Var litt usikker på hvilket forum jeg skulle poste dette på, men jeg valgte å poste det her siden det føltes rett.
Jeg er en 18 år gammel gutt som har slitt mye psykisk i løpet av livet, noen av de tidligste episodene jeg kan huske er når jeg som 4-åring hørte stemmer rundt meg (men de var jo ikke der på ekte).
Jeg har aldri prøvd dop, og jeg verken drikker eller røyker, jfyi.
I denne posten tenkte jeg å skrive om min opplevelse av en psykotisk episode.
Som alltid så begynte jeg å høre hviskende stemmer og skriking, og etterhvert så visste jeg nesten ikke hvor jeg var lenger. Når jeg flyttet hodet etter å ha sett på noe, så var det nesten som om det jeg nettopp så på hang igjen. Det føltes også som om tiden kontinuerlig hoppet 1 sekund fram eller tilbake, akkurat som om noen spolte en film. Alt dette gjorde meg forvirret, og jeg hadde vanskeligheter med å snakke på en forståelig måte (følte at jeg snakket litt stakkato). Da jeg tok meg en biltur som kjentes det ut som om jeg lettet flere ganger og noen ganger følte jeg at hodet mitt ble holdt fast. Alle gangene jeg kjørte forbi lyktestolper så føltes det ut som om mørket oppslukte alt selv om det var en ny lyktestolpe bare noen meter lengre unna. Mange sanseinntrykk var forvrengt og både tale og andre lyder ble dempet og skrudd opp flere ganger. Når en person snakket så var det som om lyden som kom ut og munnen ikke var synkronisert. Da jeg lukket øynene et par sekunder og deretter åpnet dem så hadde synsfeltet mitt flyttet seg flere meter uten at jeg tilsynelatende hadde rørt på øynene.I løpet av turen så fikk jeg plutselig og ubegrunnet angst for at jeg skulle oppleve barndommen min igjen, jeg ble overbevist på at noen hadde laget en tidsmaskin, og at jeg hvert sekund kom til å fly igjennom frontruta for så å bli gjenfødt. Flere ganger opplevde jeg at jeg ikke kunne kontrollere min egen kropp, og jeg så meg selv utenfor min egen kropp flere ganger. Noen ganger føltes det som om noen klemte meg sammen til en liten ball og trykket meg ned i setet, noe som av en eller annen grunn føltes veldig behagelig. Jeg bestemte meg for å sette på litt musikk men da en bestemt del av sangen skulle komme, så fortsatte isteden den forrige delen bare å spille og overdøve resten. De jeg endelig var hjemme igjen så spurte søsteren min meg om jeg ville bli med å bade, men jeg takket nei siden jeg hadde kuttet opp hele armen i ren frustrasjon tidligere på dagen. Da jeg gikk inn på badet før jeg la meg så oppdaget jeg at speilbildet mitt var helt forvrengt. Jeg hadde en helt syk samtale med romkameraten min før jeg la meg, og jeg husker at jeg ble forundret over hva jeg selv fikk meg til å si. Da jeg kom meg i senga begynte stemmene å komme værre og værre. Det var ukjente stemmer som snakket, hvisket og diskuterte på en måte, men jeg fikk ikke med meg et ord av hva de sa. Noen skreik også, og jeg husker at jeg ble veldig sliten i hodet av dette.
Jeg er en 18 år gammel gutt som har slitt mye psykisk i løpet av livet, noen av de tidligste episodene jeg kan huske er når jeg som 4-åring hørte stemmer rundt meg (men de var jo ikke der på ekte).
Jeg har aldri prøvd dop, og jeg verken drikker eller røyker, jfyi.
I denne posten tenkte jeg å skrive om min opplevelse av en psykotisk episode.
Som alltid så begynte jeg å høre hviskende stemmer og skriking, og etterhvert så visste jeg nesten ikke hvor jeg var lenger. Når jeg flyttet hodet etter å ha sett på noe, så var det nesten som om det jeg nettopp så på hang igjen. Det føltes også som om tiden kontinuerlig hoppet 1 sekund fram eller tilbake, akkurat som om noen spolte en film. Alt dette gjorde meg forvirret, og jeg hadde vanskeligheter med å snakke på en forståelig måte (følte at jeg snakket litt stakkato). Da jeg tok meg en biltur som kjentes det ut som om jeg lettet flere ganger og noen ganger følte jeg at hodet mitt ble holdt fast. Alle gangene jeg kjørte forbi lyktestolper så føltes det ut som om mørket oppslukte alt selv om det var en ny lyktestolpe bare noen meter lengre unna. Mange sanseinntrykk var forvrengt og både tale og andre lyder ble dempet og skrudd opp flere ganger. Når en person snakket så var det som om lyden som kom ut og munnen ikke var synkronisert. Da jeg lukket øynene et par sekunder og deretter åpnet dem så hadde synsfeltet mitt flyttet seg flere meter uten at jeg tilsynelatende hadde rørt på øynene.I løpet av turen så fikk jeg plutselig og ubegrunnet angst for at jeg skulle oppleve barndommen min igjen, jeg ble overbevist på at noen hadde laget en tidsmaskin, og at jeg hvert sekund kom til å fly igjennom frontruta for så å bli gjenfødt. Flere ganger opplevde jeg at jeg ikke kunne kontrollere min egen kropp, og jeg så meg selv utenfor min egen kropp flere ganger. Noen ganger føltes det som om noen klemte meg sammen til en liten ball og trykket meg ned i setet, noe som av en eller annen grunn føltes veldig behagelig. Jeg bestemte meg for å sette på litt musikk men da en bestemt del av sangen skulle komme, så fortsatte isteden den forrige delen bare å spille og overdøve resten. De jeg endelig var hjemme igjen så spurte søsteren min meg om jeg ville bli med å bade, men jeg takket nei siden jeg hadde kuttet opp hele armen i ren frustrasjon tidligere på dagen. Da jeg gikk inn på badet før jeg la meg så oppdaget jeg at speilbildet mitt var helt forvrengt. Jeg hadde en helt syk samtale med romkameraten min før jeg la meg, og jeg husker at jeg ble forundret over hva jeg selv fikk meg til å si. Da jeg kom meg i senga begynte stemmene å komme værre og værre. Det var ukjente stemmer som snakket, hvisket og diskuterte på en måte, men jeg fikk ikke med meg et ord av hva de sa. Noen skreik også, og jeg husker at jeg ble veldig sliten i hodet av dette.