Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  134 66984
Små rosa dråper
Langs dine røde skinn
Morgensolen presser gjennom
De sterke lysstrålene blir reflektert i fukten på bladene
Et utenomjordisk lysshow har startet

Sammen står vi her i det grønne gresset
Alle kanter og linjer danser
Bølger frem og tilbake
Pulserer gjennom oss
Beina og bakken mister kontakt
Hesten er farget, den smiler
Du har blitt klarere
Jeg ser alt klart nå

La oss gå gjennom skogen
Hva ligger på den andre siden
Langs bakken ligger små kongler
Som har landet fra der oppe
Snart vil nytt liv starte
Gjennom skogen å den andre siden er himmelen blå
Et lag av gull dekker bakken så langt øyet kan se

Symmetriske gjerder skiller oss fra dette gullet
Hvordan kommer vi oss over?
Jeg ser bort på henne
Hun ser midt i mitt øye
Gjerdet svever frem og tilbake

Vi blir lokket inn
Nå står vi her
Mellom det blinkende gullet
Det svaier i vinden
Vi holder hender
Kjenner at vårt blod blir pumpet i takt

For en følelse
Alt dette gullet, vårt
En fugl lander på hennes skulder
Hun snakker med den
Jeg skjønner ikke
Vi må følge etter fuglen sier hun
Fuglen ser ut som en fugl jeg aldri har sett før
Hodet av rødt sølv
To korte ujevne vinger med bustete fjær
Beina må ha vært over en meter lange
Laget i rent gull
Hva med alt dette gullet vårt?
Spurte jeg.
Hun sa at det bare var en tanke
Som en forbi passerende sku
En drøm i den mørke natten

Vi fulgte etter vesenet som jeg nå var usikker på om var en fugl
Over høye åser dekket av gull
Etter en stund kom hvite skyer i alle fasonger
Gullet forsvant
Bakken ble steinete, ugress grodde
Så kom en melketykk tåke krypende
Jeg klarte ikke se henne
Jeg følte kun hennes hånd mot min
Tankene begynte å løpe løpsk
Har vi blitt lurt?
Finner vi veien hjem igjen?

Jeg svetter tunge tårer
Skrittene ble tyngre
Jeg ville gi opp
Gi slipp
La naturen omfavne meg

Plutselig
Tåken forsvant opp langs åskammer
Hun var der rett foran meg
Ikke så langt borte lå et vann
Omkranset av bjørk og eik
Som en krone rundt hodet til kongen
Vesenet landet i treet
Hun smilte
I øst sto solen opp igjen
Hvor gikk tiden?

Da vi var på bredden
Kjente på vannet
En herlig følelse av eufori gikk fra tærne helt ut til øreflippene
En følelse av trygghet
Blodet kokte av glede
Vi fjernet alle hindringer
Gikk hånd i hånd ut i vannet
Vi svevde

En følelse av frihet tok oss
Nå var jeg sikker
Det var en fugl
Vi var i et med vannet
Fuglen steg lett fra treet og inn i den vestlige horisonten
Vi lukket øynene.
Ekstraordinære tiltak; næringen må tilta helt uten tak.
Fleksibel politikk på banen, kaste ball og flippe spillet.
Grenseløs gruvedrift av eders galle.
Håpløshet avtar nokså taktløst i tråd med herlighet.
Ingen er foruten frykt for fruktbaren: Epler ga oss elendig start.
Våre ender møtes

De forteller at enden er nær
Min vakreste blomst har visnet
Du ligger fastlenket
Ditt eget deg har sviktet deg
De forteller
Dag går til natt
Mørke skyer skygger for sommerens sol
Før var det et brusende liv
De vakreste farger
Nå går sesongen fra oppblomstring liv og frihet
Til vinter, døende rust
Men du, min aller kjæreste
Dette er ikke slutten
Vi må alle komme og gå
Slik som vårens sol og sommerens varme gir liv og glede
Høst og vinter tvinger det levende til det døende

Men min venn
Min aller beste venn
De forteller at enden er nær
Men om ikke altfor lenge
Våre ender møtes
Alle ender må møtes til slutt
Gå med fred

Ikke alle endinger er vonde
Alt må ende
La oss håpe at våre endinger av slike som blir husket med et smil og en latter
En evig fred når våre ender møtes
Men du må vente

Ikke forlat meg
Jeg kan ikke følge etter enda
Å gud
Vær så snill
Ikke dra dit jeg ikke kan følge

En dag
Når solen står så vidt over tinder
Dens stråler gjennom furuens grønne prakt
Over rullende åser
Et fagert grønt land
Når jeg hører en siste sang av fugler
Da får jeg og fred
Våre ender møtes
Sist endret av Jimbo1996; 8. juli 2016 kl. 14:02. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
jeg nynner og nynner, enda en dag hvor jeg er hardt rammet av den jævla skriver trangen,


sliter litt med å finne den perfekte klangen,
som jeg sterkt ønsker å ha med i denne sangen,
hvem kan hjelpe meg denne gangen uten at det blir en altfor lang en
læreren min sa alltid at jeg var født med en mindre smart og litt trang en,
så valg faget mitt ble å stå for det meste ute på gangen
yrket mitt i dag er derfor å lete opp alle med den altfor syke trangen
du vet, de som nyter å gjøre det med en altfor ung og trang en
jeg synes at dere slipper altfor billig unna,
dere blir ikke straffet hardt nok i rette gangen
se der ja, nå satte du plutselig maten i vrangen
da har du innsett at du ikke slipper unna denne gangen
bruker derfor alltid den ekstra store tangen
mens du nynnet og lærte deg denne sangen
sørget jeg for at dette ble den siste gangen
▼ ... over en måned senere ... ▼
That's it!
It's
just what I've been looking for
Or
is it just that
A why for when I look no more
▼ ... noen måneder senere ... ▼
VENDE TILBAKE ÅRENE

Som en ung sommer
La oss holde hverandres hender
Kjenne på følelser og varme
Bli til en sommerblomstring
Mens vi vender tilbake årene
En siste gang

La oss bare vende tilbake årene
Høre bardommens latter
Kjenne dens letthet
Mens vi holder hverandre tett
Og vender tilbake årene
Til en tid vi kjenner igjen

Som jeg lengter
Vende tilbake til årene
Da verden enda var ung
Og ingen nærmet seg noen alderdom
Syngende på en sang
Om en tilbakevendende gårsdag

La oss gjøre det en siste gang
Dansende sammen
Uviten om mørket rundt oss
Vende tilbake årene
Kjenne på ungdommens uskyldighet
Hvor vinunderlig
Om vi vendte tilbake årene
En siste gang

Vårt nærvær varmet
Våre hender holdt hverandre
Men nå danser jeg alene
Til lyden av drifteren
Hvor vidunderlig
Det hadde vært
Vende tilbake årene
En siste gang
Bare en eneste gang
Sist endret av JackLondon; 7. juni 2017 kl. 18:14.
▼ ... over en måned senere ... ▼
CÊLINE, DIN LURING

Hvis man leste det som var på trykk
Studerte slikt som de fleste ignorerer
Ville man oppdage noe mer
Det ble jeg fortalt av en annen

Den personen løy
Jeg oppdaget kun flere spørsmål
Vet for mye
Dessverre ikke nok til å finne ro
Det er grunnen til at jeg holdes våken
Når alle andre sover med den dypeste forståelse

Befinner meg nå her
I en skitten leilighet
Ligger på gulvet alene
Begynner å fomle med virkeligheten
Den glir stadig ut av mitt grep
Hele min virkelighet knuses
Den er ødelagt
Likevel vet jeg at den alltid finnes
Og jeg befinner meg nå her
Hvilken virkelighet?

Disse tankene får meg til å tenke
Hvem skulle tro det?
Ønsker å rive ut min sjel
Dele den opp i passelige porsjoner
Kanskje et ord av gangen
For deretter å selge dem til den neste uheldige
Slippe å bære hele tyngden selv










*********************************************
Sjekk gjerne ut min utgivelse "Inntil Videre"
*********************************************
Sist endret av JackLondon; 18. juli 2017 kl. 12:35.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
I don’t need you
All that I want to
Is to protect you
And make you
feel good
But I don’t need to
I just want to
I wanna heal you
I wanna feel you
But I don’t need you
Just wanna see you
And plant a seed yeah
So maybe you can see it
Let it grow in your mind
until you need me
And then I’ll feed you
With love and nourishment
But until then
Babe, I don’t need you
So if you don’t want to
I’ll just find someone else
that would love to
need me

Revnet røver river raskt i stykker redselen
Reduserer den til intet og flyter over den
Og den passerer under

Posten kom tidligt den dagen da han
endelig fikk opp øynene
“saken er henlagt grunnet bevisets stilling”
stod det å lese på papirstykket
som var foldet en gang på midten

Henrykt smilte han og tok en piruett
i glede

Eventyrlige skildringer slo ham plutselig
i eksakte detaljer og imponerende mentale bilder
Røyken ble skylt ned i do og han stod på bena
begge to, tok på den fineste buksen av cordfløy
og sine peneste brune skinnsko

Skittentøyskurven stod som et fjell av glemt lengsel
og egne brutte løfter. Et fjell som virket fjellstøtt

Så ble det helt rødt
Var helt nødt
Til å snu rundt og løpe det han fryktet i møte
Han stirret på penselen og la hvitt på alt det røde
Og det døde, forsvant - trakk seg vekk og oppløste

Følelsen het visst forløsende, så han tente røkelse
og bare satt i en stol med øynene lukket
han pustet dypt inn, slapp det ut og sukket
bare var med det som var og lot det være
fokuserte på pusten, og forlot denne sfære
av form og funksjon, for det som er det kan nå være
I fred som for alltid

Det er for alltid kun nået som danser
Enten det tar form i jungelen som en snikende panter
Eller en stinkende boms som står på butikken og panter
Flasker som blir til flakslodd og lottokuponger
Han lager et magisk tegn i en park naken mens det er styrtregn
Det er november og kaldt men han ser alt og er alt
Så han er varm og han lever, ånden fyller legemet hans
Og han ånder dypt ned i maven og sprer det hele rundt i kroppen
Han føler seg ekstatisk det er magisk, i fra bunnen opp til toppen
Trappetrinn for trappetrinn så stiger ånden opp
Og mannen han har full kontroll over sinn, ånd, sjel og kropp
Han ler for alt er jo helt tåpelig sånn som vi spiller spill
Han ser på tegnet som han tegnet i den våte jord
Fokuserer, lukker øynene og visualiserer
Ser det med lukkede øyne, åpner dem og visker
tegnet vekk fra gjørmen med hendene
3 uker senere drar han til Fiji med alle bomsevennene


En illusjon som knakk om man bare kom
over kneika og stod på
Sist endret av Revbatim; 19. november 2017 kl. 12:16. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over et år senere ... ▼
Livet er som en skoledag
med sorg og glede som hovedfag
i gledens time jeg likte meg best
men i sorgens time jeg lærte mest.
Epoker

Uskyldig og hjelpesløs
Sårbar og seig
Klamrer seg til en patte

Uvøren og sorgløs
Arrogant og skjør
Klamrer seg til en cafe latte

Uavhengig og tidløs
Kraftfull og sliten
Klamrer seg til å skatte

Utrivelig og erfaren
Livsglad og bitter
Klamrer seg til ei katte
Alvespråk

Jeg henger opp ned fra månen,
henført med alle ting
Min kjake er skarp,
mine lemmer er lange
Sirlig når jeg ut til verden
Fanget av bakkantinnene
Kall det heller Frøyas dansere
Trefoldig forrædersk er
Merkur og Loke i ett

Mørket er som olje
for sinnet
Oljet sinn
hvor allting brer seg
Grønt er gnistgrønnere
Blått er vidstrakt
Rødt, å ikke la meg
snakke
Stjernene flyttbare
under min dyrbare hånd

Solen har jeg aldri sett
Det er månen, bare månen
Tilnærmer meg alt
som avglans
Min krones mystiske spir
er kald

Og lemmene vokser, blir flere
Dobles og fortriples
Ettinnen lever
En krans av ben
Flere hoder
Ansikt smidd i berg og stamme
Biens brodd min bak

Jeg stamper fot så den blir røtter
Sneket under bergets åk
Hvor jeg så slår feste
Se nå sparker jeg til
Smuldrer fjellene mens det lekes
Gror med hodet først under jord
Pass deg,
Nå svinger jeg meg
opp!

Alltid strekkes jeg opp mot månen
Denne magiske kule med
usynlige kulelyn
Som jeg favner, tegner kjærlig
Snor meg varlig rundt
Legger så mot kinnet
Den eier slikt et kjølig lys
På vidunderligste måte
Vokser min lyst i matte skjær

La meg stange hull på nattehimmel
Sparke sprekker under berg
Putte solen inn i munnen
Legge måne inntil kinn
Leke med underlige juveler
Hvis farger ingen har sett i
falskhet
Under min nese
Foregår lystig dvergedans

Biene sanker honning
den ganske dag
For meg er dugg min rikdom
Stankelben mine veiledere
Stifinnere
Dryppende, oljematt
Over landskaper som alltid
blir til
Fordi de er skjult
Å månens matte lys!

Hva bor like under gresset
Som eldes mot sin ungdom
Løftet vinget frø?
Hva, kan du si meg,
Månelys, månelys!

Der liv er indirekte,
er alt, alt rikere
gynges allting bakfrem
Nå stryker jeg ryggen
mot treets krone

Kall på meg en natt
og du skal se, få se
Ikke med pupillene
Men føle det med larvers tusenben!
Ikke vite det
Pile som markmus i hver retning

Kall på meg og synk i jorden
Kall på meg og stig opp
Kall på meg og reis deg
Stopp, åh, aldri stopp
Og jeg reiser lyst mot månen
Månens natt og velbehag!
Skatt skjult når blomster dupper
marsjeres over av tusenben
Over har nattsvermere sin
kongress
Hvilende vinger
lager en krans i lyngen
Omkretset, omfavnet,
Antenner, krysset og reist
De venter på
omdannelse

Skatten er alle steder hen
fordi jeg gjøres, føres, henføres
Der myrsnipen gjør sitt rede
på forvillede flyteblad
Hvor hvite vinger lar seg falle
i krets blant fluesopp
Dit liten larve lød en marsj
Morkebillen falt i vannet
og plasket
er dugg mot månen
Jeg skriver kanskje ikke dikt på den vanlige måten,
det med dikt handler litt om å knekke gåten,
hvis ikke renner man med resten ned elven på flåten.

Og når man ikke kan finne et nytt ord som rimer,
så må man jo begynne å tenke på at jeg besvimer?

Ikke mer teite rim, trynet mitt er klistra til skjermen som lim.

Vi kan alle tenke stort, vi kan drømme, vi kan håpe, vi kan gi hverandre den glede av å dele hvem du er.
Faen, jeg er jævlig sær.
Hei på dere
Håper det er Ok å dele de siste linjene i et dikt av Hans Børlid
" Mist ikke i håpløse timer
troen på tidenes uendelige tålmod
med oss og alt. Engang var
Himalayas høyeste tinde
bunn-slam i et hav."
Klem fra Betty
Jeg vet ikke helt hva det er med denne lille perlen av Jan Erik Vold. Jeg leste det første gang på barneskolen (mer enn 20 år siden), og jeg tenker på det av og til fortsatt.

Hva klokkene sier
Store klokker sier
Ja takk, jo takk
Mindre klokker sier
Tja takk, tjo takk
Men de små vi har i lommen
Neisåfaen neisåfaen neisåfaen nei!
▼ ... over en måned senere ... ▼
Grusomme blomst

Gi meg de egenrådige få
De som ikke vil, ikke kan - å adlyde
De som sier, dette er min verden, og dette er din verden
Og i min verden hersker - jeg!
Konfutse sa: Den mann som ikke kan adlyde, er verdiløs
Men Konfutse tok feil, og derfor er Konfutse verdiløs
Han forstod ikke tingenes sammenheng
Naturens ene tråd, men ikke naturens drakt
Man kan bare adlyde, dersom man kan la være å adlyde.
Vil du være din egen, vær ensom, egenrådig
Alt i kroppen blir til gift, dersom du sitter stille lenge nok
Gi meg de stridige, de som er i strid og strides
Ikke flidig, nitid eller flink
Gi meg glitringen i et rovdyrøye, et sultent gap
Gi meg varsom pote og våt snute
Rosen rommer en malstrøm
Frukten skjuler sine steiner
Tornen er vokst fra smerte
De sier at dersom du bunter sammen piler
Så vil de ikke knekke
Men dette er ikke hva piler er til for
En pil skal skytes, en pil skal fly
Den flyr best alene
Ikke ved negativet, men ved positivet
Der skal du finne hvori livet bor
Du kan drepe himmelfareren
Men du kan ikke drepe den ville flukt
Det finnes ikke ende på steiner og smerte
Du kan ikke drepe oss egenrådige få
Som vil og kan fly i malstrømmen
Som skal treffe det endelige mål
Rosen ble rød fra alt blodet som tornen har stjålet
En eng av roser er krig
Klubben er den skjønneste fred
Og jeg vil kjærtegne begge
Derfor sier jeg til deg, du egenrådige
Hold deg egen, hold deg i flukt
Og jeg skal kalle deg min bror
Til å holdes i kjærlighet
Den som står stille, er i spenn
Og kan springe over verden
Den som er taus, å for en frykt
Når han slipper løs sitt store brøl
Det finnes en fakkel, det finnes en brann
De kaller det inferno, en demon
Jeg vet at det er min skytsengel
Sannhet hviler i rovdyrets gap
Frihet venter for de - med våpnene klare
Og frihet, den bor under jorden.
I mørke er det at stjerner kan ses
Kun den tapte kan nå det som ikke kan finnes
Den ensomme befaler over fremtidens skarer
Den sterke løfter ikke for en annen mann
Det vakre vører ikke noen
Den kloke laget en brønn av seg selv
Og fant: Et øye er kjærlighet, fra inferno et hjerte
Men en panne kan bare bære en drøm.
All verden har å falle gjennom drømmer
Hellig er kun det ene: Flammen!

Si dette:

Jeg tjener ikke
Jeg underkaster meg ikke
Jeg er ikke flertallig, jeg er ikke god
Og du kan ikke tvinge meg til noe
Si: Den som tramper på min grunn
Skal i sin omgang trampes ned
Du grusomme skjønnhet
Skjønnhetens blomst er grusomhet
▼ ... noen uker senere ... ▼
Kjølighet
Litt vann har aldri skadet noen
Så jeg fyller en sokk med isbiter
Og slår deg i hjel


Savn
Skulle ønske jeg kunne hate
følelsen av
å ikke være nær
de som er betatt av meg

Ingen er betatt av meg


På livstid
Bzzzz, bzzz, bzzzz
En bie surrer rundt i rommet, lyden graver seg inn i hodet mitt
Bzzzzz, bzz, bzzzzz
Jeg reiser meg opp, det er mørkt, jeg famler
Så ramler jeg, jeg reiser meg igjen opp
Bzzzzzzzz, bzzzzzzzzzzzzzzz
Jeg går med hendene opp mot veggen, fra vegg til vegg
Det er fire av dem, så mye skjønner jeg
Bzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz
Hvor er utgangen?
HVOR ER UTGANGEN!
Sist endret av loneliestboy; 14. juli 2019 kl. 03:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Elskov
Jeg knuller henne
Forlater henne
Får henne til å falle pladask for meg
Slik at jeg kan stjele penger fra vesken hennes
Så jeg kan ta med min kone ut å spise
Jeg elsker min kone
192.168.1.1
Hacker's Avatar
▼ ... noen uker senere ... ▼
Amare/Mortem
Kjærlighet er en vederstyggelighet og sykdom
Kjærlighet er min diagnose og dødsdom
Kjærlighet er din utstråling, og din aura
Og du er min sol, og jeg er din fauna
Se meg blomstre
Se meg visne
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Jeg er redd

Jeg er redd
Jeg er redd for at alt som en gang var
Ei lenger er
Blodet renner
Jeg smiler
Spagetti - Copyright meg

Jeg er en spagetti, og du
du er en psykolog
si: "jeg skal observere deg"
og jeg sier
Kast meg på Veggen
å se! ja se om jeg henger fast
er jeg kokt
eller er jeg ukokt
hvis jeg er kokt er du kokt
hvis jeg er ukokt er du ukokt
Teller du år blir livet kort,
teller dager går livet fort,
teller du timer varer livet en stund,
men lengst varer livet hvis du nyter hvert sekund....
og jeg vet han ikke behandler meg ordentlig
han befinner seg på et stormfullt hav
med bølger større enn lasteskipene
kulde, mørke og brutale vindkast
han ville ha meg med ut i det
ut fra min rolige, lunkne innsjø
med frosker på vannliljeblader,
gule og hvite nøkkeroser
vannet så stille så stille
jeg ville ikke vekk
forsvinn sa jeg
ikke dra meg med
men du tok ikke et nei for et nei
all min kraft var dratt ut
dårlig bedømmingskraft, ensomhet og usikkerhet var det jeg hadde igjen
så da måtte du komme inn på banen
jeg vet ikke hva jeg vil med deg
eller hva du vil med meg
men jeg tror jeg vet at du ikke har behandlet meg ordentlig
tror jeg
Sist endret av dreamcave; 10. august 2019 kl. 22:55.
Glassmuren

Vi kaster spagetti på glassmuren
Hver dag
På den andre siden
står de og lurer:
Hvorfor kaster de spagetti på glassmuren
Og vi svarer:
Ellers ville dere ikke sett glassmuren

Spagettien er en illusjon
men du spruter ketchup på den
et blodbad på veggen
Se!
Pasta
Spagetti
Du kaste som konfetti
Spagetti
Trøtt av det du har stelt til
Spagetti
Du er ikke vettig
Spagetti
Sist endret av loneliestboy; 10. august 2019 kl. 23:06.
På den andre siden av muren

Spagetti, de er gale, roper de i kor
de kaster spagetti! stopp opp!
Fort! sprut ketchup på veggen
vi vil ikke se spagetti
vi vil ikke se veggen
vi vil rødmale veggen
med ord skrevet i blod
så skal vi sove
vil ikke se spagetti!

Alle skal med.
Ingen spagetti!
Sist endret av Hans Høyhet; 10. august 2019 kl. 23:18.
Hvis du vil ha spagetti,
vil du også ha saus?

Er det virkelig meg
du liker smaken av?
Spør spagetti

Mmmmm - det var god spagetti.

Gode Spagettisaus får ikke cred
Den går til Spagetti
Som vet at som bare spagetti
er Spagetti utilstrekkelig

Gjemt under komplekssaus
slanker spagetti seg til nuddler
og får krøller

Vil du ikke ha nuddler uten saus?
Spør Spagetti

Spagetti er ikke lenger spagetti
Spagetti hakker seg opp i småbiter.
Istedet for å bli til den skjønneste ris
Blir Spagetti avstumpet
Magesår

I dag når jeg våknet - stiv og hes,
Pleiet du min vådeskutte mage.
Og brennevinens ulcerøse plage,
Ble omsvøpt i spagetti bolognese.

Ja du trodde kanskje jeg var en sur en,
Som bekjempet ild med helvetesild.
Men det var bare inntil
Pastaen omfavnet muren.
Den ukokte spagetti
Kast meg på veggen sa en kokt krøllete spagetti
På veggen den hang fast og folkemassen gapskrattet
ketchup de sprutet, erklært død han var
Kongen lenge leve, ropte de i kor
Spagetti ikke her! bare blod!

Så kom en lang hård spagetti! "kast meg på veggen!"
De skjøt ham ut av kongens kanon
og spagettien knakk i tusen biter
men ingen spagetti der på veggen hang
Ketchup på veggen de sprutet til de var tomme
En ny ukokt spagetti der kom, "kast meg på veggen!"
Ingen lunte til kanonen de hadde, så de kastet ham
Spagetti traff vegg, men knakk ikke
og ingen ketchup de hadde å sprute.

Og veggen ble glemt
og folket ble kokt av kongen
og skytt mot veggen så blodet sprutet
for kongen trengte ikke ketchup
Mithras trofaste

eller

Ved enden av en verden



Det er hånden
Det er en dolk
Skjønnhet og sannhet forent
Et ansikt løftet mot det ukjente
Orden er ikke bare orden
Kaos ikke kaos kun.
Fra en blodig morkake
Vakkert liv
Utifra steinen
Rasende flammer
Jeg har reist meg
Fremst og edel
Kan ikke eldes
Står nå for en tid
I dreiningen av hjulet
Hvor skyggen som er min
Kastes evigvarende
I alle retninger
Alle land
Alle sfærer
Fremfor alt kan jeg anes
Blant de jernkledde geledd
Stedene hvor tid glimter
I våpeners støt
Og dypet av et bilde
Drømmen av en drøm
Er meg
Og skaren av mine trofaste
Bevæpnet og i hvite kjortler
Leende møter vi alle
Kronen skinner for meg
Jeg rekker deg hånden
På denne langstrakte strand
Det kalles minnet om Europa
Her, sand stenket av oksens blod
Til lyden av brenninger
Skal vi vi finnes smilende
Vandre skulder ved skulder
Til dagen går ned
Under det synkende lys fra kronen
Skal vi påtreffes smilende
På sand umerket av blod og fottrinn
Sist endret av Sanjar; 11. august 2019 kl. 01:23.
Motstander

Jeg skal ta dere i ræva og oppe i kjeften
gladhomser og pikkenfeiere
som tror at de lystige spagettiversene mine
betyr at jeg er uvettig og full av komplekser
En ekte poet holder sinnet sitt rent
men diktene hans følger andre regler
Spagettien smaker av krydder og ketchup
og veggene faller ned
Jeg skal ta dere i ræva og oppe i kjeften.
Sist endret av Hans Høyhet; 11. august 2019 kl. 02:12.
16 åringer
for en tease
for et beist
for et slit

aldri mer
aldri slik

kom nå
kom hit
Før spurte pervoen
om å få lov til å barbere litt
Det bittelille marsvinet ditt

Nå vil du barbere det
Er et nybarbert marsvin det beste du vet?

Ingenting er som før
Naturlig busk er opprør
Hjertebank
Du gjør meg så sinnssykt høy
Stemmene i hodet kollidere
Det blir bare støy
Jeg hallusinere
▼ ... over en uke senere ... ▼
Nedslag
Jeg detter hver dag
Og noen ganger skulle jeg ønske at fallet var lengre
Jeg vil gjøre vann til betong