Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  33 6183
Hei!
Jeg trenger noen gode råd.

Har over lengre tid nå slitt med at jeg er konstant deprimert og sliten. Hverdagen har blitt et konstant ork og jeg sliter virkelig med å ville dra på jobb og generelt fungerer ikke i hverdagen.

Egentlig så elsker jeg jobben min og har kommet utrolig langt, men føler det siste året så har vi fått ny sjef og hen er altfor uprofesjonell og kort fortalt så gjør jeg 50% av jobben til hen... Hen skryter av meg til andre hele tiden fordi jeg er så dyktig og at hen virkelig trenger meg. Og ja jeg forstår den fordi jeg gjør jo nesten alle arbeidsoppgavene til hen for en brøkdel av lønna. Samtidig når jeg ber sjefen fikse ting får jeg beskjed at ja hen skal fikse det, men det skjer aldri uansett hvor mye jeg purrer...

Nå har jeg drevet på slik i 4 år og fått en stilling nå som gjør at jeg på en måte har 4 stillinger i en. Dette gjør at presset på meg er utrolig stort og siden jeg er perfeksjonist så føler jeg aldri at ting er bra nok.

Jobb er det som konstant sitter i hodet mitt. Jeg får aldri ro. Er jeg ikke på jobb så blir jeg nedringt av de andre på jobb om spørsmål etc. Spiller ingen rolle om jeg har fri eller er syk, ringe gjør de uansett... Får de ikke tak i meg så sender de melding og ringer igjen senere også.

Samtidig er det ingen person som jeg har fått tid til å lære opp til stillingen min mtp. Ferieavvikling fordi sjefen gir ikke meg og en annen medarbeider timer slik at vi kan bruke det på opplæring. Så forrige ferieuke jeg hadde så var jeg på jobb 10t den uka for å fikse ting som de andre på bygget totalt fraskriver seg. Koselig med ferie! Nå skal jeg snart ha en ferieuke igjen og kjenner allerede at jeg er nervøs for den fordi jeg vet at det ikke blir ferie. Nedringt vil jeg bli og ikke få ro i sjela... Flere ganger jeg sitter mitt på natta i ferieukene og føler jeg må dra på jobb for å fikse opp i rotet etter andre...

Har prøvd flere ganger å bare legge jobb på vent til neste dag, men det går ikke fordi da er arbeidsplassen totalt kaos. Er også mye annet oppi det hele, men da blir det fort å skrive en hel bok.

Nå har det gått så langt at jeg griner hver kveld, jeg legger meg i frustrasjon og stress fordi jeg er redd for neste dag på jobb. Og jeg klarer ikke å sove om natten fordi da kommer bare alt stress, jag og mas i hodet mitt angående jobben ... Det går også utover forholdet mitt da samboer virkelig vil at jeg skal ta en sykmelding bare for å komme meg litt unna jobb. Jeg har tenkt tanken, men får meg ikke til å ta sykmelding for at jeg kanskje er utbrent fordi da vet jeg at det blir 1000ganger mer helvete når jeg kommer tilbake fordi ingen har tatt tak i arbeidsoppgavene mine... Sjefen selv klarer jo ikke disse oppgavene og da blir det bare liggende. Og dumme meg føler jo at dette er min skyld og vil jo da garantert komme på jobb uansett fordi jeg vet det er jeg som vil lide siden ingen tar på seg noe ansvar for å ordne ting..

Samtidig tørr jeg ikke å ta ut en sykmelding fordi denne sjefen har såpass mye makt at liker hen deg ikke mer så klarer hen å få vedkommende sparket. Skjedd 4stk på bygget der...

Hva skal jeg gjøre???

Beklager litt rotete innlegg, bare måtte få det ut en plass...
De har sparket 4 stk allerede?
Har du prøvd å sette deg ned med sjefen, snakke fra ditt voksne nivå til hennes voksne nivå (ikke snakke ned til henne, ikke snakke opp til henne) og rett og slett forklare hva som skjer?
Hva skjer om du har ei uke ferie og rett og slett slår av telefonen? Sier før du drar at dette er det du kommer til å gjøre. Ikke ring for telefonen kommer til å være avslått. Hva skjer da? Det må de jo akseptere? Har du satt deg nok i respekt?
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Helsa kommer først UANSETT. Hvis du virkelig føler at du er i ferd med å møte veggen så må du ta tak i det og be om hjelp. Ingenting er verdt å risikere helsa di, enten det er fysisk eller psykisk. Få deg en to ukers sykemelding og forklar det du har gjort her til legen din. Du skylder ikke arbeidsgiver noe. Hen driter i deg, antar jeg. Ta vare på deg selv. Etter de to ukene prøver du igjen. Gjerne prøv å tenk gjennom hva som gjør deg så stressa og se etter løsninger eller tilpasninger som du kan foreslå.

Jeg traff veggen i 2014, fortsatt ikke frisk. Greit jeg gjorde alt galt. Isolerte meg, rusa meg. Men på noen måter reddet rusen livet mitt og. Dette er ikke reklame for bruk av rusmidler men du mååå høre på kroppen og signalene. Det er ingen som kommer til å stå der og fortelle deg hvor flink du er hvis du knekkeren. Og det kan skje hvem som helst.

Tenk på deg selv. Vær egoist og prøv å gi faen i alle andre.
Det er bare en riktig ting å gjøre og det er å ta vare på helsa di. Den skal holde livet ut. Sykemelding er ingen skam og ikke noe du bør nøle med når ting er så ille som du beskriver! Man skal sies opp med gyldig grunn og er det et mønster i oppsigelse med ugyldig grunn så ville jeg slått meg sammen med andre kolleger og tidligere ansatte og gått til arbeidstilsynet.

Snakk med tillitsvalgt eller sjefen direkte om den overbelasta situasjonen du står i, eller deleger oppgaver til andre kolleger. Sett grenser om at sånn som nå kan det ikke fortsette. Alternativet er å bytte arbeidsplass, som er et mye bedre alternativ enn å fortsette 40 år til med samme situasjon som nå.

Ps: Du er ikke dum. Du er et grepa og pliktoppfyllende arbeidsjern, en pleaser og ansvarsfull ansatt. Men du må lære deg å ta vare på deg selv og høre mer på hva kroppen din trenger at du gjør enn hva sjefen din trenger at du gjør.
Tastaturkriger
Deezire's Avatar
Det er vanskelig å si hva du burde gjøre, men det som er sikkert er at du burde sette din egen helse først.

Hvis jeg kan komme med et råd som ble gitt til meg en gang jeg holdt på å møte veggen: Noen ganger må ting bare brenne ned så de riktige folkene blir klar over dybden i problemet. Det virker som du føler et enormt ansvar for at ting skal fungere, og det er beundringsverdig, men det er ikke din oppgave å slukke alle branner, alltid. La det brenne, se hva som skjer.
Trådstarter
11 4
Jepp, eller fått de til å si opp etter at hen har skviset dem ut. Hen er utrolig vanskelig og prate med. Det er aldri hen sin feil og snakker man med hen på tomannshånd så sier vedkommende at alt skal ordne seg, gull og grønne skoger. Så har man et lite håp, men så innser man at man har blitt lurt trill rundt etterpå.

Hen har fått rykte på seg innad i bransjen for å være en reel drittsekk og tidligere plass hen regjerte så jublet folk når hen sluttet...

Hen forventer også at vi skal være tilgjengelige hele tiden fordi vi har lønna til det, men lønna vi har er godt under gjennomsnittet på landsbasis...

Jeg kan heller ikke bare skru av tlf og si totalt hade til jobben en uke da det er kunder involvert om jeg ikke fikser i ting en uke. Og disse kundene er som regel veldig vanskelig å ha med å gjøre om det ikke går deres vei.

Så det kom flere innlegg på den tiden jeg svarte førstemann. Takk for tilbakemeldinger folkens, det var veldig godt å lese <3

Likte spesielt godt: "Noen ganger må ting bare brenne ned så de riktige folkene blir klar over dybden i problemet." Den satt en liten vekker i meg, takk

Ønsker jo å kunne yte fullt ut hele tiden, men ja nå har det gått så langt at jeg har ikke livsglede eller noe interesser mer.

Jeg får ta å bestille meg en legetime og høre på rådene deres. Så får jeg håpe at ting blir litt lettere fremover
Sist endret av Kaktus1; 15. juni 2021 kl. 14:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Kaktus1 Vis innlegg
Jeg kan heller ikke bare skru av tlf og si totalt hade til jobben en uke da det er kunder involvert om jeg ikke fikser i ting en uke. Og disse kundene er som regel veldig vanskelig å ha med å gjøre om det ikke går deres vei.
Vis hele sitatet...
Det er akkurat det du kan.
Du har ferie.
Det er noen andre sin jobb. Om sjefen ikke har ordnet opplæring er ikke det din feil.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Du tar på deg alt for mye ansvar, som Deezire sier så høres det ut som du må la ting brenne for å få de rundt til å se saken fra din side.

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du sier, jeg var en som alltid tok telefonen før. Heldigvis har jeg noen gode kollegaer rundt meg, så når jeg traff veggen og ble sykmeldt var det noen kunder som jeg vanligvis jobber med som måtte hyre ekstern ekspertise til et prosjekt.
Resultatet er at de setter så mye mer pris på meg og min ekspertise i ettertid nå og det er omtrent ingen motstand når jeg øker prisene pga ekstra utstyr eller større ansvarsområde for meg.
Da å sykmeld det å koble helt av. Jeg opplevde å bli helt utslitt for ca 1 år siden og idag jobber jeg 1 dag i uka og det er mere enn nok. Går det for langt risikerer du at det blir kronisk. Det som ikke er din jobb må du la være å gjøre, ellers blir det så du blir utnytta å må gjøre mye mere enn du må. At du føler ansvar har jeg forståelse for, men når du varsler og ingenting blir gjort så hadde ikke jeg tenkt meg om 2 ganger før jeg hadde latt problemene bare skli forbi.
Eventuelt bytt jobb.
Overlat sjefens oppgaver til sjefen en periode. Er det en veldig liten bedrift, eller har denne sjefen en sjef igjen?

Du ta dette ett steg opp. Det gjorde i hvert fall jeg da jeg ble trakkasert på sms og sammenlignet med ei han kåte sjefen var så begeistra for over SMS. Jeg elsker når folk gjør sånne ting eller truer deg på livet over SMS, for de ødelegger bare for seg selv, hvor dumme går det å bli? Det fungerte for å få gi han en ripe i lakken og slippe oppsigelsestid. Han kom aldri videre i det systemet firmaet hadde og gikk nylig av. Men om sjefen er et rasshøl som det høres ut som og du ikke har planer om å si opp veit jeg ikke om dette er bedre løsning.

Om dette ikke er et alternativ, eller kanskje uansett siden du er utbrent; skaff sykemelding. Ring og bestill legetime og forklar situasjonen i morgen. Regner med at de har stengt nå som klokka snart er 18:00.

Kan jeg spørre deg om du får noe ekstra betalt for å være "vakt" på telefonen og hva du får av godtgjørelse ved ekstra oppmøte? Om ikke har de ingen rett til å holde på sånn og du burde da begynne å kreve dette, så kanskje de må begynne å dra frem kalkulatoren før de ringer deg, og da kanskje ombestemmer seg. Håper du er organisert og betaler litt advokatforsikring til HELP? Så kan du enklere og billigere få hjelp til dette. Resten av fagorganisasjonen gjør jo tydeligvis svært lite over hele fjøla om dagen er mitt inntrykk. Man må passe veldig godt på å ikke la seg utnytte dessverre. Jeg trodde alvorlig talk ikke det var lov til å fortsatt drive med fjorårets lønnsforhandlinger samtidig som årets, men der tok jeg tydeligvis feil.

Du må faktisk la det brenne ned om det er problemet. Jeg jobber i en bedrift som bokstavelig talt brenner omtrent hver dag. Kanskje en bitteliten overreaksjon men ikke langt fra sannheten heller. Det er jo snart ikke ett sted hvor det ikke har var vært tilløp til brann der. Blir jo hyppige møter med alle nødetatene for å vise de hvor er brenner. Men noen ganger kan jeg rett og slett gi skikkelig stor faen i det og legge meg til å prøve å sove mens ting enda står. Snakker vi ansvars følelse og arbeidsmoral? Nei, blir det pratet om? Sikkert. Burde jeg bry meg? Nei. Noen som har konfrontert meg? Nei. Når sjefene aldri gjør noe for å forebygge dette selv, det skjer konstant og det er sånn det tydeligvis skal være så hadde de faktisk fortjent at det brant til grunne. Men dessverre er brannstasjonen for nærme. Minst 5 ganger det siste året, men veit det er flere og, for da jeg googla brann i mars mot slutten for å sjekke hva blålysa var, fant jeg ut at de hadde vært der tidligere den samme måneden og. Så det er ikke alle brannene jeg får med meg en gang.

Poenget? Du må slutte å frykte sjefen og seile litt mere din egen sjø. Du driver ikke selvstendig firma og eier ikke alle firmaets praktiske eller bemanningsrelaterte problemer heller.

Vil sjefen virkelig gå fra å skryte av deg til alle til å skvise deg ut bare på grunn av at du ikke gjør jobben den personen har? Med sjefen min tar jeg heller krangelen, det er noe rart når du opplyser om kommunikasjons- og arbeidsutstyr som mangler, og får skrik og skrål tilbake fra Tarzan i underbuksa som slår seg på brystkassa og roper han faen ikke er morra vår heller. Svarer bare pent og rolig; nei, men du er sjef, og dette er ditt ansvar.

Arbeidslivet <3

Jeg sier ikke at du skal slite deg ut på krig med sjefen om du er utbrent. Legetime . Dermed vil folk rundt fort se hvor ubrukelig denne sjefen er om han ikke kan utføre arbeidsoppgavene sine.
Du har sikkert fått mange helseråd, så jeg sier bare til deg og alle andre: ORGANISER DEG!
Sitat av *pi Vis innlegg
Du har sikkert fått mange helseråd, så jeg sier bare til deg og alle andre: ORGANISER DEG!
Vis hele sitatet...
Hjelper fint lite når du får beskjed om at de holder på med store saker og ikke løser problemet for enkeltpersoner. Noen ganger så må man dessverre til med advokat.
Sitat av knert1 Vis innlegg
Hjelper fint lite når du får beskjed om at de holder på med store saker og ikke løser problemet for enkeltpersoner. Noen ganger så må man dessverre til med advokat.
Vis hele sitatet...
Det vil nok variere hvor mye hjelp man får. Jeg fikk ikke med meg at det var problemstillingen her, leste ikke alle svarene. Men det virker jo som det er problemer på denne arbeidsplassen som omfatter litt mer enn ts.

Det eneste som i alle fall 100% sikkert ikke er en god løsning her, er å jobbe deg selv ut i grøfta.
Sist endret av *pi; 15. juni 2021 kl. 20:20.
ts du må sette ned foten og trekke klare grenser. Det er ingen andre enn deg selv som kan sette de grensene. Sålenge du ikke marker dine grenser vil kyniske personer klare å utnytte deg. Det er ikke greit. Og dette med å bruke masse tid på jobb i ferier, det må du bare slutte helt med. Når du har ferie så sier du fra på forhånd at nå har du ferie, evt. kriser må de løse på egenhånd. Det gjelder både sjefen din og dine kolleger. Om du ikke finner motet til å trekke grenser akkurat nå som du er sliten og nedkjørt så dra en hvit løgn og si til sjefen, kunder og kolleger at du reiser til fjells i ferien og der er det ikke mobildekning så de får løse evt. problemer selv.

Når du kommer tilbake etter ferien må du ta en runde med deg selv. Ringer noen fra jobben deg, så før opp timer, overtid og la bedriften betale dyrt for at du blir forstyrret i fritiden. Å støtt reise inn på jobb utenom ordinær arbeidstid bør du også droppe. Evt. får din sjef beordre deg inn til full overtidsbetaling. Får du ikke anledning til lære opp andre til å gjøre jobben din, vel så får sjefen finne ut av alt sammen selv når du reiser på ferie.

Og dette med sykemelding, det er ikke lov å sparke noen pga sykemelding. Er du så nedkjørt nå at du ikke makter å gå på jobb så kommer faktisk din helse aller først. Da får du ta ansvar og be om sykemelding.

Ps; sjefen din trenger ikke like deg, det er vel strengt aller best om ikke sjefen liker deg? Du er ikke vennen til sjefen og sjefen er ikke din venn. Det er det enkleste. Da forholder man seg til hverandre på profesjonell måte, unngår å bli lokket med smiger eller dårlig samvittighet.
Sist endret av _abc_; 16. juni 2021 kl. 04:42.
Kjenner meg godt igjen fra min butikk jobb og har gått på AP 1år ca og takler fortsatt ikke stress lengre. Blir ny jobb via nav som forhåpentligvis er tilrettelagt. Det siste de vil ha er vel en syk nøkkelperson så snakk om ansvaret.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av knert1 Vis innlegg
Hjelper fint lite når du får beskjed om at de holder på med store saker og ikke løser problemet for enkeltpersoner. Noen ganger så må man dessverre til med advokat.
Vis hele sitatet...
Jeg har stikk motsatt erfaring. Jeg følte hele jorda ble satt i bevegelse når fagforeninga var involvert. Bare synd at de som klaga plutselig ble stille når "ting skjedde".

Var noe murring blant servicepersonell, omtrent hvert ledige øyeblikk ble brukt til å ytre sin missnøye. Tillitsvalgte kalte inn fagforeninga og det ble ordnet et møte med direktør, avdelingssjefen, tillitsvalgt etc etc.
Da ble det faens stillt.

Såvidt jeg kan skjønne satt disse ansatte med et totalt forskrudd syn på hvordan arbeidsforhold fungerer i den siviliserte verden. De har utrykt å være redd for å miste jobben om de snakker, noe jeg gang på gang har avfeiet og vist til lovverk uten særlig hell.

Såvidt jeg vet bunnet det hele i at noen ble preferert i inkallingslistene, og at noen fikk kjipere vakter.
Synes jo synd på disse også, det er litt besynderlig hvordan disse damene med tilsynelatende mye livserfaring regresserer tilbake til sky fjortissjenter når styrkene ble kallt inn til møte.

Ble litt ranting det her.
Jeg tror også fagforening oftest er veldig god å ha i ryggen, i alle fall om det kommer til formelle ting som usaklige oppsigelser.
Du må lære å si nei til oppgaver som ikke er dine, dersom ingen kan gjennomfør disse oppgavene enn deg, sier du at du skal gjennomføre dette dersom det kommer via din sjef, på denne måten synliggjør du arbeidsmengden samtidig udugeliggjør du dem andre.
Dersom ingenting blir bedre, vel da synes jeg at du bør vurdere å skifte jobb.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Høres ut som sjefen er medvirkende til dine plager.
Vurder om du har det bedre et annet sted, fordi problem på jobben er psykisk svært skadelig
Sist endret av meaculpaUIO; 16. juni 2021 kl. 19:20.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Høres ut som sjefen er medvirkende til dine plager.
Vurder om du har det bedre et annet sted, fordi problem på jobben er psykisk svært skadelig
Vis hele sitatet...
Ja det er vel ikke så veldig mange alternativer her? Enten sette foten ned, alene og med rak rygg og sørge for at du har full oversikt over alt du gjør ekstra slik at du kan tegne og forklare når spørsmål og mas kommer. Eller gjøre det via fagforeningen. Du kan ikke fortsette i samme tempo fremover. Da kjører du deg helt ned i grusen, eller til du står i dritt til øra. Og det kan bli litt av en kamp å komme seg på bena igjen.

Om ingenting av det som er foreslått virker som gangbar vei nå, så er bytting av jobb en investering i et bedre liv og egen helse så det må du se på som et skritt opp og frem og ikke et nederlag. Og ikke minst vil du sikkert få det veldig mye bedre med deg selv om du bytter jobb, for da har du jo tatt ansvar for eget liv og egen helse.

Ikke la griske sjefer eller bedritne kolleger utnytte deg. Det blir det bare du som taper på. Utrolig nok, selv om det virker som verden raser på jobben om du ikke stepper inn, så skal du se at om du bytter jobb så overlever nok din gamle arbeidsgiver uansett.

Du må synliggjøre alt ekstraarbeidet. Og du bør kreve klekkelig betalt for det, faktisk bør du vel be om etterbetaling også. Kommer du ingen vei så kan du jo bare si opp. Så får det gå som det går for drittsjefen din.
Sist endret av _abc_; 17. juni 2021 kl. 04:00.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Jeg har stikk motsatt erfaring. Jeg følte hele jorda ble satt i bevegelse når fagforeninga var involvert. Bare synd at de som klaga plutselig ble stille når "ting skjedde".

Var noe murring blant servicepersonell, omtrent hvert ledige øyeblikk ble brukt til å ytre sin missnøye. Tillitsvalgte kalte inn fagforeninga og det ble ordnet et møte med direktør, avdelingssjefen, tillitsvalgt etc etc.
Da ble det faens stillt.

Såvidt jeg kan skjønne satt disse ansatte med et totalt forskrudd syn på hvordan arbeidsforhold fungerer i den siviliserte verden. De har utrykt å være redd for å miste jobben om de snakker, noe jeg gang på gang har avfeiet og vist til lovverk uten særlig hell.

Såvidt jeg vet bunnet det hele i at noen ble preferert i inkallingslistene, og at noen fikk kjipere vakter.
Synes jo synd på disse også, det er litt besynderlig hvordan disse damene med tilsynelatende mye livserfaring regresserer tilbake til sky fjortissjenter når styrkene ble kallt inn til møte.

Ble litt ranting det her.
Vis hele sitatet...
Ranting nei? Eller kanskje, men du har jo sett hvor mye jeg ranter... Noen ganger trenger man kilder, andre ganger trenger man faktisk erfaringer.

Kan jeg spørre hvor mange år siden dette er?

Hvilken bransje kan jeg skjønne om du vegrer deg mere for.

Jeg ser at jeg ikke har fått frem hva jeg egentlig prøvde å si. Jeg prøvde ikke å si at fagorganisasjonen er helt ubrukelig til alt. Men jeg har en tendens til å skrive noe, og omformulere det, og da forsvant helt den viktige detaljene jeg egentlig mente. Det er at fagorganisasjonen ikke nødvendigvis er så hjelpsomme med konflikter mellom enkeltmennesker. Det må være en stor sak som du nettopp beskrev. At hele gjengen er misfornøyd med samme tingen. Akkurat det er noe de hjelper med ut ifra hva jeg har hørt. Har aldri sett det i praksis. Men det jeg har sett i praksis er folk som blir skvist ut, på styggeste vis, men får beskjed om at fagorganisasjonen vanligvis ikke jobber med små-konflikter mellom enkeltmennesker og bedriften.

Derfor tenker jeg advokat, da jeg kjenner folk som har blitt sagt opp på manglende grunnlag. Hvor arbeidsgiver presterte å møte advokaten til dette mennesket og skryte av den personen som arbeidstaker osv, og si at den personen gjorde jobben sin bra, men... Også masse personlig møl. Dette gjorde jo at det tilbudet arbeidsgiver skulle bruke til å kjøpe vekk arbeidstaker plutselig gikk fra 100 00 til 300 000 på grunn av advokaten. Han tok den uprofesjonelle, uforberedte og amatørmessige arbeidsgiveren så jævlig hardt. Dette var en som kom fra et annet land hvor sjefer mest sannsynlig er vandt til å kunne gjøre hva sjefer tydeligvis liker å drive med uten konsekvenser.

Etter dette lå det en gebrokken utlysning på nett i minst et halvt år. Han var jo helt fitte ubrukelig, og det var en god mulighet for arbeidstaker til å melke sønnen a... Nei, arbeidsgiver for siste rest og få ny og bedre jobb på et veldig trivelig sted. Advokaten påpekte til og med at han kom aleine, og lurte på om det var særlig lurt, men arbeidsgiver tenkte vel tenkte han at han plutselig var jurist og hadde peil. Han hadde til og med tilgang på gratis advokathjelp gjennom en forening som tilhører bransjen. Men han ønsket visst heller å bli grise-eid med stor stil.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av knert1 Vis innlegg
Det er at fagorganisasjonen ikke nødvendigvis er så hjelpsomme med konflikter mellom enkeltmennesker. Det må være en stor sak som du nettopp beskrev. At hele gjengen er misfornøyd med samme tingen. Akkurat det er noe de hjelper med ut ifra hva jeg har hørt. Har aldri sett det i praksis. Men det jeg har sett i praksis er folk som blir skvist ut, på styggeste vis, men får beskjed om at fagorganisasjonen vanligvis ikke jobber med små-konflikter mellom enkeltmennesker og bedriften.
Vis hele sitatet...
Konflikter mellom to arbeidstakere bør jo helst ordnes opp av:
  • de to selv
  • ledelsen
  • verneombud
Fagorganisasjonen kan komme inn i bilde om konflikten mellom de to f.eks. skyldes forfremmelse/opprykk/lønn etc.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Konflikter mellom to arbeidstakere bør jo helst ordnes opp av:
  • de to selv
  • ledelsen
  • verneombud
Fagorganisasjonen kan komme inn i bilde om konflikten mellom de to f.eks. skyldes forfremmelse/opprykk/lønn etc.
Vis hele sitatet...
Ok. Hva hvis "de to" er du og sjefen, og verneombud er bestevenn med sjefen? Sjefer kan påvirke lønn, du kan be på dine knær. Når sjefen skviser deg ut og verneombud gir faen, eller til og med er med på det så er det jo veldig fint å få et sånt standard svar av fagorganisasjonen.

Ikke alt er like enkelt som i teorien.
Sist endret av knert1; 17. juni 2021 kl. 11:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
BRAND ∞ STRONG
Skjønner det @knert1
Men jeg skrev jo "bør jo helst ordnes opp av:"
▼ ... over en måned senere ... ▼
Trådstarter
11 4
Etter mye om og men så turte jeg endelig å gå til punktet for å sykmelde meg etter å ha hatt panikk og sovet sykt dårlig de siste dagene. Har nå 2 uker sykmelding i første omgang.

Dette føles utrolig rart og jeg kjenner på en stor angst over alt som ikke blir gjort og kaoset. Sjekket litt første dagen på kaoset og så jo allerede at det startet der. Sendte en mail til sjefen over det de måtte ta tak i og tok å logget av alt etter det.

Det morsomme er jo at sjefen ringte dagen jeg ble sykmeldt og lurte på hvorfor. Sa jeg var totalt knekt og klarte ingenting, og da sa hen at jeg bare skulle legge fra meg alt og la de fikse resten. Men så får jeg høre fra en kollega senere på kvelden som også er en venn av meg på fritiden at sjefen hadde prestert å si at kollegaen min kunne bare kontakte meg om det var noe. Hva faen liksom... Hen har jo akkurat sagt til meg tidligere på dagen at jeg skal skru av alt og tenke på meg selv også gir hen totalt f i det etterpå?!

Så ja får ikke akkurat noe mindre angst av det når sjefen presterer å si at de får kontakte meg for sånne ting... Sjefen har tydeligvis null kontroll, blir kjempegøy å komme tilbake...

Ikke mange dagene jeg har gått sykmeldt, men kjenner konstant fortsatt at jeg er deprimert og generelt i angst modus. Klarer maks et gjøremål om dagen og da er jeg helt skutt... Og selvom det er igjen lenge av sykmeldingen så kjenner jeg allerede at panikken for å gå tilbake et stor.

Sto opp kl 4 i natt etter å ikke ha fått sovet igjen pga. alle tankene med jobben. Men har nå fått sendt unna et par jobbsøknader, selvom de sikkert bare ender i søpla hos arbeidsgiver uansett...
To uker er ikke lenge nok. Det er ikke lenge nok til at du klarer å legge det av deg. Det er heller ikke lenge nok til at jobben skjønner at de må ta tak i ting. De kommer til å trå vannet og la ting hope seg opp til du kommer tilbake, og det er det du kommer til å sitte og tenke på de to ukene. Det er jo ikke fysisk restitusjon du trenger.

Man bruker ofte to uker om gangen også ved lengre sykmeldinger, men jeg tror det er lurt om både du og jobben er inneforstått med at det i praksis vil bli mye lenger. Hvis de hele tiden tror du straks er tilbake, så kommer ingenting til å skje.
Gi deg mens leken er god, bytt jobb om det er det som trengs. Når du møter veggen, så kan det være år til du er tilbake på baseline. Møtte på veggen mange år siden, og det utløste en hel drøss med andre ting jeg ikke var klar over, og jeg kommer aldri til å bli den samme igjen.
Bra du har fått deg sykemelding!
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Kaktus1 Vis innlegg
Det morsomme er jo at sjefen ringte dagen jeg ble sykmeldt og lurte på hvorfor. Sa jeg var totalt knekt og klarte ingenting, og da sa hen at jeg bare skulle legge fra meg alt og la de fikse resten. Men så får jeg høre fra en kollega senere på kvelden som også er en venn av meg på fritiden at sjefen hadde prestert å si at kollegaen min kunne bare kontakte meg om det var noe.
Vis hele sitatet...

Sjefen har absolutt ingenting med dette å gjøre. Vedkommende skal vite hvor mye du kan jobbe i henhold til sykmeldingen, dato fra og til. Det er alt. Bakgrunnen er en sak som er 100% mellom deg og helsevesenet, og det er et stort overtramp fra deres side å spørre i det hele tatt.

Du bør absolutt ikke dele detaljer om helsen din til folk som driver så gjennomgående bedritent og amatørmessig.
Sist endret av robhol; 11. august 2021 kl. 12:12.
Trådstarter
11 4
Tror selv det blir lengre enn 2 uker ja mtp. hvordan jeg fortsatt føler meg. Er egentlig så jeg har lyst til å få noe for det for å få roet tankene litt fordi går ikke ann å ha det slik hele tiden...
Har 1000 tanker i hodet konstant, føler meg svimmel og er supervimsete. Og kan gråte av den miste ting bare jeg tenker jobb. Og da baller det på seg med andre bekymringer også...

Synes det var veldig merkelig selv at hen spurte om hva som var galt, men når du står på tlf så blir det litt vanskelig å si: "det har du ingenting med å gjøre".

Har begynt å søke litt nye jobber, men er begrenset hva jeg kan ta til takke med mtp. jeg har en del i forbrukslån og lignende så jeg må ha en såpass grei lønn for at ting skal gå rundt for meg. Og er begrenset med 100% fast med god lønn uten en spesiell utdanning. Så er en ganske kinkig situasjon egentlig :/
Om du er verdt lønna de der du er, så er du vel det andre steder også.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Kaktus1 Vis innlegg
Synes det var veldig merkelig selv at hen spurte om hva som var galt, men når du står på tlf så blir det litt vanskelig å si: "det har du ingenting med å gjøre".
Vis hele sitatet...
Forståelig. Det er nettopp derfor de ikke skal spørre, og grunnen til at det er en tanke provoserende, særlig i din situasjon.

Med all denne driten er utspørring fra arbeidsgiver det aller siste du skal måtte deale med.
Sist endret av robhol; 11. august 2021 kl. 13:23.
Vet ikke hva slags person du er. Men et tips jeg vil gi alle som sliter med utbrenthet er å komme seg ut i naturen. I ditt tilfelle ville jeg tatt meg 1 uke i marka. Avtalt med samboer tidspunkt du kontakter henne i løpet av dagen. Skru av tlf. Finn deg en plass hvor du ikke hører biler,støy fra byen osv. Da får du koblet av. Lykke til! Fra en som gikk på samme smell som deg
Sist endret av tøffel; 11. august 2021 kl. 19:42.
Søvn er alfa omega for at psyken din skal komme seg. Søvnmangel drar med seg mye dritt, som vimsingen og svimmelheten du beskriver.

Får du ikke nok søvn bygger det seg opp giftstoffer i hjernen som påvirker livskvaliteten din i stor grad. Har gått en del med søvnmangel før, og det er omtrent som å være alkoholisert.. kan kløne endeløst med de enkleste ting som man ikke er vandt til å drive med, man blir livsfarlig i trafikken + at alle gjøremål blir et ork. Stress og tankekjør kommer lettere til overflaten også! Du burde prøve å finne ut av hvordan du skal få tømt hodet når du skal sove. Prøv å tving deg selv til å ikke tenke på jobb, konsentrer deg om inn og utpust for innsovning.

Håper det ordner seg for deg! Og god bedring!
Sist endret av HelpMePlz; 13. august 2021 kl. 23:19.
Hvis du setter av litt tid til å tenke gjennom ting knyttet til jobben, f.eks via en arbeidspsykolog, så vil du sikkert
tåle mer og dermed slippe problemer med tanke på søvn.
Hvis du finner bedre måter å takle ting på, så får du kanskje et annet syn på ting.
Sist endret av itori123; 14. august 2021 kl. 01:10.