prøvd det, og fikk til svar:
- i cannot care without a brain and if i am dead i would not care
- i do not want to suffer just cause they want to see my face from time to time
- this is not a place to live in anyway
- they are stupid if they want me to stay

Det høres ekstremt kynisk og ufølsomt ut, men jeg er faktisk enig. Drit i personen som skal ta livet sitt, men få han/hun heller til å tenke på de som sitter igjen.. Muttern jobba i Kirkens SOS, der får de jo inn selvmordssamtaler nesten daglig. "Tror du det blir spesielt hyggelig for familien din å skrape hjernen din av tapeten, da?"

Hvis du virkelig bryr deg så hører du hvertfall ikke på det første rådet. Det eneste du kan gjøre, med tanke på distansen mellom dere, er å la han ha noen som hører på han. Har du noen anelse på hvor gammel han/hun er? Det trenger for alt vi vet ikke å være noe værre enn litt hormoner som er blandet inn i det hele. Ta deg tiden til å høre hva han sier, det kan være alt han trenger.

Har hørt om en mann som har sagt dette til en fyr som ville ta selvmord..
"Du kan bare ta selvmord du, men du skal vite at vi er glad i deg"
Det hjalp virkelig at han sa det, og fyren fikk ikke lyst til og ta selvmord lenger.

Men tror det blir litt feil å si noe slik i denne sammenhengen.

å varsle om at man tenker på å ta selvmord, er mer som et rop om hjelp enn at han er seriøs om å ta livet sitt. Hva er det som har fått i denna retningen? (noen spesielle grunner eller generellt at han ikke liker livet/ingen mening med livet?)

Fortalte en gang en bekjent at kampen han kjempet mot det offentlige på mange måter var håpløs og han bare kunne gi opp saken han hadde tenkt å kjøre mot politiet osv. osv. Det var ikke så kult å tenke på det da han 14 dager etterpå tok livet av seg.

Dårlig råd fra deg vandringsmann. Følelsen av å ha dyttet en person over streken er i beste fall svært ubehagelig.

Så nei, prøv å la han forstå at han ihvertfall kan snakke med deg og la han se lyspunkt om det er noen.-

Personlig ville jeg nok ikke kommet med ":/", men det er nok bare meg. Det du kunne prøve er å ringe personen, det er faktisk ganske mer betryggende å snakke med en person enn å chatte på MSN. Hvis du er innenfor avstand, besøk personen asap og snakk med h*n om hvorfor h*n ikke skal ta selvmord. Ikke ta den "du er egoistisk" ruten, men minn h*n hvor mye den personen betyr for deg/dens nermeste.

Forøvrig kan du jo finne ut av hvorfor personen vil dø. Depresjon, mobbing, etc og se om du kan gjøre noe med det. Ring for sikkerhets skyld også noen profesjonelle, ikke det at folk på nFF ikke er flinke, men man skal ta alt med en klype salt

Oops, fikk ikke med meg det Var derfor jeg skrev "hvis innenfor avstand"

Hvorfor sitter alle med svaret; verden er et fint sted å leve hva om det ikke er det,
for det er det jo ikke
Det er jo noe vi gjør det til selv
Jeg er ikke en person som selv vil ta selvmord og
jeg ser jo helst ikke at vi mister noen blant oss
men det er ikke no fasit svar at livet er verdt leve

Be han gjøre som alle andre i andre land som sliter .. Komme til Norge..

Men over til noe seriøst, som sagt i posten over så er livet det man gjør det til, det er ikke noe langvarig løsning å få han til å tenke på hva alle andre mener, hvis ikke feilen(det som plager han) blir rettet opp, så vil han før eller siden nå det punktet hvor det rett og slett ikke er verdt det. Man må alltid gå løs på selve problemet, og finne en løsning.

For meg så virker det ikke som at han er helt seriøs, de fleste (som jeg veit om iallefall) som tar livet sitt, går ikke rundt å truer med det, de som truer med det og prater om det er bare halvseriøse, de gjør det for å få oppmerksomhet, og for å høre positive ting bli sagt om dem..

Jeg veit selv åssen det er, har vært der selv, men klarte aldri å ta livet mitt pga. var enkelte personer jeg ikke ville skulle sitte igjen med de tanker og følelser man får når noen nær deg tar livet sitt.. Etter å ha prøvd flere ganger over noen få år fant jeg ut at jeg ikke er istand til å ta livet mitt, var fortsatt litt verdt å leve, så bestemte jeg meg for å finne ut hva jeg selv kunne gjøre for å få det bedre; å flytte vekk hjemmefra, ta en pause fra alt som tilhørte det gamle livet mitt.. Det funket for meg ;P

I veldig spesielle tilfeller kan kanskje dette være en slags løsning, men å gi det som et råd til en som kommer med et nødsskrik er en helt annen ting.

Generelt sett er det ikke tilrådelig at deprimerte mennesker tester narkotika. Det er et helt galt sted å starte.

Dersom personen virkelig har bestemt seg for å dø - noe som er særdeles usannsynlig - så ville jeg ikke rådet noen til det uansett. Veldig glad for at det funket for deg, men som et råd er det helt på bærtur. Uansett hvordan man snur og vender på det.

Nå sier jeg ikke at jeg har noen fasit på hvordan man burde gå fram, men den måten er så definitivt ikke den riktige!

Be han røyke hasj , chille og hive pcen ut av vinduet. Fordi han virker jævlig nørd, og nolifer( på måten han utformulerer seg selv, tragisk indeed ) Si til han at han burde tenke på de folka i somalia som ikke har en dritt bortsett fra 1 ku, og leir hus hvis de er heldige ) Så ber du han dra til helvete og slutte å whine.

Hvis vi snakker om repet i den ene hånda og en eller annen form for psykedelia i den andre - ja, da er jeg med deg.

Men kan man ikke da like gjerne teste wingsuit isteden? Det kan virkelig sette ting i perspektiv og får deg ihvertfall på andre tanker (sett bort ifra at man flyr ubeskyttet mot bakken i x antall km/h )!

Det er for meg en helt fjern tanke og ville ta sitt eget liv også..

Trenger jeg å argumentere for det i det hele tatt? Latterligste jeg har hørt på lenge...

Om personen som skrev mente i fult alvor at han har tenkt å ta selvmord så er det jo bare å fyre løs.. Slik du senere innså selv:


Du ville ikke rådet noen til å ta psykadelia uansett? Om du ikke har prøvd psykadelia så ok.. for da vet du mest sannsynlig ikke hva du snakker om. Om du har prøvd psykadelia og fortsatt står for den setningen så er jeg mer enn villig til å diskutere det på PM..

Uten å blande meg voldsomt i denne diskusjonen så vil jeg fryktelig gjerne legge til at jeg selv har opplevd og ha en venn som har blitt dyttet til det punktet hvor han helt alvorlig overveiet døden fremfor dette totalt ubrukelige livet. Han bestemte seg for å utforske et eller annet stoff som jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke vet hva er (ikke en interesse vi delte på tidspunktet, år går forbi og jeg er forsiktig med og dra opp igjen denne tunge tiden som et samtaleemnet).

Han kunne siden fortelle meg, da han var bedre, at han hadde fått en slik opplevelse som noen innlegg her er i nærheten av, opplevelsen av at der er ting som er uoppdaget. Med motivasjonen om at du har et innholdsrikt liv foran deg om du bare vil utforske forsvant imidlertid også ideen om selvmord, selv om selvmordstankene forble.

Selvmordstanker og en bevissthet om at du vil ta selvmord vet jeg ikke om per definisjon er to forskjellige ting. Men med selvmordstanker her mener jeg visuelle drømmer eller tanker hvor du forestiller deg din egen død. Av erfaring kan jeg si at du bør oppsøke hjelp når disse bildene ikke plager deg men heller virker fredelige eller på andre måter gode. Jeg er ung og har på ingen måte utdannelse innen psykologi.

Til slutt vil jeg si at vi er forskjellige og kan reagere ulikt på stoffer. At han skulle få en slik opplysning eller hva jeg skal kalle det var på ingen måte planlagt eller garantert på forhånd. Men jeg understreker at her er en fortelling hvor psykedelier hjalp en person med samme tanker som de trådstarter referer til.

Aller helt til slutt vil jeg gjerne understreke at for mange gutter er det tøft å søke hjelp, jenter er oftest flinkere til det enn oss. Dessuten er også gutter ofte gode til å skjule problemer. Jeg vil ikke si at slik er det for alle gutter og jenter, dette lærte jeg av helsesøster på en tidligere skole. Ikke avfei forslaget til Zendelum slik uten videre, dog ville jeg ikke gitt denne løsningen til hvem som helst. En person som man blir kjent med over internett er i mine øyne en hvem som helst.

Får bare si til alle som har quotet meg at jeg ikke mener psykedelia ikke kan være en god løsning for noen. Det jeg reagerer på her er å gi dette som et råd til noen man ikke kjenner, ikke vet alderen på - faktisk nesten ingenting.

Ellers er det bare usmakelig å skrive som Itsnotover gjør om en så vanskelig tema.

Og igjen... Hvis valget er uansett er satt på selvmord (les:Ikke deprisjonstanker, men faktiske selvmordstanker) så kan det umulig skade med psykadelia. Kanskje kunne vi ha reddet folk med et slikt råd når de uansett har bestemt seg for å stramme løkka uten å bruke hendene..

Jeg vil bare opplyse om at i de fleste land er det forbudt å oppfordre til selvmord. Jeg ville heller ikke bedt personen om å forsøke psykadelika som en siste utvei uten profesjonell oppfølging fordi det ikke er sånn at man magisk løser alle verdensproblemer bare man får i seg psykedelika. Det avhenger av vedkommendes tidligere erfaringer rundt stoffet, kunnskap om hva man putter i seg, den livssituasjonen man befinner seg i, psyke, selskap og setting. Dette er psykonautenes ABC til hvordan man får en best mulig effekt av psykadelikaen og forteller seg selv at stoffets positive eller negative egenskaper er betinget.

Om vedkommende bare var ute etter oppmerksomhet og kanskje ikke ville ta livet av seg i samtalende stund, kan det hende denne ombestemmer seg under en heftig sopptur, syretripp eller andre bevisshetsutvidelser. Om vedkommende mener alvor av det, forenkler psykedelikaens egenskaper det negative tankemønsteret samtidig som den forsterker det følelsesmessige. For en som bare trengte oppmerksomhet, eller en som var i tvil, vil psykedelikaen muligens hjelpe til en positiv tankeendring, men logisk sett fungerer ikke psykedelikaen sånn uten samtidig terapi eller de rette betingelsene tilstede.

Alt psykedelikaen gjør er å utvide bevisstheten din. Dette er en misvisende betegnelse, for psykologisk betyr dette bevissthetsendring. I den faglige definisjonen ligger det ikke i ordet at bevisstheten din har utvidet seg, bare endret seg. Dette kan skje på minimum to måter: Det bedre eller det verre. Det finnes sikkert flere måter, men det er irrelevant i denne sammenheng. Det som er mest logisk, er at den som strever psykisk vil i påvirket tilstand svekke sin psykiske tilstand, mens den som er sterk psykisk vil forsterke den. Å konkludere med noe annet er svært ulogisk i henhold til den psykiatriske fagkompetansen og erfarne psykonauters råd og anbefalinger til nykommere.

Det finnes en tråd på dette forumet som tar for seg viktigheten av forberedelser og setting før man iverksetter en psykonautisk trip. Selv om det kanskje ikke står der i den tråden direkte, vil en av betingelsene indirekte være at man ikke er suicidal før man begir seg ut med psykadelika. Sjansen for at du får en bevissthetsendring som er utvidende, i stedet for en bevissthetsendring som er psykotisk, er relativt uforutsigbart - men risikoen for den psykotiske bevisstheten dominerer gjengs oppfatning i denne konteksten.

Den beste måten er å få den suicidale til å ombestemme seg. Hvordan dette skal foregå avhenger av en rekke faktorer, men en gylden regel er at hvis du er usikker på alvoret i det, er det best å tilkalle hjelp. Hvis du er sikker i din sak er det ingen grunn til å vente med å tilkalle hjelp. Hvis du ikke tror det er så alvorlig som det virker som, er det beste rådet å gi vedkommende den oppmerksomheten denne trenger, vise at man forstår og bryr seg, og komme med forslag om hvordan vedkommende kan se annerledes på situasjonen. Hvis vedkommende ikke vil dele situasjonen din med deg kan du heller ikke hjelpe denne - så enkelt er det!

Hvis vedkommende vil dele situasjonen sin med deg, men du føler at du ikke kan hjelpe ham med det, er det best å være ærlig å si nettopp det: At du nok ikke er i stand til å hjelpe vedkommende, men kanskje profesjonelle er et bedre valg. Hvis vedkommende ikke vil søke profesjonell hjelp men heller vil søke din oppmerksomhet, er det kun du som styrer hvor mye oppmerksomhet du vil gi vedkommende. Det går an å si, hvis du er lei av oppmerksomhetskravet til vedkommende, at du er så bekymret at du tilkaller noen som kan hjelpe denne. Hvis vedkommende truer med å ta livet sitt hvis du gjør det, så er det ikke stort du får gjort med dette problemet her annet enn at du selv bestemmer om du tilkaller hjelp uansett eller ikke. Da forteller du vedkommende at du ikke kan love noe for du ble litt bekymret, og ønsker at vedkommende forsikrer deg om å kontakte deg imorgen eller noe sånt, slik at denne ikke av den grunn at du sa du ville tilkalle hjelp, da plutselig gjør alvor av det fordi han eller hun vet at hjelpen kommer. Veldig kjipt for den som trengte oppmerksomhet hvis du da valgte å ikke tilkalle hjelp.

Men sånn er livet, den er full av konsekvenser, og handlinger til en suicidal person følger ikke alltid logiske stier. For deg å begynne som veiviser i ukjent terreng er ikke et krav verken samfunn eller pårørende kan stille deg. Innenfor rimelighetens grenser er vi utstyrt med en fri vilje, og er viljen til selvmord tilstede kan jeg love deg at en msn-kommunikasjon ville vært det siste jeg hadde gjort - både i overført betydning og i verste fall: bokstavelig talt. Mao, det er ingenting du får gjort over msn, annet enn å tilkalle profesjonell hjelp eller gjøre noen ansvarlige oppmerksom på suicidale meldinger over et direktemeldingsnettverk.

Å anbefalle en som er sucidal å prøve feks. LSD vil jeg på det sterkeste anbefalle deg å unngå.
Det jeg skal fortelle nå virker nok for de fleste som en "vandrehistorie" o reinspikka oppspinn, men dette er noe jeg har opplevd "first hand", bare så det er sagt.

Jeg oppholdt meg for en god periode i det store utland. Med tanke på at jeg er en såkalt "stoner", ble jeg fort kjent med mennesker som røykte pot og bla. tok turer på sopp og syre i ny og ne. En av våre kompiser var sucidal (uten at noen av oss visste dette). En dag bestemte en liten gjeng seg for å spise en syrelapp hver, fordi dette var noe de så på som terapi som så mange andre. Problemet var at godt ut i trippen, fant denne sucidale kompisen min det for godt å hoppe utfor en bro og rett ned på togskinnene sekunder før det kom et tog. Utrolig nok overlevde karen, men per dags dato måler han 50 cm på hoftelesten (han mistet med andre ord bena sine).

Dette var helt klart et selvmordsforsøk. Om det var syren som var toppen av isfjellet vites naturligvis ikke, men for å si det sånn: han var fortsatt i livet med alle lemmer i behold før han bestemte seg for å spise syre.

Nå; jeg skjønner naturligvis at dette virker for dere som en random myte en fyr på internett forteller dere. Uansett velger jeg å fortelle historien i håp om at noen ihvertfall tenker over den om de er i samme situasjon. Jeg påstår heller ikke at det var LSD'en sin feil direkte, men jeg har mine tvil om kompisen min hadde utført handlingen om han ikke hadde valgt å spise syre den kvelden.

My 5 cent.

Høres kjipt ut, men om man allerede har tenkt å henge seg på en mandag, så kan det aldri skade å ta psykadelia på lørdagen før.. Et liv vil gå tapt uansett. og da kan jo psykadeliaen gi han ett nytt syn på livet.. I verste fall noen fæle minner, men hvilken rolle spiller det når livet uansett skal ende dagen etterpå?

Døden er et merkelig subjekt. For de fleste betyr dette den endelige slutten på livet. Det er slik det logiske tankemønsteret vårt fungerer ved normal bevissthet. Men når bevisstheten endres, så tilpasses det logiske tankemønsteret etter bevissthetsendringen. Det er slik en forstår psykotomimetisk effekt.

Hallusinasjoner og forestillinger en får på psykedelika, er ikke de samme hallusinasjoner og (vrang)forestillinger man får i upåvirket tilstand. Mens pseudohallusinasjoner dominerer effektspekteret i psykedelisk rus, er kreativitet og emosjonell intelligens dominerende forestilling i psykedelisk rus. Kreativiteten kan være positiv - kall det kunstnerisk, eller negativ - kall det utspekulert. Emosjonell intelligens er en type intelligens som omhandler et menneskes følelsesliv bevisst og ubevisst. Dette er slik en forstår en psykotomimetisk tilstand.

Faren med å ta psykedelika, som er et psykotomimetika, i ustabil tilstand, er at ingen vet hvilken vei vektskåla heller. Heller den mot det kunstneriske spekteret, vil en positiv opplevelse overta ruseffekten. Heller den mot det utspekulerte spekteret, vil en negativ opplevelse overta ruseffekten. Den kan også være ambivalent, dvs at den både er kunstnerisk og utspekulert. Dette styres i stor grad av det emosjonelle spekteret i den emosjonelle intelligensen som dominerer i psykedelisk rus.

Uten denne EQ-en ville ikke psykedelika vært mer spennende enn optiske synsbedrag eller illusjoner du kan google frem på internett eller fraktaler du kan spille av i Windows Mediaplayer. Psykedelisk intelligens er affektiv og påvirkes av den logiske resonneringen du er i stand til å gjennomføre i påvirket tilstand. Dette gjør psykedelika f.eks til et utmerket verktøy i meditasjon, der kontroll av din logiske resonnering er grunnen til at du mediterer. Forestilling handler mye om logisk tenkning, uten denne kommunikasjonen mellom hemisfærene ville vi vært roboter, programmert til å utføre spesifikke oppgaver på spesifikke kommandoer.

Storhjernen vår består av to halvdeler, hemisfærer, som er forbundet med en tykk nervetråd, corpus callosum. Siden begge hemisfærene i det ytre ligner på hverandre, trudde forskerne lenge at den høyre hemisfæren var en reservedelslager for den venstre hemisfæren. Men nå vet vi at begge hemisfærene mestrer de oppgavene de stilles for på helt forskjellig vis:

Venstre hemisfære:
Venstre hemisfære er sentrum for vårt språksentrum. Den går systematisk løs på oppgaver og analyserer disse ned til minste detalj. Den er spesialisert på rasjonalitet og logikk. Dette området styrer over hjernefunksjoner som omhandler:

• logikk
• matematikk
• linear
• detaljert språk
• verbal
• kontrollert
• sekvensielt
• aktiv
• verdensvandt
• dominerende
• intellektuell
• analytisk
• orden
• lese
• skrive
• benevne
• husker navn

Høyre hemisfære:
Denne hjernehalvdelen tenker først og fremst på bilder, farger og former. Oppgaver blir løst spontan og intuitiv, der detaljene ikke er så viktige. Den høyre hemisfæren arbeider ikke lineært, men helhetlig. Dette området styrer over hjernefunksjoner som omhandler:

• figurativ
• symbolsk
• intuitiv
• kreativitet
• musikalsk
• emosjonell
• springende
• oppbyggende
• drømmende
• samtidig
• divergerende
• husker ansikter

Egenskaper som disiplin, logikk og konsentrert arbeid rykker i sentrum, og vi blir hovedsaklig belønnet for egenskaper som er sentrert i den venstre hemisfæren.

Det som skjer i psykotomimetisk tilstand når en utvider bevissheten, er at en av hemisfærene dominerer på vanlig måte, mens den andre hemisfæren er under dominasjon. Dette er egentlig feil forklart av meg, men det er for vanskelig å forklare det enkelt - da burde jeg i så fall ha bedre kunnskaper om disse funksjonene selv, og det har jeg ikke, så jeg må benytte meg av allmenn fortellerteknikk for å kunne forklare hva jeg mener om dette.

Med hjelp av psykedelika vil funksjoner som ofte forbindes med den spontane høyre hemisfæren dominere over funksjoner som forbindes med den kontrollerte venstre hemisfæren. Siden begge hemisfærene jobber sammen i et nevralt nettverk, brukes ordet dominans for å forklare hvilke hemisfære som utgjør en persons tanke- og atferdsstil.

Det er vanlig at mennesket en eller annen gang tenker på å ta livet sitt, eller hvordan det er å dø, eller er i en depressiv form der tanken om å begå selvmord spontant inntreffer. Dette er ikke det samme som å være suicidal. Å være suicidal handler om en emosjonell defekt i tanke- og atferdsstil som styres av funksjoner i en av hemisfærene. Den normale bevisstheten, eller hjernedominans, er forstyrret. Denne forstyrrelsen beskriver det vi i allminnelighet kalles for ustabil psyke.

Suicidale tenker ikke på å ta sitt eget liv, men de ønsker å gjøre det. Det er stor forskjell. Fordi venstre hjernehalvdel er av ca. 50 % av befolkningen den dominerende hemisfæren i hjernedominansen, så oppstår det en logisk tvil for vedkommende om løsningen er rasjonelt gjennomtenkt og kontrollert atferdsmessig. Det er derfor fristende å tro at de som virkelig gjennomfører et selvmord eller selvmordsforsøk, er dominert av den høyre hemisfæren, eller bruker begge hemisfærene samtidig.

Helt i detalj hvordan utvidet bevissthet fungerer er fortsatt et uskrevet kapittel i psykobiologien, men det verserer ulike hypoteser som krever ytterligere forskning før man bastant kan si at den ene eller den andre hypotesen stemmer. Men min hypotese er at spontanitet gjennom høyre hjernedominans utvides i psykotomimetisk bevissthetsendring, samtidig som rasjonalitet gjennom venstre hjernedominans svekkes. Dette medfører en ustabil psyke som påvirker egenskaper som rykker i sentrum, der beherskelse (disiplin) og logikk belønnes i den venstre hemisfæren.

De fleste av oss bruker som oftest bare en side av hjernen, og jo hyppigere vi gjør dette, desto mer dominant blir den hemisfæren vi foretrekker. Vi utelukker i vårt indre mer og mer et bytte til den andre mindre prefererte hemisfæren. Når vi utvider bevisstheten vår, i følge min hypotese, så bruker vi begge hemisfærene aktivt via hjernefunksjoner som balanserer hverandre, eksempelvis logisk tenkning i den venstre hemisfæren, og intuitiv tenkning i den høyre hemisfæren. En normal funksjon av disse hjernefunksjonene er det man kaller for stabil psyke.

Ustabil psyke er derfor en svikt i denne balansegangen mellom det nevrale samarbeidet mellom hemisfærenes hjernefunksjoner, og må via plastisitet stabiliseres igjen, eller normaliseres. Plastisitet er kort forklart hjernens evne til å tilpasse seg, endre seg eller vokse/minske. Ikke helt riktig forklart, men ikke helt feil heller. Det finnes mange forskjellige teknikker for å stabilisere psyken vår, alt fra meditasjon til runking - alt avhenger av individet og hvilken funksjonssamarbeid man ønsker å stabilisere.

Er det seksuell overaktivitet i tankesettet hos et individ, hjelper det sikkert med en runk, eller enda bedre - sex - og dermed normaliseres den hjernedominansens ustabile hjernefunksjoner. Men påvirket av amfetamin, ecstasy, cannabis, lsd eller lignende, så vil verken runk eller sex stabilisere de ustabile hjernefunksjonene som balanserer hverandre, i hvertfall ikke lenge. De styres av hormoner som blir produsert i påvirket tilstand. Dermed kan man bli den superelskeren på ecstasy, eller rett og slett overarbeidet i høyrehånden (eller venstre). Jeg behøver ikke å forklare hva som er hva her, men runk forbindes ikke med superelskeren i denne konteksten, så er det forklart.

Dette betyr at ustabil psyke stabiliseres ikke av psykoaktive stoffer, tvert i mot blir man mer ustabil pga av ukontrollert eller kontrollert hormonproduksjon eller lignende. En suicidal med overaktiv produksjon av stoffet dopamin og serotonin kan fort bli redd og aggressiv, siden emosjoner - som ligger i den høyre hemisfæren - stimuleres. Dette kan medføre til skolemassakrer, front-mot-front kollisjon på motorveien, eller psykotisk farlig atferd på en eller annen måte - atferd som normalt sett ikke ville skjedd i en generell psykotisk episode.

Psykedelika stabiliserer ingenting, men aktiverer en masse, og avhengig av hjernedominans til vedkommende kan aktiveringen medføre til sinnstilstander der døden blir et subjektivt subjekt som omfatter farlig atferd, andre ofre, eller realitetsbrist. Psykedelika kan derimot være et verktøy for å fokusere, meditere, elske eller drømme, den kan stimulere kreativitet og forsterke intuisjon, men den kan ikke gjøre slik at du snakker kinesisk uten trening, regne ut en alternativ e=mc2, eller tenke lineært. Den kan derimot være et middel for å tenke helhetlig, som er den høyre hjernedominansen.

Men det forutsetter at vedkommende menneske som bruker det er kjent med stoffets egenskaper, enten via intellektuell hukommelse (som i læring, lest seg opp i stoffet), eller via erfaring (opplevelse, prøvd lignende eller samme stoffet tidligere). Hvis du derimot forer en rotte med lsd som aldri har prøvd dette før, vil mest sannsynligvis dens EQ (hvis den har noe slik) domineres av redsel, frykt, panikk, paranoia, aggresjon, disorganisering, disorientering og desperasjon. Dermed vil hjernebarken overta hjernefunksjonene, som vil si det samme som instinkter. Stikker du en hand ned i beholderen rotta observeres i, vil den sannsynligvis enten rømme (flykte) eller bite (angripe), eller "fight-or-flight", som oftes forbindes med adrenalin.

Alt som skal til for å få en suicidal til å tippe fullstendig over er et lite adrenalinkick. Psykedelika i seg selv stimulerer ikke adrenalin-produksjon, men psykedeliske opplevelser kan medvirke til nettopp dette. Adrenalinet kan være det hormonet som forårsaker en ulogisk atferdsstil hos en suicidal som kan medføre ofre, farlig atferd eller realitetsbrist. Adrenalin sees ofte i forbindelse med noradrenalin, dopamin og serotonin, og et komplekst sammensetning av disse hormonenes nevrotransmittiske egenskaper kan forårsake mer ustabil psyke som igjen vil forårsake dårlig dømmekraft eller urealistisk virkelighetsoppfatning.

Dermed kan psykedelika virke mot sin hensikt, den vil forverre en tilstand ut i fra nevrobiologisk teori, psykiatrisk forståelse eller psykologisk definisjon. Den kan forbedre en tilstand ut fra alternativ psykologisk definisjon eller psykonautisk anekdote. Psykobiologisk er det uvisst, men interessant og behøver i større grad en nærmere undersøkelse for å kartlegge de fysiologiske og psykologiske virkningsmekanisme som oppstår i ustabil - og til dels også påvirket stabil (som psykoaktivt eller psykotomimetisk) - psyke. Det fins verre ting enn døden, det er bare det at man ikke skjønner dette før bevisstheten er utvidet såpass at den ser forbi døden som subjekt, og heller mot døden som manifest.

Hvis du mener at det er egoistisk å ta selvmord når du er suicidal, eksempelvis, vil en ustabil psykisk logikk fortelle deg at du ikke er egoistisk hvis dine nærmeste også dør, så frigjør du dem fra det samme helvete du opplever. Derfor er det aldri smart å anbefale psykoaktive stoffer, og ihvertfall ikke psykotomimetiske stoffer eller psykedeliske stoffer, til personer som har en ustabil psyke - fordi det er så individuelt hva som skal til for å stabilisere psyken (les over eller hele denne teksten frem til hit for min forklaring). En hypotese som ikke er bevist, og som nok heller ikke kan bevises før vi bedre forstår suicidal tankemønster og psykedelisk intelligens, men basert på forståelsen av affekt iht EQ, og storhjernens psykobiologiske funksjon, så skulle ikke dette være så halvgærn't tenkt. Men om det ikke stemmer 100 %, kan jeg forsikre deg om at 90 % av det som står her stemmer mer enn 50 % av hva som med sikkerhet kan fastslås når det gjelder suicidal tanke- og atferdsstil.

Er det wow det er snakk om her, spiller han wow?
Isåfall be han slutte, mange blir deprimerte av gaming. (naturlig nok) Er jo andre kinesere som har tatt livet av seg pågrunn av wowgaming...

Han må løsne på knuten, slutte å spille wow, weien til død

du oversimplifiserer veldig nå. Ja la oss gi et dataspill skylden for at han er depresiv.

Ga dataspill kan være med på det, fordi du får en ond sirkel. Du spiller spill fordu du er depresiv -> du blir innestengt av spillet -> du blir mer depsresiv -> du spiller mer.

Så på en måte er jo ikke spill akkurat en løsning. Men å nesten si at bare å fjerne spillet løser alt blir for enkelt. Det grunnleggende problemet er der fortsatt.

Ikke for å være kald og kynisk men den som vil ta selvmord annonserer det ikke, den bare gjør det.

Men ta en prat med personen, finn ut hvorfor og hva du kan gjøre.
Hør på h*n men prøv å ikke vikle deg inn i noe du ikke kan komme ut av.

Hvordan gikk det med den karen da?

Vel, er du sikker på at det å over-simplifisere er så galt?

Om det at han spiller WOW er en såpass stor faktor at det gjør han mer depressiv, og at han spiller mer når han blir depressiv, tror du ikke det faktisk hjelper å ikke spille?

Det grunnleggende "problemet" er enklere å ordne om han legger vekk spillet som gjør problemet enda større. Det klarer vel til og med du å forstå?

Skriver du dette om til engelsk har du en venn for livet. Så enig så enig Ezukiel.

Dette* vil si det Ezukiel sa Er han ikke villig til å se hva som kommer og er så sta så kan det gå som det går.

Ja det synes jeg du bør argumentere litt for.

Psykadelika har vist seg å fungere utmerket i pilot-studier med folk som har fått "dødsdommen" av legen. Kreftpasienter etc som vet de skal dø snart og lever et liv på lånt tid og sliter med depresjoner og følelser av at livet ikke har mening har gjort gigantfremskritt ved hjelp av psycolobin (aktive stoffet i "sopp").

Hjerneaktiviteten tilsvarer den man ser hos munker som mediterer når man tar sopp.

Med andre ord er det mye, selv fra et objektivt vitenskapelig synspunkt, som taler for at sopp kan gjøre "mirakler" når det gjelder psykologiske lidelser. Fremskrittene gjort av en enkel "trip" kan i visse tilfeller sammenlignes med flere måneder i terapi.

Så å kalle det latterlig å foreslå en "tur" for å forbedre psykisk helse er i mine øyne latterlig i seg selv

Den msn teksten der er for simpel syntes jeg, lurer på hvor mange ganger jeg har fått meldinger som samsværer med det der, hm ihvertfall 8-10 stykker, Ja 5 av dem var faktisk wow gamere.
Alle er vel og merke deprimerte til tider.

Det så mer oppmerksomhet rettet ut enn suicidal, det var det i tilfellene dems også. Yes sir, de lever enda.
Lsd og depresjoner, hmm snarveien til badtrips?

Snakk med han over voice chat isteden.. Da kan du få uttrykt deg mer om hvordan du har det fra ditt perspektiv. Dette kan hjelpe han ôg. Å få snakket ut kan være utrolig digg en gang i blant.

Men jeg trur ikke han gjør det, fordi en virkelig suicidal person gjør det med en gang.

Eller.. BE HAN FLYTTE TIL NORGE! :]

Jeg skal være den første til å innrømme at min kjennskap og kunnskap rundt psykedelia er svært begrenset. Men hvis du leser innlegget mitt i sammenheng med trådstarters eksempel, blir alle dine eksempler på god bruk av psykedelia malplassert - spesielt når du glorifiserer det så ekstremt.

Så i sammenheng med trådstarters eksempel, en deprimert person som ytrer et behov for hjelp, burde ikke psykedelia slenges ut som et prima alternativ. Å bekjempe depresjoner og suicidale tanker med narkotiske stoffer er helt på trynet å foreslå i en slik situasjon. I en annen situasjon kunne jeg kanskje vært mer tilbøyelig til å nevne det som et reelt alternativ, men ikke i denne. Men det blir selvfølgelig en subjektiv vurdering av hva trådstarter viser oss.

At psykedelia kan være en god løsning for noen, i visse situasjoner, betyr ikke at det burde gis som et ganske generelt forslag. Tvert imot.

Resultatene fra forskningen er såpass lovende at de forhåpentligvis kommer igang med å studere bruken av psycolobin for å kurere blandt annet nikotin og alkohol -avhengighet. Ser man ting litt i forhold ser man et de som faktisk har inngående kunnskaper og praktisk erfaring med "pasienter" har et annet syn på stoffene enn de som ikke har særlige kunnskaper på emnet.

Du innrømmer innlednigsvis i innlegget at du har "svært begrensede kunnskaper" på emnet for så å trekke konklusjoner som at holdningen min er "helt på trynet" og "bør ikke gis som et generelt forslag". Det undergraver litt din egen kredibilitet når du så bastant trekker konklusjoner du ikke har et grunnlag for å trekke.

Hvis forskere ser potensiale i psycolobin til å kurere nikotinavhengighet så er nok ikke dette "narkotiske" stoffet så farlig som "narkotika" høres ut for allmenne ører.

Jeg beklager, men jeg kunne ikke dy meg: Det staves psilocybin, ikke psycolobin