Sørg for å ha cannabis med en betydelig andel CBD, ikke den THC-dominante og CBD-fattige hasjen som selges rundt omkring. Evt forsøk ren CBD-olje (kan kjøpes lovlig i Sverige).

Forsøkt psykolog (CBT)? Trening, meditasjon? Helst en god kombinasjon av overnevnte.

Trener annenhver dag og mediterer hver dag. Som sagt så har jeg prøvd ALT. Har også drevet mye med weed og jeg fpr bare angst av det. Å få CBD olje lovlig i Norge er jo bare å glemme..

jeg vil anbefale deg å utfordre deg selv! du sier du sitter bare og gjemmer deg i leiligheten din, og det er slikt man blir sykere av. som noen skrev over er CBT en mulighet, det er ikke et rusmiddel, det er en behandling der man lærer seg å utfordre sine egne vaner og tankegang, slik at man kan bryte ut av negative mønstre. har selv vært så dårlig at jeg ikke forlot leiligheten på flere måneder, men klarte å klatre ut av det hullet ved å sakte men sikkert utfordre meg selv. babysteg. en dag gikk jeg bare over gata, så tilbake. ingen steg er for små.

Er ferdig med behandling ass.. nå er det piller og prøve å få tilbake livskvalitet

Psykedelika kanskje? Benzo kommer garantert å gå til helvette

Hva enn du gjør så ikke begynn med selvmedisinering, det var den tanken som fikk deg inn i problemene du har i dag. Dette er kanskje heller noe du bør spørre legen din om er en lur ide.

Takk

jau, du har da lov til å være avhengig av piller om du vil. bare en liten advarsel; angstdempende medisiner bruker som regel å dabbe av i effekt, og vil forverre angst i lengden, så det er risiko for dårligere livskvalitet om du ikke bare skal bruke pillene midlertidig eller sporadisk.

Vettafaen hva jeg skal gjøre ass. Livet føles som det er over..

Nei å begynne med piller igjen vil ikke hjelpe. Du sier du er ferdig med behandling nå ass men hvor mye behandling har du gått i? Det som hjalp meg når jeg fikk angst av for mye rus var psykolog i 3+år, og å kutte ut miljøet med folk som ruste seg. Vil anbefale deg å flytte å starte på blanke ark et sted hvor du vet at ingen finner deg og si til deg selv at der er du trygg og ingen ute etter deg. Det kan også hjelpe å omgås en som vet hvor mye angst du har og hvorfor, og som kan si til deg når du har angst at den er urasjonell så du blir påvirket og tvunget til å tenke mer rasjonelt. Å starte med piller og selvmedisinering nå bare gir deg flere tilleggsproblemer og fucker livet ditt enda mer

Jeg har flyttet til ny by og tatt avstand fra alt gammelt nettverk. Jeg har gått til behabdling siden 2015 med jevne psykologtimer samt to døgninnleggelser på til sammen 1.5 år. Misbruket mitt var blanding, men det ble mest benzo, subutex og amfetamin samt alkohol. Jeg tror dog det var ecstasy og spesielt LSD som knakk psyken min og ga meg panikkangst, sosial angst og generell angst så jeg tør ikke noe mer psykedelika... Er sååååå lei av å streve. Jeg vil bare ha ett bra liv ..

Kontrollert benzo bruk på resept som siste utvei er kanskje ikke så dumt

kontrollert bruk kan være fantastisk for noen, men desverre har det seg slik at benzo bruk over tid øker angst. de er perfekte til å ta innimellom som ved f.eks. panikkanfall, men om TS er ute etter noe å bruke i hverdagen vil benzo etterhvert bare gjøre hen sykere.

Hva med phenibut da? ...og dukker det opp på rusprøver?

Hva er det som gjør at du tenker at en pille vil løse dette for deg?

Du skrev i post en at du sitter inne i boligen 90% av tiden og venter på bedre dager. Det virker ikke veldig fruktbart. Har selv slitt med angst i flere perioder og det eneste som virket for meg var behandling og å trene på å møte angsten. Jeg har ikke rushistorikk og er ikke fanatisk så jeg har stort sett sobril tilgjengelig - men ofte så er jo bare vissheten om at jeg kan forsøke uten sobril fordi den ligger i lommen nok til at jeg klarer å gjennomføre.

Men det krever jo litt innsats å møte angsten. For min del var det et forskjellige typer men felles var at jeg ikke taklet mye folk og åpne plasser. Da ble alt fra å gå i butikken til å bevege seg i byen vanskelig.

Så da sa psykologen at det var der jeg måtte starte. Fikk støtte i starten og vi gikk på cafè, vandret i byen eller gikk på museum etc slik at jeg måtte forholde meg til andre mennesker, og fikk trent på situasjoner jeg ikke taklet. I starten klarte jeg kun korte turer, for angsten ble så høy at svetten silte, armer og ben skalv, og noen ganger fikk hyperventilerte så kraftig at jeg nesten svimte av. Tror vi holdt på litt over et halvt år før det ble ok. Nå kan jeg gjøre slikt alene - og jeg forsøke å være bevist på at om jeg isolerer meg så vil angsten komme tilbake.

Det er ikke sikkert at samme opplegg vil virke for deg, men jeg anbefaler deg å prøve.

Hvis du har det så vondt og livet er jævelig så si ja til alt som kan hjelpe deg.

Hvis benzo er det eneste som kan gjøre deg angstfri så ville jeg forsøkt det.
Du har en sykdom og den bør lindres på samme måte som alle andre sykdommer.
Folk med uhelbredelig kreft eller epelepisi sier ikke nei til steke medesiner som gjør en frisk der og da.


Psykisksykdom og angst bør behandles likt som alle andre sykdommer.
Håper du får det bedre ♡

Takk, er det jeg føler og. De som foreslår mer behandling og insinuerer at jeg er "lat" som ikke gjør jobben, skulle bare visst. Jeg gikk bokstavelig talt i krigen hver eneste dag i 1.5 år på rehab for å trosse angsten. Hver dag når jeg gikk ut av døren fra rommet mitt så var det som å gå i krigen. Ikke nok med det, men man skulle jo også sitte i ring og ha publikum og dele mens man sitter der og rister og holder på å pisse på seg i time ut og time inn med deletvang hver eneste dag. Jeg har prøvd alt og nå handler det om å prøve å få tilbake noe form for livskvalitet..

Jeg også. Jeg har 2 år rusfri, men har så mye nervøs og anspent. Jeg har begynt å tro kanskje kaffe/koffeinen gjør meg nervøs også, da jeg har kun drikki en halv kopp kaffe er jeg nesten ikke nervøs. Jeg tror også ett godt kosthold og trening hjelper.

Jeg er kjenner meg igjen ihvertfall, jeg skalv bare noen sa hei til meg på butikken her. Hun hadde ikke sett meg på mange år. Jeg fikk ordentlig angst.

Jeg lurer på om all amfetamin har ødelagt noe i hjernen. Dette skremmer meg veldig. Jeg har gode perioder også, da føles livet så godt.

Jeg ble veldig glad for å se flere som sliter med dette ihvertfall, har følt meg alene med dette.

De sier jeg er bipolar, og ingenting gir meg angst som medisinene jeg har brukt mot depresjon, bp etc.

Canabis er grusomt, trolig verst. Jeg takler alkohol bra, cola ganske bra, amf er jævlig etter noen timer. Skolemedisin har alltid gjort meg verre, og tro meg, jeg har prøvd. Tar såvidt paracet lenger, alt har bivirkninger.

Ghb fjernet så og si al angst når jeg hadde det som verst,var som verden smilte til meg og bøyde seg. Anbefaler ingen og bruke ghb som medisin, bare lufter hva so. Hjalp for meg utenom yoga & meditasjon. Siden det virker som de fleste her inne blir forbanna vær gang man never yoga el meditasjon.

Hvor gammel er du? Hvor lenge ruset du deg? Og har du jobb?

Hobby og viljestyrke

26 år. Ruset meg i 8 år. Er ikke i jobb

er selv psykisk og fysisk syk og sammenligningen du drar blir litt feil. du har rett i at folk sier ikke nei til behandling, men mange sier nei til behandling som vil skape mer problematikk i lengden. synes også det blir dumt at du sammenligner med uhelbredelig kreft også da TS sitt problem er kanskje ikke noe man blir frisk av, men det er noe man kan leve med. blir helt annerledes situasjon når en person dauer om et år eller to uansett, TS skal forhåpentligvis leve lengre enn noen med terminal kreft. det er derfor mange ber TS om å holde seg unna benzo. ja, hjelper kanskje noen måneder, også er det rett til helvete. funker ikke lengre, så blir det verre, du føler deg ikka bra, får mer angst, og kan utvikle panikkanfall. da er man jo langt sykere enn man var, og angrer kanskje på at man tok enkleste utveien.

om man skal behandle denne situasjonen slik som fysisk sykdom så må man gjennom flere steg av behandling og dokumentere manglende effekt før legen velger mer risikable utveier

Fake it, until you make it.
Det finnes ikke en mirakelkur, det kommer som regel konsekvenser/bivirkninger av det meste man kan proppe i seg.
Prøv å lev et normal liv, tving deg selv litt.

Ja jeg skjønner godt at det var en kamp å kutte ut rusen, og at gruppene var grusomme. Måtte selv velge bort gruppebehandling på døgn grunnet angst, for jeg gikk helt i vranglås.

Jeg tror ikke du er lat og jeg forstår ønsket om å få det bedre. Ingen ønsker å ha det vondt. Kudos for all innsatsen du har lagt ned. Kanskje kan du forsøke å se på den innsatsen og virkelig anerkjenne den? For dette har du klart og du er fortsatt nykter.

Grunnen til at jeg anbefalte å møte angsten i form av eksponering sammen med behandler er at det blir en varig endring. Benzo skaper ikke varig endring. En pille demper angsten der og da, og noen timer senere er angsten tilbake. Gjerne sterkere enn før.

Benzo er også en medisin som mange raskt må øke dosene på for at den skal virke, også til slutt så virker den nesten ikke likevel. På toppen er det både et ruspotensiale i benzo og et avhengighetspotensiale.

Med din historikk så bør ikke benzo være førstevalget når du skal blir fri fra angsten. Jeg sier ikke at du aldri skal ta benzo, men du bør ikke stå fast på benzo og la det bli løsningen - for før eller siden så er det ikke løsningen likevel, og du kan ha fått et tilleggsproblem. Avhengighet. Og det vet du jo litt om fra før. Så dit vil du neppe igjen.

Jeg tror ikke du skal være så rask med å avfeie eksponering. Gjør det sammen med psykolog, psykiatrisk sykepleier eller behandler. Ta det i solotimer og ikke i gruppe slik at du slipper økt angst for gruppedeltakelse på toppen av den andre angsten du skal møte.

Selv må jeg noen ganger ta sobril, feks om jeg skal holde tale, eller gjøre noe som virkelig setter meg ut. Og det lever jeg greit med. Men i hverdagen sånn til vanlig så klarer jeg meg uten benzo. Jeg går på museum, på kino eller rusler i byen og går på cafè til tross for angsten. For angsten er ikke forsvunnet helt. Men angsten er blitt håndterbar. Jeg blir dødssliten av å kjenne på moderat angst. Men før jeg gikk i eksponering så kunne et tur ut i byen gjøre meg så sliten av timer i dyp angst at jeg ikke orket noenting de neste to dagene. Nå er angsten såpass moderat at jeg bare bruker pusteteknikk og andre teknikker også går det greit likevel. Også har jeg jo lommesobrilen om ting går helt feil.

Skrivefeil.

Jeg blir ikke dødssliten av å kjenne på moderat angst.Men før jeg gikk i eksponering så kunne et tur ut i byen gjøre meg så sliten av timer i dyp angst at jeg ikke orket noenting de neste to dagene.

Det kommer min bror! Men det tar tid... Hjernen får man bare en av og man skal behandle den med respekt og forsiktighet. Rus fucker hjernen og historien din er ikke den eneste trust me! For meg tok det også mange år og jeg har fortsatt angst selvom jeg har jobba mye med den, har erkjent at jeg ikke må sammenligne meg med den jeg var før ting gikk galt men akseptere sånn jeg er nå og fortsette å jobbe for bedring. Jeg syns ikke 1.5 år hos psykolog er lenge, døgninnleggelser er vel max 5 dager pr innleggelse og hva man får ut av behandlingen handler også 90% av hva man selv gjør ut av det. Jeg gikk til psykolog i 6 år uten å få en dritt ut av det men endret holdningen og innsatsen min og fikk plutselig masse fremgang. Psykolog er som å gå på skolen igjen eller trene til en sportskonkurranse bare at det er hjernen du trener. Å man må fortsette å trene hjemme ikke bare sitte i tre kvarter med psykologen å snakke om hvor lite gnist man har og hvor dritt alt er! Man skal få ventilere hos psykologen men det viktigste er å ta til seg rådene man får og følge dem, ikke bare tenke at ikke no hjelper bare fordi du ikke merker umiddelbar virkning. Hjernen er som en muskel og det tar lang tid og kontinuerlig innsats før man ser endring i muskelstørrelse andre deler på kroppen også. Med all respekt så tipper jeg at du egentlig ikke har prøvd ordentlig, du har liksom bare håpa at ting skal bli bedre av seg selv og gitt opp å fortsette med innsatsen når du har prøvd å legge i innsats og ting ikke har løst seg på et knips. Jeg skjønner at du er lei og motløs nå og ikke orker å streve mer, men prøv på andre måter enn du alltid har gjort for man kan ikke forvente nye resultater ved å gå i samme spor som før. Du er arbeidsløs og det påvirker også psyken med mer isolasjon som igjen fører til mer angst og depresjon. Om du ikke er frisk nok til å jobbe så sign opp på noe frivillig jobb i en organisasjon eller gå til et aktivitetssenter med mål om å gå dit daglig. Fontenehuset f.eks om du bor i Oslo.
Du skal få et bedre liv men en ting av gangen, for å komme opp trappa må du forvente å gå trinn for trinn ikke sant og selvom det er tungt så må det til for å komme seg opp trappa og du kommer aldri dit om du legger deg ned på trappetrinnet og gir opp. Bli din egen motivator eller søk til motivasjonsbøker eller coacher for det er viktig at du ikke mister motet og øyet for målet men pisker deg selv frem hver gang du vil gi opp. Du gir opp om du begynner med piller igjen, og kommer lengre unna det å få et bra liv med hjernen og ting på stell, og du gir opp om du ikke orker å legge ordentlig innsats i innstillinga og fremgangsmåten heller. Jeg veit du er lei men jeg veit du kan klare det!

Takk for fine ord <3 Jeg har hatt 1.3 år kontinuerlig på rehab og 2mnd'er ett annet sted. Jeg har også gått til psykolog i 5 år, ikke 1.5 år. Jeg har prøvd. Tro meg. Jeg har forsøkt med jobb etter behandling og, men så slutta neurontinen å funke og etter det har jeg vært ett vrak! Jeg lurer veldig på om neurontinen kan ha abstinenser fortsatt og om det er noe av grunnen til at livet fortsatt er rævva, men jeg vet ikke. Har lest skrekkhistorier om folk som er ødelagt i 1-2 år etter neurontin, så hvem vet. Livet mitt ble ivhertfall ødelagt da jeg måtte slutte med neurontin og jeg var i "mål". Jeg fikk til livet og var i jobb og hadde det bra for første gang på MANGE år..

:'(