Røyka litt i tenårene, brukte makka i ca 1 års tid i beg av 20 årene. Brukte nål. Kutta ut alt etter et års tid. Selv nå, 25 år senere husker jeg smaken når jeg skjøt i blodet, husker også lukten og følelsen av å røyke.
Så mange år etter kjenner jeg litt savn. Selv om makka ga meg den deiligste følelsen, savner jeg litt røyk. Å slappe av og roe seg på kvelden. Men har familie nå. Ønsker ikke ødelegge det med dop.
Flere som har et slikt savn så lenge etter stopp?

Har aldri stoppet

Fikk du ikke de harde konsekvensene som gjør at du har mulighet til å se den mørke siden av rusen da kanskje?

Jeg kan få tanker om rus med ujevne mellomrom jeg. Og jeg husker massevis av forskjellige euforier fra de fleste rusmidler jeg har inntatt.
Men, jeg har heldigvis smakt på den harde skyggesiden som rus kan gi også. Så, jeg mimrer tilbake når følelsene oppstår og smiler godt. Samtidig så tenker jeg på livet på gata uten et hjem og sånne ting og minner meg på at det ikke er verdt risikoen på noen som helst måte.

Det hender hjernen jobber litt extra når jeg går forbi blomsterbutikker da den kjente blomstermakka lukten kommer sivende.Men suget forsvinner like fort som dugg for solen heldigvis.

er midt i kola sluket, sikkert ikke det samme - men suget er sinnsykt til tider, aner ikke hvordan jeg skal kjempe i mot.

Ta deg en hyttetur/teltur. Kose deg med en joint, føle nærhet til naturen!

Mvh