Hei alle sammen.
Jeg har et sammensatt spørsmål som jeg ønsker å stille til de med egenerfaring og ikke bare teoretisk-akademisk utdannelse på diverse nivåer.
Casen er meg selv: Jeg var rusavhengig frem til fylte atten år (tøft barne-ungd.liv), men levde da etter fylte atten år tre år i heldøgnsbeh.15 år totalt rusfri. "Normalt" liv.
For tre-fire år siden hadde jeg tilbakefall til rusmisbruk pga en traumatisk opplevelse. D.v.s at de tre-fire siste årene har jeg pga emosjonelle smerter og plutselig psykiske nedturer ca en uke annen hver måned tydd til injisering av heroin for å dempe indre psykiske smerter. De periodene kjører jeg på uten søvn og uten mat døgnet rundt alene med et sinnsykt og ukritisk forbruk av heroin, og det foregår hjemme alene og er ofte i grenseland mellom liv og død. Etter ca en uke gir jeg meg og går rett av, og fungerer igjen godt ett par måneder uten hverken russug eller psykiske nedturer osv, helt til nedturene kommer, igjen. Nå de siste månedene har kroppen reagert så kraftig på avvenningene på egenhånd og livsstilen underveis i disse periodene at jeg har sagt ifra til lege+dps+ARA at jeg må ha hjelp for å få bukt med dette. Jeg opplever at jeg fungerer godt i to-tre måneder før ny nedtur kommer, og at i disse periodene trenger jeg ikke noe medisiner. Jeg lever da et innholdsrikt og godt liv. Jeg har spurt om det finnes et alternativ til plutselig og massiv bruk av heroin, evt.en stor dose rivotril, xanor, ett eller annet jeg kunne ha tatt lovlig og i mer forsvarlige former når nedturene mine kommer, noe som kan gi tilstrekkelig nok effekt til at jeg kan sovne eller dempe ubehaget mitt kraftig. Det skal også sies at jeg går fast til psykolog (i 3 år, diagnose: kompleks PTSD, og går fast til lege for urinprøver etc ifht førerkort, osv. Hele hjelpeapparatet mitt rundt meg har nå diskutert ulike muligheter, og til min store begeistring av negativ karakter, falt på at "det beste for meg er LAR".. Dvs.at de vil gi meg subutex hver dag i 1-2 år. Begrunnelsen har jeg ikke fått. Jeg mener det er merkelig å gjøre en ikke kronisk opiat-bruker til en kronisk buprenorfinavhengig, og er kritisk til at de vil gi meg 'morfin' daglig framfor å gi meg medisiner til bruk ved kun nedturene mine.. Jeg er hverken suicidal eller psykotisk, jeg er beregnelig i fht å administrere medisiner og lurer nå på om noen her har tips i forhold til hva jeg enten kan prøve av legal karakter i samråd med lege osv, eller hva som kan testes ut av evt.illegal karakter..? Jeg vet at behandling og medikamentfri fungering er det mest optimale, men dette har jeg prøvd nå i 3-4 år og disse nedturene mine er nå så voldsomme at jeg er redd det snart vil kunne ta livet av meg. Samtidig føler jeg meg ikke "syk" nok rusmessig til å ha utbytte eller god hjelp av daglig LAR. Har prøvd mange ulike antidepressiva uten effekt. Jeg har kort sagt behov for lindring/rus/bedøvelse en 3-4 dagers periode hver 2-3 måned, så finnes det noen kloke innspill å få her?
Hilsen fortvila og betenkt som føler at alle hjelpeinstanser lener seg på LAR pga uvitenhet og usikkerhet for egen del og ikke til mitt beste. Takk for alle erfaringer/ideer osv (jeg kommer til å prøve meg frem på illegalt marked m.t.p ulike medikamenter og former å innta disse i, alt for å unngå overdose-faren på heroin o.l). Ønsker alle en god dag :-) Hilsen Linda (alias Kine)

Jeg vil ALDRI hekte meg på LAR! Jeg dør heller av minus. Men nå holder jeg meg for det meste unna den også. Men jeg bruker vekt og fornuft så jeg ikke dør av det. Har prøvd det meste av hjelp psykisk, men ingenting er som minus. Håper du finner noe bedre alternativer enn det jeg har gjort. Det som funker best som mental hjelp, er en beintøff treningsøkt. Men velg det du mener er rett, det er ditt liv og ta styringa over det og forbruket ditt, så du ikke dør...... Har ikke noe særlig hjelp, men Lykke til

Ok, takk for svar�� Vanskelig å dosere heroin syns jeg, pga stoffets variasjon i styrke. En gang kan en kvarting være nok, neste dose må man opp i ett gram for effekt osv, er så stor variasjon rett og slett. Jeg får se, ender nok opp med å takke nei til LAR hvertfall, kjøper heller høydoser med Sub illegalt v/ plutselig behov da enn å innta buprenorfin fast. Trening er bra, jeg bare eier foreløpig ikke tiltak, også er det så stor forskjell på periodene med "fornuft"-kontra "følelser".. Men takk, skjønner, helt enig. ��

Hold deg langt unna Buprenorfin! Du har definitivt et problem med at du "må" ha dine rusperioder, men å starte fast på Subutex blir jo bare latterlig. Buprenorfin abstinenser er noe av det som tar lengst tid å komme over.

Ja, enig! Men dette var eneste og "beste løsning" iflg legen og ARA og DPS. Jeg har bedt om å kunne heller få en begrenset resept på Rivitril eller Xanor som jg kan ta ved behov istedenfor plutselig bruk av heroin, men de vil heller ha meg på daglig sub.. ellers foreslo de Sobril 15 mg ved behov, og det er jo latterlig for en som har behov for kraftig sedering. Jeg mener også at LAR er et hårreisende forslag fra legen osv, og ikke mitt best men kun et forslag fra dem fordi da kan de fraskrive seg ansvaret og legge det på "LAR" (monopol). Det blir litt som at leggen skal si: "Du får ikke drikke øl en helg i måneden, men du skal drikke sprit HVER DAG"...

Har du vurdert å forske litt på ketamin/mdma/hallusinogener istede for downere. Se fks emmasofie ( http://www.emmasofia.org/ og deres facebook side ) for informasjon. Du virker oppegående nok til å lese om konsekvensene av bruk av disse stoffene. Fordelene med dem er at dem kan hjelpe deg å finne litt ut av hvorfor du må ruse bort dine problemer og faktisk klare å gjøre noe aktivt med det. Lar virker litt fjasete for din situasjon egentlig, heroin er en dårlig løsning i lengden. Samtidig kan du jo ta subutex for eksempel bare en 3-4 dager og kutte resten av dosene. Litt usikker på hvordan opplegget der er. Xanor/rivotril er ofte mer problematisk en opiater er min egen erfaring, man sitter som regel igjen med verre abstinenser og plager.. samt masse angst.

Hei! Det var litt godt å lese det du skrev i førsteposten da jeg relaterer meg veldig godt til "syklusen" du beskriver selv om situasjonene våre er vidt forskjellige. Helt rått at du er åpen og ærlig med deg selv om din situasjon og i tillegg kjører samme stil med apparatet rundt deg, veldig gode egenskaper!

Jeg har ingen utdanning, men siden dette er et aktuelt tema for meg i disse dager vil jeg forklare min situasjon og hva jeg tenker rundt problemstillingen for å få tankene mine ned på papir, så får du trekke ut det du syns er fornuftig, har ikke noe svar og håper det jeg skriver hjelper deg å forstå deg og din situasjon bedre.

Jeg har drevet med rus i 10 år, av de 10 årene så var jeg i tyngre misbruk fra det 6-8. året.
Etter flere innleggelser på rehabilitering har jeg nå hatt 2 år uten rusmisbruk, men jeg har det samme mønsteret som deg; Hver 2-3. mnd kjenner jeg behovet for å ruse meg eller dra på en liten "bender" i 3-6 dager.
Har frem til i år sett på det som problemfritt, men farlig ift. liv og helse. Grunnen til at jeg ser annerledes på saken dette året er at jeg nylig har begynt på skole og har innsett at denne rutinen går utover skolegangen min og tar fokuset mitt både uken før jeg velger å ruse meg, og uken etter. Det har fungert fint som et mellomledd fra rusmisbruk til nykter, men har innsett at det i lengden vil være unødvendig bagasje som ikke er forenlig med det livet jeg ønsker å skape for meg selv. Litt samme som deg.

For min egen del tenker jeg at jeg må sette ting i perspektiv, se det større bilde(hva ønsker jeg egentlig, hva trenger jeg, hva fungerer i lengden etc.) og ta et valg jeg holder meg til. Jeg tror personlig at det behovet jeg har for å ruse meg hver 2-3. måned kommer av at jeg ikke er god nok til å rømme/ventilere i mindre doser fordelt utover på de nyktre 2-3 månedene og får derfor plutselig et umiddelbart behov for en utblåsning, et behov jeg ikke er så flink til å utsette når det først melder seg. Må få det ut av systemet mentalitet på hele greia. Når jeg sier mindre doser mener jeg ikke narkotika, men generelt fysiske/ psykiske aktiviteter som hjelper meg å kope med hverdagslivet og livet generelt, alle rømmer/venter i større eller mindre grad enten det er på gymmen, helgefylla, boka en leser eller hva enn det måtte være. Jeg blir med andre ord nødt til å finne meg et eller annet å drive med som er konstruktivt istedenfor ukritisk rusbruk hver tredje måned som i verste fall kan føre til død.

Samtidig kan jeg være såpass ærlig med meg selv at jeg vet at jeg "aldri" kommer til å avstå totalt fra narkotika, men at jeg ikke kan fortsette slik jeg har gjort til nå da det ikke er en løsning som fungerer i lengden. Hvis mann er riktig innstilt til forandring så vil forandring skje, men mann må være villig til å ofre og jobbe for det, gå runder med seg selv og finne ut -hva som har hvilke funksjoner for en selv-

Husker ikke helt korrekt hvordan det var, men det er også en naturlig prosess med celleskifte i kroppen vår som skjer på et rent biologisk plan der det "topper seg" hver 3. og 6. måned, noe som fører til mer stress hos noen enn andre. Lærte det på det sted som heter Retretten i Oslo, som hjelper rusmisbrukere og tidligere rus avhengige med samtaler og akupunktur under disse tyngre periodene. Har bare gjengitt fra minnet det som står i dette avsnittet, men det er noe i den duren, du får undersøke nærmere om det er av interesse. Har tidligere benyttet meg av tilbudet når jeg var innstilt på å være 100% rusfri og da spesielt på det punktet som kommer hver 2-3. måned. De satt inn 5 forskjellige akupunktur nåler i hvert øre og lot meg være alene i et mørkt rom med rolig og meditativ musikk. HVER gang jeg presset meg selv til å dra dit endte jeg opp med å nigråte i 20 minutter å føle meg 100 kg lettere når jeg gikk ut, så det har noe for seg, ihvertfall for meg. Er dog lenge siden jeg var der sist, skriver det her i tilfelle du bor i Oslo området og har mulighet til å dra dit, eller som et tips til alternative nåler du kan putte i deg med mulig positiv virkning. Pun intended.

Jeg syns det er veldig bra at du er kritisk til forslaget om å bli LAR- bruker, kjenner at jeg blir provosert når jeg leser at legen din vil henvise deg dit, fraråder deg det på det sterkeste! Skjønte når jeg leste over nå at jeg mest sannsynlig fikk mye mer ut av dette innlegget enn deg, men jeg håper at du klarte å dra noen paralleller og at du fikk noe ut av det. Du virker som en oppegående og fornuftig person, har sterk tro på at du finner en god løsning og ønsker deg all lykke du kan få på veien dit!

Cheers

Takk for innspill, og litt fint å høre at noen kan relatere seg til de samme utfordringene også (misforstå meg rett, ikke kult at folk sliter, men at man kan normalisere seg selv litt ved å dele og oppleve å ha noe til felles med noen). Jeg ser på livet/situasjonen som en utfordring kontra et problem, men med LAR ville jg kanskje opplevd alt som et stigende problem. Jeg skal personlig meddele legen (som holder til på bygda), at det må da gå ann å drive fastlegevirksomhet på bygda uten å være helt på 'jordet'! Takk & lykke til selv alle sammen. Dersom jeg ikke får hjelp av noe sterkt benzo regulert er jeg redd min omfatning med heroin vil fortsette til evig tid, med forsøk på forsvarlig bruk (så sant det er mulig..), fordi livet i perioder er et streben etter smertestillende for meg, og bortsett fra de periodene nyter jeg livet fullt ut og har det ganske bra������ Ha en fin dag alle sammen & tusen takk for innspill nok en gang! :-)

NEKTNEKTNEKT!

Helt seriøst, det der er noe jævla piss.

"Hjelpeapparatet" ditt driter hundre null i deg og ditt liv, eller så aner de virkelig ikke hva sub faktisk gjør med et menneske. Hva som er mest på trynet får være opp til noen andre å avgjøre.

LAR = ingen ubehageligheter eller plutselige dødsfall; at du mister edge'n din er ikke mer ubeleilig enn det var når fastlegene pøste ut rivotril og valium til husmødre som kjedet seg.

LAR, barbituater(staving?), benzoer, anti-depressiva etc - alt føyer seg inn i samme rekken av ondskapsfulle pengemaskiner med samme grunnleggende natur; løse et sannsynligvis forbigående problem med en ikke-forbigående inntektskilde. Ofte i en sånn klasse at det er selvsagt at det blir på skattebetalerne sin regning. (Ikke at det er relevant for din situasjon, tenkte bare jeg skulle slenge det på når jeg først rant'er)

Helt enig med deg! Jeg har nå konfrontert hjelpeapparatet, som erkjenner at de anser LAR som en løsning fordi de rett og slett er så "usikre" på hva som bør/kan gjøres. Fastlegen skrev en resept på 25 mg Sobril og anbefalte inntak på 1-2 tbl 2-3 ganger pr døgn i 14dagers perioder. Fastlegen presterte også å si at reglement for å skrive ut benzo til " periodisk rusmisbruker" er strengt og oppfordret meg til å heller benytte meg av illegale marked. Ganske bak mål, hvilke andre pasientgrupper ville fått et slikt "råd" dersom de søkte medinaen hjelp for depresjon/angst/destruktiv livsførsel pga psykisk smerte..??! Jeg tok 2x25mg Sob under tunga samtidig med litt citrusTe, null effekt bortsett fra at jeg trolig kanskje sov litt bedre og mer sammenhengende den natten da jeg først klarte å sovne. Tviler på at mine reseptorer vil oppleve noe særlig effekt av selv en høydose med Sob (250-400 mg), og jeg gidder ikke å overspise Sobril til de mister effekt om ett par uker sikkert. Prøvde 50-100 mg Sob ett par kvelder men resten ligger i skapet urørt, nice try av legen å skrive ut en "uskyldig" og forsiktig (lite potent) benzo (oksasepam). Jeg snakket med ansvarlig for inntak ved distriktets LAR nylig, og ut ifra min informasjon om meg så anså ikke dem meg som aktuell kandidat for LAR. Det var fint å høre, - fastlegen+DPS er altså helt rådville og ville bare skyve meg over på LAR, og ut ifra hva de evt ville oppgitt i en henvisning dit så hadde trolig LAR gått glatt igjennom. Etter 1,5 måned med god fungering osv nå så kom nedturen igjen for noen dager siden. Jg bad om hjelp fra fastlege og DPS underveis mens jeg kjente at "strevet kom", - etter fem dagers utholdenhet med sterk indre smerte og uro så ble nødløsningen igjen å ty til heroinen. Kraftig dop og nedsatt toleranse etter opphold gjør det hele nokså utrivelig de første dosene, og jeg får en haug med utrolig kjipe bivirkninger: kvalme/oppkast, brennende sviing og intens kløe i huden (glovarm knallrød hud som om allergi), smerte i årene innvendig pga gamle skader og bruk av sitronsyre o.l, hodepine og skjelving i hele kroppen som årsak av at jeg rett og slett ikke tåler heroinen (hudreaksjon med samtidig skjelving og risting), så å si kun ubehag bortsett fra at dopet fjerner den psykiske smerten noen timer da. Bruker atarax mot kløen osv, afipran/zofran mot kvalmen, Paracet mot hodepine, og tok en Sob for å forsøke å redusere skjelvingen. Altså: heroin lindrer psykisk, men gjør meg så dprlig fysisk at det er nesten uutholdelig til tider underveis. Lurer på om neste tog blir å anskaffe mer potent benzoPrep i kombinasjon med alkohol, innenfor "ikke dødelige doser". Er det virkelig ikke mulig å få utskrevet mer potent benzo el lign.i min situasjon? Jeg vet at man må leve med seg selv og at staten ikke kan "dope ned" noen som sliter med seg selv, at samtaleterapi osv anbefales blablabla.. Men jeg er traumatisert fra så å si fødsel av og har en kompleks form for PTSD og emosjonell følelsesmessig skade bl.a pga omsorgssvikt som barn (mor rusmisbruker, jeg ble født abstinent), utsatt for en del ulike overgrep i mange år fra barn av, ble tidlig deprimert og utviklet destruktive tendenser før fylte ti år (etterfulgt av prostitusjon som mindreårig, tungt rusmisbruk fra tenårene av osv). Jeg har mye fint i livet som jeg setter stor pris på og som gjør at jeg heldigvis har flere gode perioder og dager enn dårlige, men jeg må finne en mer "safe" måte å håndtere nedturene mine på, og ettersom hjelpeapparatet er såpass "usikre" og ikke hittil villige til å hjelpe annet enn å igjen be meg om å "hjelpe meg selv" (være min egen lege i regi av å bruke illegal medisin), så er jeg like langt. LAR er uaktuelt for meg, jeg kan mer om det der enn apparatet som anbefaler det, - lurer på om noen instans (Retretten, gateteamet, sprøyterommet, Blåkors, leger med spes.i rus/psykiatri el lign.kanskje kan ha tilgang på noen som evt.kunne gitt min fastlege noen råd i saken), any suggestions? Takker for alle konstruktive og allsidige innspill & håper alle får en fin dag. Jg har nå brukt dop i 3 dager pga psykiske/emosjonelle smerter, men idag er alt bedre og jeg slutter igjen for denne gang og er klar for en fin og rusfri vår i den videre nærmeste fremtid. Prøve å legge en plan imens så jeg har en annen plan enn dop når neste nedtur sikkert kommer igjen om 1-2-3-4 måneder, beg på kur for hepatitt til uka forresten (genotype 1A), blir spennende å se om det vil virke og evt.om medisinen er såpass fri for bivirkninger som legen på inf.med avd.skulle ha det til. #Heia alle sammen, & takk for et faktisk veldig lærerikt og viktig forum!

Prøv å finn en terapeut som er spesialist på traumer. Gjerne en som driver med gestalt-terapi og/eller somatic experiencing(meget bra form for traumeterapi). Ble selv seksuelt misbrukt fra 1-årsalderen og slitt med traumer, ptsd, angst-anfall, selvmordstanker, offer-komplekser, osv, og den terapien der har reddet livet mitt og gitt meg en ny giv og motivasjon