Lang historie kort: Etter mye påpakk fra folk rundt meg har jeg (nesten) bestemt meg for å søke proffesjonell hjelp. Har et rusproblem og er fryktelig deprimert. Er ikke helt klar for å dø ved min egen hånd, men tenker at "ulykker skjer"... Så lenge det går fort er det ikke så farlig.

Jeg vet at førerkortet fort ryker når man innrømmer slikt til det offentlige. Pisseprøver og denslags en stund osv. Om jeg må gå uten lappen et års tid er egentlig greit, det jeg bekymrer meg for er mer permanente ting.

Jeg har i korte trekk:

-Misbrukt Stilnoct i mange år. Fikk 100- pakninger av legen i flere år. Har spist over 2000 av dem, mye sammen med alkohol.
-Misbrukt alkohol i mange år. Dvs. å drikke dager i strekk, reparere, drikke om morgenen, hatt promille på jobb, brukt den siste 200- lappen min på alk fremfor mat...
-Senere tiden også begynt å lefle med andre ting. Litt kokain, benzo, MDMA, ketamin, metylon (i følge EZ- test), og tabletter med ukjent innhold. Har også spist mye PF jeg har stjålet.

Ogsåvidere...

Hvis jeg skulle innrømmet dette overfor en psykolog, vil jeg stemples som misbruker for evig og alltid? Som et slags rulleblad? Vil jeg kunne få utskrevet medisiner senere?

Har prøvd å Google, men det ga ikke så mye. Hvis noen vil dele sine erfaringer med rus og helsevesen ville jeg satt stor pris på det!

Jeg trenger hjelp, men vet ikke om jeg tør spørre.

Jeg har innrømmet alkoholmisbruk tidligere i livet til psykolog og fastlege. De har grunnet dette vært svært skeptisk til å skrive ut medisiner for mine psykiske plager. Spesielt Benzo får jeg i alle fall ikke på resept, kun til éngangsbruk når man må gjøre noe som å f.eks dra på MR på sykehus og man må unngå panikk-angst.

I februar fikk jeg morfin-preparat for smerter av fastlegen til tross for dette, som jeg gikk på fast i 2-3 måneder og som jeg sluttet cold-turkey med. Så det bygger tilliten til fastlegen. Så det kommer helt an på, handler om tillit da fastleger eller behandler kan bli stående ansvarlig om du blir avhengig.

Takk for svar!

Har byttet fastlege mange ganger de siste seks årene og har ikke vært hos legen på mange år. Har aldri møtt fastlegen jeg har nå. Kan det ha noe å si at legen ikke kjenner meg fra før? Har en følelse av at det kan være negativt.

Jeg vil virkelig skjerpe meg og slutte, så jeg stiller gjerne opp for å bevise edruelighet over tid. Kan det bli mindre langvarige konsekvenser om jeg er veldig samarbeidsvillig?

Det spiller nok ingen rolle egentlig, det ligger ikke i systemet at du samarbeidet eller ikke samarbeidet. Det bare står at du har hatt rusproblemer. For at de i fremtiden skal finne ut mer, må de lese alle journalene og dømme selv...

Ikke «kjemp for å stoppe». Stopp nå. Bare la være å røre noe. Fra og med nå. Seriøst.

Medisiner i fremtiden må du rekne med og få trøbbel med.

Jeg får ingenting med "ruspotensialet" nå 5 år som nykter. Gikk på rusprøver i 1 år via fastlegen min.
Fikk ikke så mye som paralgin forte når jeg brakk 3 ribbein og skuldra her i vinter en gang pga rus historikken min.

Men all in all. Fy f. D var verdt det og legge all den dritten bak seg ! Ønsker deg lykke til og håper du får hjelp og kommer det ut av misbruket!

Takk for svar!

Er på åttende år her, og jeg ser hvor veien går. Ønsker inderlig å kunne være lykkelig og normal uten rus, men tanken på å aldri gjøre det igjen er litt jævlig. Føles som å miste en god venn. Skal etter planen inn til samtale ila. uken, kanskje allerede i morgen, men klarer ikke bestemme meg

Skjønner det veldig godt
Jeg sluttet bare sånn plutselig en dag, jeg skulle gå på butikken, hadde ikke penger. Spurte pappa om å få låne 200,- så jeg kunne kjøpe meg en pizza og cola. Jeg sa ingenting om at jeg hadde tenkt å bruke resten på øl. Hadde uansett ikke penger til speed, hasj, eller hva annet jeg kunne ruse meg på. Så det måtte isåfall bli øl.

Jeg stod på butikken og så på ølboksene.
Drikke øl idag, og kanskje slutte imorgen? Eller etter helga da, avhengig av om jeg får tak i noe... Alle maser jo sånn på meg, jeg må jo slutte før eller senere.. Pappa truet jo med å kutte meg ut snart.. Mamma var jo lei seg hele tiden.. Alle vennene mine har forlatt meg.. Samme faen, jeg kan jo bare drikke et par øl og så kutte ut.

Nei, faen heller. Nå er det stopp. Jeg betalte for colaen og pizzaen, så vippset jeg tilbake resten av pengene til pappa og skrev at nå er det slutt.

Nå har jeg vært rusfri siden den dagen

Syns det er helt vesentlig å være ærlig med psykologen om, det har ikke noe å si for fremtidige medisiner fra fastlegen, men fastlegen skal man aldri innrømme pillemisbruk til hvertfall.

Jeg har aldri hørt noe ang førerkortet til de fire psykologene jeg har gått hos og snakket om rus med, men ser at ditt misbruk er tyngre enn mitt så det kan hende worst case at de rapporterer til fylkeslegen om at du ikke er skikket til å kjøre bil. Men da får du heller bare ta en hvit løgn til psykologen om at du pr dags dato ikke har / bruker bil - om hen spør.

Depresjon og andre psykiske problemer henger direkte sammen med rusmisbruk så derfor bør du fortelle om det så du kan få faktisk hjelp. Om man holder tilbake en så åpenbar årsak/bakgrunn til problemene som dette så får man heller ikke hjelp av å gå til psykologen annet enn en kaffeprat.

Vil legge til at da jeg ble rusfri fikk jeg det seriøst 200 ganger bedre psykisk også, selvom jeg hadde innbilt meg i 20 år om at rusen var selvmedisinering jeg trengte.

Nøst opp i riktig ende, kutt rusen, så vil mye endre seg til det bedre! Lykke til

En fin inspirerende historie Dro en tur ned til foreldre i går etter nok en bekymret telefon. Hadde drukket hver dag i en ukes tid, og hun skjønte det. Jeg hadde med meg èn øl som jeg hadde igjen og den skulle jeg ta når de hadde lagt seg. Nå har jeg helt den i vasken I morgen printer jeg ut en kalender og setter et kryss for dag en.

Har besluttet å ikke ta den timen. Billappen, truckførerbevis og stempel i journalen er rett og slett for kostbart. Har heller gjort en personlig avtale med jevnlig kontakt for å forplikte meg.
Jeg liker det du sier om å nøste opp i riktig ende. Er en litt "høna eller egget"- situasjon. Har alltid vært av den tungsindige typen, og det å ruse seg har vært min måte å kope på. Jeg vet jo egentlig innerst inne at det kun gjør ting verre.


Faen, det er godt å skrive litt. Har hatt en litt intens samtale med noen som står meg nær, og nå kjenner jeg faktisk litt motivasjon Å innse at man har et problem er da et godt steg i riktig retning.

Følg med ons. 22/7. Da kommer tråden "30 dager rusfri!"

Nå syns jeg at det er uklare fakta på regler her. Psykologer, ihvertfall på DPS
er pliktig til å melde til fylkeslegen på mangel på edruelighet! Har Rus problemer selv, og jo de melder Rus til fastlegen, fastlegen må ha henvist deg dit. Jeg måtte legge kortene på bordet til psykologen, og jeg blir nok henvist til ARA og ikke vanlig psykolog behandling. Når du først har rus i journalen er du dessverre stigmatisert resten av i livet i helsevesenet. Jeg fikk ikke engang en liten nedtrapping plan av lege, i full blown psykose og abstinenser som man kan få farlige anfall av. Nå må vi legge juridiske fakta på bordet her, og ikke sånn feilinfo!

Søkte hjelp for alkoholproblemer i fjor høst. En liten innleggelse og vipps var jeg førerkortløs. Ikke fått det tilbake enda heller og jeg brukte kun alkohol.

Har ellers blitt behandlet fint i systemet, selv om jeg syntes tilbudet gjennom ARA var en eneste stor vits, så det kuttet jeg ut etter noen mnd.

Hei. Kan du fortelle hvordan ARA oppleget var? Blir henvist dit, står ikke noe særlig på nettet. Så setter pris på noe info

Herlig! Lykke til! Velkommen til starten på et bedre liv!

Den lille djeveln som har gjort hjernen din hekta vil lokke deg heftig de to tre første månedene, men be han fuck off og gå rakrygga mot målet om å klare 30 og 30 nye og 60 dager til og 6 mnd og 1 år og 2 år og 10 år osv rusfri Ikke tillat deg å feire bragden eller belønne deg med rus fordi du har vært flink, for å klare å slutte må det være HELT stopp. Du klarer det så ikke mist motivasjonen selvom du vil føle deg supernede i starten.

Er den første tida som er verst, stå i det og kom over kneika så er det smoooooth sailing videre.
Lykke til

Du kan ta kontakt med rustjenesten i kommunen? De snakker ikke med lege/psykolog dersom du ikke vil det, er frivillig og gratis.

Respekt!

Det skal jeg sjekke opp. Takk for tips!