Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  38 7036
I lengre perioder har jeg vært opptatt av meditasjon og spiritualitet. Alt fra mindfulness, yoga, pusteteknikker, osv. Akkurat nå er det kalde dusjer som gjelder. Leser meg også opp på Wim Hof method og vurderer å gi det en sjanse.

Så spørsmålet mitt er: hva er spiritualitet for deg? Hvor får du inspirasjon, lærdom og nyttig informasjon? Hvilken religion eller retning følger du?

Jeg har sett mange meditasjoner på b.la YouTube, både guidet og kun med musikk/lyder. Lest flere bøker og prøvd meg frem, både med og uten hell.

Tar gjerne imot tips om alt fra bøker, klipp på YouTube, kurs osv.
Jeg vil si jeg har vært litt over gjennomsnittet interresert i slike ting og kan sikkert prate i timesvis om det. Alt fra å lese bøker, prøve yoga og meditasjon, kampsport til å ta hallusunogene stoffer. Det sistnemte har jeg tatt meg ei pause i livet fra, uten å gå så veldig inn på detaljer om det, så vil jeg uten tvil si det har gitt meg mest.
Det jeg føler jeg har igjen å få oppleve, er en tradisjonell Ayahuasca sermoni.
Du skjønner man kan være spirituell på mange forskjellige plan uten å bli stempla som en hippy, eller noe i den duren. Likevel vil ikke jeg oppfordre noen til å prøve psykedeliske stoffer. Det er viktig å behandle det med stor respekt.

Prøvde kurs i Trancedental Meditasjon for noen år siden. Det kosta litt, men jeg ble overasket over hvor enkelt det er å meditere. Det er ikke noe sånn "øving gjør mester" greie. Hele greia med meditiasjon er å koble av. Det skal sies det er mange andre typer meditasjon som krever andre teknikker og har andre målsetning til hva man vil oppnå med det, som for eksempel chakra meditasjoner, mindfullness osv. Men TM skjer på en måte helt av seg selv. Du bruker mantra. Når man har holdt på, for eksempel hver morgen og kveld og fått litt rutine. Så merker man at man nesten kan bli avhengig den gode følelsen etter å ha fått meditert litt. Det er mange gode fordeler for helsa når det kommer til meditasjon, noe folk flest ikke er så godt klar over.
Les deg opp på
Ayurvedisk medisin.
Jeg liker godt filosofien til Terrence MCenna
Ellers er det mange plasser jeg vil reise.

Har du lest? Du og Chakraene dine, Pustens Mirakel, Den Niende innsikt, Kundalini?

Kalde dusjer sier du?
Sist endret av fjellape; 26. februar 2019 kl. 04:58.
Spiritualitet, for meg, er den følelsen som trer inn i meg når jeg er ute i naturen.

Jeg blir overveldet av lukt og skjønnhet, av kaos og økologi.
Av samspillet og helheten. En enorm sorg og en enorm lykke.

Det er ingen guddom der, ingen guru, ingen ritualer.
Bare en følelse av å være en liten del av noe mye større.

Det er dypt personlig og født av mitt fag.
Jeg er biolog, men har alltid vært dratt mot naturen, selv som barn.
Nå vet jeg bare så uendelig mye mer, ser linjene og sammenhengene med større tydelighet.

Jeg har lest mye Arne Næss, Hans Børli og Mikkjel Fønhus.
Men disse er antagelig dårlige veiledere for spirituell oppvåkning og innsikt, hvis du ikke allerede har kjærligheten til naturen i deg.

Det er også et dikt av Mary Oliver som setter litt ord på mitt forhold til naturen.

Sitat av Mary Oliver
How I go to the woods

Ordinarily, I go to the woods alone, with not a single
friend, for they are all smilers and talkers and therefore
unsuitable.

I don’t really want to be witnessed talking to the catbirds
or hugging the old black oak tree. I have my way of
praying, as you no doubt have yours.

Besides, when I am alone I can become invisible. I can sit
on the top of a dune as motionless as an uprise of weeds,
until the foxes run by unconcerned. I can hear the almost
unhearable sound of the roses singing.

If you have ever gone to the woods with me, I must love
you very much.
Vis hele sitatet...
Sist endret av Svartbak; 26. februar 2019 kl. 09:34.
Sitat av fjellape Vis innlegg
Jeg vil si jeg har vært litt over gjennomsnittet interresert i slike ting og kan sikkert prate i timesvis om det. Alt fra å lese bøker, prøve yoga og meditasjon, kampsport til å ta hallusunogene stoffer. Det sistnemte har jeg tatt meg ei pause i livet fra, uten å gå så veldig inn på detaljer om det, så vil jeg uten tvil si det har gitt meg mest.
Det jeg føler jeg har igjen å få oppleve, er en tradisjonell Ayahuasca sermoni.
Du skjønner man kan være spirituell på mange forskjellige plan uten å bli stempla som en hippy, eller noe i den duren. Likevel vil ikke jeg oppfordre noen til å prøve psykedeliske stoffer. Det er viktig å behandle det med stor respekt.

Prøvde kurs i Trancedental Meditasjon for noen år siden. Det kosta litt, men jeg ble overasket over hvor enkelt det er å meditere. Det er ikke noe sånn "øving gjør mester" greie. Hele greia med meditiasjon er å koble av. Det skal sies det er mange andre typer meditasjon som krever andre teknikker og har andre målsetning til hva man vil oppnå med det, som for eksempel chakra meditasjoner, mindfullness osv. Men TM skjer på en måte helt av seg selv. Du bruker mantra. Når man har holdt på, for eksempel hver morgen og kveld og fått litt rutine. Så merker man at man nesten kan bli avhengig den gode følelsen etter å ha fått meditert litt. Det er mange gode fordeler for helsa når det kommer til meditasjon, noe folk flest ikke er så godt klar over.
Les deg opp på
Ayurvedisk medisin.
Jeg liker godt filosofien til Terrence MCenna
Ellers er det mange plasser jeg vil reise.

Har du lest? Du og Chakraene dine, Pustens Mirakel, Den Niende innsikt, Kundalini?

Kalde dusjer sier du?
Vis hele sitatet...
Mckenna kjenner veldig lite til, hørt noe, men ikke nok til å si hva jeg mener om hans filosofi. Så takk for tipset skal sjekke ut det andre du kommer med også.

TM (eller mantrameditasjon) kjenner jeg til. Hadde et par måneder hvor jeg var flink til å gjøre det morgen og kveld. For meg ble det litt mye jobb for å oppnå det samme med sitte-stille-meditasjon, men det gå meg også det jeg ville ha.

Ikke lest de bøkene, så de setter jeg opp på lista

Ja, kalde dusjer er veldig digg for kropp og sjel, men begynn rolig. Start med å avslutte den varme dusjen med 1-2 min kald dusj. Jobb deg mot kalde dusjer only over en periode på ca 4

Takk for tips

Sitat av Svartbak Vis innlegg
Spiritualitet, for meg, er den følelsen som trer inn i meg når jeg er ute i naturen.

Jeg blir overveldet av lukt og skjønnhet, av kaos og økologi.
Av samspillet og helheten. En enorm sorg og en enorm lykke.

Det er ingen guddom der, ingen guru, ingen ritualer.
Bare en følelse av å være en liten del av noe mye større.

Det er dypt personlig og født av mitt fag.
Jeg er biolog, men har alltid vært dratt mot naturen, selv som barn.
Nå vet jeg bare så uendelig mye mer, ser linjene og sammenhengene med større tydelighet.

Jeg har lest mye Arne Næss, Hans Børli og Mikkjel Fønhus.
Men disse er antagelig dårlige veiledere for spirituell oppvåkning og innsikt, hvis du ikke allerede har kjærligheten til naturen i deg.

Det er også et dikt av Mary Oliver som setter litt ord på mitt forhold til naturen.
Vis hele sitatet...
Jeg elsker naturen. Problemet er at jeg jobber veldig mye for tiden så får ikke tid til det.

Vil helt klart si at det er noe guddommelig ocer naturen. Ikke gud, jesus, budda osv, men jeg har stor æresfrykt og takknemmelighet når jeg vandrer i skog og mark.

Lo godt av diktet. Kjente meg igjen med en gang. Det er jo store personligheter du nevner der, så det må ikke være spirituelt det jeg leser for å få mye ut av det.

Takk for tips
Sist endret av ronniba; 26. februar 2019 kl. 12:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Å dra ut i skogen alene uten mål og mening. Bare følge stier til jeg finner ren idyll. Ha litt mat, fiskestang og et dryss cannabis i sekken og finne et vann eller en fjelltopp. Ta et bad eller to etterfulgt av å bare ligge å sløve i sola. All indre monolog forsvinner mer eller mindre og jeg eksisterer i nuet, som en slags meditasjon uten engang å prøve.
Sitat av Stardust Vis innlegg
Å dra ut i skogen alene uten mål og mening. Bare følge stier til jeg finner ren idyll. Ha litt mat, fiskestang og et dryss cannabis i sekken og finne et vann eller en fjelltopp. Ta et bad eller to etterfulgt av å bare ligge å sløve i sola. All indre monolog forsvinner mer eller mindre og jeg eksisterer i nuet, som en slags meditasjon uten engang å prøve.
Vis hele sitatet...
Blir litt mindre jobbing mot sommeren, så da blir det mange turer langs strender, skog og mark. Både for å slappe av, men også for å fiske helt enig i at man ikke trenger å prøve når man er på tur. Jeg blir også helt borte hvis det er et bål tilstede

Fri til helgen betyr ut i skogen og tenne bål
Sist endret av ronniba; 26. februar 2019 kl. 23:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Svartbak Vis innlegg
Spiritualitet, for meg, er den følelsen som trer inn i meg når jeg er ute i naturen.

Jeg blir overveldet av lukt og skjønnhet, av kaos og økologi.
Av samspillet og helheten. En enorm sorg og en enorm lykke.

Det er ingen guddom der, ingen guru, ingen ritualer.
Bare en følelse av å være en liten del av noe mye større.

Det er dypt personlig og født av mitt fag.
Jeg er biolog, men har alltid vært dratt mot naturen, selv som barn.
Nå vet jeg bare så uendelig mye mer, ser linjene og sammenhengene med større tydelighet.

Jeg har lest mye Arne Næss, Hans Børli og Mikkjel Fønhus.
Men disse er antagelig dårlige veiledere for spirituell oppvåkning og innsikt, hvis du ikke allerede har kjærligheten til naturen i deg.

Det er også et dikt av Mary Oliver som setter litt ord på mitt forhold til naturen.
Vis hele sitatet...
Kunne ikke vært mer enig, men finner det merkelig, og det kan sikker hende du er kjent med mannen, men siden du ikke nevner han, så vil jeg gjerne nevne Richard Feynman, så om du ikke har vært innom han, så tror jeg du, og flere vil ha glede av en spirituell ateist....

https://www.youtube.com/watch?v=cRmbwczTC6E
χρωματικός
Chromatics's Avatar
Mange gode innspill ovenfor.

For meg så handler spiritualitet om kjærlighet, energier, visdom, naturen, etikk og moral, vegetarisk kosthold, opplysning, psykedeliske stoffer og meditasjon.
Jeg mener også det betyr mye for et samfunn i endring, og at spiritualitet desidert er redningen for fremtidens generasjoner og verden.

Det som er en stor forskjell med spiritualisme og religion er at spiritualisme ikke er en organisert religion.
Samtidig som jeg liker Buddhismen og en del fra Hinduismen og Vedaene.

Det som startet min reise var inspirasjon fra enn venn og min første fleinsopp-tur. Deretter leste jeg Den niende innsikt av James Redfield og resten av bøkene i samme serie.

I dag føler jeg at jeg lever med en helt annet bevissthet enn de som ikke er spirituelt-opplyste.
Jeg føler jeg kan "se" sjelen til enkelte lettere, altså egoet, personlighet, dømmekraft etc.

Jeg finner inspirasjon kontinuerlig fra spirituelle bøker, dokumentarer, filmer, reise, venner og mennesker som deler like tanker.

På youtube anbefaler jeg Thrive, dokumentarfilm.
Av filmer er Captain Fantastic med Viggo Mortensen helt awesome, finnes på netflix.
Tomorrowland med George Clooney er også kul.
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Kunne ikke vært mer enig, men finner det merkelig, og det kan sikker hende du er kjent med mannen, men siden du ikke nevner han, så vil jeg gjerne nevne Richard Feynman, så om du ikke har vært innom han, så tror jeg du, og flere vil ha glede av en spirituell ateist....

https://www.youtube.com/watch?v=cRmbwczTC6E
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner godt til Richard Feynman. Han var mitt store forbilde (og crush) på ungdomsskolen.
Han hadde dog en arroganse og selvgodhet over seg som ikke inspirerer meg like mye i dag. Spesielt i sine yngre dager.
En viss ydmykhet er en egenskap jeg personlig setter høyt, spesielt hos dem som har rollen som jobber med tall eller vitenskap.

Det er fortsatt et rom i hjertet mitt der Richard Feynman bor.
Han tar bare ikke like mye plass i dag og har fått selskap av mange andre flotte mennesker.

(Matematikere er også nesten like sippete som biologer når det kommer til filosofi, poesi og spiritualitet. Vi blir ofte overveldet av skjønnheten i vårt fag.
Kanskje er dette felles for alle som dedikerer livet sitt til en vitenskapelig disiplin. Ikke vet jeg.)

Som forbilde står Rachel Carson (forfatteren av Den tause våren) i dag mye høyere i kurs. Hun hadde et skrivetalent og et overblikk jeg beundrer. Hun var ekstremt slagkraftig og treffsikker i sin tale, men aldri nedlatende og overbærende.
Boka fra 1962 fikk enorme sosiale, etiske og juridiske ringvirkninger og er fortsatt veldig aktuell i dag. Den sparket i gang den amerikanske miljøbevegelsen og inspirerte den moderne økosofien/dypøkologien som vår kjære Arne Næss var med å utvikle da han bodde i California på 70-tallet.

Hvis spiritualiteten min har et navn eller tilhører en kategori, er dypøkologi muligens er boks den kan puttes opp i.
For meg er ordet spirituell litt vell ladet. Ordet har alt for mange betydninger, og blir brukt på en slik måte at jeg har vanskeligheter med å identifisere meg med ordet slik det ofte blir brukt.

Ordet spirit kommer fra det latinske ordet spiritus som igjen oversatt fra det greske ordet pneuma, som kan bety pust.

Ikke at jeg har noe bedre eller mer rettiget grunn til å bruke ordet riktig. Ordet har den betydningen man selv legger inn i ordet, noe som er litt av problemet. Mye av disse semantiske problemene er uansett trivielle.

Selv får jeg mine spirituelle opplevelser først og fremst gjennom meditasjon og mindfullness. Gode kilder her vil blant annet være "Waking up" av Sam Harris. Fin "beginner" bok for de som er interesserte. (Han tar også for seg debatten rundt ordet spirituell).

The Power of Now - Echart tolle. (Kan være litt for mye for en rasjonell naturvitenskapelig skeptiker.)
The Mind Illuminated - John Yates
Mastering the Core Teachings of the Buddha: An Unusually Hardcore Dharma

De to sistnevnte bøkene er en mer step by step approach for hvordan man kan få en "spirituell" praksis.

For de av dere som bruker reddit vil jeg også nevne:
/r/meditation
/r/buddhism
/r/awakened
Slik jeg forstår spiritualitet så er det å kutte egoet; transendere det. Mye av den "spiritualiteten" vi finner i vesten er spirituell materialisme aka forsterkning av ego.
Sist endret av Daaaaaaaa; 27. februar 2019 kl. 21:15.
Dere er fantastiske folk utrolig mange gode tips her. Aner ikke hvor jeg skal begynne

Først av alt vil jeg nok titte på div meditasjoner, så sjekke ut bøkene dere kommer med.

Er det noen kanaler/klipp på YouTube dere anbefaler? Kommer også til å sjekke ut de forskjellige subredditene, selv om jeg ikke helt forstår meg på hvordan jeg kommenterer eller lager tråder der.
Sitat av ronniba Vis innlegg
Mckenna kjenner veldig lite til, hørt noe, men ikke nok til å si hva jeg mener om hans filosofi. Så takk for tipset skal sjekke ut det andre du kommer med også.
Vis hele sitatet...
Selv om jeg er enig i at McKenna sier og har stått for mye bra, skal det også være sagt at mye av det han har sagt burde bli tatt med en god klype salt. Spesielt om det er den selvutviklende spiritualiteten man er ute etter. Mye av utsagnene hans er basert på innsikter ved seg selv som er langt ifra integrert godt nok til å bli formulert noenlunde riktig.
Sitat av ronniba Vis innlegg
Dere er fantastiske folk utrolig mange gode tips her. Aner ikke hvor jeg skal begynne

Først av alt vil jeg nok titte på div meditasjoner, så sjekke ut bøkene dere kommer med.

Er det noen kanaler/klipp på YouTube dere anbefaler? Kommer også til å sjekke ut de forskjellige subredditene, selv om jeg ikke helt forstår meg på hvordan jeg kommenterer eller lager tråder der.
Vis hele sitatet...
Sjekk ut Buddha At The Gaspump, Chogyam Ttrungpa og Adi Da
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Det er komplekst, men ordet "spritualitet" er litt misforstått her i vesten har jeg inntrykk av. Når folk hører ordet spiritualitet så har jeg opplevd at folk automatisk tenker på tv-programmer som åndenes makt og folk som har kontakt
med døde eller andre utenomjordiske vesner. Dette er veldig langt fra sannheten og har ikke veldig mye med ekte spiritualitet å gjøre.

Allerede som barn så jeg at ting ikke var helt bra. Jeg så at menneskene rundt meg ikke levde helt autentisk. Med det mener jeg at de levde slik andre vil de skal leve,
fulle av stress, men de levde ikke sine egne autentiske liv. Så jeg har alltid lurt på hvorfor det, så dette har på en måte blitt naturlig for meg å ta tak i og finne ut av.

Vi lever i en tid nå med mye forvirring, og det kan være vanskelig å navigere blandt all informasjonen når alle prøver å lede oss i forskjellige rettninger, for alle vil mene at sitt syn er det eneste riktige.
Men en viktig del av spiritualitet er å forstå seg selv,
og gjennom å ha en dyp forståelse av seg selv også forstå verden rundt seg. Grunnen til at folk er forvirret og at det er mye kaos i verden, er nettopp fordi vi ikke vet hvem vi egentlig er og at vi enda ikke har oppdaget vårt potensiale. Vi eksternaliserer alt istedet for å søke svar innover.

Nøkkelen er å gi slipp på egoet så vi kan oppfatte ting slik de virkelig er, og ikke se verden slik som media, skole og foreldre har lært oss at realiteten er. Verden slik vi skaper den er kun en refleksjon av det vi har inne i oss. Alt dette henger sammen.

Spiritualitet er ikke en bestemt ting. Det kan være en veldig personlig og ensom sti å gå for å få en høyere forståelse av hvordan verden fungerer gjennom først å forstå seg selv.
Noen tips til personlig utvikling er:
-slå av tv'en
-jobb med deg selv og hele tiden utfordre dine egne trossystemer, og dermed jobbe med å øke din egen bevissthet. Ingen ting i denne verden fungerer slik vi tror det gjør og hva vi har blitt fortalt.
-vær kritisk til hvor og hvem du får din informasjon (din spirituelle diett) fra. Lær å se samme ting fra flere vinkler og kilder.
-Ha god kjenskap til det okulte, og ha god kjenskap til både de lyse og de mørke aspektene ved okultisme slik at du kan bruke dette som arbeidsverktøy.
-Du må kjenne til naturens skjulte lover og prinsipper. (Mark Passio har et glimrende foredrag på YouTube som heter Natural Law hvor han forklarer dette på en utmerket måte)
-Studer alkymi.
-Studer astologi, tarot og kabalah i aspekt til hverandre.

Jeg har aldri brukt noen form for ayahuasca eller sopp, og det trenger du heller ikke, men det kan være et hjelpemiddel for noen. Jeg anbefaler likevel de som vil prøve å jobbe masse med seg selv først for å få bedre utbytte av disse stoffene eventuelt.
Sist endret av Mnemonist; 4. august 2019 kl. 17:15.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
-Ha god kjenskap til det okulte, og ha god kjenskap til både de lyse og de mørke aspektene ved okultisme slik at du kan bruke dette som arbeidsverktøy.
-Du må kjenne til naturens skjulte lover og prinsipper. (Mark Passio har et glimrende foredrag på YouTube som heter Natural Law hvor han forklarer dette på en utmerket måte)
-Studer alkymi.
-Studer astologi, tarot og kabalah i aspekt til hverandre.
Vis hele sitatet...
Alkymi, astrologi, tarot og kabalah. Natural Law. Mark Passio.

Hadde det vore new age-bingo hadde eg ropt bingo.

Astrologi og den biten der er jo grundig tilbakevist, i tillegg til at det mangler plausible virkningsmekanismer. Det er parkert, og det er verdt å hugse at den enklaste personen å lure er deg sjølv.
Hvordan vil du gå frem da? Det vil kanskje la seg gjøre, men det blir hundre ganger vanskeligere å gjøre den interne prosessen uten noen form for hjelpemidler.
New-age ideologi er det ihvertfall ikke. Dette er vitenskap som har eksistert i tusner av år.
Sist endret av Mnemonist; 4. august 2019 kl. 17:39.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
New-age ideologi er det ihvertfall ikke. Dette er vitenskap som har eksistert i tusner av år.
Vis hele sitatet...
Det er kvalifisert pisspreik.

Vitenskap er ein definert prosess, der falsifisering er ein ikkje uviktig komponent. Eg har ikkje sett det brukt innan astrologien.

Tvert imot kan vitenskap fortelje oss at det ikkje er plausibelt at t.d astrologi kan fungere. Astrologi manglar mao. både plausibel virkningsmekanisme og ting som tyder på at det funker.
Astrologi beskriver forskjellige arketyper innenfor den menneskelige psykologien, og er et hjelpemiddel som kan brukes til selv-aktualisering. Moderne vitenskap er utdatert og forklarer ikke denslags. Jeg bare svarer på trådstarters spørsmål, og om du ikke tror på at det er noe i det, så er det trolig feil vei å gå for deg.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
Astrologi beskriver forskjellige arketyper innenfor den menneskelige psykologien, og er et hjelpemiddel som kan brukes til selv-aktualisering.
Vis hele sitatet...
Svada. Det er gjort ein del studier på astrologi, og det er stortsett snakk om Barnum-statements, som er så generelle og upresise at dei passar på omlag alle. Kombinert med at folk hugsar det som stemmer, og gløymer det som ikkje stemmer, og ein god dose tolkning hos tilhengjarane, skaper det illusjon av at det fungerer.

Viare er jo ikkje horoskop internt konsistente, og dei har ingen verdi for å forutsjå hendinger. Eit minstekrav er vel at to ulike astrologer skulle komme til samme resultat gitt samme utgangspunkt?
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
Moderne vitenskap er utdatert og forklarer ikke denslags. Jeg bare svarer på trådstarters spørsmål, og om du ikke tror på at det er noe i det, så er det trolig feil vei å gå for deg.
Vis hele sitatet...
Nei, det er feil veg å gå for alle. Det er å lure seg sjølv. At du prøver weasel way, med å påstå at det er sikkert ikkje rett for meg er ein feig taktikk du bruker fordi du ikkje kan forsvare det du preiker.
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
Moderne vitenskap er utdatert og forklarer ikke denslags.
Vis hele sitatet...
Moderne vitenskap er utdatert... det er ikke noe som skurrer for deg i den setningen?

Mens en "vitenskap" som baserer seg på hvordan himmelen så ut for tusenvis av år siden, det er ikke definisjonen av utdatert? Ikke at noe tyder på at det funket da heller.
Sitat av *pi Vis innlegg
Moderne vitenskap er utdatert... det er ikke noe som skurrer for deg i den setningen?
Vis hele sitatet...
Ja ok, men den har aldri vært up to date heller da.

Man må sette av masse tid til å studere hvert enkelt punkt jeg nevnte i sammenheng med hverandre for å forstå hvordan alt henger sammen. Dessverre har de færreste lyst til å gå den veien, for de er redde for hva de vil finne.
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
Ja ok, men den har aldri vært up to date heller da.
Vis hele sitatet...
Hva tenker du at up to date betyr? I min verden betyr det at det bygger på det nyeste av kunnskap.

Man må sette av masse tid til å studere hvert enkelt punkt jeg nevnte i sammenheng med hverandre for å forstå hvordan alt henger sammen. Dessverre har de færreste lyst til å gå den veien, for de er redde for hva de vil finne.
Vis hele sitatet...
Got me
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
Ja ok, men den har aldri vært up to date heller da.
Vis hele sitatet...
Bullshit. Du forstår enkelt og greit ikkje at vitenskap er ein prosess, der resultatet er ei falsifiserbar meining om korleis verda fungerer. Det er per definisjon alltid meir nøyaktig enn å tru tilfeldige ting, slik du går inn for.
Sitat av Mnemonist Vis innlegg
Man må sette av masse tid til å studere hvert enkelt punkt jeg nevnte i sammenheng med hverandre for å forstå hvordan alt henger sammen. Dessverre har de færreste lyst til å gå den veien, for de er redde for hva de vil finne.
Vis hele sitatet...
Ja, du må bruke nok tid til at du greier å lure deg sjølv...
For å ha det sagt, så mener jeg ikke å latterliggjøre spiritualitet som sådan (selv om jeg sjelden tror sånn youtube-shopping fører noe sted hen). Det er mye som tyder på at mennesker har et behov for det ikke-rasjonelle i livet også. Men når folk begynner å argumentere pseudovitenskaplig for overtro og fremstiller naturvitenskap som om det var livssyn, så går jeg i fullt sarkasmemodus.
Sitat av ronniba Vis innlegg
I lengre perioder har jeg vært opptatt av meditasjon og spiritualitet. Alt fra mindfulness, yoga, pusteteknikker, osv. Akkurat nå er det kalde dusjer som gjelder. Leser meg også opp på Wim Hof method og vurderer å gi det en sjanse.

Så spørsmålet mitt er: hva er spiritualitet for deg? Hvor får du inspirasjon, lærdom og nyttig informasjon? Hvilken religion eller retning følger du?

Jeg har sett mange meditasjoner på b.la YouTube, både guidet og kun med musikk/lyder. Lest flere bøker og prøvd meg frem, både med og uten hell.

Tar gjerne imot tips om alt fra bøker, klipp på YouTube, kurs osv.
Vis hele sitatet...
Jeg må nesten spørre før jeg kan gi deg et svar, hva er det du er ute etter? Det finnes mange opplevelser, og de vil alle endre hvordan du oppfatter verden, men som sagt, hva er det du er ute etter?
Spiritualitét for meg er å vite dét jeg trenger å vite i livet for å leve dét livet jeg føler jeg behøver å leve for å være i nærmest mulig nærhét med meg selv. Og dét har jeg klart å oppnå.
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Spiritualitét for meg er å vite dét jeg trenger å vite i livet for å leve dét livet jeg føler jeg behøver å leve for å være i nærmest mulig nærhét med meg selv. Og dét har jeg klart å oppnå.
Vis hele sitatet...
Hva vil egentlig "nærmest mulig nærhet med meg selv" si? Og at du vet det du "føler" du "burde" vite for å oppnå dette?

Er det en slags bevissthetsmodus eller virkelighetsanskuelse i kontinuerlig endring, eller er den "satt"?
Sitat av Våtfisk Vis innlegg
Hva vil egentlig "nærmest mulig nærhet med meg selv" si? Og at du vet det du "føler" du "burde" vite for å oppnå dette?

Er det en slags bevissthetsmodus eller virkelighetsanskuelse i kontinuerlig endring, eller er den "satt"?
Vis hele sitatet...
1) Dét kan jo være så mangt. For noen kan det være å røyke marijuana hver dag, høre på Pink Floyd og slik musikk og være fornøyd med dét. For andre kan det være som Hitler, å ta kokain, alkohol og andre rusmidler og ønsker å dominére verden.

2) Hvordan å "føle" det, er å vite best mulig hva man ønsker her i verden og være best mulig i kontakt med dét. Om det er å sitte foran en pc og diskutére med verden, eller å stå i en jobb som håndverker og ivareta en familie, eller å være bedriftsleder i næringslivet, eller alt i mellom, som gir mest harmoni her i livet, er opp til hver enkelt å finne ut av.

(3)) Om det "Er det en slags bevissthetsmodus eller virkelighetsanskuelse i kontinuerlig endring, eller er den "satt"?" .. Dette er jo selvsagt en kontinuerlig prosess som alle bedømmer. Alle finner holdepunkter de tester ut i praksis, i større eller mindre grad, til enhver tid, og alle lar hendelser skjer i kontinuérlighet, i større eller mindre grad, til enhver tid. Det er ikke opp til du og jeg å dominére andres forhold til disse faktorene, men å oppfordre andre til å skape et mest mulig bevisst forhold til å styre alle disse faktorene personlig. Noe annet ville vært uetisk.
Sist endret av Nature Spirit; 8. august 2019 kl. 05:53.
natur og den den tilbyr.. alt fra å se hvor liten du er, men fortsatt en del av noe stort.
i mitt tilfelle har jeg gått i dybden på hva ekstreme ting jeg kan gjøre som kun risikerer meg selv, det mest nyttige har jeg lært av psilocybin sopp og dmt ute alene, stoffer som er ulovlige, men flein er ikke vanskelig å finne.

gått fra å være bortskjemt drittunge til rusmisbrukende drittunge som skada alt rundt seg, til å våkne opp av tripping. må sies at naturen alltid har betydd mye for meg, men da jeg fikk skikkelig trip på sopp så forandra alt seg. jeg slutta å bare tenke på meg selv, så andre hadde følelser for meg og at sånn jeg drev på å skadet meg selv påvirket de mer enn det gjorde meg.. mange overdoser og nære folk som var der, men tok det forgjeves. trippinga som jeg trodde bare sku være lættis og halliser endra alt, plutselig ble jeg tvingt til å se alt jeg gjorde og bivirkninger av det.. det stoppa min destruktive oppførsel og selv om mesteparten av slekta mener "knark er knark", så ser alle endringa og aksepterer det, selv om de ikke vil høre alle detaljer..

så kan vel si nysgjerrighet førte meg til en spiritualitet helt uventa, men som bare har vært til det positive. det er krefter der ute man ikke kan kødde med, vi er mennesker og selv om vi alle er spesielle så kan vi lett bli erstatta i d store bildet. men det som betyr mest er her og nå, gjøre det beste for alle utifra situasjonen man er i, og der man hjelper andre så belønner karma deg tilbake.

nå får det regne på med hvor hippy jeg er fra høyresiden spes, de får fortsette fornekte alt som ikke passer for de
Spiritualitet har vært noe jeg aldri har hverken brydd meg om, eller trodd på..... Så fikk jeg prøve Ayahuasca, og etter det prøver jeg å finne den i livet mitt

Og retningen? Retningen er å bare ønske og Gjøre godt i verden
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Folk legger tydeligvis mye i ordet spiritualitet. Noen assosierer det med religion, mens andre (jeg) gjør ikke nødvendigvis det.
Det finnes en god del selverklærte ateister som nører opp under tanker og følelser som kan beskrives som spirituelle; ærefrykt, respekt og kjærligheten til noe «større».

Noe enkelte kanskje vil se på som en selvmotsigelse. Og det tenker jeg må være lov, så lenge det er et definisjonsspørsmål.

Jeg leste en artikkel på temaet vitenskap og religion forleden, og følgende sitater resonerte med meg:

[…] while scientists with a religious faith were often critical of institutionalized religion, they typically had a spirituality that cohered with their identities as scientists.
Interestingly, 22% of the scientists who identified themselves as spiritual also described themselves as atheists.
Vis hele sitatet...
Denne studien omfatter amerikanske vitenskapsfolk, men har ikke inntrykk av at det er veldig annerledes her i Norge.
For mange i vitenskapelige kretser, er det ikke bare snakk om arbeid, men en lidenskap, en livsstil. Noe som infiltrerer og er en del av hverdagen utenom kontortiden.

As one biologist, who described himself as a committed atheist, put it:

"That feeling you get by the seashore looking over the endless expanse of water. Or standing in the rain forest listening to the insects and the birds and their huge diversity and incomprehensibility. Or the feeling you get considering the age of all things in existence and how long it could go on.

Sort of awe at the totality of things. If that’s what spirituality is, then I get it."
Vis hele sitatet...
Vekker muligens til livet en død tråd, men tenkte du kunne sette pris på den, TS!

Les gjerne resten av artikkelen også, den har en del interessante tall og synspunkter.
Forfatteren hevder blant annet at gruppen av "spirituelle ateister" nesten er eksklusivt å finne innenfor vitenskapen.
Vet ikke om jeg enig i dette, men det er en god del av dem i min omgangskrets.
Så man forveksler det "spirituelle" med det sublime, med andre ord?
Så hva er i praksis forskjellen mellom disse?
Er ikke en opplevelse av det sublime implisitt når noen sier de er spirituelle?
Og hva er i så fall forskjellen mellom det å være spirituell og religiøs?

Forklar gjerne som om jeg aldri har hørt om noe av dette før.
Nei, for alt jeg vet kan de godt inneholde hverandre eller være synonymer. "Spirituelt" har vel ingen konkret referanse til noe uansett, som nok er opphavet til mange keitete diskusjoner.

Basert på samtaler med selverklærte spirituelle folk som har rastafletter, skjellsmykker og vide bukser tror jeg "spiritualitet" har en større referanseramme hva gjelder erfaring enn kun erfaringen av det sublime som sådan.

At spiritualitet refererer til en generell anskuelsesform - gjerne et holistisk verdensbilde, hvor ting tilskrives verdi og mening i kraft av å være bundet til "alt" og at jo flere erfaringer du kan mappe til dette "altet" jo "mer" spirituell er du.

Det sublime settes ofte i kontrast til det skjønne, hvor den sublime erfaringen grovt sagt er en form for erfaring som sprenger forestillingsevnen eller de vante rammene for erfaring generelt.

Å forestille seg uendelighet, mengden sandkorn i verden, eller distansene mellom oss og enden av universet er ting som kan trigge følelsen av det matematisk sublime.
Det inneholder en viss form for ærefrykt over "episke proporsjoner"

Man kan også ha sublime erfaringer i møte med dramatiske og voldsomme hendelser, eksempelvis å se et vulkanutbrudd eller et skipshavari. Disse er dog bare sublime så lenge man er i en trygg avstand til situasjonen - hvis du selv er på det synkende skipet kan man se for seg at frykten og instinktene tar over.
Når du står trygt på moloen og inngår i et slags kontemplativt forhold med de enorme kreftene og vekten av alle menneskeskjebnene "der ute", kan man få en sublim erfaring av tingenes tilstand.

I kunsthistorien og i estetikken skiller man ofte mellom det skjønne og det sublime, hvor det skjønne, i en kantiansk forstand, gir opphav til et interesseløst velbehag og noe som oppleves formålstjenlig uten at det nødvendigvis har noe formål i seg selv. Som skjønnheten i en giftig plante du ikke vil spise eller anvende, men bare "kontemplere". Eller skjønnheten i møte med et kunstverk du ikke kan "bruke" til noe utover å inngå i dens eksistens.
En kaffekanne kan således være mesterlig utført med et flott *design* som underbygger eller opphøyer dens funksjon, men vil ikke oppnå status som et kunstverk på lik linje med Mona Lisa for eksempel.
Dette kan man så klart være helt uenig i.

Skjønnhet har assosiasjoner til det "fine"/søte/behagelige, kontrollerte, harmoniske, og er i følge kant en kognitiv følelse som oppstår i et "fritt spill mellom forstanden og innbildningskraften".
Det sublime er en slags motsats fordi den *sprenger* forutsetningene for å oppleve skjønnhet, og assosieres ofte med det episke, monumentale, uendelige, voldsomme, farlige osv.

Jeg ser for meg at spiritualiteten, i hvert fall hos den karikaturen jeg satte opp innledningsvis, tangerer begge disse aspektene ved menneskelig erfaring
At å være i kontakt med "gud" eller "altet" oppleves harmonisk, vakkert og meningsfylt til tross for at det å konseptualisere en slik størrelse på noe håndgripelig vis også innebærer en sublim erfaring, hvor pendlingen mellom disse aspektene kan være såkalt transcendensforberedende.

Problemet med moderne spiritualitet er kanskje at konseptene og teknikkene bak flere av bevegelsene er relativt fattige, og som Jung sier: man skal passe seg for visdom man ikke har fortjent.
Å kaste i seg en syrelapp og mene man er "spirituell" fordi man så et mønster uten å skjønne noe som helst, gjerne uten evne til å integrere opplevelsen i ettertid, vil være et typisk eksempel på dette. I tillegg til at floskler og tautologier med begrenset konseptuell rekkevidde erstatter en mer effektiv og sofistikert teknikk eller sannhetssøken.

"Alt er vibrasjoner, mann" - ok, men hva nå?

Videre brukes jo "spirituell" ofte om den som tror på ting eller fenomener som bestrider logikk og rasjonalitet, den som tror på det overnaturlige eller "alternative", den som tilhører en religion eller utøver religiøs praksis.

Du har rett i at mye av dette overlapper med det sublime.
Det virker også som typiske beskrivelser av det spiritulle fra ikkereligiøse personer gjerne omfatter det sublime, noe som gir mening med tanke på at det sublime sprenger forstandens grenser.

Jeg beklager at dette ble vagt, generaliserende, og for at jeg skrev meg bort i blåbærlynga. Teorien er jeg også rusten på, men er du interessert i det sublime anbefaler jeg i hvert fall å starte med Edmund Burke og Kant.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Svært interessert i utgangspunktet, men har omtrent aldri fått meditasjon og spiritualitet til å "funke" annet enn på sopp. Det nærmeste jeg har greid er å lære meg mikro mindfullness, å resentrere meg selv, pusten min, musklene etc.
Sitat av Svartbak Vis innlegg
Så hva er i praksis forskjellen mellom disse?
Er ikke en opplevelse av det sublime implisitt når noen sier de er spirituelle?
Og hva er i så fall forskjellen mellom det å være spirituell og religiøs?

Forklar gjerne som om jeg aldri har hørt om noe av dette før.
Vis hele sitatet...
Jeg ville sagt at det spirituelle gjerne innebærer sublime opplevelser, men ikke nødvendigvis omvendt. Spiritualitet er jo åndelighet, så jeg tenker det forutsetter at man tror på en ikke-materiell dimensjon, altså en ånd eller en sjel. At du er mer enn summen av delene dine, så og si. Mer enn en avansert datamaskin, stimulus-respons. Det går selvsagt an å tro det uten å være religiøs i den tradisjonelle betydningen. En religion innebærer et system av dogmer, leveregler, kulturelle/sosiale strukturer, i større eller mindre grad. Store forskjeller på hvor definert det er, selvsagt. Så religion har spirituelle komponenter i tillegg til sosiale og kulturelle, men spiritualitet forutsetter ikke en definert religion. Og det sublime forutsetter ikke spiritualitet.
Sist endret av *pi; 28. november 2019 kl. 10:27.
Takk til Våtfisk of *pi for svar!

For enkelhets skyld, og i mangel på et bedre ord, kommer jeg til å fortsette å tenke på meg selv som (kvasi-)spirituell.
Spesielt med tanken på mitt syn på emergens og helheten i naturen, og de følelsene det å tenke på disse vekker i meg.

Kommer jeg til å få meg rastafletter og ha sangseremonier for nyttevekster og bikuber?

Trolig ikke.

Kommer jeg til å beskrive meg selv som et ikke-troende menneske som likefullt opplever det sublime i møte med naturen,
og som kalibrerer mitt moralske kompass ut i fra dette Arne Næss-style?

I så fall bare ovenfor dere, her og nå.

Skål!
Sangseremonier, nyttevekster og bikuber er ganske fresht, da