God aften,

Jeg ble sittende å tenke på konseptet udødelighet. Om man fant en måte å stoppe den menneskelige aldringsprosessen på og man kunne forbli i en bestemt alder for evig, ville du gjort det? Her er ikke det vitenskapelige aspektet relevant, så det er ingen grunn til å diskutere det.

Personlig ville jeg ikke ønsket udødelighet, da jeg mener livet er fullstendig blottet for noen dypere mening enn å leve for så å dø. Dermed anser jeg det ikke som interessant å leve lenger enn det livet jeg har. Hva mener du?

Mvh

Ffojt

Et "Nirvana" konsept ville vært stilig.

Udødelighet er jeg helt klar for. Da hadde jeg hatt tid til å lære meg alt det er å vite. Gjort alt det er å gjøre. Og bare hatt det herlig. Jeg innser at det kan bli problemer med at søken etter kunnskap og ting å utforske vil krympe, men verden ville vært/ blitt tilpasset den type levemåte.

Det er vel en grunn til at kroppen bryter seg selv ned. Ser ingen grunn til å være udødelig. Se for deg å må stå opp tidlig for resten av evigheten!

Et liv etter døden som fungerer som en lucid drøm, det er hva jeg ønsker. Evig liv ville jo bare vært kjedelig. Overbefolket og folk blir lei av hverandre...

Sexarz: Et veldig interessant poeng, et jeg ikke hadde vurdert. Jeg tror fortsatt jeg hadde valgt å forbli aldrende og døene.

Quoter 3 Days Grace på denne;
Syntes tanken på og ikke ha en bevissthet er ekstremt skremmende.

Må si jeg setter pris på den tanken. Sånn jeg ser det er jeg ikke mer en en samling døde, uvitende atomer som tilfeldigvis danner noe som kan kalles levende. På et tidspunkt vil atomene slutte å fungere sammen og forsvinne hvert til sitt. Da jeg først begynte å tenke på dette syntes jeg det var en merkelig tanke, men jeg har etterhvert kommet til ro med tanken og jeg synes det hele er et elegant system.

Tror han siktet til at man ikke har en bevissthet når du er død , og det er skremmendes?

Jeg vil leve evig, fordi jeg ikke vil miste bevisstheten. Noe jeg tror er ganske uungåelig når hjernen råtner.

Kommer ann på; Hvis du blir gamlere og gamlere blir det jo et helvette å sitte der og ikke kunne snakke eller bevege deg.

Uansett, nei. Jeg vil se hva som skjer ettet døden.

OT : Hva er det egentlig som gjør kroppen eldre ?

Dette scenarioet er hentet fra tanken om å stanse menneskelig aldring for å oppnå udødelighet, og følgelig vil man ikke aldres.

Jeg har bare helt grunnleggende kunnskap om dette, men det er at cellene i kroppen brytes ned(hvilket de alltid gjør) og kroppen reproduserer stadig dårligere.

Jeg tror, og vitenskapen peker oss jo i den retningen, at ingenting skjer. Bevistheten slutter å eksistere.

Med udødelighet syntes jeg det burde følge med at man ikke blir gammel. Hva er poenget med å leve evig om livet ditt er å sitte i en stol og få næring intravenøst? Hvis så er tilfellet, vil jeg IKKE leve evig.

Nettop. Uansett, digg med evig søvn. Jeg kan seriøst velge det fremfor et evig liv på denne jævla jorden.

Søvn er digg så lenge du våkner. Tror ikke du kjenner søvnen når du er død. Tror ikke man kjenner noenting, og er det noe folk faktisk vil?

Ja knappen var så fristende, jeg måtte bare.

Ja. Så fort denne evige søvnen inntrer og bevisstheten forsvinner skjer nettopp det, bevisstheten forsvinner og man vil ikke være i stand til å ha noen mening om det. Personlig synes jeg den tanken er ekstremt befriende.

Hvorfor befriende? Du kan jo ikke gjøre noe med det. Det kommer og hindrer deg i å leve videre for alltid.

Selv syntes jeg tanken på "evig søvn" mer skremmende enn tanken på hvor stort universet er.

Jeg vil heller sove i det uendelige. Å sove er det diggeste som fins

Du merker ikke noe av den sovingen din.
Så heller bedre å ha evig liv da så du faktisk KAN sove på natta

Definitivt. Klarer sikkert ikke sette ord på det, men det høres fristende ut etter et langt liv. Og la meg spørre deg; Vil du virkelig aldri kunne dø?

Det høres helt for jævlig ut. ALDRI. Fortsette og fortsette og fortsette å leve. Vite at det aldri tar slutt.

En ting er at livet er en lang rekke meningsløse bekymringer og utfordringer(dog en fantastisk reise). Dermed er jeg glad for at det på et tidspunkt vil bli helt fullstendig slutt, og at eventuelle bekymringer jeg måtte ha hatt rundt egen død vil være borte.

I tillegg ser jeg hovedsakelig på livet på et molekylært nivå. Jeg består av partikler, byggeklosser om du vil, som verken har vært eller kan være levende. Dette betyr at livet mitt på mange måter er en tilfeldighet som ikke eksisterer på et molekylært nivået, og når jeg dør vil atomene i kroppen min gå videre til nye oppgaver uten noen tanke for meg eller min eksistens.

Dette synes jeg er fint.

Må nok svare nei. Er det bare jeg som er sinnsykt nysgjerrig på hva som skjer etter døden? Vil da ikke gå glipp av en slik opplevelse!

Ikke for å høres jævlig emo ut, men verden suger dritt. Hvis jeg klarer 100 år med å bli kontrollert i hver bevegelse skal jeg ta selvmord.

Når jeg kommer hjem fra en ferie er en reise slutt. Jeg bruker et par dager på å komme over jet laggen, så begynner jeg på noe nytt. Bekymringer kan man gjøre noe med.

Jeg vil ha molekylene mine for meg selv.

Og om jeg skulle gått lei, kunne jeg satt en stopper for den "evige" prosessen med et velrettet hagleskudd.

Jeg kan tenke meg når du sitter på et gamlehjem eller er dårlig til sinns, hukommelse. tror du ser anderledes på det da, sefølgelig vil flertallet her som enda er unge leve videre men når du er gammel tror jeg du syns det er fint og ta en pause.

takk for meg

Trykker hverken ja eller nei, men inntil universet kollapser eller kjølner ned så vil jeg helst leve til jeg har sett og gjort det som går an. Jeg hater tanken på at det er mye jeg aldri får vite om, folk jeg ikke får møte og ting jeg ikke får gjort. 85 år, som er en grei levealder er altfor lite, da jeg enda ikke føler livet har begynt skikkelig som 17 åring. Egentlig, hele konseptet med å leve er helt tåpelig, for man taper uansett.

Skjønner ikke at i gamle dager levde man til man ble 40 hvis man var heldig, det er litt over ti år etter en doktorgrad om man kommer så langt!

Dette er også et viktig poeng i debatten om udødelighet. Vil man leve evig og dermed kontrollere når man dør fullstendig eller vil man overlate slikt til tilfeldighetene? Jeg må dessverre si at jeg igjen ville latt tilfeldighetene råde.

Måtte jo hatt et exo skeleton så du ikke ble herpa da, hvis ikke er man jo ikke udødelig.

Jeg har nok ingen behov for å leve evig.
Da blir det sikkert til at man/jeg tenker "Hvorfor gjøre det nå? Jeg har faktisk ALL verdens tid på meg. Jeg gjør det senere."

Men et ønske jeg har, er at alle de jeg er glad i & står nær lever til den dagen jeg selv dør
Så om de kunne levd til de var 130, da hadde jeg vært GODT fornøyd
Så kunne de heller fått bestemme om de ville slutte livet sitt selv , helt smertefritt, den dagen jeg dør, så slipper de kanskje å måtte føle (eventuell) sorg over å ha mistet meg.

Om aldringsprosessen stopper på et eller annet punkt så kroppen kan fortsete og leve for alltid, kan man jo sette en stoper for det ved å ganske enkelt fjerne det som gjør at bevisstheten eksisterer; hjernen. Det kan fikses på mang en måte.

Jeg ser på å leve evig som at kroppen ikke eldest, man er imun mot dødelige sykdommer og man blir ikke senil.

Selvfølgelig! Følelsen av å vite at du ikke dør må være veldig befriende, og tanken på døden er bare skremmende. Kroppen er i dag slik at vi våkner, men når vi dør...da våkner vi ikke. Vi rotner, og alle minner er plutselig meningsløse og venner og bekjente får et stort savn.
At vi kan leve lenger om mange hundre år ser jeg ikke bort i fra ettersom teknologien og alt det vitenskapelige fortsatt er økende, og mange dyr lever over mange hundre år. Å stjele noe fra de, og legge inn i en menneskekropp så celler og alt det arbeidende i kroppen klarer å fungere lenger.

I en bedre verden enn idag, hvorfor ikke?

Hvis man kan begå (uten å være nerd, det heter faktisk ikke ta :/) selvmord når man vil er det et åpenbart svar...

For den generelle befolkning eller for deg?

See you all in hell, bitches.

Jeg har googlet litt frem og tilbake rundt det og være udødelig.
Jeg har funnet ut at jeg har kriterier:
- jeg vil ikke kunne få dødelige sykdommer
- jeg vil ikke eldest

Har kommet fram til at jeg vil være en vampyr, og ikke hvilken som helst type, jeg vil være en vampyr fra Twilight-universet som ikke glitrer i sola. Sue me.

Hvis vi sier at KUN aldringsprosessen stoppet (og evt. immunitet mot sykdommer)... ja.

Men ville ikke vært usårbar, kjedelig og ikke kunne gjøre ende på seg selv når man blir lei, pluss at jeg tror jeg hadde vært en del mer uforsiktig som usårbar (pssht... bil kommer, fuck that shit, jeg går over forde å ser hva som skjer med bilen!).

For den generelle befolkning? Hvorfor skulle man ikke velge å kunne velge når man skulle dø fremfor å dø naturlig? Sikkert noen som ville valgt å dø naturlig, men jeg tipper de er svært få...

Jeg ville valgt å dø naturlig. Å skulle foreta en slik avgjørelse ville jeg ikke overlatt til noen, minst av alt meg selv.

Og når du ikke selv velger hva som skjer i dette livet hadde det jo vært absolutt fantastisk å leve med de dårligste levevilkårene, i fangenskap, voldtekt av anus + mer samtidig som du er udødelig... nei, tror jeg stemmer for det vanlige livet hvor det finnes en mulighet for å dø.

det er ikke hele begrunnelsen, for hvem sier at dette skulle skje?

Sikkert en fantastisk opplevelse å dø, noe jeg absolut ikke vill gå glipp av.

Mitt ønske om et evig liv er fordi jeg er interessert i å se på menneskets utvikling. Jeg vil se hvordan mennesket er om 100år og om 1000år. Hvordan er dagens problemer håndtert og hva er fremtidens problemer?

Hvordan vil dalende oljereserver påvirke fremtidens politikk? Vil vi kolonisere andre planeter, vil vi møte livsformer fra andre planeter?

Jeg sitter med utallige spørsmål som jeg vet at jeg ikke vil få svar på i min levetid, så mitt ønske om et evig liv er kun av ren nysgjerrighet.

og dessuten: Vil du virkelig heller ta den avgjørelsen nå enn å kunne ta den når som helst? Det er jo helt absurd...