Jeg ble nylig utskrevet resept på Tramadolhydroklorid for smertelindring, 150mg depottabletter. I mangel på noe bedre å gjøre i morgentimene bestemte jeg meg for å se om det var noe å kose seg med. Det er ikke lange rapporten, men jeg har sett et par spørsmålstråder om Tramadol den siste tiden og tenkte jeg skulle dele min erfaring. Here we go.
09:35 - Jeg tygger en 150mg Tramadol depot. Den smaker kjemisk balle, så jeg bruker yoghurt som munnskyll for å kvitte meg med smaken. Skylaget utenfor har så vidt begynt å sprekke opp. Jeg setter meg og gamer.
10:00 - Jeg kjenner en viss sløvhet og "indre varme" i mageregionen, som om man har spist seg stappmett på sodd, eller har satt på ovnen og den dårlige luften gjør at man blir døsig.
10:10 - Dette er faktisk ganske godt. Den typiske opiatfølelsen brer seg gjennom hele kroppen, blikket blir sløvere (Jeg ser det ikke, men kjenner det velig godt likevel) og jeg begynner å få en "tingly" følelse i fingrene.
10:20 - Nå mistenker jeg at det peaker. Himmelen er skyfri og sola titter så vidt over bakketoppen på andre siden av elva, og det er nydelig. Alle lemmene føles tunge, jeg kjenner en økt hjerterytme, det prikker i kinnene, jeg sitter og smiler uten spesiell grunn og det er en slags salig tomhet i toppen.
10:30 - Jepp, det var peaken. Jeg kjenner jeg er på vei ned, men har det fortsatt ganske godt. Mistenker at dette er noe jeg bør være forsiktig med, jeg forstår hvor avhengigheten til dette kan komme fra.
Dette er nok noe jeg kommer til å gjøre en gang nå og da, med ekstremt måtehold. Den gangen jeg var innlagt på sykehuset ble jeg veldig glad i morfinknappen, og dette brakte minner fra den tiden. At jeg ble "normalisert" såpass raskt er noe jeg egentlig er glad for, ettersom jeg har avtaler senere i dag (Lite gjennomtenkt av meg, jeg vet).
09:35 - Jeg tygger en 150mg Tramadol depot. Den smaker kjemisk balle, så jeg bruker yoghurt som munnskyll for å kvitte meg med smaken. Skylaget utenfor har så vidt begynt å sprekke opp. Jeg setter meg og gamer.
10:00 - Jeg kjenner en viss sløvhet og "indre varme" i mageregionen, som om man har spist seg stappmett på sodd, eller har satt på ovnen og den dårlige luften gjør at man blir døsig.
10:10 - Dette er faktisk ganske godt. Den typiske opiatfølelsen brer seg gjennom hele kroppen, blikket blir sløvere (Jeg ser det ikke, men kjenner det velig godt likevel) og jeg begynner å få en "tingly" følelse i fingrene.
10:20 - Nå mistenker jeg at det peaker. Himmelen er skyfri og sola titter så vidt over bakketoppen på andre siden av elva, og det er nydelig. Alle lemmene føles tunge, jeg kjenner en økt hjerterytme, det prikker i kinnene, jeg sitter og smiler uten spesiell grunn og det er en slags salig tomhet i toppen.
10:30 - Jepp, det var peaken. Jeg kjenner jeg er på vei ned, men har det fortsatt ganske godt. Mistenker at dette er noe jeg bør være forsiktig med, jeg forstår hvor avhengigheten til dette kan komme fra.
Dette er nok noe jeg kommer til å gjøre en gang nå og da, med ekstremt måtehold. Den gangen jeg var innlagt på sykehuset ble jeg veldig glad i morfinknappen, og dette brakte minner fra den tiden. At jeg ble "normalisert" såpass raskt er noe jeg egentlig er glad for, ettersom jeg har avtaler senere i dag (Lite gjennomtenkt av meg, jeg vet).