Det kan godt være at uendelighet slik vi tenker på uendelighet er mulig.
Men jeg har fortsatt til gode å høre en seriøs fysiker kalle universet for "uendelig". Det har iallefall de siste 10 årene hovedsakelig vært snakk om at de tror at universet utvider seg, men at det ikke utvider seg like raskt nå som det gjorde helt i begynnelsen. De fleste forskere har sett på dette som et tegn på at universet vil kunne slutte å utvide seg om noen milliarder år og heller begynne å krympe.

Så har det også vært artikler der det har kommet frem at de har gjort nye målinger som sår tvil om hvorvidt universet har sakket ned hastigheten.

Men de fleste jeg leser om mener at universet utvider seg. Ord som "universet er uendelig stort" tror jeg kun jeg hørte snakk om da jeg gikk på ungdomsskolen for rundt 20 år siden. Eller når vanlige folk snakket om universet.

Det kan godt hende at universet kommer til å utvide seg uendelig lenge. Men jeg har ikke hørt om noe nytt på den fronten som tilsier det.

Vi vet ikke nøyaktig, helt ned til hver minste detalj hvordan livet oppsto. Men man vet at bakterier og andre slike små organismer var det som trolig var den første formen for livet her. Og i flere milliarder år så var det kun liv i havet, før vi også veldig sakte fikk fiskelignende dyr som kunne leve på land.

Dette var noe som kom frem i en naturvitenskapelig dokumentar jeg så for noen år siden. Husker dessverre ikke hva den het.

Vi vet mer enn du tror, men forskere liker ikke å bruke ord som "vi vet" fordi erfaringen er at plutselig oppdager vi noe nytt som gjør at vi må se på det hele helt annerledes.

Noe som sterkt tyder på at universet utvider seg er at alle himmellegemer som stjerner, planeter og måner beveger seg mer og mer bort fra hverandre. Ifølge en kilde jeg ikke er sikker på kan stoles på, så skjer dette også med vår måne, den beveger seg 3.82 +/- 0.07 cm bort fra jorden hvert år: https://www.titan.uio.no/blogg/sverr...akte-bort.html

Jeg mener å huske å ha lest hos forskning.no at det er snakk om 1 cm hvert år. Men det kan bare være meg som husker feil.

Det jeg derimot vet er at de fleste som har forsket på dette mener dette skjer fordi universet utvider seg mer og mer.
Dette var noe som ble skrevet hos forskning.no en gang i fjor. Dessverre så finner jeg ikke artikkelen igjen.

Men dette blir også nevnt i en annen artikkel jeg fant, som handler om å måle hvor fort universet utvider seg: https://www.forskning.no/romforsknin...det-ut/2195593

Sitat: Edwin Hubble var blant de første som noterte at fjerne galakser beveger seg vekk fra oss i en kjempehastighet - i alle retninger.

Jeg er åpen for at universet var noe universlignende da også, men at det kanskje var ekstremt lite. Helt til det skjedde en kjedekollisjon som førte til at det plutselig ekspanderte. Kanskje ekspanderer og krymper det hele tiden og har gjort dette i tusenvis av millarder år. Uten tiden kan ingenting bevege seg, så den har opplagt nok eksistert minst like lenge.

Eller kanskje var det et annet univers som kolliderte med vårt, at det førte til en kjedekollisjon som førte til big bang.

Hypotesene er nesten uendelig mange. Dessverre umulig for meg å vite. Det er egentlig ikke funnet noe som tyder på noe enda, det er nok kanskje derfor mange tror at det oppsto fra ingenting.
Men teorien om at det alltid har eksistert og teorien om at det oppsto fra ingenting er kanskje de 2 teoriene jeg er mest kritisk til.

I mitt hodet er det kun ingenting som oppstår fra ingenting.
Og noe som alltid har eksistert vil ikke ha en begynnelse eller slutt. Vårt hadde en begynnelse, så det har ikke alltid eksistert slik jeg ser. Det store spørsmålet er heller hva som eksisterte før.

Kan jo godt hende at multiverset er noe som alltid har eksistert. Og at hele tiden mens ett univers slutter å eksistere så blir nesten uendelig mange andre skapt. Universer som kanskje har helt andre fysikk lover enn vårt univers. Da er det plutselig mulig at iallefall virkeligheten alltid har eksistert.

Men en ting jeg er god på er såkalt logisk tenking, og da kan ikke noe som har en begynnelse alltid ha eksistert. Dette var nok noe også Einstein var spesielt god på, siden han også sannsynligvis hadde det som er kjent som Aspergers Syndrom.

Er man ikke så god på logisk tenking så er det plutselig enkelt å tenke at noe som hadde en begynnelse alltid har eksistert. Men visst du virkelig tenker gjennom det så er det fullstendig ulogisk. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle det en umulighet.

Kanskje mer ulogisk enn at det oppe i skyene sitter en gammel mann som skapte universet. Han vi kaller Gud.

Jeg er derimot ingen ateist, men det som kalles for Agnostisisme. Bortsett fra at visst noe slikt som en Gud eksisterer så vil det gjennom vitenskapen kunne bevises eller motbevises. Om ikke nå, men visst vi fortsatt eksisterer om flere millioner eller milliarder år. Altså en art som stammer fra mennesket.

Jeg tenker ikke det. Ikke når man ser på hva som er definisjonen på logikk: Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig.

Man må rett og slett benytte logikk når man skal finne ut av noe. Spesielt når det er snakk om universet.
Man kommer ikke langt visst man bare tenker at det er sånn fordi det er sånn.

Vi vet egentlig veldig mye, problemet er bare at universet er så full av hemmeligheter at forklaringen på en ting kan ha flere forklaringer. Men alle er logiske forklaringer.

Vi har spesielt svært gode teleskopier som gjør at vi faktisk kan se veldig mye og veldig detaljert. Til og med planeter som finnes hundrevis av lysår unna oss. Vi har også partikkelakselatoren i Sveits som kan gjøre svært avanserte målinger og hele tiden finner ut noe nytt.

Med tanken på at det finnes ufattelig antall stjerner/planeter der ute, er det sannsynligvis ingen tvil på at det finnes liv der ute. Men om det finnes noe mer avansert eller intelligent, er det vanskelig å si.

Universet er bare 13,7 milliarder år gammel. I begynnelsen fantes det ingen tyngre grunnstoff. Bare hydrogen og helium. Flere stjerner måtte til for å produsere de tyngre grunnstoffene og dø for å slenge stoffene ut i rommet. Solsystemet vårt er laget av minst en tidligere stjerne.

Det tok cirka 1 milliard år før liv oppstod på jorden. Deretter tok det cirka 2 milliarder år før encelletorganismer fant ut at det var lurt å samarbeide (flercelletorganismer). Så har vi endelig fisk og skalldyr som oppstod for cirka 0,5 milliarder år siden. Deretter flere skapninger som levde på landet for cirka 0,3 milliarder år siden. Intelligente Homo Sapiens oppstod for 0,0002 milliarder år siden. Med et annet ord, så tok det 4,6 milliarder år før jorden endelig fikk intelligent liv.

Vi vet ikke hvor sjeldent et liv er. Vi har foreløpig ikke funnet noe på Mars (bortsett fra meg da). Det er litt tvilsomt at liv kan oppstå i de tidligere stjernene (mtp mangel på tyngre grunnstoff), deretter trenger man en stabil stjerne som gir en planet et relativt stabilt klima og det tar tydeligvis tid å utvikle et intelligent liv - kan det godt hende at vi er blant de første med intelligente liv i rommet?

Og på en annen side, så er universet ganske enormt. Vi har bare søkt etter liv i 50(?) år, og det er mange stjerner som ligger mange mange flere lysår unna. Selv om vi skulle klare å finne liv på en stjerne 100 lysår unna, vil det ta 100 år å sende en beskjed og 200 år på å få svar. Hvis vi forstår noe da…

Husker jeg hadde en bok med bilder av alle planetene når jeg var liten. Når jeg ble større fant jeg ut at det ikke var ekte bilder. Følte meg lurt. Etter det har jeg sluttet å tro på noe som helst om verdensrommet. Om det finnes liv der ute er meg revnende likegyldig. Jeg konsentrerer meg heller om det som skjer her og nå på jorda. Stjerner er for meg noe fint å se på om natten samt at det får meg til å føle mer åndelig tilstede. Gir meg sinnsro.

Universet er 13,7 milliarder år gammelt som du sier. Men vår planet er bare 4,5–5 milliarder år gammel. Så det er logisk å tenke at planeter som har hatt de samme forholdene til rette som vi har hatt og har vil trenge kun 4,5–5 milliarder år på seg for å skape intelligent liv. Noe som betyr at sjansen er veldig stor for at det finnes veldig mye liv likt vårt eget som enten eksisterer eller har eksistert (mange har nok utslettet seg pga. For mye intelligens med for lite ansvarlighet).

Mange har kanskje hatt bedre forhold tillagt for å kunne utvikle intelligent liv enn det vi har hatt, slik at det kanskje bare tok 2-3 milliarder år. For vi har også hatt flere masseutryddelser.

Jeg personlig ser det nærmest som en umulighet at vi er de første. Universet er for "gammelt" til at vi kan være de første. Med for "gammelt" mener jeg at solsystemer som kan ha liv har hatt så mange år på seg, mer enn dobbelt så mye enn de trenger.

Med vår teknologi vil det forresten ta ekstremt mange flere år enn 100 år å sende en beskjed til noe som ligger 100 lysår unna. Sikkert millioner av år.

Ikke i Universet. Men kanskje i Multiverset som antas å være en samling av uendelig mange parallelle univers.
I dette universet så er det bare 1 av oss.

Vel, visst det finnes intelligent liv der ute så kan potensielt hele menneskeheten allerede være i fare. Vi har jo allerede sendt ut beskjeder i verdensrommet, og blir de funnet av fiendtlig intelligent liv som ønsker vår planet for seg selv (ikke at det er mye til å være en planet) så vil kun de som forhåpentligvis lever på Månen og Mars, og som klarer å skjule seg, som vil overleve. Altså av oss mennesker, tror de lar de andre livsformene være i fred.

Grunnstoff vet jeg ikke så mye om, heller ikke om det du sier om stjernedød er korrekt. Derfor sier jeg "som har forholdene lagt til rette". Vi vet allerede om flere steder. Tror forskerne hittil har funnet rundt 10-20 andre planeter som er nesten identisk lik vår egen planet bare i dette århundret. Men disse er flere lysår unna oss.
Så kan du jo prøve å se for deg hvor mange flere vi garantert vil oppdage de neste 50 årene.

Her er ett eksempel der det er funnet 7 slike planeter i bare ett solsystem, som er "bare" 40 lysår unna oss: https://www.forskning.no/planeter-ro...or-vann/363592

Vi har også Jupiters måne Europa som forskere ønsker å titte nærmere på med tanke på liv.

Er forresten enig med deg i at universet ganske sikkert er veldig ungt. Og siden det hele tiden blir større og større i en enorm fart så blir det hele tiden skapt svært mange flere solsystemer med planeter som i fremtiden vil kunne ha liv.

Nei, fordi vi vet fortsatt ikke om noe annet intelligent liv, så den eneste formen for kommunikasjon vi har sendt hittil er via sonder så vidt jeg vet.

Beskjeder vi kan sende målrettet til en planet vi vet har intelligent liv som kan lese eller lytte til beskjeden vil selvfølgelig ikke ta millioner av år. Så sant vi innen da har oppfunnet teknologi som kan sende beskjeder med lysets hastighet. Så vidt jeg vet har vi kun satellitter per nå som kan sende beskjeder noenlunde såpass raskt. Og via satellitter kan vi kun sende informasjon dersom de også har satellitter vi kan koble våre satellitter til. Visst jeg ikke tar feil.

Vi skal nå også begynne arbeidet med å også installere en laser oppe i verdensrommet. Men tror ikke arbeidet med denne starter skikkelig for alvor før om 10 år.
Finner ikke linken til artikkelen hos forskning.no
Men her er en annen artikkel som skal handle om å erstatte radiokommunikasjon med laser. Jeg får ikke selv lest den siden jeg ikke er abonnement:
https://www.tu.no/artikler/laser-er-...srommet/515837

Men visst vi ikke har utslettet oss selv før vi finner annet intelligent liv så er sjansen stor for at de vi sender beskjeder til, og som svarer, vil ha som mål å utslette oss. Spesielt visst vi er mindre intelligente.
Kanskje hender hender det allerede om 50 år. Vi har jo allerede identifisert oss selv for potensielt svært mange former for intelligent liv som kan være fiendtlig innstilt til oss.

Vi ville nok kanskje i beste fall bli behandlet slik vi behandler blekkspruter (som har ca. 50% like mange hjerneceller som oss).