Dette er da en utrolig påstand siden du absolutt ikke aner hvem jeg er, og mest sannsynelig ALDRI får møte meg! En direkte oversettelse av det jeg mente er at jeg kjøper merkeklær fordi jeg ikke har noen trang til å bli satt i en boks som en outsider. Mennesker dømmer andre mennesker etter måten de fremstilles på. Mao man vil ha mer respekt for en som slår av en prat med deg på karl johan og bruker en dyr skreddersydd Armani dress, enn en uteligger som kommer og snakker med deg i et loslitt, fillette og møkkete antrekk. Ergo man får mer respekt av klærne man har på seg. Jeg prøver ikke å si at det er bedre å gå med dyre klær enn å oppnå noe, tvert imot!
Jeg kan ikke se problemet hvis jeg føler meg bra i klærne, og hvis det gir meg mer selvtillit. Det er da en win situasjon det også, fordi det gir noe tilbake til meg, som ikke kan måles i penger.

Sure. så lenge du føler deg bra=) som jeg sa, var ikke vondt ment, heller ikke personlig. Beklager hvis du følte deg urettferdig behandlet Skambank.

Det går jo fint ann å følge en stil, uten å ha dyre merkeklær. Det er mange som kjøper klokker til hundretusener av kroner, mens man vet at dem egentlig ikke er verdt noe i nærheten av en brøkdel av det igjen. Det er jo bare en hobby, og som med alle andres interesser som vi ikke deler, har vi vanskelig for å fatte at de er villige til å bruke så mye tid og penger på akkurat det. Jeg påstår ikke at de ikke finnes, de som kjøper dyre merkeklær for å prøve å oppnå noe annet enn en god selvfølelse, det er bare harry...

Føler meg absolutt ikke urettferdig behandlet, jeg bare stusset litt over måten du satt alle som bruker merkeklær i bås, generalisere dem som svette tapere som ikke gjør noe her i livet. Det finnes jo sikkert en hel del sånne, selv kjenner jeg et par. Men det betyr ikke at alle er sånn.

derfor jeg skrev "grunnen til at de fleste" og ikke "grunnen til at alle".

har heller ikke sagt at de ikke gjør noe, bare at de ikke har oppnådd noe _enda_.

Det er ikke store forskjellen på bjørnborg og en vanlig bokser ifra Dressmann for å være ærlig. Bjørn Borg koster 200, MAN-underwearbokser koster 150. Bjørn borg er mere behagelig også.

For meg blir det litt sånn at folk betaler for kvalitet og merke.

Slik er det jo alltid. Vis du skal f.eks kjøpe deg ett nytt TV, så kjøper du tv fra et merke du gjerne kjenner til, som du vet også andre har\kjøper. Du legger jo ikke masse penger i et TV fra en produsent du ALDRI har hørt om.

Nå kommer det et eksempel bare for og vise hva JEG mener, og eksempelet er litt drøyt, men uansett.
Du kjøper heller en splitter ny bil fra BMW (Vis du har penger), enn en 1973 modell fra Lada.

Alt av ting du kjøper er merke varer.

Vis du er i mot merke klær fordi det er "status symbol" og dyrt, så burde du jo også bare kjøpe first price varer på butikken da? Det er merker på matvarer og. Hvor du får matvaren fra en kjent leverandør til en vis sum. Også får du first price varen som ikke er like høy kvalitet over til en lavere sum.

Hva med å, for eksempel, isteden for å bruke 1000kr på ett belte, bruke heller 200kr på det og bruke resten på noen som virkelig trenger det? Send det til røde kors eller noe !

Nå har jeg ikke lest alle innleggene her, men synes generelt folk skal gi faen i hva andre går med.

Dessuten, hvis hovedproblemet som blir tatt opp her, er at folk går i for "flashy" merkeklær så kan jeg ihvertfall slenge inn et godt argument. Det er mye, mye mer miljøvennlig å kjøpe (dyrere) kvalitet enn å kjøpe hele H&M-kolleksjonen i alle farger (som mange jenter gjør). Jeg har et moderat klesbudsjett, tror jeg, og kjøper dyre klær når jeg først gjør det. Selfølgelig med enkelte unntak. Om jeg kjøper trendy klær som noen designere og markedsførere har funnet ut skal være trendy, så ikke bry deg. Jeg kjøper det jeg kjøper. Smaken er som baken og tralala... Who cares.

Serriøst, hvorfor alt dette styret rundt merkeklær ?
MEN siden det er "debatt", så hopper jeg inn.
Jeg bruker endel penger på klær, som ikke er i billigste laget.
Det gjør jeg fordi jeg liker å se bra ut. Ikke fordi det oser klasse av meg.
Jeg føler meg rett og slett bedre med fine klær. Og de fineste klærne er som oftes dyre.
Nei, DU kan ikke nekte på det.

Du mener det er for mye styr rundt merkeklær, men klarer allikevel å dra opp en 1 år gammel tråd om nettopp merkeklær?

Bedre det enn at han lager en ny tråd for så å bli henvist til denne.

Kan du fortelle meg den store forskjellen på et svart belte for 1000 kr og et svart belte for 100 kr? Jeg har hatt begge deler, og jeg må si at et belte for 1000 kr bare er sløsing.

Også er det STOR forskjell på et belte og en bil/hus.

Et billig belte vil ofte gå opp i limingen, bli misfarget, beltespennen kan ramle av eller revne læret (om det i det hele tatt er ekte lær) også videre. Et dyrere belte er ofte av bedre kvalitet. Som med alt annet så får du stort sett det du betaler for, og som med alt annet så finnes det unntak fra regelen. Kvalitet koster, men at noe koster betyr ikke at kvaliteten er god.

Det kan så være, men man får jo i det tilfellet 10 belter til prisen av 1.

Det som irriterer mest er store merker som tar grovt med penger kun for merket, altså at kvaliteten ikke nødvendigvis er så mye bedre. Dette gjelder særlig overpriset turutstyr dessverre, særlig jakker. Ta Stormberg for eksempel, knallgode jakker, ofte godt snitt, gode funksjoner og brukervennlighet. So far so good. Problemet er vel at at de produseres ofte i Kina og i Kina kan man kjøpe rett fra fabrikken (gjort det selv) og der får du en jakke som koster opp til 4000 NOK her hjemme til rundt 500 NOK, uten mye pruting. Hvis vi skal legge til moms, frakt, butikkfortjeneste osv. så er fortsatt ikke prisen i nærheten av det den egentlig kunne ha vært. Ja, kvaliteten er god, men man ender allikevel opp med å betale for merket. Det er litt irriterende. Jeg har ikke problemer med å betale for kvalitet, men liker ikke å betale dyrt for selve merket ettersom det bryr meg midt på ryggen.

Jeg har noen par jeans som jeg har betalt mellom 800-1000 kroner for, og jeg har noen par jeg har betalt under 500 kroner for. Samtlige av de billigste jeansene er enten ekle å gå i, eller slitt(revner fort, blir misfarget og slitte tekstiler), selv om jeg bare har på meg de billigste jeansene når de litt "penere" buksene er på vask. De dyreste jeansene jeg har er ikke i det hele tatt slitt på noe måte, og er like behagelige å gå i. Jeg har alltid vokst fra dem før de er blitt slitt. Jeg har derfor gått bort ifra å kjøpe billige bukser. Betaler heller dobbelt for å få et trippelt så bra, tøft og varig produkt.

Trippelt så bra? Tøft og varig produkt?

Hvor får du trippelt så bra fra? Har selv bukser som koster 1200 kr og noen til 5/600 kr, må sies at jeg ikke akkurat ser store forskjellen med tanke på slitasje og evt hull, isåfall, hvertfall ikke det trippelte.

Tøft kan diskuteres. Man får en bukse til alt fra 2-600kr som er like fin og stilig som en bukse til 1200,- eneste forskjellen er vell merke.

Haters gonna hate, alltid.

La nå de som vil kle seg i merkeklær gjøre det, uten at freaks med dreads og hempklær anklager alle andre for å være soss.

det er feil å si at folk fra bærum bruker for mye penger på klær. Jeg har bodd i bærum hele livet mitt, og er selv opptatt av merkeklær, men jeg må si at det er utrolig mange fler som ikke går med merkeklær, enn de som gjør det. det har mye med miljø å gjøre. De "populære", (mener ikke at jeg og mine venner er bedre enn andre, men dere skjønner hva jeg mener) som er ute og fester i helgene (meg selv inkludert), er ofte opptatt av klær, mens "nerdene" stort sett går i joggebukse og skatesko.

Har flere ganger vært på fotballcup og liknende hvor folk har skullet banke oss siden vi var fra bærum. Det eneste jeg har å si om alle dere som hater bærumsfolk; slutt å være så misunnelig! På en måte forstår jeg misunnelsen, for late folk har alltid vært misunnelige på de som jobber og står på. Bærumsfolk er faktisk ikke født rike, de har mye penger fordi de jobber og står på langt over 8 timer hver dag. Mine foreldre inkludert, som begge har høye stillinger i mellomstore selskaper, jobber vel i snitt 10 timer om dagen. og når det gjelder meg selv, som går i 1. klasse på videregående, så jobber jeg ved siden av skolen. Jeg jobber mellom 20 og 50 % av fast stilling i tillegg til skolen. det samme gjelder mange av vennene mine, de fleste jobber og tjener egne penger.

Det der var den dårligste definisjonen på sosiale grupper jeg har sett i mitt liv. "Populære" som går i dyre merkeklær og "nerder" som bruker joggebukse og skatersko? Finnes såpass mange andre grupperinger at du godt kunne omformulert deg å vært mindre stereotypisk. De som foretrekker komfortable klær vil selvfølgelig velge joggebukse og skatersko fordi det er like praktisk som det er komfortabelt, det er da også godt innenfor motebildet og svært så populært etter hva jeg har observert. Skatersko og joggebukse med tilhørende gensere og så videre er forsåvidt så dyrt at det som oftest stiller på lik linje med det "sossene" går i hva pris angår. Man kan være opptatt av hvilke klær man går i uten at man nødvendigvis er populær/soss

Ikke er det sånn at bare de "populære" du henviser til drikker i helgene heller. Jeg kjenner mange som drikker alt for mye uten at de er nevneverdig opptatt av å gå i samme klær som sosser(virker som det er de du referer til når du mener populære). Hvor populære tror du egentlig du og gjengen din er utenfor deres egen vennekrets? Er ikke uten grunn at berte-jentene alltid havner på svartelista til russen om du tror det.

Er på ingen måte misunnelig på mennesker fra Bærum, men tror du egentlig foreldra dine er de eneste som jobber? Mine foreldre jobber også rumpa av seg for å bidra til det norske samfunn(min far så mye at han måtte ta ut sykemelding for en stund siden) og tjener ikke bedre enn gjennomsnittet. At det er mye QQ over Bærums-folk er vel heller holdninger som du viser tendenser til i innlegget ditt ved at du føler du må forsvare plassen du kommer fra, men velger å gjøre det ved å kalle andre misunnelig og late, bruker dårlige stereotyper, tar det som en selvfølge at du er populær.

Btw: Hvordan kan du jobbe mellom 20-50% stilling? Om det varierer så mye er det vel heller deltid.

KP til badboy14. Vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Design og markedsføring er ikke gratis.

Folk trenger for all del ikke være motefrelst..men ser jeg en person som absolutt ikke kan kle seg og ikke tenker på utseende sitt i det hele tatt (Eks: Adidas Joggebukse og pen-skjorte...og ja, jeg har opplevd dette flere ganger!), da styrer jeg langt unna!

_

Kjenner jeg blir litt irritert av å lese noe av det som står i denne tråden. Jeg jobber selv på dressmann (som er en billig-butikk) hvor jeg er vant med å møte på gjerrige kunder sånn som flere av personene i denne tråden fremstår...folk som går i bakken når de hører at en bukse koster 400kr, eller en dress koster 2000, dette er egentlig helt latterlig billig...det er bare det at det norske folk er blidd mega-gjerrig/grisk!

litt enig, alle kan jo ikke ha forskjellige ting, for etterhvert så ville vel flere plutselig gå i samme klær osv uansett. Men bryr meg egentlig ikke så mye om folk som går med de dyre merkeklærene, de kan bare fortsette det perfekte livet de har og leve som idioter uten å vite det.

Anyways, jeg går med det jeg liker. Jeg har aldri så mye som sett på merket når jeg kjøper klær/sko osv. Det jeg bryr meg mest om er hvordan jeg ser ut på håret ;p

Tror heller det finnes flere som har besteforeldre som har jobbet hardt, og resten av sønnene nedover har et liv uten bekymringer, der de får en 1 dag i uken jobb i en bedrift han eier siden faren gav ham den

Vel, nå har ikke alt hatet mot oss bæringer basert på sjalusi. Noe er det, men en del av holdningene til personene som bor her er direkte motbydelige. Mange mener de er bedre enn alle andre fordi de kommer fra Bærum og de holder ikke kjeft om pengene til foreldrene >.< Til dere som vil si at dette ikke er sant snakker jeg dessverre av erfaring. VG1 du og? Går på Eikeli selv. Kan forsovet forklare noen av holdningene.

Det nærmeste jeg selv kommer merkeklær er Iron Fist. Og selv ikke det er ikke et spesiellt stort merke.

Ikke hat på meg, men jeg går med merkeklær fordi jeg har råd til det, og det er ikke meg i mot å vise at jeg har råd til det.

Og det har jeg full forståelse for, men det finnes grenser. HVor mye skal man ta for et navn og design på ei ok (les god kvalitet) turjakke? 1000? 2000? 3000? Jeg betaler gjerne for kvaliteten, men helst ikke ut i rævva for navnet.