Dualitetsprinsippet har jeg i og for seg fått med meg (det lærer man tross alt på ungdomsskolen), men i og med at kvantetunnelleringseffekten bare er gyldig for partikler, gikk jeg utifra at det ekskluderte fotoner, da jeg aldri har tenkt på dette som partikler, selv om jeg er fullstendig klar over at fotoner innehar visse partikkelegenskaper.

Som sagt: Lenge siden jeg har vært borti partikkelfysikk, har stort sett bare hatt mekaniske fag de siste årene.

Det går til og med an å senke hastigheten helt ned 64-65km/t ved å sende lyset gjennom natron/natrium (husker ikke helt.. det var nat-et eller annet).

Et speil reflekterer mye av lyset men ikke 100%, derfor vil det dø ut på kort tid ettersom det mister litt styrke på hvert hopp..

Om man hadde brukt en lettere gass og en tyngre veske, så ville man fått en mye bedre oppdrift.

Akkurat dette med lekasje av veske, kan være problematisk, men det burde da gå an å samle opp vesken for gjennbruk?

Det vil koste minst like mye energi å få kulene inn gjennom nedre åpningen som man tjener på rotasjonen. Du flytter ting inn i et mye høyere potensial og da må man bruke energi.

Hva med dette?
Om det er mulig å holde to typer veske avskilt vet jeg ikke.
Evt. så kunne kanskje et lukket system funket bedre.


Hadde jo vært super awesome om troll sience hadde løst Perpetuum mobile da! xD

http://img38.imageshack.us/img38/7848/awesomeyu.jpg

Jeg tror du misforsto hva ivioynar mente. Det vil koste akkurat like mye energi å presse kulene inn i vanntanken underifra som du får ut igjen av oppdriften. Ting som fordamping, vannsøl og liknende kan overses, da den ikke vil (eller kan) fungere selv under ideelle forhold.

Dette ser man ganske enkelt ved å tenke seg kulene som kuber i stedet. For å få presset en kube med høyde, lengde og bredde lik a inn i bunnen av vanntanken, må man tilføre en energi som tilsvarer å løfte en vannsøyle lik tverrsnittet på kuben like høyt som kuben er høy. Kaller vi høyden på tanken for h blir volumet på vannsøylen V=a²·h, og massen m=V·ρ, hvor ρ er tettheten til vannet. Kraften som må til blir F=m·g, og arbeidet som kreves for å løfte søylen blir E=F·a, eller med andre ord (eller bokstaver, om du vil) E=a²·h·ρ·g·a=a³·ρ·g·h.

Oppdriftskraften man får fra kuben er lik vekten av vannet den fortrenger, som blir F=a³·ρ·g, og ganget med avstanden den driver får man energien E=a³·ρ·g·h – akkurat det samme som energien som kreves for å presse den inn i utgangspunktet. Med andre ord, man går nøyaktig i null.

Det blir akkurat det samme problemet, bare at du får to barrierer i stedet for én.

Det var vel ikke innlegget til ivioynar jeg svarte på, så om det kan se ut som jeg misforsto det, så er ikke det så rart

Spørs, så vidt meg bekjent er lys i form av bølger. Og med lydbølger er det slik at de reflekteres optimalt dersom det er like langt mellom to flater som mellom bølgetoppene, dobbelt eller trippelt så langt etc. Derfor stående bølger, dermed feedback.

Det er ikke usansynlig at samme prisippet vil gjøre seg gjeldende her (jeg vet som sagt ikke), men i såfall vil parabolformede speil være en ulempe siden lengden mellom flatene vil variere for hver gang lyset reflekteres.

Videre så kan jeg ikke forstå hvordan man skal få lys til å reflekteres (skifte retning 180 grader uten at man får et energitap.) På den annen side er det mye jeg ikke forstår.

Det som uansett kunne vært artig å prøvd var å dekke et rom med speilglass, bare for å se hva man kunne få ut av refleksjonene

Dette er problematisk utifra et akustisk standpunkt (hvordan vi oppfatter lyden), ikke i forhold til fysikken i problemet, og er derfor ikke problematisk i forhold til lys.

Nå har det blitt fastslått at man "mister" energi i systemet via et fenomen som kalles kvantetunnelering. Nå må jeg igjen presisere at det er lenge siden jeg har hatt om dette, men hvis jeg husker riktig: Fotoner er masseløse, og man vil få et fullstendig elastisk støt i det fotonet treffer speilet. Fullstendig elastisk støt innebærer fullstendig bevarelse av bevegelsesmengde: Fotonet utøver en kraft på speilet i retning X, og speilet utøver en kraft på fotonet i motsatt retning, uten at noe energi går tapt i friksjon o.l. Det kommer sikkert noen etter meg som kan utdype dette.

Om alle variablene forsvinner, så ja. Ellers vil det ikke gå

Ikke i utgangspunktet. Fotoner har ikke ladning og interagerer derfor ikke med hverandre på den måten – de lager kun et interferensmønster. Men det er mulig for et foton å spontant omgjøres til for eksempel et elektron og et antielektron og via denne prosessen skape en slags form for kollisjon med energiutveksling og spredning. Dette krever kvanteelektrodynamikk (og i enkelte tilfeller kvantekromodynamikk), og er et godt stykke over mitt kunnskapsnivå, så jeg kan dessverre ikke utbrodere noe.

Radiobølger og synlig lys er akkurat det samme fenomenet: elektromagnetisk stråling. Faktisk er det ikke så uvanlig i fysikken å kalle all elektromagnetisk stråling for lys. All elektromagnetisk stråling består av fotoner, uavhengig av frekvens, og ingen fotoner har masse (en partikkel kan ikke være "nærmere å ha masse" enn en annen – enten har den masse, eller så har den ikke det).

Man sier at lys går saktere i et medium enn i vakuum. Være seg luft, vann, glass eller noe helt annet. Men det som egentlig skjer er at lyset bruker lenger tid å forflytte seg samme avstand fordi det på veien blir absorbert av atomer for deretter å bli eksitert igjen. I periodene hvor lyset faktisk forflytter seg mellom atomene vil lyset alltid gå i hastighet c – lysets hastighet i vakuum, som er ca 300000 km/s. Derfor er det altså bare gjennomsnittshastigheten som synker.

Prinsippet brukes også i forbindelse med optiske resonatorer som brukes i lasere. I den forbindelsen har det ingenting med optimal refleksjon å gjøre, men at alle andre frekvenser enn de som forårsaker en stående bølge vil forsvinne som et resultat av destruktiv interferens (men energien forsvinner ikke, den kun fokuseres rundt resonansfrekvensene).

Som en kommentar, så er man absolutt ikke avhengig av stående bølger for å få feedback, i form av akustisk tilbakekobling. Det oppstår fordi man har en positiv tilbakekobling i systemet hvor lyd som går inn i mikrofonen forsterkes, sendes ut av høyttalerne og inn i mikrofonen igjen som et sterkere lydsignal enn det var den første gangen. Dette blir en løpsk prosess, og lydstyrken vil øke til den møter på et begrensende element. Frekvensen avhenger av resonansfrekvenser i alle involverte elementer – mikrofon, høyttaler, forsterker, romutformingen, mediet, avstand også videre.

Nei, det trenger ikke nødvendigvis å være tilfelle. Optiske resonatorer kan godt ha konkave og konvekse speilflater uten at lengden mellom flatene endres mellom refleksjonene. Se illustrasjon i artikkelen jeg linket til. Men jeg tar ikke på sparket om det går an å lage et speilsystem som lar en skyte lyset inn utenfra og samtidig få konstante refleksjonslengder – det er godt mulig det vil ende med å komme ut igjen der det kom inn, så det kan ha vært et dårlig forslag fra min side.

Man kan jo også generere lyset inne i et slik kammer med for eksempel elektrisk utladning mellom to elektroder. Noen av fotonene vil da finne stabile refleksjonsbaner i kammeret. Poenget var i alle fall at man ikke trenger å være raskere enn lyset for å få lukket lyset inne.

Man får en utveksling av impuls (bevegelsesmengde), men det trenger slett ikke å medføre et energitap (det gjør det heller ikke i klassisk mekanikk; se elastisk kollisjon).

Et spørsmål fra en som har ekstremt begrensede kunnskaper innenfor fysikk, naturvitenskap osv: Siden lyset bare "lyser opp" overflater og partikler i lufta, vil lyset mellom disse to speilene (sett at det var mulig å reflektere lyset i evig tid slik som TS foreslår) være synlig for øyet? Hvordan ville det isåfall sett ut hvis luften i rommet var helt tomt for støvpartikler?

er nok mange som har tenkt på det før en eller annen artist fant en måte å fremstille det humoristisk også legge det på 4chan :P

hvis jeg hadde laget ett tulle bilde om vitenskaplige teorier eller hypoteser ville ikke det gjort teorien eller hypotesen noe mindre gjeldende/interesang.