De fem siste sifrene kalles personnummer.
De tre første sifrene i personnummeret kalles individsifre. Tidligere ble denne inndelingen brukt:
000–499 omfatter personer født i 1900 eller senere.
500–749 omfatter personer født i 1899 eller tidligere.
750–999 omfatter en del særtilfeller, f.eks. for fremmed arbeidskraft, adopsjon o.l.
Det tredje individsifferet angir kjønn: kvinner har partall, menn har oddetall.
Etter år 2000 har det vært gjort et antall endringer angående fastsettelse av individsifre, og pr. oktober 2013 [trenger oppdatering] benyttes denne inndelingen[1][2]:
000–499 omfatter personer født i perioden 1900–1999.
500–749 omfatter personer født i perioden 1854–1899.
500–999 omfatter personer født i perioden 2000–2039.
900–999 omfatter personer født i perioden 1940–1999.
De to siste sifrene i personnummeret kalles kontrollsifre og er beregnet ut fra de foregående sifrene.
For individsifre kan altså nummerserien 900–999 benyttes både for personer født i perioden 1940–1999 og for personer født i perioden 2000–2039. Dette er gjort fordi prognoser for innvandring antyder at nummerserien 000–499 ikke vil være tilstrekkelig selv om år 1999 er passert. Personer som er født i 2000 eller senere kan på sin side tildeles ledige numre i serien 500–749 siden det neppe vil bli noen tilvekst i befolkningen av personer født i perioden 1855–1899. I den nye inndelingen ligger også at fødselsnummersystemet må omlegges senest år 2039, mot tidligere senest år 2054. Dette kan bli fremskyndet ytterligere, da det diskuteres en felles oppbygning av identitetsnummer for landene i EU og EØS, hvor man blant annet forventer at det kan bli innført åttesifret fødselsdato for å unngå problemer med århundreskiftet.

Hvert av kontrollsifrene er en sjekksum beregnet ut fra de foregående sifrene. Hvert av sifrene foran multipliseres med hvert sitt tall, og resultatene legges sammen og deles på 11. Kontrollsifferet er da 11 minus resten av den siste divisjonen, med ett unntak: dersom resten er 0 og man ender opp med 11 − 0 er kontrollsifferet 0, og ikke 11. Hvis de 9 første sifrene av et fødselsnummer er d1 d2 m1 m2 å1 å2 i1 i2 i3, er første kontrollsiffer:

k1 = 11 - ((3 × d1 + 7 × d2 + 6 × m1 + 1 × m2 + 8 × å1 + 9 × å2 + 4 × i1 + 5 × i2 + 2 × i3) mod 11),
der mod er modulusfunksjonen. Tilsvarende er det andre kontrollsifferet:

k2 = 11 - ((5 × d1 + 4 × d2 + 3 × m1 + 2 × m2 + 7 × å1 + 6 × å2 + 5 × i1 + 4 × i2 + 3 × i3 + 2 × k1) mod 11).

For noen tallkombinasjoner kan formlene for kontrollsifrene gi 10 som resultat for k1 og k2. Da kontrollsifrene er definert med kun ett siffer, blir slike personnummer forkastet.

Vekttallene i systemet for kontrollsiffer er valgt slik at en i størst mulig grad skal fange opp de fleste former for skrivefeil og ombyttinger av tallene i personnummeret.

Du må fortsatt kunne legitimere deg.

Nei. Det er fullt lovlig å ikke ha på seg ID i Norge, så hvis du "glemte" lommeboka di er det ingenting vekterne kan gjøre med det. #1 vil derfor fortsatt fungere. No way at vekterne husker ansiktet ditt flere uker senere når kompisen sender inn klagen. Ikke at Ruter tar kontakt med dem og ber dem om å identifisere in the first place.

Selskapets kontrollører kan holde tilbake den reisende når vedkommende:

a) ikke fremviser validert billett,

b) ikke betaler tilleggsavgiftsbillett på stedet, og

c) ikke oppgir korrekt navn, adresse og fødselsdato.

Den reisende kan holdes tilbake så lenge vedkommende ikke oppgir korrekt navn, adresse og fødselsdato. Tilbakehold kan utøves også mens de opplysninger vedkommende gir, blir verifisert. Dersom den reisende likevel betaler tilleggsavgiftsbilletten, skal tilbakeholdet avsluttes.

Tilbakehold kan ikke skje dersom dette etter omstendighetene vil være et uforholdsmessig inngrep. Personer under 15 år vil normalt ikke bli tilbakeholdt.

Nei. Det er fullt lovlig å ikke ha på seg ID i Norge, så hvis du "glemte" lommeboka di er det ingenting vekterne kan gjøre med det. #1 vil derfor fortsatt fungere. No way at vekterne husker ansiktet ditt flere uker senere når kompisen sender inn klagen. Ikke at Ruter tar kontakt med dem og ber dem om å identifisere in the first place.

Sitter og tenker på ulike måter å slippe å betale for kollektivtransport. Er én metode jeg er sikker vil fungere, også er det to andre jeg lurer på om andre har erfaring med. Først den jeg er 98% sikker på funker:

#1: Oppgi opplysningene til en venn du vet har månedskort. Dette bør funke fordi hvis man har lagt inn opplysningene sine i mnds-kortet sitt, men har glemt det under kontroll, kan man ordne opp med Ruter og slippe å betale boten. Gi gjerne kompisen en hundrelapp eller to i mnd som takk.

#2: Installer app som kan filme skjermen, kjøp en engangsbillett og film skjermen mens timeren i RuterBillett-appen tikker ned. Denne kan nok bare funke når du går ombord grønne busser. Jeg tror ikke sjåføren gidder å trykke på "dagens bilde"-knappen, men dette har jeg altså ikke prøvd. Noen som vet om sjåfører gjør det?

#3: Oppgi helt feil opplysninger. Matcher kontrollørene opplysningene mot en database? Isåfall vil ikke dette fungere. Kjører man denne metoden må man huske på at det tredje sifferet etter fødselsdatoen alltid er partall for jenter, og oddetall for gutter.

Kom gjerne med andre tips enn de jeg forslo her.

Nei. Det er fullt lovlig å ikke ha på seg ID i Norge, så hvis du "glemte" lommeboka di er det ingenting vekterne kan gjøre med det. #1 vil derfor fortsatt fungere. No way at vekterne husker ansiktet ditt flere uker senere når kompisen sender inn klagen. Ikke at Ruter tar kontakt med dem og ber dem om å identifisere in the first place.

Jeg har ofte vært utsatt for kontroller hvor de ikke gidder å sjekke dagens bilde, så man kan nok komme seg unna noen gebyrer på den måten. Den beste måten å snike på er nok uansett bare å være på vakt. Man merker som regel ganske fort når det kommer kontrollører, selv om de prøver seg på sivil i blant. Da er det bare å hoppe av. En annen idé jeg har hatt er å bestille billett med én gang man ser dem, for deretter å håpe på at de bruker mer enn 2 min på å komme bort til deg. Her kan du for eksempel knote noe veldig med mobilen før du åpner appen.

Hvis du gråter og sier noen i familien døde så lar de deg gå

Hvor vanlig er det med sivile kontrollører i oslo?

Hvis du gråter og sier noen i familien døde så lar de deg gå

Hvor vanlig er det med sivile kontrollører i oslo?

Det er ikke så veldig vanelig med sivile kontrollører, men ca en fordeling på 60% kontrollører og 40 sivile.

Hvis man er en psykopat, så funker det sikkert. Et annet tips er å spille bonde i storbyen (gjerne en fordel at man snakker en annen dialekt)

På hvilken måte ser billettene simple ut? Hvordan kan du lage falske billetter som skal scannes i terminalene? Og da mener jeg altså hvor fornuftig dette vil bli? Om det er verdt det i sin helhet om du skulle fått det til. Det er ikke bare bare altså.

Enkeltbilletter på buss er vel fortsatt bare en vanlig kvittering. Eller? De scannes ikke. De inspiseres bare manuelt. Hvis man programmerer en kvitteringsprinter til å følge stigningen i tallene (dato, billettnr. osv) så skulle det vel la seg gjøre å skrive ut sine egne enkeltbilletter på stedet.

http://www.media.allerinternett.no/php/obj.phpi?o=4003134&w=1000

Eller om du ikke eier noen moral så kan du gråte og si at noen i familien din har gått bort og du er på vei til sykehuset.

Du skal fortsatte kunne verifisere at du er deg selv. Hentet fra Ruter sine transportvedtekter:



Så de kan med andre ord holde deg igjen helt til det er bevist at du er den du sier.

Nei de kan nok ikke det. Om du sier du har glemt lommebok og ID men likevel oppgir navn+personnummer på en reell person så vil kontrollørene måtte sjekke personnummer mot en database. Stemmer navn/adr/pers.nr så er saken grei og du får forlate kontrollen. Merk at du IKKE trenger oppgi dine egne personalia, så lenge du har korrekt og fungerende personalia.