Hei!
Jeg er en 18 år gammel student og er veldig nyskjerrig på fysiologi. Jeg har alltid fundert på;

når er det man klarer å kjenne etter at en eventuelt belastningsskade
er på vei?
Dette er jo et stort problem for idrettsutøvere, som opplever en
belastningsskade som "plutselig". Men tvert i mot har man gradvis
utsatt vevet med gjentatte belasnting som er godt innenfor vevets
tåleevne.

Dog, når jeg leste "gate control
teorien"http://www.kroppenisentrum.com/gatecontrolteorien.php
kom det opp et mulig lys for meg angående hvorfor ikke folk klarer å
ta hensyn til en eventuelt belasningsskade.

I korthet er det slik, man kan dele opp smerteledning i nervesystemet
i en akutt og en langsom del.
og man kan sammenligne det med en port som kan snurpes sammen eller
åpnes i ryggmargen og som mottar signaler fra
hjernebark/limbisk system ift hvor åpen den skal være. Mange ting
påvirker: glede/sorg, nedstemthet, oppmerksomhet, konsentrasjon osv.

Et veldig bra eksempel som jeg kom over er at det kan være en som man
langvarig vondt i ryggen og legger seg på sofaen og forsøker å ikke ha
vondt. Smerten vil jo aldri forsvinne helt. MEN kanskje om man sitter
på kino og ser en bra film, så 'glemmer' man en stund at man har
vondt.
Kjenner du deg igjen? Det gjør hvertfall jeg.
Og da tenker jeg som følgende: Det er vel da ikke rart at
fotballspillere og utøvere generelt får belastningsskader, nettopp
fordi man ikke klarer å kjenne godt nok på kroppen? Dette tror jeg da
har noe med oppmerksomheten og konsentrasjonen til noe helt annet enn
kroppen å gjøre.

Dette er et sitat fra linken som er gitt ovenfor: "Kort fortalt består
teorien i at det er avgjørende for smertens mulighet å nå
bevisstheten"
Etter min mennig er dette svaret! Mennesket er såppass innbitt og sta
at fokuset til å kjenne på kroppen nesten ikke eksisterer. Smerten vil
da avbrytes i bakhornet i medulla, hvor neste nervecellen ikke helt
klarer å nå sin vei opp til storhjernen.
Er jeg inne på noe her, eller er dette en mening som ikke holder mål?



Et lite tillegg spørsmål som gjør meg små-gærn av å fundere på:

hvordan kan man skille mellom en belastningssmerte, og vanlig
"treningsmerte"?
Diskuter med meg !

Når du sier treningssmerte, hva tenker du på? Tenker du på f.eks melkesyre og utmattelse?

Belastningssmerte har i alle mine tilfeller vært skader der jeg ikke føler noe når jeg er oppvarmet/ikke faller på området som er belastningsskadet. Ikke fordi det ikke er det som er i fokus, men rett og slett fordi kroppsvevet i de aktive områdene har større blodsirkulasjon og bevegelighet.

Dersom man har hatt en belastningsskade og en skade/akutt skade kjenner man rimelig enkelt forskjell. Belastningsskader er ofte vanskelige å oppdage fordi de ikke er merkbare før de virkelig slår inn. Dårlige knær gjør ikke vondt før man har tært bort all brusken, det er ikke som om man kan kjenne at knoklene ødelegger brusk.

Så du mener at et menneske ikke klarer å oppdage en mulig belastningsskade før den har slått inn?
Dette er jeg uenig i, da mennesker har en smerteterskel som sier ifra om noe er ubehagelig for kroppen.
Hva som er et problem for mange er at smertegrensen tar over, og jeg tror at mange mennesker rett og slett bare velger å ignorere dette (da snakker jeg om mennesker generelt som ikke er i noe særlig fysisk aktivitet)

Dog, når vi snakker om utøvere som trener mye, vil jeg tro at det er veldig vanskelig å oppdage en belastningsskade før den intreffer.

Hvorfor?
Som teorien skriver og som jeg nå omgjør til en utrolig kort forklaring, er at det er avgjørende for smertens mulighet å nå bevisstheten, og hvor åpen "smerteporten i medulla spinalis (ryggmargen) er.
Og det viser seg at økt aktivitet fra hjernen og fra nervefibrene ned til bakhornene i medulla spinalis fører til lukning av smerteporten. Men hva er det som er bestemmende for aktiviteten i disse hjerneavsnitt? Teorien klarer ikke å svare konkret, men man vet at neuronene er følsomme for transmittersubstanser som har morfinkarakter, som for eksempel endorfiner.
Vel, utøvere danner jo massevis av endorfiner når man trener mye, noe som gjør slik at "smerteporten" lukkes.
Når smerteporten lukkes, vil vel dette være nok til at en belasntingssmerte ikke er sterk nok slik at det merkes?
Har jeg et svar her, eller rører jeg rundt i noe jeg ikke forstår selv?